Pro-Epanutin

Pfizer (Pfizer AS)


Antiepileptikum.

N03A B05 (Fosfenytoin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

KONSENTRAT TIL INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg/ml: 1 ml inneh.: Fosfenytoindinatrium 75 mg tilsv. fenytoinnatrium (FNE) 50 mg, trometamol, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. (FNE = fenytoinnatriumekvivalenter).


Indikasjoner

Anvendes til voksne og barn ≥5 år ved status epilepticus, og som anfallsprofylakse ved nevrokirurgiske inngrep.

Dosering

Fosfenytoin skal alltid forskrives og doseres som milligram fenytoinnatriumekvivalenter (mg FNE). Fosfenytoin administreres imidlertid forskjellig fra parenteral fenytoinnatrium. 1,5 mg fosfenytoinnatrium tilsvarer 1 mg fenytoinnatrium og kalles 1 mg FNE, se også Forsiktighetsregler. Beregnet til kortvarig bruk. Behandling med fosfenytoin >5 dager er ikke evaluert. De ulike tabellene er eksempler på beregninger mht. dosering, fortynning og infusjonshastighet (flere tabelleksempler finnes i SPC). Se for øvrig Administrering. Riktig dose, doseringsvolum, antall hetteglass, volum fortynningsmiddel og minimum infusjonstid skal alltid beregnes for pasientens eksakte kroppsvekt når beregningen ikke er inkludert i eksemplene i tabellene under.
Voksne
Status epilepticus: I.m. administrering er ikke anbefalt. I.v. bolusdose (infusjon): For raskt å bryte anfallene hos voksne med vedvarende kramper skal diazepam eller lorazepam gis i.v. før administrering av fosfenytoin. Bolusdosen av fosfenytoin er en engangsdose på 15 mg FNE​/​kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon med en hastighet på 100-150 mg FNE​/​minutt. Hastigheten skal, selv i akutte situasjoner, ikke overstige 150 mg FNE​/​minutt. Hvis tilførsel av fosfenytoin ikke stanser krampene, skal alternativ antikonvulsiv behandling vurderes.
Eksempler på i.v. bolusdose på 15 mg FNE​/​kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*
til konsentrasjon 25 mg FNE​/​ml

Minste infusjonstid
(minutter)**

100

1500

30

30

 

10

80

1200

24

24

 

8

50

750

15

15

 

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 150 mg FNE​/​minutt. Anfallsbehandling og -profylakse ved kramper: Bolusdosen av fosfenytoin er en engangsdose på 10-15 mg FNE​/​kg gitt som i.v. infusjon eller i.m. injeksjon. Anbefalt infusjonshastighet er 50-100 mg FNE​/​minutt (ikke >100 mg FNE​/​minutt).
Eksempler ved i.v. bolusdoser på 10 mg FNE​/​kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE​/​ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE​/​ml

100

1000

20

20

647

10

80

800

16

16

517

8

50

500

10

10

323

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 100 mg FNE​/​minutt. Vedlikeholdsbehandling både ved status epilepticus og ved anfallsprofylakse: Anbefalt vedlikeholdsdose av fosfenytoin på 4-5 mg FNE​/​kg​/​døgn kan gis som i.v. infusjon eller i.m. injeksjon. Total døgndose fordeles på 1-2 doser. Anbefalt infusjonshastighet er 50-100 mg FNE​/​minutt (ikke >100 mg FNE​/​minutt). Etter bolusdose startes vedlikeholdsdoser ved neste doseringsintervall. Ved dosefrekvens f.eks. hver 12. time, skal første vedlikeholdsdose administreres 12 timer etter bolusdosen. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter pasientrespons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste vedlikeholdsdose, se Kontroll av legemiddelnivå. Overgang til oral vedlikeholdsbehandling når dette er mulig. Eksempler på maks. i.v. vedlikeholdsdoser på 5 mg FNE​/​kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE​/​ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE​/​ml

100

500

10

10

323

5

80

400

8

8

259

4

50

250

5

5

162

2,5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 100 mg FNE​/​minutt.
Barn ≥5 år
Gis kun ved i.v. infusjon og i samme dose (mg FNE​/​kg kroppsvekt) som til voksne. I.m. administrering anbefales ikke. Status epilepticus: I.v. bolusdose (infusjon): For raskt å bryte anfallene hos barn med vedvarende kramper skal diazepam eller lorazepam gis i.v. før administrering av fosfenytoin. Bolusdosen er en engangsdose på 15 mg FNE​/​kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon med en hastighet på 2-3 mg FNE​/​kg​/​minutt. Hastigheten skal, selv i akutte situasjoner, ikke overstige 3 mg FNE​/​kg​/​minutt eller 150 mg FNE​/​minutt. Bruk laveste infusjonshastighet. Hvis tilførsel av fosfenytoin ikke stanser krampene, skal alternativ antikonvulsiv behandling vurderes.
Eksempler på i.v. bolusdoser på 15 mg FNE​/​kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*
til konsentrasjon 25 mg FNE​/​ml

Minste infusjonstid
(minutter)**

35

525

10,5

10,5

 

5

27,5

412,5

8,25

8,25

 

5

20

300

6

6

 

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 3 mg FNE​/​kg​/​minutt. Anfallsbehandling og -profylakse ved kramper: Bolusdosen av fosfenytoin er en engangsdose på 10-15 mg FNE​/​kg gitt som i.v. infusjon. Anbefalt infusjonshastighet for å behandle eller forebygge kramper er 1-2 mg FNE​/​kg​/​minutt (ikke >2 mg FNE​/​kg​/​minutt eller 100 mg FNE​/​minutt, bruk laveste infusjonshastighet).
Eksempler ved i.v. bolusdoser på 10 mg FNE​/​kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE​/​ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE​/​ml

35

350

7

7

226

5

27,5

275

5,5

5,5

178

5

20

200

4

4

129

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 2 mg FNE​/​kg​/​minutt. Vedlikeholdsbehandling både ved status epilepticus og ved anfallsprofylakse: Anbefalt vedlikeholdsdose av fosfenytoin er 4-5 mg FNE​/​kg​/​døgn og gis som i.v. infusjon. Total døgndose fordeles på 1-4 doser. Anbefalt infusjonshastighet er 1-2 mg FNE​/​kg​/​minutt (ikke >2 mg FNE​/​kg​/​minutt eller >100 mg FNE​/​minutt, bruk laveste infusjonshastighet). Etter bolusdose skal vedlikeholdsdoser startes ved neste doseringsintervall. Hvis dosefrekvensen f.eks. er hver 12. time, skal første vedlikeholdsdose administreres 12 timer etter bolusdosen. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter pasientrespons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste vedlikeholdsdose, se Kontroll av legemiddelnivå. Overgang til oral vedlikeholdsbehandling når dette er mulig.
Eksempler på maks i.v. vedlikeholdsdoser på 5 mg FNE​/​kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE​/​ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE​/​ml

35

175

3,5

3,5

113

2,5

27,5

137,5

2,75

2,75

89

2,5

20

100

2

2

65

2,5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 2 mg FNE​/​kg​/​minutt.
Kontroll av legemiddelnivå
Voksne og barn ≥5 år: Optimal anfallskontroll uten kliniske tegn på overdosering oppnås oftest ved en plasmakonsentrasjon av total fenytoin på 10-20 mg​/​liter (40-80 μmol​/​liter) eller en plasmakonsentrasjon av ubundet fenytoin på 1-2 mg​/​liter (4-8 μmol​/​liter). Ved nyre- eller leversykdom samt hypoalbuminemi og hyperbilirubinemi, bør konsentrasjoner av ubundet fenytoin måles. Denne er økt hos disse pasientene og total plasmakonsentrasjon av fenytoin vil ikke nødvendigvis gjenspeile den aktive ubundne konsentrasjonen. Blodprøver for bestemmelse av fenytoinkonsentrasjon i plasma skal tas tidligst 2 timer etter i.v. infusjon eller 4 timer etter i.m. injeksjon. Fenytoin kryssreagerer med fosfenytoin i immunologiske analysemetoder, hvilket kan medføre at plasmanivåene av fenytoin overestimeres før fullstendig omdanning av fosfenytoin til fenytoin har funnet sted. Fenytoinkapsler gir ca. 90% biotilgjengelighet, mens fenytoin gitt som fosfenytoin, har en biotilgjengelighet på 100%. Plasmafenytoinkonsentrasjoner kan derfor øke når fosfenytoin (i.m. eller i.v.) erstatter oral behandling. Det er ikke nødvendig å justere de innledende dosene når oral fenytoin erstattes med fosfenytoin eller omvendt, men kontroll av legemiddelnivåer kan være nyttig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Bortsett fra ved behandling av status epilepticus, kan en lavere bolusdose og​/​eller infusjonshastighet, og lavere eller mindre frekvent vedlikeholdsdose være tilstrekkelig for pasienter med nyresykdom og​/​eller leversykdom, samt for pasienter med hypoalbuminemi. En reduksjon av dose eller infusjonshastighet med 10-25% kan vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Se også Kontroll av legemiddelnivå.
  • Barn <5 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.
  • Eldre: En lavere bolusdose og​/​eller infusjonshastighet, og lavere eller mindre frekvent vedlikeholdsdose kan være tilstrekkelig. En reduksjon av dose eller infusjonshastighet med 10-25% kan vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig.
Tilberedning​/​Håndtering I.v. infusjon: Preparatet skal fortynnes med glukose 5% infusjonsvæske eller natriumklorid 0,9% infusjonsvæske til en konsentrasjon på 1,5-25 mg FNE​/​ml. Oppløsning som inneholder partikler eller er misfarget skal ikke anvendes. Fortynnet injeksjonsoppløsning skal brukes umiddelbart. Kun til engangsbruk, restinnhold kasseres.
Administrering Gis som i.v. infusjon eller som i.m. injeksjon, avhengig av indikasjon, se over. I.m. injeksjon skal ikke gis i akutte situasjoner som status epilepticus, men bør vurderes når det ikke foreligger akutt behov for anfallskontroll. I.v. infusjon: Pga. risiko for hypotensjon, skal infusjonshastigheten i normale tilfeller ikke overstige 50-100 mg FNE​/​minutt. Selv i akutte situasjoner skal infusjonshastigheten aldri overstige 150 mg FNE​/​minutt hos voksne (hos barn maks. 3 mg FNE​/​kg​/​minutt (maks. 150 mg FNE​/​minutt)). Anvendelse av utstyr for å kontrollere infusjonshastigheten anbefales. EKG, blodtrykk og åndedrett skal overvåkes kontinuerlig og nøye under hele infusjonen, og ca. 30 minutter etter avsluttet infusjon. Ved blodtrykksfall bør infusjonshastigheten senkes eller behandlingen avbrytes. Utstyr for gjenoppliving skal finnes tilgjengelig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, fenytoin eller andre hydantoiner. Akutt intermitterende porfyri. Sinusbradykardi, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III, Adams-Stokes syndrom. Samtidig administrering med delavirdin.

Forsiktighetsregler

Vær nøye med å trekke opp riktig volum av fosfenytoin fra hetteglasset ved klargjøring av legemidlet for administrering for å unngå feilbruk. Det er viktige forskjeller i administrering av fosfenytoin i forhold til parenteral fenytoinnatrium (se Dosering). Ved første tegn på akutt toksisitet skal plasmakonsentrasjonen av fenytoin bestemmes. Hvis plasmakonsentrasjonen av fenytoin er for høy, skal dosen reduseres. Hvis symptomene fortsetter, skal man seponere fosfenytoin. Kardiovaskulær sykdom: Skal anvendes med forsiktighet ved hypotensjon og alvorlig hjertesvikt. Alvorlige kardiovaskulære reaksjoner er rapportert, noen fatale. Hypotensjon kan også forekomme, særlig ved høye doser og​/​eller høy infusjonshastighet. Alvorlige kardiale komplikasjoner er sett hos eldre, barn (spesielt spedbarn) eller alvorlig syke pasienter. Kardiale bivirkninger er også sett hos voksne og barn uten underliggende hjertesykdom eller komorbiditet. Overvåkning av hjerte og respirasjon er derfor nødvendig ved administrering av i.v.-bolusdoser. Pasienter med akutt cerebrovaskulær sykdom kan ha økt risiko for hypotensjon og krever nøye overvåkning. Absensepilepsi: Fenytoin er ikke effektivt. Hvis tonisk-klonisk anfall forekommer samtidig, anbefales kombinasjonsterapi. For rask seponering: Rask seponering kan øke anfallsfrekvensen og føre til status epilepticus. Selvmordstanker​/​-relatert atferd: Selvmordstanker og -relatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke for at det kan foreligge økt risiko ved behandling med fosfenytoin. Pasientene bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Lokal toksisitet: Ødem, misfarging og smerte distalt til injeksjonsstedet («purple glove syndrome») er sett etter perifer i.v. injeksjon, i noen tilfeller assosiert med ekstravasasjon, og kan utvikle seg flere dager etter injeksjonen. Selv om symptomene kan gå tilbake uten behandling, har hudnekrose og lemiskemi, som krever kirurgiske intervensjoner og amputasjon, forekommet i sjeldne tilfeller. Alvorlige kutane bivirkninger: Fosfenytoin kan gi alvorlige hudreaksjoner (SCAR), f.eks. akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være dødelig. Pasienter må være oppmerksomme på tegn og symptomer, f.eks. hudutslett, blemmer, feber eller andre tegn på hypersensitivitet (f.eks. kløe) og skal rådes til å seponere behandlingen og kontakte lege umiddelbart hvis det oppstår utslett. Hvis utslettet er av en mildere type (mesling- eller skarlagensfeberaktig), kan behandlingen gjenopptas etter at utslettet er fullstendig borte. Hvis utslettet kommer tilbake når behandlingen gjenopptas, er ytterligere administrering kontraindisert. Tilstedeværelse av allelet HLA-B*1502 kan være en risikofaktor for å utvikle SJS​/​TEN hos pasienter av asiatisk opphav. Økt risiko for SCAR er sett hos bærere av CYP2C9*3-varianten med redusert funksjon. Tilfeller av DRESS, en alvorlig hypersensitivitetsreaksjon, er sett hos pasienter som tar fenytoin, noen livstruende og dødelige. CYP2C9-metabolisme: Fenytoin metaboliseres via CYP2C9. Bærere av CYP2C9*2- eller CYP2C9*3-varianter med redusert funksjon (intermediær eller langsom metabolisering av CYP2C9-substrater), kan ha risiko for økt plasmakonsentrasjon av fenytoin og påfølgende toksisitet. Hos pasienter som er kjent for å være bærere av CYP2C9*2- eller *3-alleler med redusert funksjon, anbefales nøye overvåkning av klinisk respons. Overvåkning av fenytoinkonsentrasjon i plasma kan være nødvendig. Angioødem: Angioødem er sett ved fenytoin- og fosfenytoinbehandling. Fosfenytoin skal seponeres umiddelbart ved symptomer på angioødem, f.eks. hevelser i ansiktet, rundt munnen eller i øvre luftveier. Hypersensitivitetssyndrom​/​legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (HSS/DRESS): HSS/DRESS er sett hos pasienter som tar antikonvulsiva. Risikofaktorer for å utvikle syndromet inkluderer mørk hudfarge, tidligere HSS/DRESS (med fenytoin, fosfenytoin eller andre antikonvulsiva), familiehistorikk og immunsuppresjon. Syndromet er mer alvorlig hos tidligere sensibiliserte personer. Hepatoksisitet: Hepatotoksisitet er ofte forbundet med HSS. Fosfenytoin må seponeres umiddelbart ved tegn på akutt hepatotoksisitet, og skal ikke administreres på nytt. Egnede støttende tiltak må startes. Lymfadenose: Lymfadenose (lokal eller generalisert) inkl. benign lymfeknutehyperplasi, pseudolymfom, lymfom og Hodgkins sykdom har blitt forbundet med fenytoin, selv om forholdet mellom årsak og effekt ikke er etablert. Det er derfor viktig å eliminere andre typer lymfeknutepatologi før behandling med fosfenytoin seponeres. Affeksjon av lymfeknuter kan forekomme med eller uten symptomer og tegn som ligner på HSS/DRESS. I alle tilfeller av lymfadenose er langsiktig oppfølging indisert. Det skal gjøres forsøk på å oppnå anfallskontroll ved bruk av alternative antiepileptiske legemidler. Nyre- eller leversykdom: Justering av dosen kan være nødvendig til pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, eldre samt alvorlig syke pasienter (se Dosering). Sensoriske forstyrrelser: Sensoriske forstyrrelser (f.eks. forbigående kløe, varme, brennende følelse eller kribling i lysken), som ikke er tegn på allergisk reaksjon, kan minskes eller unngås helt ved langsommere infusjonshastighet eller ved at infusjonen avbrytes midlertidig. Diabetes: Kan øke blodsukkernivået hos diabetespasienter. Øvrige: Preparatet gir en fosfatbelastning på 0,0037 mmol fosfat​/​mg fosfenytoindinatrium og skal gis med forsiktighet til pasienter som må begrense sitt fosfatinntak. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass (10 ml) inneholder 85 mg natrium, tilsv. 4,25% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Når total mengde natrium beregnes, skal enhver fortynning med oppløsninger som inneholder natriumklorid tas i betraktning. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner (pga. CNS-bivirkninger).

Interaksjoner

Interaksjoner for fosfenytoin er tilsvarende som for fenytoin. Mange legemidler kan øke eller redusere plasmakonsentrasjonen av fenytoin og fenytoin kan påvirke metabolismen av en rekke legemidler pga. kraftig enzyminduserende effekt. Bestemmelse av fenytoinkonsentrasjonen i plasma er spesielt nyttig ved mistanke om interaksjoner. Fenytoin er i stor utstrekning bundet til plasmaproteiner, og kan forårsake kompetitiv fortrengning fra bindingsstedene. Legemidler som i stor utstrekning bindes til albumin kan øke ubundet fraksjon av fosfenytoin, og gi hurtigere omdanning av fosfenytoin til fenytoin. Fenytoin metaboliseres via CYP2C9 og CYP2C19. Hemming av fenytoinmetabolismen kan gi signifikant økning i plasmakonsentrasjonen av fenytoin, med økt risiko for bivirkninger. Fenytoin kan indusere hepatiske enzymer som metaboliserer legemidler og redusere legemiddelnivåer. Substanser som kan øke serumfenytoinkonsentrasjonen: Antineoplastiske midler1 (fluorouracil), azolantimykotika1 (ketokonazol, itrakonazol, flukonazol, mikonazol), kapecitabin1, fluvastatin1, glibenklamid1, sulfafenazol1, felbamat2, okskarbazepin2, topiramat2, azapropazon3, fluvoksamin3, nifedipin3, sertralin3, tiklopidin3, tolbutamid3, vorikonazol3, akutt alkoholinntak4, amiodaron4, amfotericin B4, kloramfenikol4, diltiazem4 (høye doser), disulfiram4, fluoksetin4, H2-antagonister4 (cimetidin), halotan4, isoniazid4, metylfenidat4, østrogener4, omeprazol4, fentiaziner4, fenylbutazon4, salisylater4, natriumvalproat4, suksinimider4 (etosuksimid), sulfonamider4 (sulfadiazin, sulfametizol, sulfametoksazol, trimetoprim), takrolimus4, trazodon4, viloksazin4. Substanser som kan redusere plasmafenytoinkonsentrasjonen: Rifampicin5, antineoplastiske midler4 (bleomycin, karboplatin, cisplatin, doksorubicin, metotreksat), kronisk alkoholmisbruk4, diazoksid4, folsyre4, fosamprenavir4, nelfinavir4,6, teofyllin4, vigabatrin4, ritonavir4, johannesurt4. Substanser som øker eller reduserer plasmafenytoinkonsentrasjonen: Antineoplastiske midler4, karbamazepin4, klordiazepoksid4, ciprofloksacin4, diazepam4, fenobarbital4, fentiaziner4, natriumvalproat4, valproinsyre4, visse antacida4. Legemidler som får endret serumnivå og​/​eller effekt av fenytoin: Antineoplastiske midler7 (f.eks. teniposid), atorvastatin7, karbamazepin7, ciklosporin7, disopyramid7, efavirenz7, erytromycin7, fosamprenavir7, indinavir7, lopinavir​/​ritonavir7, metadon7, nelfinavir7, nevromuskulære blokkerende midler7 (pankuron, vekuron), nicardipin7, nifedipin7, nisoldipin7, prazikvantel7, ritonavir7, sakinavir7, simvastatin7, verapamil7, klorpropamid8, fluvastatin8, teofyllin9, albendazol4, antibakterielle midler4 (doksysyklin, rifampicin, tetrasyklin), antikoagulantia4 (apiksaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban, warfarin), blodplatehemmer4 (tikagrelor), antifungale midler4 (azoler, posakonazol, vorikonazol), cisatrakurium4, kortikosteroider4, kardiovaskulære midler4 (digoksin, nimodipin, kinidin), delavirdin4, furosemid4, glibenklamid4, hormoner (østrogener, orale prevensjonsmidler), lakosamid4, lamotrigin4, meksiletin4, fenobarbital4, psykotropiske midler4 (paroksetin, klozapin, kvetiapin), rokuronium4, natriumvalproat4, valproinsyre4, vitamin D4, tenofoviralafenamid10, afatinib10. Hyperammonemi: Økt risiko er sett for valproat-assosiert hyperammonemi ved samtidig bruk av fenytoin og valproat. Pasienter bør overvåkes for tegn og symptomer på hyperammonemi. Farmakodynamiske interaksjoner: Samtidig bruk av paroksetin eller sertralin med fenytoin kan senke terskelen for anfall. Fenytoin kan øke serumglukosenivåer, og derfor kan det være nødvendig å justere for insulin eller orale antidiabetiske midler (glibenklamid, tolbutamid). Laboratorieanalyser: Fenytoin kan redusere serumkonsentrasjonene av T4. Kan også gi lave verdier i deksametason- og metyraponanalysene og dette kan være et artefakt. Fenytoin kan gi forhøyet blodglukose eller øke serumkonsentrasjonene av ALP og GGT. Fenytoin kan påvirke analysen av kalsium- og glukosemetabolismen i blod og senke serumnivåene av folater. 1CYP2C9-hemming. 2CYP2C19-hemming. 3CYP2C9​/​2C19-hemming. 4Ukjent mekanisme. 5CYP2C9​/​2C19-stimulerende. 6Samtidig administrering endrer ikke plasmakonsentrasjonen til nelfinavir, men reduserer AUC-verdiene til fenytoin (29% totalt) og fritt fenytoin (28%). Plasmakonsentrasjonene til fenytoin må overvåkes under samtidig behandling med nelfinavir. 7CYP3A4-induktor. 8CYP2C9​/​2C19-induktor. 9CYP1A2-induktor. 10P-gp-induktor.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetGenerell risiko knyttet til antiepileptika: Skal ikke brukes av fertile kvinner og kvinner som er eller planlegger å bli gravide, med mindre det er et klinisk behov. Medisinsk rådgiving skal tilbys. Plutselig seponering bør unngås da dette kan føre til gjennombruddsanfall og forårsake alvorlige konsekvenser for kvinnen og fosteret. Monoterapi foretrekkes. Bytt til egnet alternativ behandling før graviditet. Hvis behandling under graviditet er bestemt etter nøye nytte-​/​risikovurdering, bruk lavest effektiv dose og igangsett prenatal overvåkning. Risiko relatert til fenytoin: Går over i placenta. Økt risiko for medfødte misdannelser og andre utviklingsskader. Leppe-ganespalte, hjertefeil, ansiktsmisdannelser, underutvikling av negler og fingre og vekstforstyrrelser (inkl. mikrokefali) er sett. Nevrologisk utviklingsrisiko kan ikke utelukkes. Maligne tilfeller, inkl. nevroblastom, er sett hos barn av mødre på behandling under graviditet. Økt anfallsfrekvens kan forekomme under graviditet. Regelmessig måling i plasma hos gravide for å gi en egnet dosejustering. Trolig opprinnelig dosering etter fødsel. Hos fertile kvinner: Bruk effektivt prevensjonsmiddel. Kvinnen gjøres oppmerksom på risiko for fosterskade. Planlegging av graviditet er viktig. Graviditetstesting før igangsetting av behandling. Fenytoin kan gi redusert effekt av hormonelle prevensjonsmidler. Andre egnede prevensjonsmidler skal brukes. Hos nyfødte: Blødningssyndrom hos nyfødte er sett. K-vitamintilskudd anbefales til mor i siste svangerskapsmåned og til nyfødte. Nøye overvåkning av eksponerte barn.
AmmingUkjent om fosfenytoin utskilles i morsmelk. Fenytoin (inntatt peroralt) passerer over i morsmelk i lave konsentrasjoner. Preparatet bør ikke brukes.
FertilitetI dyrestudier hadde fosfenytoin ingen virkning på fertilitet hos hannrotter, men ga redusert fertilitet hos hunnrotter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerTidlige symptomer er nystagmus, ataksi og dysartri. Irreversibel cerebral dysfunksjon og atrofi er rapportert. Andre tegn er tremor, hyperrefleksi, letargi, utydelig tale, kvalme, brekninger, bevisstløshet, hypotensjon, takykardi, bradykardi, asystoli, hjertestans, synkope, hypokalsemi, metabolsk acidose. Det er en viss risiko for fatal respiratorisk og sirkulatorisk depresjon. Dødsfall er rapportert, inkl. hos barn <5 år. Den plasmakonsentrasjon av fenytoin hvor toksiske effekter inntrer viser stor individuell variasjon. Forvirring som delirium, psykose eller encefalopati, eller i sjeldne tilfeller irreversibel cerebral dysfunksjon og​/​eller cerebral atrofi kan forekomme hvis plasmakonsentrasjonen av fenytoin opprettholdes over det terapeutiske nivået. Sideblikknystagmus opptrer vanligvis ved 20 mg​/​liter, ataksi ved 30 mg​/​liter og dysartri og letargi ved plasmakonsentrasjon >40 mg​/​liter. Formiat og fosfat er metabolitter av fosfenytoin. Tegn på formiatforgiftning ligner dem ved metanolforgiftning, og er assosiert med alvorlig metabolsk acidose. Store mengder fosfat, tilført hurtig, kan forårsake hypokalsemi med parestesier, muskelspasmer og kramper.
BehandlingSymptomatisk. Utskiftingstransfusjon er blitt anvendt ved alvorlig forgiftning hos barn. Konsentrasjonen av frie kalsiumioner kan måles, og hvis denne er lav, kan dette anvendes til å styre behandlingen.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeModulering av nervecellenes spenningsavhengige natrium- og kalsiumkanaler, hemming av kalsiumflyten over nervemembraner, samt økning av ATPase-aktiviteten i nerve- og gliaceller.
AbsorpsjonFosfenytoin omdannes raskt og fullstendig til fenytoin (t1/2 ca. 15 minutter). Ved i.v. infusjon er Tmax av ubundet fenytoin ca. 30 minutter. Tmax av totalfenytoin er ca. 1 time. Ved i.m. administrering er Tmax av fenytoin 3-4 timer.
ProteinbindingI fravær av fosfenytoin er ca. 12% av alt fenytoin i plasma ubundet i hele det terapeutiske konsentrasjonsområdet. Fosfenytoin kan fortrenge fenytoin, og ubundet fraksjon av fenytoin kan derfor øke til 30% i inntil 1 time etter infusjonens slutt.
FordelingVd for fenytoin er 24,9-36,8 liter.
HalveringstidØker med økende dose. T1/2 etter engangsdoser av fosfenytoin på 400 mg FNE, resp. 1200 mg FNE er ca. 12 timer, resp. 29 timer.
MetabolismeFosfenytoin er en prodrug som omdannes til fenytoin. Fenytoin omdannes i stor grad i leveren. Levermetabolismen av fenytoin kan mettes. Hos pasienter med nyre- eller leversykdom omdannes fosfenytoin raskere til fenytoin enn hos andre pasienter ettersom proteinbindingen reduseres pga. lavt serumalbumin. Metabolismen av fenytoin kan være nedsatt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Eldre (>70 år) har ca. 20% lavere fenytoin-clearance enn pasienter mellom 20 og 30 år.
UtskillelseI urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Ufortynnet legemiddel kan oppbevares ved romtemperatur (8-25°C) i opptil 24 timer. Tilberedt infusjonsvæske: Skal brukes umiddelbart etter fortynning.

 

Pakninger, priser og refusjon

Pro-Epanutin, KONSENTRAT TIL INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
75 mg/ml 10 × 10 ml (hettegl.)
529735

-

7 269,40 C

SPC (preparatomtale)

Pro-Epanutin KONSENTRAT TIL INFUSJONS-​/​INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

06.06.2023


Sist endret: 12.06.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)