Normalt, humant immunglobulin.

J06B A02 (Immunglobulin)



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Protein 100 mg der humant immunglobulin G er minst 98%, fordeling av IgG-subklasser (ca. verdier): IgG1 69%, IgG2 26%, IgG3 3%, IgG4 2%, IgA maks. 25 µg​/​ml, L-prolin ca. 0,25 mmol​/​ml, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved:
  • Primære immunsviktsyndromer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon.
  • Sekundær immunsvikt (SID) hos pasienter med alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF)1 eller et IgG serumnivå <4 g​/​liter.
Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved:
  • Primær immun trombocytopeni (ITP) hos pasienter med høy risiko for blødning, eller før kirurgi som middel til korreksjon av blodplatetallet.
  • Guillain-Barrés syndrom.
  • Kawasakis sykdom (i forbindelse med acetylsalisylsyre).
  • Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP). Kun begrenset erfaring er tilgjengelig fra bruk av intravenøse immunglobuliner hos barn med CIDP.
  • Multifokal motorisk nevropati (MMN).
1PSAF er uteblitt oppnåelse av minst dobbel økning av IgG-antistofftitre ved pneumokokkpolysakkarid-vaksine og polypeptidantigen-vaksine.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Plasmaderiverte legemidler

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Individuell dosering, avhengig av indikasjon og klinisk respons. Dose basert på kroppsvekt kan kreve justering hos undervektige eller overvektige. Følgende doseregimer er veiledende.
Substitusjonsbehandling ved primære immunsviktsyndromer (PID)
Dosen bør gi laveste verdi for IgG (målt før neste infusjon) på minst 6 g​/​liter, eller innenfor det normale referanseområdet for populasjonsalderen. Likevekt oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4-0,8 g/kg gitt 1 gang etterfulgt av minst 0,2 g/kg hver 3.-4. uke. Påkrevd dose for å oppnå IgG-bunnverdi på 6 g​/​liter, er i størrelsesorden 0,2-0,8 g/kg​/​måned. Doseringsintervallet etter oppnådd steady state varierer fra 3-4 uker. Bunnverdi for IgG bør måles og vurderes i forbindelse med infeksjonsforekomst. For å redusere forekomsten av bakterielle infeksjoner, kan det være nødvendig å øke dosen i et forsøk på å øke bunnverdiene.
Sekundær immunsvikt
Dosen bør gi laveste verdi for IgG (målt før neste infusjon) på minst 6 g​/​liter, eller innenfor det normale referanseområdet for populasjonsalderen. Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg kroppsvekt hver 3.-4. uke. Bunnverdi for IgG bør måles og vurderes i forbindelse med infeksjonsforekomst. Dosen bør justeres etter behov for å oppnå optimal beskyttelse mot infeksjon. Ved vedvarende infeksjon kan doseøkning være nødvendig, mens dosereduksjon kan vurderes hos pasienter som forblir infeksjonsfri.
Primær immuntrombocytopeni (ITP)
0,8-1 g/kg på dag 1, som kan gjentas 1 gang innen 3 dager, eller 0,4 g/kg daglig i 2-5 dager. Behandling kan gjentas ved ev. tilbakefall.
Guillain-Barrés syndrom
0,4 g/kg​/​dag i 5 dager (doseringen kan gjentas ved tilbakefall).
Kawasakis sykdom
2 g/kg kroppsvekt som enkeltdose. Pasientene bør samtidig få behandling med acetylsalisylsyre.
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP)1
Anbefalt startdose er 2 g/kg kroppsvekt fordelt over 2-5 påfølgende dager etterfulgt av vedlikeholdsdoser på 1 g/kg kroppsvekt over 1-2 påfølgende dager hver 3. uke. Behandlingseffekten bør evalueres etter hver syklus. Dersom behandlingseffekt ikke sees etter 6 måneder, bør behandlingen seponeres. Er behandlingen effektiv, bør langvarig behandling vurderes av lege basert på pasientens respons og vedlikeholdsrespons. Det kan være nødvendig å tilpasse dosering og intervall iht. hvert enkelt sykdomsforløp.
Multifokal motorisk nevropati (MMN)
Startdose: 2 g/kg gitt i 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg hver 2.-4. uke eller 2 g/kg hver 4.-8. uke. Behandlingseffekten bør evalueres etter hver syklus. Ved utilstrekkelig effekt etter 6 måneder bør behandlingen seponeres. Langvarig behandling bør vurderes ved effekt. Individuell dosering iht. sykdomsforløp.
Oversikt over anbefalt dosering

Indikasjon

 

Dose

 

Injeksjonshyppighet

Substitusjonsbehandling

 

 

 

 

Primær immunsvikt (PID)

 

Startdose: 0,4-0,8 g/kg

 

 

 

Vedlikeholdsdose: 0,2-0,8 g/kg

 

hver 3.-4. uke til en når bunnverdier for IgG på minst 6 g​/​liter

Sekundær immunsvikt

 

0,2-0,4 g/kg

 

hver 3.-4. uke til en når bunnverdier for IgG på minst 6 g​/​liter

Immunmodulering

 

 

 

 

Primær immuntrombocytopeni (ITP)

 

0,8-1 g/kg

 

på dag 1, ev. gjentatt 1 gang innen 3 dager

 

eller 0,4 g/kg​/​dag

 

i 2-5 dager

Guillain-Barrés syndrom

 

0,4 g/kg​/​dag

 

i 5 dager

Kawasakis sykdom

 

2 g/kg

 

1 dose i forbindelse med acetylsalisylsyrebehandling

Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP)1

 

Startdose: 2 g/kg

 

oppdelte doser i 2-5 dager

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

 

hver 3. uke i 1-2 dager

Multifokal motorisk nevropati (MMN)

 

Startdose: 2 g/kg

 

i 2-5 dager

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

 

hver 2.-4. uke

 

eller 2 g/kg

 

hver 4.-8. uke i 2-5 dager

1Dosen er basert på bruk i kliniske studier. Behandlingsvarighet utover 25 uker avhenger av legens skjønn basert på pasientens respons og langvarig vedlikeholdsrespons. Dosering og intervaller kan måtte tilpasses sykdommens individuelle forløp.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering, med mindre klinisk indisert, se Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom: Dosering skiller seg ikke fra doseringen for voksne, da dosering for hver indikasjon gis etter kroppsvekt og justeres etter klinisk resultat.
  • Eldre: Ingen dosejustering, med mindre klinisk indisert, se Forsiktighetsregler.
Tilberedning​/​Håndtering Skal ikke blandes med andre legemidler, fortynningsmidler eller oppløsningsmidler enn beskrevet. Hvis fortynning er ønskelig anbefales 5% glukoseoppløsning til en endelig konsentrasjon på 50 mg/ml (5% immunglobulin). Oppløsningen skal være klar eller svakt opaliserende. Oppløsninger som er uklare eller inneholder partikler, skal ikke brukes. Skal administreres gjennom et infusjonssett med ventil. Skylling av infusjonsslangene med fysiologisk saltvannsoppløsning eller 5% glukoseoppløsning tillates. Proppen skal alltid gjennomhulles i midten, innenfor det avmerkede området. Bruk aseptisk teknikk. Les pakningsvedlegget.
Administrering Skal gis i.v., starthastighet 0,3 ml/kg​/​time i ca. 30 minutter. Ved god toleranse kan infusjonshastigheten gradvis økes til 4,8 ml/kg​/​time. Hos PID-pasienter med god toleranse for 4,8 ml/kg​/​time kan hastigheten gradvis økes til maks. 7,2 ml/kg​/​time.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for humane immunglobuliner (virkestoffet). Pasienter med selektiv IgA-mangel som utviklet antistoffer mot IgA, siden administrering av et legemiddel med IgA kan føre til anafylaksi. Hyperprolinemi type I eller II.

Forsiktighetsregler

Visse alvorlige bivirkninger kan relateres til infusjonshastigheten. Anbefalt infusjonshastighet må følges nøye. Pasienten må overvåkes nøye og observeres mhp. ethvert symptom så lenge infusjonen varer. Visse bivirkninger kan inntreffe hyppigere ved høy infusjonshastighet, hos pasienter med hypogammaglobulinemi eller agammaglobulinemi, med eller uten IgA-mangel, hos pasienter som får normalt humant immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, hvis det byttes normalt humant immunglobulinpreparat eller hvis det har gått lang tid siden forrige infusjon. Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å påse at pasienten ikke er overfølsom for normalt humant immunglobulin ved først å infundere i lav hastighet (0,3 ml/kg​/​time) og overvåke pasienten nøye for tegn på symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Pasienten bør holdes under nøye oppsyn gjennom 1. infusjon og i 1 time etterpå for å oppdage mulige bivirkninger, særlig i følgende situasjoner: Pasienter som ikke tidligere har fått normalt humant immunglobulin, pasienter som har byttet fra et alternativt IVIg-preparat eller pasienter med langt intervall siden forrige infusjon. Alle andre pasienter bør overvåkes i minst 20 minutter etter behandling. Ved bivirkninger må enten hastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Den behandling som kreves, vil være avhengig av bivirkningens art og alvorlighetsgrad. Hos alle pasienter vil IVIg-administrering kreve tilstrekkelig hydrering før infusjonsstart, monitorering av urinproduksjon og serumkreatininnivåer, og at samtidig bruk av loopdiuretika unngås. Ved påkrevd fortynning ved diabetes mellitus bør tilstedeværelsen av glukose i den anbefalte fortynneren vurderes. Overfølsomhet: Ekte overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. De forekommer hos pasienter med anti-IgA antistoff. IVIg er ikke indisert hos pasienter med selektiv IgA-mangel der IgA-mangel er eneste relevante abnormalitet. Normalt humant immunglobulin kan i sjeldne tilfeller føre til blodtrykksfall med anafylaktoid reaksjon, selv hos de som tidligere har tolerert behandling med normalt humant immunglobulin. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling for sjokk settes inn. Hemolytisk anemi: IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som fungerer som hemolysiner og induserer «in vivo-coating» av røde blodceller (RBC) med immunglobulin, som forårsaker en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles videre til IVIg-terapi pga. økt RBC-avsetning. Preparatets produksjonsprosess omfatter et steg med immunoaffinitetskromatografi som spesifikt reduserer blodtype A- og B-antistoffer (isoagglutinin A og B), og som gir signifikant reduksjon av hemolytisk anemi. Isolerte tilfeller av hemolyserelatert nedsatt nyrefunksjon​/​nyresvikt eller disseminert intravaskulær koagulasjon og død har forekommet. Følgende risikofaktorer er forbundet med utvikling av hemolyse: Høye doser, gitt enten som 1 enkelt dose eller oppdelt over flere dager; ikke blodtype 0; og underliggende inflammatorisk tilstand. Da denne hendelsen ble hyppig rapportert hos pasienter som ikke er blodtype 0 og som får høye doser for ikke-PID-indikasjoner, anbefales økt årvåkenhet. Hemolyse er sjeldent rapportert hos pasienter som gis substitusjonsbehandling for PID. IVIg-mottakere bør overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse. Ved kliniske tegn og​/​eller symptomer på hemolyse, skal seponering vurderes. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Kan oppstå ved IVIg-behandling. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter IVIg-behandlingen. Prøver av spinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler pr. mm3, hovedsakelig fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg​/​dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose IVIg-behandling (2 g/kg kroppsvekt). Pasienter med tegn og symptomer bør få grundig nevrologisk undersøkelse, inkl. CSF-undersøkelse for å utelukke andre årsaker til meningitt. Seponering av IVIg-behandling har resultert i remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Tromboembolisme: Det er sammenheng mellom IVIg-administrering og tromboemboliske hendelser som myokardinfarkt, cerebral vaskulær hendelse (inkl. slag), lungeembolisme og dyp venetrombose, som antas relatert til relativ økning i blodviskositet gjennom en høy immunglobulinstrøm. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning og infusjon av IVIg til overvektige og ved risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. alder, høyt blodtrykk, diabetes mellitus og ved tidligere karsykdom eller tromboseepisoder, ved ervervede eller arvelige trombofile lidelser, ved langvarige perioder med immobilisering, alvorlig hypovolemi og ved sykdommer som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger bør preparatet gis med lavest mulig hastighet og dose, basert på klinisk vurdering. Akutt nyresvikt: Rapportert hos pasienter som har fått IVIg-behandling. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert, f.eks. pre-eksisterende nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Nyreparametre bør vurderes før IVIg-infusjon, spesielt ved antatt økt risiko for utvikling av akutt nyresvikt, og igjen ved passende intervaller. Ved nedsatt nyrefunksjon bør det vurderes å seponere IVIg-terapien. Ved risiko for akutt nyresvikt skal preparatet gis med lavest mulig hastighet og dose, basert på klinisk vurdering. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Akutt ikke-kardiogent lungeødem er rapportert ved IVIg-behandling, og kjennetegnes ved alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomene oppstår vanligvis under eller innen 6 timer etter transfusjon, ofte innen 1-2 timer. IVIg-pasienter skal derfor overvåkes, og IVIg-infusjonen skal øyeblikkelig stanses ved pulmonale bivirkninger. Tilstanden er potensielt livstruende og krever øyeblikkelig behandling på intensivavdeling. Påvirkning av serologisk testing: Etter infusjon kan den forbigående økningen av antistoffer gi falske positive resultater ved serologiske prøver. Passiv overføring av antistoff mot erytrocyttantigener, f.eks. A, B og D, kan påvirke visse serologiske tester for røde blodlegemers antistoffer, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare agens: Preparatet er fremstilt av humant plasma. Standardtiltak for å forhindre infeksjoner ved bruk av legemidler som er fremstilt av humant blod eller plasma, omfatter donorutvelgelse, screening av individuelle donasjoner og innsamlet plasma med henblikk på særskilte infeksjonsmarkører, samt effektive fremstillingsmetoder for å inaktivere​/​fjerne virus. Til tross for dette kan faren for overføring av smittsomme agens ikke fullstendig utelukkes. Dette gjelder også for ukjente eller nyoppståtte virus eller andre patogener. Tiltakene som settes inn betraktes som effektive for kappekledde virus som hiv, HBV og HCV samt for de ikke-kappekledde virusene HAV og B19V. Klinisk erfaring tyder på at hepatitt A eller parvovirus B19 ikke overføres sammen med immunglobuliner, og det antas at antistoffinnholdet utgjør et viktig bidrag til virussikkerheten. Hjelpestoffer: Natrium: Infusjonsvæsken inneholder <2,3 mg natrium pr. 100 ml, tilsv. 0,12% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium for voksne. Pediatrisk populasjon: Begrenset mengde data, men det forventes at de samme advarslene, forsiktighetsreglene og risikofaktorene gjelder. Etter markedsføring er det observert at høye IVIg-doseringsindikasjoner hos barn, spesielt Kawasakis sykdom, er forbundet med økt rapportering av hemolytiske reaksjoner, sammenlignet med andre IVIg-indikasjoner hos barn. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning, f.eks. svimmelhet. Pasienter som opplever bivirkninger skal vente til disse er utbedret før bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

Vaksiner med levende, svekkede virus: Administrering av immunglobulin kan, i en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder, redusere effekten av vaksiner med levende, svekkede virus som mesling-, rubella-, kusma-, og varicellavaksiner. Etter administrering av dette preparatet, bør det gå minst 3 måneder før det gis vaksiner med levende, svekkede virus. Ved meslinger kan svekkelsen vare i opptil 1 år. Antistoffstatus må derfor kontrolleres hos pasienter som får meslingvaksine. Loop-diuretika: Samtidig bruk av loop-diuretika skal unngås. Pediatrisk populasjon: Begrenset mengde data, men det forventes at de samme interaksjonene kan forekomme.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetDet er påvist at IVIg-preparater krysser placenta, spesielt under 3. trimester. Klinisk erfaring med immunglobuliner tyder på at det ikke kan forventes skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller den nyfødte. Bør gis med forsiktighet til gravide. Dyrestudier av hjelpestoffet L-prolin fant ingen direkte eller indirekte toksisitet som har effekt på graviditet eller utvikling av embryo eller foster.
AmmingImmunglobuliner skilles ut i morsmelk og kan bidra til å beskytte det nyfødte barnet fra patogener som kommer inn via slimhinner. Bør gis med forsiktighet til ammende.
FertilitetKlinisk erfaring med immunglobuliner tyder på at det ikke kan forventes skadelige effekter på fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Væskeoverbelastning og hyperviskositet, særlig hos risikopasienter, inkl. eldre eller pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringNormalt humant immunglobulin inneholder hovedsakelig immunglobulin G (IgG) med et bredt spektrum av antistoffer mot infeksiøse agens.
VirkningsmekanismeNormaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsterapi, men omfatter immunmodulerende virkninger.
AbsorpsjonLikevekt mellom intra- og ekstravaskulære «compartments» nås etter ca. 3-5 dager.
HalveringstidCa. 36,6 dager, kan variere fra pasient til pasient.
Terapeutisk serumkonsentrasjonHos PID-pasienter: Cmax 23,4 g​/​liter (10,4-34,6), Cmin 10,2 g​/​liter (5,8-14,7). Ingen forskjeller i farmakokinetiske parametre mellom voksne og pediatriske pasienter med PID.
MetabolismeIgG og IgG-komplekser brytes ned i celler i det retikuloendoteliale system.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. Hetteglass skal åpnes under aseptiske forhold, og innholdet må brukes umiddelbart. Oppløsningen inneholder ikke konserveringsmiddel og må derfor injiseres umiddelbart. Stabiliteten etter fortynning med 5% glukoseoppløsning til en endelig konsentrasjon på 50 mg/ml (5%) er vist for 10 dager ved 30°C, men det mikrobielle forurensningsaspektet er ikke undersøkt.

 

Pakninger, priser og refusjon

Privigen, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
100 mg/ml 25 ml (hettegl.)
034401

H-resept

2 589,40 C
50 ml (hettegl.)
126684

H-resept

5 142,60 C
100 ml (hettegl.)
126695

H-resept

10 248,90 C
200 ml (hettegl.)
126707

H-resept

20 461,50 C
400 ml (hettegl.)
544385

H-resept

40 886,70 C

SPC (preparatomtale)

Privigen INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

12/2021


Sist endret: 22.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)