Protaminsulfat

LEO

Antidot.

ATC-nr.: V03A B14

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V03A B14
Protamin (heparinantagonist)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 10.09.2018) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1400 anti-heparin IE/ml: 1 ml inneh.: 1400 anti-heparin IE protaminsulfat (tilsv. 10 mg), natriumklorid, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til behandling av overdose eller blødning oppstått ved behandling med heparin- eller lavmolekylært heparin (LMWH). For å motvirke den antikoagulerende effekten av heparin eller LMWH før akutt kirurgi. For å reversere den antikoagulerende effekten av heparin ved operasjoner i hjerte-lungemaskin (kardiopulmonal bypass).

Dosering

Dosen bør følges av blodkoagulasjonstester. Den aktiverte partielle tromboplastintid (APTT), aktiverte koagulasjonstid (ACT), anti-Xa og protaminnøytraliseringstest ved sengekanten er hensiktsmessig til dette formål. Koagulasjonstestene blir vanligvis tatt 5-15 minutter etter administrering av protaminsulfat. Det kan være nødvendig med flere doser fordi protaminsulfat forsvinner fra blodet hurtigere enn heparin, og spesielt LMWH. Den forlengede absorpsjonen etter s.c. tilførsel av heparin eller LMWH indikerer også at gjentatte doser må gis.
Nøytralisering av heparin: Voksne: 1 ml (10 mg protaminsulfat) nøytraliserer ca. 1400 IE heparin. Da heparin har en relativt kort halveringstid gitt i.v. (30 minutter - 2 timer), bør dosen av protaminsulfat justeres etter den tid som er gått siden siste tilførsel av heparin i.v. Dosen av protaminsulfat i forhold til gitt mengde heparin bør reduseres dersom det har gått mer enn 15 minutter siden siste i.v. injeksjon av heparin.
Nøytralisering av lavmolekylært heparin (LMWH): Voksne: 1 ml (10 mg protaminsulfat) pr. 1000 anti-Xa IE LMWH er vanligvis anbefalt. Protaminsulfat nøytraliserer de forskjellige LMWH i varierende grad. En bør derfor følge retningslinjene fra de ulike produsenter av LMWH i tilfelle en overdose. Protaminsulfat nøytraliserer kun delvis anti-Xa-aktiviteten ved LMWH, og nøytraliseringen vil ikke være mer effektiv om det gis høyere doser protaminsulfat enn anbefalt. Det er risiko for at nøytraliseringen ikke blir fullstendig med kun 1 injeksjon protaminsulfat etter s.c. administrert LMWH. Absorpsjonsfasen fra injeksjonsstedet kan medføre at ytterligere LMWH kommer ut i sirkulasjonen (en såkalt depoteffekt). I disse tilfellene kan det være nødvendig med gjentatt administrering av protaminsulfat eller en kan benytte kontinuerlig, langsom i.v. infusjon. Ved beregning av protaminsulfatdosen skal det tas hensyn til halveringstiden til LMWH og den tid som har gått siden siste LMWH-dose.
Kardiopulmonal bypass-prosedyre: Voksne: Det anbefales at doseringen av protaminsulfat styres av koagulasjonstestene. Den aktiverte tromboplastintid (APTT), aktiverte koagulasjonstid (ACT), anti-Xa og sengekants-protaminnøytraliseringstest er egnet til dette formål. Koagulasjonstestene blir vanligvis foretatt 5-15 minutter etter administrering av protaminsulfat. Vanligvis gis en dose på 0,1-0,2 ml (1-2 mg) protaminsulfat i.v. til hver 100 IE heparin gitt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Ingen opplysninger om bruk foreligger. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Ingen opplysninger om bruk foreligger.
Tilberedning/Håndtering: Må kun brukes hvis oppløsningen er klar, uten synlige partikler og ampullen intakt. Ev. rester av oppløsningen må kasseres. I.v. infusjon: Oppløsningen kan gis som en langsom i.v. infusjon, og skal da blandes med natriumklorid 9 mg/ml. Slike blandinger skal ikke lagres. Uforlikelighet: Oppløsningen er uforlikelig med visse antibiotika, inkl. flere typer cefalosporiner og penicilliner.
Administrering: Skal gis som en langsom i.v. injeksjon i løpet av 10 minutter eller som en konstant langsom i.v. infusjon. Største enkeltinjeksjon (bolusdose) bør ikke overstige 5 ml (7000 anti-heparin IE/50 mg protaminsulfat).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Administrering av protaminsulfat kan forårsake anafylaktiske reaksjoner, og derfor skal mulighet for gjenoppliving og behandling av sjokk finnes tilgjengelig. Administrering av protaminsulfat, spesielt tilført for raskt, kan forårsake alvorlig hypotensjon. Pasienter med kjent allergi mot fisk, pasienter som tidligere er behandlet med protamininsulin, protaminsulfat eller protaminklorid, infertile menn, samt menn som har gjennomgått vasektomi (f.eks. sterilisering), kan utvikle overfølsomhet (inkl. anafylaktiske reaksjoner) for protaminsulfat og bør derfor overvåkes nøye. Overdosering eller administrering i fravær av heparin eller LMWH kan forlenge koagulasjonstiden fordi protaminsulfat i seg selv har en antikoagulerende effekt. Rebound antikoagulerende effekt med blødning er rapportert av og til, på tross av adekvat hemming av heparin med protaminsulfat. Dette skjer oftere i tilfeller med ekstrakorporal sirkulasjon ved hjertekirurgi innen 30 minutter-18 timer etter administrering av protaminsulfat. Denne rebound-blødningen responderer på ytterligere doser protaminsulfat og kan også inntreffe ved reversering av s.c. heparin/LMWH, grunnet depoteffekt av heparin/LMWH. Pasienter som gjennomgår langvarige inngrep med gjentatte doser protaminsulfat, skal monitoreres nøye mht. koagulasjonsparametre, og da trombocytopeni sekundært til den ekstrakorporale sirkulasjonen kan forverres av protaminsulfat bør blodplatetallet monitoreres. Ved heparinoverdose og fravær av blødning, bør det overveies nøye hvorvidt protaminsulfat skal gis, og nytte-/risikovurdering bør foretas for den enkelte pasient. Den relativt korte halveringstiden for heparin (særlig i.v.), og potensiell risiko ved å gi protaminsulfat, må tas med i vurderingen. Dette legemidlet inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. 5 ml, dvs. nærmest natriumfritt.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ingen kliniske data for bruk under graviditet. Det er ikke utført reproduksjonstoksiske dyrestudier. Preparatet skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Siden risiko hos barn som ammes ikke kan utelukkes, anbefales det å slutte med amming under behandlingen.
Protamin

Bivirkninger

De mest alvorlige bivirkningene er hypotensjon, pulmonal hypertensjon og anafylaktiske reaksjoner. Gastrointestinale: Oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon (inkl. nedsatt blodtrykk), blødning, perifer vasodilatasjon, langvarig hypotensjon ledsaget av bradykardi, cyanose, stupor, synkope, bevissthetstap og kramper, forbigående asystole. Hud: Urticaria eller andre hudutslett, angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon (inkl. fatalt anafylaktisk sjokk). Luftveier: Dyspné, bronkospasme, pulmonal hypertensjon. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. For rask tilførsel av protamin kan forårsake alvorlig hypotensjon eller bradykardi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan forårsake blødning, da protaminsulfat i seg selv har en svak antikoagulerende effekt. Videre er det hos friske frivillige som har fått svært høye doser protaminsulfat (800 mg/70 kg), sett typiske tegn på doseavhengig histaminfrigjøring som kløe, perifer vasodilatasjon, tretthet, sykdomsfølelse, kvalme/oppkast, hodepine, hyperventilering og temperaturstigning.
Behandling: I tilfelle blødning pga. overdose av protaminsulfat bør preparatet seponeres. For å vurdere om protaminsulfat er årsak til blødningen, benyttes i denne forbindelse vanligvis heparin titreringstest med protaminsulfat og bestemmelse av plasmatrombintid. Ved alvorlige blødninger kan det være nødvendig med blodoverføring eller tilførsel av fersk frosset plasma eller annen intervensjon. Til hypotensive pasienter kan det være nødvendig med ytterligere i.v. væske, oksygen, adrenalin, dobutamin eller dopamin.

Egenskaper

Klassifisering: Antidot.
Virkningsmekanisme: Protaminsulfat er et sterkt basisk peptid med polykationer, bestående av en renset blanding av peptidsulfater hovedsakelig bestående av de basiske aminosyrene arginin (>67%), prolin, serin og valin. Når protaminsulfat kombineres med det sterkt sure heparinet eller lavmolekylært heparin, dannes et stabilt kompleks uten antikoagulerende effekt. Protaminsulfat nøytraliserer den antikoagulerende effekten av heparin. Det nøytraliserer nesten fullstendig antitrombinaktiviteten (anti-IIa) av lavmolekylært heparin, og nøytraliserer delvis dens anti-Xa-effekt. Graden av nøytralisering av ulike LMWH med protaminsulfat er bestemt in vitro. Resultatene er sammenfattet i nedenstående tabell:

 

Anti-Xa nøytralisert

Anti-IIa nøytralisert

Reviparin

37%

>84%

Enoxaparin

46%

>87%

Nadroparin

51%

>89%

Dalteparin

59%

>93%

Tinzaparin

81%

>96%

Anti-IIa-aktiviteten ble nøytralisert til under laveste grense for bestemmelse. Protaminsulfat virker raskt. Gitt i.v. inntrer nøytralisering av heparin i løpet av 5-15 minutter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppløsningen må brukes umiddelbart etter at ampullen er anbrutt.

Sist endret: 30.10.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.10.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Protaminsulfat, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1400 anti-heparin IE/ml5 × 5 ml (amp.)
035024
-
-
520,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

asystole (hjertestans, hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.