Privigen

CSL Behring

Normalt, humant immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Protein 100 mg der humant immunglobulin G er minst 98%, fordeling av IgG-subklasser (ca. verdier): IgG1 67,8%, IgG2 28,7%, IgG3 2,3%, IgG4 1,2%, IgA maks. 25 µg/ml, L-prolin ca. 0,25 mmol/ml, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primære immunsviktsyndromer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon. Sekundær immunsvikt (SID) hos pasienter med alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF)1 eller et IgG serumnivå <4 g/liter. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immun trombocytopeni (ITP) hos pasienter med høy risiko for blødning, eller før kirurgi som middel til korreksjon av blodplatetallet. Guillain-Barrés syndrom. Kawasakis sykdom. Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP). Kun begrenset erfaring er tilgjengelig fra bruk av intravenøse immunglobuliner hos barn med CIDP. Multifokal motorisk nevropati (MMN). 1PSAF er uteblitt oppnåelse av minst dobbel økning av IgG-antistofftitre ved pneumokokkpolysakkarid-vaksine og polypeptidantigen-vaksine.

Dosering

Navn og batchnummer anbefales registrert hver gang preparatet gis. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Individuell dosering, avhengig av indikasjon og farmakokinetisk og klinisk respons. Følgende doseregimer er veiledende.
Substitusjonsbehandling ved primære immunsviktsyndromer (PID): Dosen bør gi laveste verdi for IgG (målt før neste infusjon) på minst 5-6 g/liter. Likevekt oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4-0,8 g/kg gitt 1 gang etterfulgt av minst 0,2 g/kg hver 3.-4. uke. Påkrevet dose for å oppnå bunnverdi på 5-6 g/liter, er i størrelsesorden 0,2-0,8 g/kg/måned. Doseringsintervallet etter oppnådd steady state varierer fra 3-4 uker. Bunnverdiene må måles og vurderes i forbindelse med pasientens kliniske respons (f.eks. infeksjonsforekomst), om nødvendig kan dose og/eller doseringsintervall justeres i et forsøk på å høyne bunnverdiene.
Sekundær immunsvikt: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. Bunnivå for IgG bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Dosen bør justeres etter behov for å oppnå optimal beskyttelse mot infeksjon. Ved vedvarende infeksjon kan det være nødvendig å øke dosen, mens dosereduksjon kan vurderes hos pasienter som forblir infeksjonsfri.
Primær immuntrombocytopeni (ITP): 0,8-1 g/kg på dag 1, som kan gjentas 1 gang innen 3 dager, eller 0,4 g/kg daglig i 2-5 dager. Behandling kan gjentas ved ev. tilbakefall.
Guillain-Barrés syndrom: 0,4 g/kg/dag i 5 dager.
Kawasakis sykdom: 1,6-2 g/kg bør gis i oppdelte doser over 2-5 dager eller 2 g/kg som en enkeltdose. Pasientene bør samtidig få behandling med acetylsalisylsyre.
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP)1: Anbefalt startdose er 2 g/kg kroppsvekt oppdelt over 2-5 påfølgende dager etterfulgt av vedlikeholdsdoser på 1 g/kg kroppsvekt over 1-2 påfølgende dager hver 3. uke.
Multifokal motorisk nevropati (MMN): Startdose: 2 g/kg gitt i 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg hver 2.-4. uke eller 2 g/kg hver 4.-8. uke. Behandlingseffekten bør evalueres etter hver syklus. Ved utilstrekkelig effekt etter 6 måneder bør behandlingen seponeres. Langvarig behandling bør vurderes ved effekt. Individuell dosering iht. sykdomsforløp.
Oversikt over anbefalt dosering:

Indikasjon

 

Dose

 

Injeksjonshyppighet

Substitusjonsbehandling

 

 

 

 

Primær immunsvikt (PID)

 

Startdose: 0,4-0,8 g/kg

 

 

 

 

Vedlikeholdsdose: 0,2-0,8 g/kg

 

hver 3.-4. uke til en når bunnverdi for IgG på minst 5-6 g/liter

Sekundær immunsvikt

 

0,2-0,4 g/kg

 

hver 3.-4. uke

Immunmodulering

 

 

 

 

Primær immuntrombocytopeni (ITP)

 

0,8-1 g/kg

 

på dag 1, ev. gjentatt 1 gang innen 3 dager

 

 

eller 0,4 g/kg/dag

 

i 2-5 dager

Guillain-Barrés syndrom

 

0,4 g/kg/dag

 

i 5 dager

Kawasakis sykdom

 

1,6-2 g/kg

 

oppdelte doser i 2-5 dager i forbindelse med acetylsalisylsyrebehandling

 

 

eller 2 g/kg

 

1 dose i forbindelse med acetylsalisylsyrebehandling

Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP)1

 

Startdose: 2 g/kg

 

oppdelte doser i 2-5 dager

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

 

hver 3. uke i 1-2 dager

Multifokal motorisk nevropati (MMN)

 

Startdose: 2 g/kg

 

i 2-5 dager

 

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

 

hver 2.-4. uke

 

 

eller 2 g/kg

 

hver 4.-8. uke i 2-5 dager

1Dosen er basert på bruk i kliniske studier. Behandlingsvarighet utover 25 uker avhenger av legens skjønn basert på pasientens respons og langvarig vedlikeholdsrespons. Dosering og intervaller kan måtte tilpasses sykdommens individuelle forløp.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Dosering skiller seg ikke fra doseringen for voksne, da dosering for hver indikasjon gis etter kroppsvekt og justeres etter klinisk resultat.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler, fortynningsmidler eller oppløsningsmidler enn beskrevet. Hvis fortynning er ønskelig anbefales 5% glukoseoppløsning til en endelig konsentrasjon på 50 mg/ml (5% immunglobulin). Oppløsningen skal være klar eller svakt opaliserende. Oppløsninger som er uklare eller inneholder partikler, skal ikke brukes. Skal administreres gjennom et infusjonssett med ventil. Skylling av infusjonsslangene med fysiologisk saltvannsoppløsning eller 5% glukoseoppløsning tillates. Proppen skal alltid gjennomhulles i midten, innenfor det avmerkede området. Bruk aseptisk teknikk. Les pakningsvedlegget.
Administrering: Må gis i.v., starthastighet 0,3 ml/kg/time i ca. 30 minutter. Ved god toleranse kan infusjonshastigheten gradvis økes til maks. 4,8 ml/kg/time. Hos PID-pasienter med god toleranse for 4,8 ml/kg/time kan hastigheten gradvis økes til maks. 7,2 ml/kg/time.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for humane immunglobuliner, særlig hos pasienter med antistoffer mot IgA. Hyperprolinemi type I eller II.

Forsiktighetsregler

Visse alvorlige bivirkninger kan relateres til infusjonshastigheten. Anbefalt infusjonshastighet må følges nøye. Pasienten må overvåkes nøye og observeres mhp. ethvert symptom så lenge infusjonen varer. Visse bivirkninger kan inntreffe hyppigere ved høy infusjonshastighet, hos pasienter med hypogammaglobulinemi eller agammaglobulinemi, med eller uten IgA-mangel, hos pasienter som får normalt humant immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, hvis det byttes normalt humant immunglobulinpreparat eller hvis det har gått lang tid siden forrige infusjon. Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å påse at pasienten ikke er overfølsom for normalt humant immunglobulin ved først å infundere i lav hastighet (0,3 ml/kg/time) og overvåke pasienten nøye for tegn på symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Pasienten bør holdes under nøye oppsyn gjennom 1. infusjon og i 1 time etterpå for å oppdage mulige bivirkninger, særlig i følgende situasjoner: Pasienter som ikke tidligere har fått normalt humant immunglobulin, pasienter som har byttet fra et alternativt IVIg-preparat eller pasienter med langt intervall siden forrige infusjon. Alle andre pasienter bør overvåkes i minst 20 minutter etter behandling. Ved bivirkninger må enten hastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Den behandling som kreves, vil være avhengig av bivirkningens art og alvorlighetsgrad. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling for sjokk settes inn. Hos alle pasienter vil IVIg-administrering kreve tilstrekkelig hydrering før infusjonsstart, monitorering av urinproduksjon og serumkreatininnivåer, og at samtidig bruk av loopdiuretika unngås. Ved påkrevet fortynning ved diabetes mellitus bør tilstedeværelsen av glukose i den anbefalte fortynneren vurderes. Ekte overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. De forekommer hos pasienter med anti-IgA antistoff. IVIg er ikke indisert hos pasienter med selektiv IgA-mangel der IgA-mangel er eneste relevante abnormalitet. Normalt humant immunglobulin kan i sjeldne tilfeller føre til blodtrykksfall med anafylaktoid reaksjon, selv hos de som tidligere har tolerert behandling med normalt humant immunglobulin. IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som fungerer som hemolysiner og induserer «in vivo-coating» av røde blodceller (RBC) med immunglobulin, som forårsaker en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles videre til IVIg-terapi pga. økt RBC-avsetning. Isolerte tilfeller av hemolyserelatert nedsatt nyrefunksjon/nyresvikt eller disseminert intravaskulær koagulasjon og død har forekommet. Følgende risikofaktorer er forbundet med utvikling av hemolyse: Høye doser, gitt enten som 1 enkelt dose eller oppdelt over flere dager; ikke blodtype 0; og underliggende inflammatorisk tilstand. Da denne hendelsen ble hyppig rapportert hos pasienter som ikke er blodtype 0 og som får høye doser for ikke-PID-indikasjoner, anbefales økt årvåkenhet. Hemolyse er sjeldent rapportert hos pasienter som gis substitusjonsbehandling for PID. IVIg-mottakere bør overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse. Ved kliniske tegn og/eller symptomer på hemolyse, skal seponering vurderes. Aseptisk meningittsyndrom (AMS) kan oppstå ved IVIg-behandling. Seponering har resultert i remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter IVIg-behandlingen. Prøver av spinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler pr. mm3, hovedsakelig fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose IVIg-behandling (2 g/kg). Det er en sammenheng mellom IVIg-administrering og tromboemboliske hendelser som myokardinfarkt, cerebral vaskulær hendelse (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å relatere til en relativ økning i blodviskositet gjennom en høy immunglobulinstrøm. Det bør utvises varsomhet ved forskrivning og infusjon av IVIg til overvektige og pasienter med risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. alder, høyt blodtrykk, diabetes mellitus og som tidligere har hatt karsykdom eller tromboseepisoder, ved ervervede eller arvelige trombofile lidelser, ved langvarige perioder med immobilisering, alvorlig hypovolemi og ved sykdommer som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger bør preparatet gis med lavest mulig hastighet og dose. Akutt nyresvikt er rapportert hos pasienter som har fått IVIg-behandling. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert, f.eks. pre-eksisterende nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Ved nedsatt nyrefunksjon bør det vurderes å seponere IVIg-terapien. Ved risiko for akutt nyresvikt skal preparatet gis med lavest mulig hastighet og dose. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Ikke-kardiogent lungeødem kan oppstå, og kjennetegnes ved alvorlige respirasjonsplager, lungeødem, hypoksemi, normal venstre ventrikkelfunksjon og feber. Symptomene oppstår vanligvis innen 1-6 timer etter behandling. Overvåk pasienten for pulmonale bivirkninger. TRALI kan behandles ved bruk av oksygenbehandling med tilstrekkelig respirasjonsstøtte. Etter infusjon kan den forbigående økningen av antistoffer gi falske positive resultater ved serologiske prøver. Passiv overføring av antistoff mot erytrocyttantigener, f.eks. A, B og D, kan påvirke visse serologiske tester for røde blodlegemers antistoffer, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Privigen er fremstilt av humant plasma. Standardtiltak for å forhindre infeksjoner ved bruk av legemidler som er fremstilt av humant blod eller plasma, omfatter donorutvelgelse, screening av individuelle donasjoner og innsamlet plasma med henblikk på særskilte infeksjonsmarkører, samt effektive fremstillingsmetoder for å inaktivere/fjerne virus. Til tross for dette kan faren for overføring av smittsomme agens ikke fullstendig utelukkes. Dette gjelder også for ukjente eller nyoppståtte virus eller andre patogener. Tiltakene som settes inn betraktes som effektive for kappekledde virus som hiv, HBV og HCV samt for de ikke-kappekledde virusene HAV og B19V. Klinisk erfaring tyder på at hepatitt A eller parvovirus B19 ikke overføres sammen med immunglobuliner, og det antas at antistoffinnholdet utgjør et viktig bidrag til virussikkerheten. Pediatrisk populasjon: Begrenset mengde data, men det forventes at de samme advarslene, forsiktighetsreglene og risikofaktorene gjelder. Etter markedsføring er det observert at høye IVIg-doseringsindikasjoner hos barn, spesielt Kawasakis sykdom, er forbundet med økt rapportering av hemolytiske reaksjoner, sammenlignet med andre IVIg-indikasjoner hos barn.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A02
Administrering av immunglobulin kan, i en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder, redusere effekten av vaksiner med levende, svekkede virus som mesling-, rubella-, kusma-, og varicellavaksiner. Etter administrering av dette preparatet, bør det gå minst 3 måneder før det gis vaksiner med levende, svekkede virus. Ved meslinger kan svekkelsen vare i opptil 1 år. Antistoffstatus må derfor kontrolleres hos pasienter som får meslingvaksine. Pediatrisk populasjon: Begrenset mengde data, men det forventes at de samme interaksjonene kan forekomme.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er påvist at IVIg-preparater krysser placenta, spesielt etter 3. trimester. Klinisk erfaring med immunglobuliner tyder på at det ikke kan forventes skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller den nyfødte. Bør gis med forsiktighet til gravide. Dyrestudier av hjelpestoffet L-prolin fant ingen direkte eller indirekte toksisitet som har effekt på graviditet eller utvikling av embryo eller foster.
Amming: Immunglobuliner skilles ut i morsmelk og kan bidra til å beskytte det nyfødte barnet fra patogener som kommer inn via slimhinner. Bør gis med forsiktighet til ammende.
Fertilitet: Klinisk erfaring med immunglobuliner tyder på at det ikke kan forventes skadelige effekter på fertilitet.
Immunglobuliner

Bivirkninger

Frysninger, hodepine, svimmelhet, feber, oppkast, allergiske reaksjoner, kvalme, leddsmerter, lavt blodtrykk og svake smerter i korsryggen kan oppstå sporadisk i forbindelse med administreringen. Kan i sjeldne tilfeller gi plutselig blodtrykksfall og, i enkelttilfeller, anafylaktisk sjokk, selv om pasienten ikke har vist tegn til overfølsomhet ved tidligere administrering. Tilfeller av reversibel aseptisk meningitt, økning i serumkreatininnivået og/eller akutt nyresvikt, sjeldne tilfeller av forbigående hudreaksjoner (inkl. kutan lupus erythematosus), samt reversible hemolytiske reaksjoner, spesielt dem som ikke har blodtype 0, er observert. I sjeldne tilfeller kan hemolytisk anemi som krever blodoverføring utvikle seg etter behandling med høye doser. Svært sjeldne tilfeller av transfusjonsrelatert akutt lungeskade og tromboemboliske reaksjoner, f.eks. myokardinfarkt, slag, lungeemboli og dyp venetrombose er observert. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine (inkl. sinushodepine, migrene, ubehag i hodet, spenningshodepine). Øvrige: Smerte (inkl. ryggsmerter, smerter i armer og ben, artralgi, nakkesmerter, ansiktssmerter), pyreksi (inkl. frysninger), influensalignende sykdom (inkl. nasofaryngitt, faryngolaryngealsmerter, orofaryngealblemmer, tetthet i halsen). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, hemolyse (inkl. hemolytisk anemi). Gastrointestinale: Oppkast, diaré, abdominalsmerter. Hjerte/kar: Hypertensjon, rødming (inkl. hetetokter, hyperemi), hypotensjon. Hud: Hudlidelser (inkl. utslett, pruritus, urticaria, makulopapulært utslett, erytem, hudavskalling). Immunsystemet: Overfølsomhet. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné (inkl. brystsmerte, brystubehag), smerter ved respirasjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi (inkl. muskelspasmer, stivhet i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett). Nevrologiske: Svimmelhet (inkl. vertigo). Undersøkelser: Redusert hemoglobin (inkl. redusert antall røde blodceller, nedsatt hematokrit), positiv (direkte) Coombs test, økt ALAT, økt ASAT, økt LDH i blod. Øvrige: Fatigue, asteni (inkl. muskelsvakhet). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anisocytose (inkl. mikrocytose), trombocytose. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, tromboemboliske hendelser, vaskulitt (inkl. perifer karsykdom). Infeksiøse: Aseptisk meningitt. Nevrologiske: Søvnighet, rykninger. Nyre/urinveier: Proteinuri, økt blodkreatinin. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Transfusjonsrelatert akutt lungeskade. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Pediatrisk populasjon: Ingen forskjell i frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger er sett mellom barn og voksne i kliniske studier. Hemolyse utgjør en litt høyere andel av alle rapporterte bivirkninger etter markedsføring hos barn enn hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Væskeoverbelastning og hyperviskositet, særlig hos risikopasienter, inkl. eldre eller pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Normalt humant immunglobulin inneholder hovedsakelig immunglobulin G (IgG) med et bredt spektrum av antistoffer mot infeksiøse agens.
Virkningsmekanisme: Normaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsterapi, men omfatter immunmodulerende virkninger.
Absorpsjon: Likevekt mellom intra- og ekstravaskulære «compartments» nås etter ca. 3-5 dager.
Halveringstid: Ca. 36,6 dager, kan variere fra pasient til pasient.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Hos PID-pasienter: Cmax 23,4 g/liter (10,4-34,6), Cmin 10,2 g/liter (5,8-14,7). Ingen forskjeller i farmakokinetiske parametre mellom voksne og pediatriske pasienter med PID.
Metabolisme: IgG og IgG-komplekser brytes ned i celler i det retikuloendoteliale system.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. Hetteglass skal åpnes under aseptiske forhold, og innholdet må brukes umiddelbart. Oppløsningen inneholder ikke konserveringsmiddel og må derfor injiseres umiddelbart. Stabiliteten etter fortynning med 5% glukoseoppløsning til en endelig konsentrasjon på 50 mg/ml (5%) er vist for 10 dager ved 30°C, men det mikrobielle forurensningsaspektet er ikke undersøkt.

Sist endret: 26.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Privigen, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml25 ml (hettegl.)
034401
-
-
1442,50CSPC_ICON
50 ml (hettegl.)
126684
-
-
2848,80CSPC_ICON
100 ml (hettegl.)
126695
-
-
5661,30CSPC_ICON
200 ml (hettegl.)
126707
-
-
11286,30CSPC_ICON
400 ml (hettegl.)
544385
-
-
22536,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agammaglobulinemi: Mangel på gammaglobulin; en gruppe blodproteiner der noen typer (immunglobuliner) er en del av kroppens immunforsvar.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

itp (immunologisk trombocytopeni, idiopatisk trombocytopenisk purpura, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

rubella (røde hunder): Røde hunder

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.