Progynova

Bayer AB

Østrogen.

ATC-nr.: G03C A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G03C A03
Østradiol
 
PNEC: 0,00029 μg/liter
Salgsvekt: 20,536624 kg
Miljørisiko: Bruk av østradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Østradiol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Østradiol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, drasjerte 1 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Østradiolvalerat 1 mg, resp. 2 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 1 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) av symptomer på østrogenmangel hos postmenopausale kvinner. Forebygging av osteoporose hos postmenopausale kvinner med økt risiko for fremtidige brudd, som ikke tåler andre legemidler godkjent for forebygging av osteoporose, eller hvor slike er kontraindisert. Det er begrenset erfaring med bruk hos kvinner >65 år.

Dosering

Gis som kontinuerlig eller syklisk behandling. Kvinner med intakt uterus bør få tillegg av progestogener godkjent som tillegg til østrogenbehandling. Ved amenoré eller meget sjelden menstruasjon samt hos postmenopausale kvinner kan behandlingen begynne når som helst, såfremt graviditet er utelukket. Ved fortsatt menstruasjon, bør behandling begynne på 5. dag i syklusen (1. blødningsdag = 1. dag i syklus). Ved overgang fra en annen HRT skal behandlingen startes opp dagen etter at foregående syklus er avsluttet. Ved innledende behandling og vedlikeholdsbehandling av postmenopausale symptomer skal laveste effektive dose med kortest mulig varighet brukes.
Normaldose ved klimakteriske plager og etter ovariektomi: 1 tablett à 2 mg daglig. Hvis god respons, kan dosen reduseres til 1 tablett à 1 mg daglig.
Profylakse og behandling av osteoporose: 1 tablett à 2 mg daglig.
Progynova alene: Kontinuerlig behandling til hysterektomerte kvinner: 1 tablett daglig uten opphold. Progestogentilskudd anbefales ikke med mindre en tidligere diagnose for endometriose foreligger.
Progynova med progestogentilskudd: Kontinuerlig sekvensiell behandling: 1 tablett Progynova daglig uten opphold. Progestogentilskudd gis vanligvis sammen med Progynova i minst 12-14 dager hver måned. Kontinuerlig kombinert behandling: 1 tablett Progynova daglig uten opphold sammen med progestogentilskudd daglig uten opphold. Syklisk behandling: 1 tablett Progynova daglig i 21 dager, så 7 tablettfrie dager, deretter 1 tablett daglig i 21 dager osv. Progestogentilskudd gis sammen med Progynova i 12-14 dager i hver syklus. Ved kontinuerlig sekvensiell og syklisk behandling vil en menstruasjonslignende blødning oppstå 2-4 dager etter siste progestogendose.
Glemt dose: Tas så snart som mulig. Dersom det går >12-24 timer er det ikke behov for å ta den glemte tabletten. Påfølgende tabletter tas til vanlig tid. Glemt tablett kan øke risikoen for gjennombruddsblødning eller sporblødning.
Administrering: Kan tas når som helst på døgnet, men skal tas til samme tid hver dag. Svelges hele med væske.

Kontraindikasjoner

Kjent/tidligere/mistenkt brystkreft. Kjent/mistenkt østrogenavhengige maligne tumorer (f.eks. endometriecancer). Udiagnostiserte underlivsblødninger. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere/nåværende venøs tromboembolisme (dyp venetrombose, lungeemboli). Tidligere/nåværende arteriell tromboembolisme (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Kjente trombofile forstyrrelser (f.eks. mangel på protein C, protein S eller antitrombin). Akutt/tidligere påvist leversykdom hvor leverfunksjonstester fortsatt viser unormale verdier. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Porfyri.

Forsiktighetsregler

Ved postmenopausale symptomer, bør HRT kun igangsettes ved symptomer som reduserer livskvalitet. Preparatet har ingen kontraseptiv effekt. Pga. lav absolutt risiko hos yngre kvinner, kan nytte-risikoforholdet være gunstigere enn hos eldre kvinner ved behandling av prematur menopause. Før HRT initieres eller gjenopptas skal fullstendig personlig og familiær medisinsk historie nedtegnes. Fysiske undersøkelser (inkl. bekken og bryst) bør foretas iht. denne, kontraindikasjoner og advarsler. I løpet av behandlingen anbefales periodiske undersøkelser med frekvens og type tilpasset individuelt. Kvinner må oppfordres til å rapportere om endringer i brystene. Undersøkelser, inkl. mammografi, skal utføres iht. gjeldende screeningpraksis og ev. tilpasses den enkelte. Grundig vurdering av nytte/risiko bør foretas jevnlig (minst 1 pr. år). Dersom noen av de følgende forhold er tilstede, har tidligere funnet sted og/eller er forverret under graviditet eller tidligere hormonbehandling, skal pasienten følges nøye: Leiomyom (uterine fibroider), endometriose, tidligere eller risikofaktorer for tromboembolisme, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer, f.eks. arvelig brystkreft hos 1. grads slektning, hypertensjon, leverforstyrrelser (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten vaskulær implikasjon, kolelitiasis, migrene eller (alvorlig) hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma, otosklerose. Det må tas i betraktning at disse kan gjenopptre eller forverres under behandlingen. Behandling skal seponeres ved en kontraindikasjon og følgende situasjoner: Gulsott eller forverring av leverfunksjon, signifikant blodtrykksøkning, nytt utbrudd av migrenelignende hodepine, graviditet. Ved intakt uterus er risiko for endometriehyperplasi og karsinom økt når østrogener gis alene over lengre perioder. Risiko for endometriekreft er 2-12 ganger høyere hos kvinner som behandles med østrogen enn hos kvinner som ikke bruker HRT, og avhenger av behandlingsvarighet og østrogendose. Etter avsluttet behandling kan risikoen være forhøyet i minst 10 år. Tillegg av et progestogen i en periode på minst 12 dager pr. måned/28 dagers syklus eller kontinuerlig kombinasjonsbehandling hos ikke-hysterektomerte kvinner reduserer økt risiko forbundet med østrogen. Gjennombruddsblødninger og sporblødninger kan forekomme i løpet av de første behandlingsmånedene. Dersom dette viser seg etter lengre tids behandling eller fortsetter etter at behandlingen har opphørt, skal mulig årsak utredes. Dette kan innebære endometriebiopsi for å utelukke malignitet. Stimulering med østrogen alene kan føre til premalign eller malign transformering av residuale foci ved endometriose. Tilleggsbehandling med progestogen bør derfor vurderes hos kvinner som har gjennomgått hysterektomi pga. endometriose, særlig ved residual endometriose. Studier viser økt risiko for brystkreft ved bruk av østrogen-progestogenkombinasjoner, samt ved noen HRT-studier med østrogen alene. Risiko avhenger av varigheten av HRT. Risikoøkningen er betydelig lavere ved bruk av kun østrogen enn ved østrogen-progestogenkombinasjoner. Den økte risikoen for brystkreft viser seg etter ca. 3 år ved kombinert hormonbehandling og er >2 ganger høyere ved behandling >5 år. Økt risiko går tilbake til baseline-nivå innen få år (maks. 5 år) etter avsluttet behandling. Sammenheng mellom langtidsbruk av HRT og økt risiko for brystkreft kan skyldes tidligere diagnose, en faktisk effekt av hormonsubstitusjon eller en kombinasjon. Epidemiologiske funn antyder noe økt risiko for ovarialkreft. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter at behandlingen er avsluttet. HRT er forbundet med 1,3-3 ganger økt risiko for å utvikle venøs tromboembolisme (VTE). Sannsynligheten er størst 1. behandlingsåret. Risikofaktorer for VTE er bruk av østrogener, høy alder, omfattende kirurgi, forlenget immobilisering, overvekt (BMI >30 kg/m2), graviditet/postpartum-perioden, systemisk lupus erythematosus (SLE) og kreft. Profylaktiske tiltak bør vurderes for å forebygge VTE etter kirurgi. Ved langvarig immobilisering etter elektiv kirurgi, anbefales det å midlertidig avbryte HRT i 4-6 uker før inngrepet. Behandling bør ikke gjenopptas før kvinnen er fullstendig mobilisert. Hos kvinner uten VTE i anamnesen, men med 1. grads slektning med trombose i ung alder, kan screening tilbys. Nøye nytte-risikovurdering er nødvendig dersom kvinnen allerede får langvarig antikoagulasjonsbehandling. Potensialet for synergisk økt risiko for trombose bør vurderes ved flere risikofaktorer, eller dersom en av risikofaktorene er av alvorligere karakter. Økt risiko kan være større enn kumulativ risiko for de enkelte faktorer. HRT bør ikke forskrives dersom samlet risiko er større enn fordelene. Hvis VTE utvikles etter at behandling er initiert, bør behandlingen seponeres. Pasienten må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på tromboembolisme (f.eks. smertefulle hevelser i bena, plutselig brystsmerte, dyspné). Risiko for koronar arteriesykdom er noe økt hos brukere >60 år ved kombinert HRT med østrogen-progestogen. Bruk av HRT med østrogen alene eller østrogen-progestogen, er forbundet med opptil 1,5 ganger økt risiko for iskemisk slag. Samlet risiko for slag og koronar arteriesykdom hos kvinner som bruker HRT, øker med alder. Østrogen kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon må derfor følges nøye. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør følges nøye, da sjeldne tilfeller av økt triglyseridplasmakonsentrasjon har ført til pankreatitt ved østrogenbehandling. Nøye medisinsk overvåking (inkl. regelmessig måling av prolaktinnivå) er nødvendig ved prolaktinom. Kloasme kan tidvis forekomme, spesielt ved chloasma gravidarum i anamnesen. Kvinner med tendens til å utvikle kloasme bør unngå sollys eller UV-stråling. Østrogener øker tyroksinbindende globulin (TBG) og fører til økt totalkonsentrasjon av sirkulerende thyreoideahormon. Konsentrasjon av fritt T4 og T3 er uendret. T3-resinopptaket er nedsatt pga. økt TBG-nivå. Konsentrasjon av andre bindende proteiner kan være økt i serum, f.eks. kortikosteroidbindende globulin (CBG), kjønnshormonbindende globulin (SHBG), noe som gir økt konsentrasjon av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnssteroider. Fri eller biologisk aktiv hormonkonsentrasjon er uendret. Andre plasmaproteiner kan være økt (angiotensinogen/reninsubstrat, α1-antitrypsin, ceruloplasmin). Kan muligens gi økt risiko for demens ved oppstart av kontinuerlig kombinert HRT eller HRT med østrogen alene, etter fylte 65 år.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03C A03
Østrogenmetabolismen kan øke, og gi redusert plasmakonsentrasjon av østrogen, ved samtidig inntak av substanser som er kjent å indusere legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt CYP450-enzymer. Enzyminduksjon kan sees etter få dagers behandling. Maks. enzyminduksjon sees vanligvis innen få uker. Etter avsluttet behandling kan enzyminduksjon vedvare i ca. 4 uker. Samtidig bruk av legemidler med kjønnshormoner og kombinasjoner av hiv-proteasehemmere og ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere, inkl. kombinasjon med hepatitt C-virus (HCV)-hemmere, kan gi økte/reduserte plasmakonsentrasjoner av østrogen. Sterke og moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av østrogener.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes. Hvis graviditet oppstår under behandlingen, skal behandlingen stanses umiddelbart.
Amming: Skal ikke brukes. Epidemiologiske studier indikerer ingen teratogene eller toksiske effekter hos fostre etter utilsiktet østrogeneksponering.
Østradiol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter, kvalme. Hud: Eksantem, pruritus. Kjønnsorganer/bryst: Uregelmessig vaginalblødning, gjennombruddsblødning, sporblødning. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Vektendringer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Erythema nodosum, urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter, brystømhet. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Nedstemthet. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Flatulens, oppkast. Hud: Hirsutisme, akne. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré, leukoré, premenstruelt syndrom, forstørrede bryster. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Migrene. Psykiske: Uro, endret libido. Øye: Vanskeligheter med å bruke kontaktlinser. Øvrige: Tretthet. Ukjent frekvens: Sykdommer i galleblæren, kloasme, erythema multiforme, vaskulær purpura, demens (>65 år).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme og oppkast. Bortfallsblødning kan oppstå hos noen kvinner.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For østrogener G03C

Egenskaper

Klassifisering: Østrogenpreparat med østradiolvalerat, en ester av det syntetiske humane 17β-østradiol.
Virkningsmekanisme: Substituerer redusert østrogenproduksjon og hindrer bentap som følger menopause eller fjerning av ovarier.
Absorpsjon: Østradiolvalerat spaltes ved absorpsjon til kretsløpet slik at østradiol frigjøres.
Proteinbinding: Høy, 3% av østradiol er biotilgjengelig etter peroralt inntak av østradiolvalerat.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever, hovedmetabolittene er østron og østriol og dets konjugater.
Utskillelse: Via urin og feces.

Andre opplysninger

Bruk av kjønnshormoner kan påvirke resultatet av visse laboratorieundersøkelser, inkl. biokjemiske parametre for leverfunksjon, skjoldkjertelfunksjon, binyre- og nyrefunksjon, plasmanivåer av (transport-) proteiner, f.eks. kortikosteroidbindende globulin og lipid/lipoprotein-fraksjoner, parametre for karbohydratmetabolisme og parametre for koagulasjon og fibrinolyse. Endringene ligger vanligvis innenfor normale verdier.

Sist endret: 17.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Progynova, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg3 × 28 stk. (kalenderpakn.)
428086
Blå resept
-
83,40CSPC_ICON
2 mg3 × 28 stk. (kalenderpakn.)
428094
Blå resept
-
110,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolelitiasis (gallestein, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.