Promixin

Zambon

Antibiotikum, polymyksin.

ATC-nr.: J01X B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01X B01
Kolistin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av kolistin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av kolistin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at kolistin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 09.08.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mill. IE: 1 hetteglass inneh.: Kolistimetatnatrium 1 mill. IE (ca. 80 mg).


Indikasjoner

Til voksne og barn, inkl. nyfødte, i behandling av alvorlige infeksjoner som skyldes utvalgte aerobe gramnegative patogener hos pasienter med begrensede behandlingsalternativer. Offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler bør følges.

Dosering

Dosen som skal administreres og behandlingsvarighet bør avhenge av alvorlighetsgraden av infeksjonen samt klinisk respons. Terapeutiske retningslinjer bør også følges.
Voksne og ungdom: Vedlikeholdsdose 9 mill. IE/dag i 2-3 delte doser. Kritisk syke pasienter bør gis en ladningsdose på 9 mill. IE. Mest passende tidsintervall fram til første vedlikeholdsdose er ikke fastslått. Ladnings- og vedlikeholdsdoser opptil 12 mill. IE kan være påkrevet. Klinisk erfaring med slike doser er imidlertid svært begrenset, og sikkerhet er ikke fastslått. Ladningsdosen gjelder pasienter med normal og nedsatt nyrefunksjon, inkl. pasienter som får nyreerstatningsterapi.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen data. Forsiktighet bør utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er nødvendig ved ClCR <50 ml/minutt, men tilgjengelige farmakokinetiske data er svært begrensede. Følgende dosejusteringer er veiledende. Dosering 2 ganger daglig er anbefalt.

ClCR

Daglig dose

(ml/minutt)

(mill. IE)

<50‑30

5,5-7,5

<30‑10

4,5-5,5

<10

3,5

mill. IE = millioner IEHemodialyse og kontinuerlig hemodiafiltrasjon: Kolistin er dialyserbart gjennom konvensjonell hemodialyse og kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon (CVVHF, CVVHDF). Klare doseanbefalinger kan ikke gis pga. svært begrensede data. Følgende regimer kan vurderes: Hemodialyse: Dager uten hemodialyse: 2,25 mill. IE/dag (2,2-2,3 mill. IE/dag). Dager med hemodialyse: 3 mill. IE/dag på dager med hemodialyse, gis etter dialysen. Dosering 2 ganger daglig er anbefalt. CVVHF/CVVHDF: Som hos pasienter med normal nyrefunksjon. Dosering 3 ganger daglig er anbefalt. Barn: Svært begrensede data. Nyrenes modenhet bør tas i betraktning ved valg av dose. Dosen bør baseres på mager kroppsvekt. Barn ≤40 kg: 75 000-150 000 IE/kg/dag delt inn i 3 doser. Barn >40 kg: Dosering som for voksne bør vurderes. Bruk av doser >150 000 IE/kg/dag er rapportert hos barn med cystisk fibrose. Det foreligger ingen data om bruk av eller størrelsen på en ladningsdose for kritisk syke barn. Doseanbefalinger for barn med nedsatt nyrefunksjon er ikke fastslått. Eldre: Dosejusteringer hos eldre med normal nyrefunksjon er ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Promixin må rekonstitueres under aseptiske forhold til en klar, fargeløs til blekgul oppløsning. Oppløsningen må undersøkes visuelt for partikkelutfellinger og misfarging før administrering. Oppløsningen må kun brukes hvis den er klar og fri for partikler. Bolusinjeksjon: Rekonstituer hvert hetteglass som trengs for den nødvendige dosen med ≤10 ml vann til injeksjonsvæsker eller 0,9% natriumkloridoppløsning. Intratekal og intraventrikulær bruk: Rekonstituer hetteglasset med 0,9% natriumkloridoppløsning. Volumet som brukes til administrering skal ikke overskride 1 ml, og oppløsningen skal brukes umiddelbart etter rekonstitusjon. For å oppnå den anbefalte oppløsningskonsentrasjonen på 125 000 IE/ml skal ett hetteglass rekonstitueres med 8 ml 0,9% natriumkloridoppløsning. Infusjon: Rekonstituer et tilstrekkelig antall hetteglass for den nødvendige dosen ved å blande en passende mengde vann til injeksjonsvæsker eller 0,9% natriumkloridoppløsning i hvert hetteglass, uten å overskride 10 ml pr. hetteglass. Trekk opp innholdet fra hvert hetteglass for å få den nødvendige dosen. Denne kan deretter om nødvendig, avhengig av infusjonsvolum og -metode, fortynnes ytterligere, vanligvis med 50 ml 0,9% natriumkloridoppløsning. Oppløsningen må brukes umiddelbart etter rekonstitusjon.
Administrering: I.v. infusjon: Hver dose kan fortynnes til 50 ml og gis ved i.v. infusjon over 30-60 minutter. Pasienter med tilpasset fullstendig implanterbart utstyr for venøs tilgang (TIVAD) kan tåle injeksjon av inntil 2 mill. IE i 10 ml gitt over minst 5 minutter. Oppløsningen bør brukes umiddelbart etter rekonstituering. Intratekal og intraventrikulær administrering: Det administrerte volumet ved intratekal eller intraventrikulær bruk skal ikke overstige 1 ml. Følgende dose anbefales for voksne, basert på begrensede data: Intraventrikulær vei: 125 000 IE/dag. Intratekalt administrerte doser bør ikke overstige dosene som er anbefalt for intraventrikulær bruk. Spesifikke doseringsanbefalinger for intratekale og intraventrikulære administreringsveier hos barn kan ikke gis.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for kolistimetatnatrium eller andre polymyksiner.

Forsiktighetsregler

Samtidig bruk av et annet antibakterielt middel bør vurderes når dette er mulig, ved å ta i betraktning patogenets(enes) resterende mottakelighet under behandling. Da utvikling av resistens mot i.v. kolistin er rapportert, særlig når det brukes som monoterapi, bør samtidig administrering med andre antibakterielle midler også vurderes for å unngå utvikling av resistens. Effekt- og sikkerhetsdata er begrensede. Anbefalte doser for alle subpopulasjoner, bruk av høye doser (>6 mill. IE/dag) og bruk av støtdose er likeledes basert på begrensede data. Kolistimetatnatrium bør kun tas i bruk når andre, mer vanlig foreskrevne typer antibiotika ikke er effektive eller ikke passende. Overvåkning av nedsatt nyrefunksjon bør gjennomføres ved behandlingsstart og regelmessig i løpet av behandlingen hos alle pasienter. Dosen bør justeres iht. ClCR (se Dosering). Pasienter som er hypovolemiske eller pasienter som får andre, potensielt nefrotoksiske legemidler har økt risiko for nefrotoksisitet fra kolistin. Nefrotoksisitet er knyttet til kumulativ dose og behandlingsvarighet i noen studier. Fordelene ved langvarig behandling bør veies opp mot økt risiko for nyretoksisitet. Forsiktighet anbefales hos spedbarn <1 år, da nyrefunksjonen ikke er fullt utviklet hos denne aldersgruppen. Videre er ikke effekten av omdannelsen av kolistimetatnatrium til kolistin ved uutviklet nyre- og metabolsk funksjon kjent. Ved allergisk reaksjon må behandlingen avvikles og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Høye serumkonsentrasjoner som kan knyttes til overdosering, eller svikt i å redusere doseringen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kan føre til nevrotoksiske effekter som ansiktsparestesi, muskelsvakhet, vertigo, sløret tale, vasomotorisk instabilitet, synsforstyrrelser, forvirring, psykose og apné. Det bør overvåkes for perioral parestesi og parestesi i ekstremitetene, som er tegn på overdose. Kolistimetatnatrium kan redusere presynaptisk frigivelse av acetylkolin ved den nevromuskulære endeplaten, og bør brukes med den største forsiktighet ved myasthenia gravis, og bare der det er tydelig nødvendig. I.m. administrering av kolistimetatnatrium kan føre til respirasjonsstans. Nedsatt nyrefunksjon øker muligheten for apné og nevromuskulær blokade. Kolistimetatnatrium bør brukes med ekstrem forsiktighet ved porfyri. Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt kan oppstå. Kan variere fra mild til livstruende i alvorlighetsgrad. Det er viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som utvikler diaré under eller etter bruk av kolistimetatnatrium. Avvikling av behandlingen og administrering av spesifikk behandling for Clostridium difficile bør vurderes. Legemidler som hemmer peristaltikken skal ikke gis. Krysser ikke blod-hjerne-barrieren i klinisk relevant grad. Bruk av intratekal eller intraventrikulær administrering av kolistimetatnatrium i behandlingen av hjernehinnebetennelse er ikke undersøkt systematisk i kliniske studier, og er kun støttet av tilfellestudier. Data som støtter doseringen er svært begrensede. Den hyppigst observerte uønskede bivirkningen er aseptisk meningitt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X B01
Samtidig bruk av andre potensielle nefrotoksiske eller nevrotoksiske legemidler bør skje med største forsiktighet. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med andre formuleringer av kolistimetatnatrium, da det fins lite erfaring og det foreligger en mulighet for summativ toksisitet. Det er ikke utført in vivo interaksjonsstudier. Mekanismen for omdannelse av kolistimetatnatrium til den aktive substansen, kolistin, er ikke beskrevet. Mekanismen for kolistinclearance, inkl. renal håndtering, er likeledes ukjent. Kolistimetatnatrium eller kolistin induserte ikke aktiviteten til noen CYP450-enzymer testet (CYP1A2, 2B6, 2C8, 2C9, 2C19 og 3A4/5) i in vitro-studier i humane hepatocytter. Mulighet for legemiddelinteraksjoner bør vurderes ved samtidig bruk av legemidler som kan hemme eller indusere enzymer som deltar i metabolisme av legemidler, eller med legemidler som kan være substrater for transportmekanismer i nyren. Pga. effekten av kolistin på frigivelsen av acetylkolin, bør ikke-depolariserende muskelavslappende midler brukes med forsiktighet, da effekten av disse kan bli forlenget. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av makrolider som azitromycin og klaritromycin eller fluorokinoloner som norfloksacin og ciprofloksacin hos pasienter med myasthenia gravis.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved graviditet er ikke fastslått. Dyrestudier indikerer ingen teratogenisitet. Det er imidlertid holdepunkter for at kolistimetatnatrium passerer placenta, og følgelig er det fare for fostertoksisitet. Bør kun gis under graviditet hvis nytte oppveier mulig risiko.
Amming: Utskilles i morsmelk. Amming anbefales ikke ved behandling.
Kolistin

Bivirkninger

Vanligst er nedsatt nyrefunksjon, og mer sjelden nyresvikt, vanligvis etter bruk av høyere doser enn anbefalt ved normal nyrefunksjon, ved manglende dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon eller ved samtidig bruk av andre nyretoksiske antibiotika. Effekten er vanligvis reversibel ved seponering, men i sjeldne tilfeller kan intervensjon (nyreerstatningsbehandling) være nødvendig. Høye serumkonsentrasjoner av kolistimetatnatrium, som følge av overdosering eller manglende dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon, er rapportert å medføre nevrotoksiske effekter som ansiktsparestesi, muskelsvakhet, vertigo, sløret tale, vasomotorisk ustabilitet, synsforstyrrelser, forvirring, psykose og apné. Samtidig bruk av ikke-depolariserende muskelrelaksantia eller antibiotika med tilsvarende nevrotoksiske effekter, kan også gi nevrotoksisitet. Dosereduksjon av kolistimetatnatrium kan lindre symptomer. Overfølsomhetsreaksjoner som hudutslett og angioødem forekommer, og ved slike reaksjoner bør behandlingen seponeres. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Kløe. Nevrologiske: Nevrotoksisitet, som ansikts-, munn- og perioral parestesi, hodepine og muskelsvakhet. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon vist som økt blodkreatinin og/eller -urea og/eller redusert kreatininclearance i nyrer. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nyre/urinveier: Nyresvikt. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som hudutslett og angioødem. Nevrologiske: Svimmelhet, ataksi. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Nyreinsuffisiens, nyresvikt, apné, muskelsvakhet, vertigo, sløret tale, vasomotorisk ustabilitet, synsforstyrrelser, forvirring og psykose.
Behandling: Støttebehandling og tiltak for å øke kolistimetatnatriumclearance, slik som osmotisk diurese med mannitol, peritonealdialyse eller langvarig hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ødelegger cellemembranen, og påfølgende fysiologiske effekter er dødelige for bakterien. Selektiv for gramnegative bakterier med hydrofob yttermembran.
Proteinbinding: Moderat. Reduseres ved høyere konsentrasjoner.
Fordeling: Vd korresponderer omtrentlig med ekstracellulærvæske, men er betydelig forstørret hos kritisk syke. Penetrering inn til cerebrospinalvæsken minimal, men den øker ved meningeal betennelse. Både kolistimetatnatrium og kolistin viser lineær plasmakonsentrasjon innen klinisk relevant doseområde.
Halveringstid: Kolistin: T1/2 hos friske og hos individer med cystisk fibrose er hhv. ca. 3 og 4 timer, med total clearance på ca. 3 liter/time. Hos kritisk syke er t1/2 ca. 9-18 timer.
Metabolisme: Det inaktive prodruget kolistimetatnatrium blir omdannet til aktivt kolistin etter infusjon. Cmax av kolistin inntreffer innen 7 timer hos kritisk syke.
Utskillelse: Ufullstendig beskrevet. Kolistin gjennomgår omfattende renal tubulær reabsorpsjon, og kan enten utskilles ikke-renalt eller gjennomgå renal metabolisme med potensiale for renal akkumulering. Kolistinclearance reduseres ved nedsatt nyrefunksjon, muligens grunnet økt omdannelse av kolistimetatnatrium.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Brukes omgående etter rekonstituering. Hydrolyse av kolistimetatnatrium til virkestoffet kolistin øker signifikant når rekonstitusjon og fortynning skjer under dets kritiske micellekonsentrasjon på ca. 80 000 IE/ml. Den kjemiske og fysiske bruksstabiliteten av rekonstituert oppløsning i originalt hetteglass, med en konsentrasjon på ≥80 000 IE/ml er påvist til 24 timer ved 2-8°C, og til opptil 8 timer ved romtemperatur. Oppløsning som er fortynnet til et volum som er større enn volumet i det originale hetteglasset og/eller med en konsentrasjon på <80 000 IE/ml skal brukes umiddelbart. Fra et mikrobiologisk synspunkt (med mindre metoden for åpning/rekonstitusjon/fortynning utelukker risikoen for mikrobiell kontaminasjon) bør oppløsningen brukes umiddelbart. Dersom den ikke brukes umiddelbart, er brukstiden og forholdene før bruk, brukerens ansvar.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 12.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Promixin, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mill. IE10 stk. (hettegl.)
135199
Blå resept
-
1430,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.