Middel mot nefropatisk cystinose.

ATC-nr.: A16A A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



ENTEROKAPSLER, harde 25 mg og 75 mg: Hver enterokapsel inneh.: Cysteamin (som merkaptaminbitartrat) 25 mg, resp. 75 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), indigokarmin (E 132), skjellakk (E 904).


Indikasjoner

Behandling av påvist nefropatisk cystinose. Cysteamin reduserer cystinakkumulering i enkelte celler (f.eks. leukocytter, muskel- og leverceller) ved nefropatisk cystinose, og forsinker utviklingen av nyresvikt når behandlingen påbegynnes på et tidlig stadium.

Dosering

Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring med behandling av cystinose. Behandlingen må påbegynnes umiddelbart etter at diagnosen er bekreftet (dvs. økt leukocyttcystinnivå) for å oppnå maks. effekt. Leukocyttcystinkonsentrasjonen kan måles vha. forskjellige teknikker, f.eks. ved analyse av spesifikke leukocyttundergrupper (f.eks. granulocyttanalyse) eller en blandet leukocyttanalyse der hver analyse har forskjellige målverdier. Målverdiene angitt i preparatomtalen er basert på den blandede leukocyttanalysen. Helsepersonell bør forholde seg til de analysespesifikke behandlingsmålene levert av det enkelte testlaboratoriet når de tar avgjørelser vedrørende diagnose og dosering. Behandlingsmål for cystinmangel er analysespesifikke, og forskjellige analyser har forskjellige behandlingsmål. Ved bruk av den blandede leukocyttanalysen er målet med behandlingen å holde leukocyttcystinnivået <1 nmol hemicystin/mg protein 30 minutter etter dosering. For pasienter som trenger en stabil dose, og som ikke har lett tilgang til en tilfredsstillende måling av leukocyttcystinnivået, er målet med behandlingen å opprettholde en plasmacysteaminkonsentrasjon på >0,1 mg/liter 30 minutter etter dosering. Målingstidspunkt: Preparatet skal administreres hver 12. time. Bestemmelsen av leukocyttcystinnivået og/eller plasmacysteamin skal skje 12,5 timer etter kveldsdosen dagen før, dvs. 30 minutter etter den påfølgende morgendosen.
Nylig diagnostiserte voksne pasienter: Oppstartsdose: 1/6-1/4 av målrettet vedlikeholdsdose. Vedlikeholdsdose er 1,3 g/m2/dag, fordelt på 2 doser, gitt hver 12. time. Dosen bør økes ved tilstrekkelig toleranse og leukocyttcystinnivå >1 nmol hemicystin/mg protein (når det måles ved bruk av den blandede leukocyttanalysen). Maks. anbefalt dose er 1,95 g/m2/dag.
Nylig diagnostiserte barn og ungdom: Den målrettede vedlikeholdsdosen på 1,3 g/m2/dag kan tilnærmes iht. følgende tabell, som tar overflateområde samt vekt i betraktning:

Vekt (kg)

Anbefalt dose (mg) hver 12. time1

0-5

200

5-10

300

11-15

400

16-20

500

21-25

600

26-30

700

31-40

800

41-50

900

>50

1000

1Høyere dose kan være nødvendig for å oppnå målkonsentrasjonen for leukocyttcystin. Bruk av doser >1,95 g/m2/dag anbefales ikke.
Overgang fra harde cysteaminbitartratkapsler med umiddelbar frisetting: Samme dagsdoser kan brukes. Total daglig dose skal deles på 2 og administreres hver 12. time. Maks. anbefalt dose av cysteamin er 1,95 g/m2/dag. Bruk av doser >1,95 g/m2/dag anbefales ikke. Leukocyttcystinnivået skal måles i 2 uker, og deretter hver 3. måned for å vurdere optimal dose.
Glemt dose: Hvis en dose glemmes, skal den tas så snart som mulig. Hvis det er ≤4 timer til neste dose, hopp over den glemte dosen og gå tilbake til vanlig doseringsplan. Dosen skal ikke fordobles.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig, men leukocyttcystinnivået bør overvåkes, se Forsiktighetsregler. Pasienter med lav toleranse: Pasienter med lav toleranse kan fortsatt ha betydelig fordel hvis leukocyttcystinnivået er <2 nmol hemicystin/mg protein (målt ved bruk av den blandede leukocyttanalysen). Cysteamindosen kan økes til maks. 1,95 g/m2/dag. Dosen på 1,95 g/m2/dag med umiddelbar frisetting av cysteaminbitartrat er forbundet med økt forekomst av behandlingsavbrudd pga. intoleranse og økt forekomst av bivirkninger. Hvis cysteamin i utgangspunktet er dårlig tolerert pga. gastrointestinale symptomer eller forbigående hudutslett, bør behandlingen midlertidig seponeres, deretter gjenopptas med lavere dose og gradvis økes til riktig dose. Dialyse- eller posttransplanterte pasienter: Erfaring viser at enkelte former for cysteamin iblant tolereres dårligere (dvs. fører til flere bivirkninger) hvis pasienten er på dialyse. Det anbefales å overvåke leukocyttcystinnivået nøye hos disse pasientene.
Administrering: Kapslene kan svelges hele, eller gis ved at innholdet i kapselen (gastroresistente perler) strøs over mat eller gis gjennom en magesone. Kapslene eller kapselinnholdet skal ikke knuses eller tygges. Cysteaminbitartrat kan gis med en syrlig fruktjuice eller vann. Bør ikke gis sammen med mat rik på fett eller proteiner, eller med frossen mat som iskrem. Pasienter bør konsekvent prøve å unngå mat og meieriprodukter i minst 1 time før og 1 time etter administrering. Hvis faste i denne perioden ikke er mulig, er det akseptabelt å spise bare en liten mengde (ca. 100 g) mat (fortrinnsvis karbohydrater) i timen før og etter administrering. Det er viktig å dosere Procysbi i forhold til matinntak på en konsekvent og reproduserbar måte over tid. Til barn som risikerer å sette kapselen fast i halsen (ca. 6 år og yngre) skal kapslene åpnes og innholdet strøs over mat eller i væske som oppgitt nedenfor. Strøing på mat: Kapslene åpnes og innholdet strøs på ca. 100 g eplemos eller bærgelé. Rør innholdet forsiktig inn i den bløte maten for å få en blanding av granulat og mat. Hele mengden med blanding skal spises. Dette kan bli etterfulgt av 250 ml av en akseptabel syreholdig væske (appelsinjuice eller enhver syrlig fruktjuice) eller vann. Blandingen må spises innen 2 timer etter at den er tilberedt, og den skal være nedkjølt fra tilberedelsestidspunktet til administreringstidspunktet. Strøing i appelsinjuice eller annen syreholdig fruktjuice eller vann: Kapslene åpnes og innholdet strøs i 100-150 ml syreholdig fruktjuice eller vann. To administreringsalternativer finnes: Alternativ 1 vha. sprøyte: Rør forsiktig i 5 minutter og sug deretter blandingen med granulat og fruktjuice eller vann opp i en doseringssprøyte. Alternativ 2 vha. kopp: Bland forsiktig i 5 minutter i en kopp eller rist forsiktig i 5 minutter i en kopp m/lokk (f.eks. tutekopp). Drikk deretter blandingen med granulat og fruktjuice eller vann. Blandingen må drikkes innen 30 minutter etter at den er tilberedt, og den skal være nedkjølt fra tilberedelsestidspunktet til administreringstidspunktet. Administrering via sonde: Kapslene åpnes og innholdet strøs på ca. 100 g eplemos eller bærgelé. Rør innholdet forsiktig inn i den bløte maten for å få en blanding av granulat og mat. Blandingen skal deretter gis via gastrostomisonde, nesesonde eller gastrojejunostomisonde. Blandingen må spises innen 2 timer etter at den er tilberedt, og den skal være nedkjølt fra tilberedelsestidspunktet til administreringstidspunktet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, enhver form for cysteamin (merkaptamin), eller penicillamin. Amming.

Forsiktighetsregler

Det er ikke påvist at peroral cysteamin forebygger avsetning av cystinkrystaller i øynene. Dersom cysteamin øyedråper brukes for denne indikasjon, bør denne behandlingen fortsette. Hele kapsler skal ikke gis til barn <ca. 6 år pga. fare for at kapslene setter seg fast i halsen, se Dosering. Dermatologiske: Det er rapportert alvorlige hudskader hos pasienter behandlet med høye doser av cysteaminbitartrat med umiddelbar frisetting eller andre cysteaminsalter som har reagert på dosereduksjon av cysteamin. Rutinemessig overvåkning av hud og ben anbefales. Hvis hud- eller benabnormiteter opptrer, skal dosen reduseres eller stoppes. Behandling kan gjenopptas med lavere dose under tett oppfølging, og deretter sakte titreres til riktig terapeutisk dose. Ved alvorlig hudutslett som erythema multiforme bullosa eller toksisk epidermal nekrolyse, skal ikke cysteamin readministreres. Gastrointestinale: Gastrointestinal sårdannelse og blødninger er rapportert hos pasienter som får cysteaminbitartrat med umiddelbar frisetting. Utvis oppmerksomhet ved tegn på sår og blødning, og informer pasient og/eller foresatte om tegn og symptomer på alvorlig gastrointestinal toksisitet, og hva man må gjøre hvis de oppstår. Gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi og magesmerter er forbundet med cysteamin. Som en forholdsregel bør mindre vanlige symptomer fra magen eller endringer i symptomer fra magen vurderes medisinsk for å utelukke muligheten for fibroserende kolonopati. Sentralnervesystemet (CNS): CNS-symptomer som anfall, letargi, tretthet, depresjon og encefalopati er forbundet med cysteamin. Hvis CNS-symptomer oppstår, bør pasienten vurderes nøye og dosen ev. justeres. Pasienten bør ikke involvere seg i potensielt farlige aktiviteter inntil effekten av cysteamin på mental yteevne er kjent. Leukopeni og unormal leverfunksjon: Reversibel leukopeni og unormal leverfunksjon er sett. Blodverdier og leverfunksjon bør overvåkes. Benign intrakraniell hypertensjon: Det er rapportert om benign intrakraniell hypertensjon (eller pseudotumor cerebri (PTC)) og/eller papillødem forbundet med behandling (kan bedres med diuretika). Pasienten bør instrueres i å rapportere følgende symptomer: Hodepine, øresus, svimmelhet, kvalme, dobbeltsyn, tåkesyn, synstap, smerte bak øyet eller smerter ved øyebevegelser. Periodisk synsundersøkelse er nødvendig for å identifisere denne tilstanden tidlig, og rettidig behandling bør gis når det skjer for å unngå synstap. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver dose, og er praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan forårsake døsighet. Ved behandlingsstart bør aktiviteter som kan være farlig unngås inntil legemidlets virkning er klarlagt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A A04
Det kan ikke utelukkes at cysteamin er en klinisk relevant induktor av CYP-enzymer, hemmer av P-gp og BCRP på intestinalt nivå og hemmer av leveropptaktransportører (OATP1B1, OATP1B3 og OCT1). Kan administreres sammen med elektrolytt- (unntatt bikarbonat) og mineraltilskudd nødvendige for å behandle Fanconis syndrom, og også sammen med D-vitaminer og thyreoideahormoner. Bikarbonat bør gis minst 1 time før eller 1 time etter Procysbi for å unngå potensiell tidlig frisetting av cysteamin. Indometacin og cysteamin har vært gitt samtidig til enkelte pasienter. Hos nyretransplanterte pasienter har behandlinger mot avstøtning vært brukt samtidig med cysteamin. Samtidig administrering av omeprazol har ikke vist effekt på cysteaminbitartrateksponeringen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, deriblant teratogenese. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Konsekvensen av ubehandlet cystinose for graviditet er også ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, spesielt ikke 1. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Hvis graviditet påvises eller planlegges, bør behandlingen overveies nøye og pasienten må informeres om den mulige teratogene risikoen forbundet med cysteamin.
Amming: Amming er kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Azoospermi er rapportert hos mannlige cystinose-pasienter.
Merkaptamin

Bivirkninger

Dersom bivirkninger i fordøyelseskanalen eller sentralnervesystemet opptrer ved begynnelsen av behandlingen, kan midlertidig seponering og deretter gradvis gjenopptagelse bidra til bedre toleranse. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, diaré. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Letargi, feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, dårlig ånde, dyspepsi, gastroenteritt. Hud: Unormal hudlukt, utslett. Nevrologiske: Hodepine, encefalopati. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinale sår. Hud: Hårfargeendringer, hudstriae, skjør hud (molluskoid pseudotumor på albuen). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Muskel-skjelettsystemet: Leddhyperekstensjon, bensmerter, genu valgum, osteopeni, kompresjonsfrakturer, skoliose. Nevrologiske: Somnolens, konvulsjoner. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom. Psykiske: Nervøsitet, hallusinasjon. Utvalgte bivirkninger (erfaring etter markedsføring med cysteaminbitartrat med umiddelbar frisetting): To tilfeller av nefrotisk syndrom er rapportert innen slutten av de 6 første terapimånedene, med progressiv bedring etter avbrutt behandling. I ett tilfelle viste histologi membranøs glomerulonefritt i nyreallograft, og i det andre tilfellet interstitiell nefritt pga. overfølsomhet. Noen få tilfeller av Ehlers-Danlos-lignende syndrom på albuene er rapportert hos barn kronisk behandlet med høye doser (stort sett >1,95 g/m2/dag) av forskjellige formuleringer av cysteamin, se Forsiktighetsregler. I noen tilfeller ble hudlesjonene assosiert med hudstriae, og benlesjoner ble først oppdaget ved røntgenundersøkelse. I de tilfellene hvor histopatologisk undersøkelse av huden ble utført, indikerte resultatene angioendoteliomatose. En pasient døde senere av akutt cerebral iskemi med utpreget vaskulopati. Hos noen pasienter gikk hudlesjonene på albuene tilbake etter dosereduksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan forårsake progressiv letargi.
Behandling: Respirasjons- og hjerte-/karsystem bør gis tilpasset behandling. Ukjent om cysteamin lar seg fjerne ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A16A A04

Egenskaper

Klassifisering: Stoffskiftepreparat. Cysteamin er det enkleste, stabile aminotiol og et nedbrytningsprodukt av aminosyren cystein.
Virkningsmekanisme: Cysteamin deltar med lysosomene i en tioldisulfid-utvekslingsreaksjon som konverterer cystin til cystein og cystein-cysteamin-blandet disulfid, som begge kan gå ut av lysosomer i pasienter med cystinose.

Oppbevaring og holdbarhet

Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Etter anbrudd: Holdbar i 30 dager, oppbevares ved høyst 25°C. Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot lys og fuktighet.

Sist endret: 11.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Procysbi, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg60 stk. (flaske)
436647
H-resept
-
5603,20CSPC_ICON
75 mg250 stk. (flaske)
494885
H-resept
-
69623,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

nefropatisk cystinose: Sykdom som kjennetegnes av en unormal akkumulering av aminosyren cystin i ulike organer i kroppen. Opphopning av cystin fører bl.a. til nyreskade.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.