Primolut-N

Bayer AB

Progestogen.

ATC-nr.: G03D C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G03A C01
Noretisteron
 
PNEC: 0,0005 μg/liter
Salgsvekt: 15,308448 kg
Miljørisiko: Bruk av noretisteron gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Noretisteron har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Noretisteron er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 06.02.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 5 mg: Hver tablett inneh.: Noretisteron 5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Dysfunksjonelle blødninger pga. for lav progesteronproduksjon. Menstruasjonsforskyvning. Gestagentest som ledd i utredning av sekundær amenoré. Beslutningen om å forskrive Primolut-N bør være basert på den enkelte kvinnes nåværende risikofaktorer, spesielt risikofaktorer for venøs tromboembolisme (VTE) og hvordan risikoen for VTE med Primolut-N er sammenlignet med kombinerte hormonelle prevensjonsmidler.

Dosering

Dysfunksjonelle blødninger: 1 tablett 3 ganger daglig i 10 dager. Blødning som ikke har organisk årsak stopper vanligvis i løpet av 1-3 dager, men for å sikre en vellykket behandling skal noretisteron tas i 10 dager. 2-4 dager etter siste tablett oppstår en bortfallsblødning som ligner en normal menstruasjonsblødning. Småblødninger: Kan unntaksvis forekomme, men tablettinntaket bør ikke avbrytes. Manglende stopp i vaginalblødning, kraftig gjennombruddsblødning: Dersom vaginalblødning ikke stopper til tross for korrekt tablettinntak, bør organisk årsak/ekstragenital faktor (f.eks. polypper, karsinomer i livmorhalsen/endometrium, myom, rester etter abort, ekstrauterint svangerskap, koagulasjonsforstyrrelser) vurderes, hvilket ofte nødvendiggjør andre tiltak. Gjelder også dersom relativt kraftige blødninger gjeninntrer under tablettinntak etter initiell blødningsutsettelse. Forhindring av tilbakefall: Tilbakevendende dysfunksjonelle blødninger ved anovulatoriske sykluser kan forhindres profylaktisk ved inntak av 1 tablett 1-2 ganger daglig fra den 16.-25. dagen i syklusen (1. dag i syklus = 1. dag for forrige blødning). Bortfallsblødning inntrer da 2 dager etter siste tablettinntak.
Sekundær amenoré: Hormonbehandling kan kun gis etter at graviditet og prolaktinproduserende hypofyseadenom er utelukket. Det kan ikke utelukkes at makroadenomer øker i størrelse ved eksponering for høye doser østrogen over en lengre periode. Stimulerende behandling av endometriet med et østrogen (f.eks. i 14 dager) skal gis før noretisteron initieres. Deretter gis 1 tablett 1-2 ganger daglig i maks. 10 dager. Bortfallsblødning inntrer i løpet av 2 dager etter siste tablettinntak.
Menstruasjonsforskyvning: Månedlig utsettelse av blødning skal kun gjøres hos brukere som er sikret mot graviditet. 1 tablett 2-3 ganger daglig i maks. 10-14 dager. Medikasjonen begynner 3 dager før forventet menstruasjon. Blødning kommer 2-3 dager etter seponering.
Glemt dose: Effekten kan være redusert dersom tablettene ikke tas som anvist. Ved glemte doser bør neste tablett tas så snart som mulig, og deretter tas neste dose til vanlig tid neste dag.
Administrering: Skal svelges hele, gjerne med vann.

Kontraindikasjoner

Tidligere/eksisterende alvorlig leversykdom, så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normale igjen. Kjent/mistenkt graviditet. Ved abortbehandling. Tidligere/eksisterende levertumor (benign/malign). Kjent/mistenkt kjønnshormonavhengig malignitet (f.eks. i genitalier/bryster). Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forekomst av/risiko for VTE: Nåværende/tidligere VTE (f.eks. dyp venøs trombose/lungeemboli) på antikoagulantia. Kjent hereditær/tilegnet predisposisjon for VTE, f.eks. APC-resistens (inkl. faktor V Leiden, antitrombin III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel). Omfattende kirurgi med langvarig immobilisering. Høy VTE-risiko pga. flere risikofaktorer. Forekomst av/risiko for arteriell tromboembolisme (ATE): Nåværende/tidligere ATE (f.eks. myokardinfarkt) eller prodromal tilstand (f.eks. angina pectoris). Cerebrovaskulær sykdom inkl. nåværende/tidligere slag eller prodromal tilstand (f.eks. transitorisk iskemisk attakk (TIA)). Kjent hereditær/tilegnet predisposisjon for ATE, f.eks. hyperhomocysteinemi og antifosfolipidantistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter). Tidligere migrene med fokale nevrologiske symptomer. Høy ATE-risiko pga. flere risikofaktorer eller én alvorlig risikofaktor som: Diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon, alvorlig dyslipoproteinanemi. Behandling seponeres omgående dersom noen av tilstandene ovenfor oppstår under behandling. Samtidig bruk av legemidler med ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir.

Forsiktighetsregler

Medisinsk undersøkelse/konsultasjon: Komplett anamnese og fysisk og gynekologisk undersøkelse må gjennomføres mht. kontraindikasjoner og advarsler før oppstart/gjenopptak av behandling. Frekvens og type vurderinger tilpasses individuelt, men bør generelt inkludere og vektlegge blodtrykk, bryster, abdomen og organene i bekkenet samt cytologi av livmorhalsen. Da graviditet er kontraindisert må ikke-hormonelle prevensjonsmetoder (en barrieremetode, ikke kalender-/temperaturmetode) benyttes ved behov for prevensjon. Dersom noen av forholdene/risikofaktorene nevnt nedenfor er til stede eller forverres, bør en individuell risikoanalyse utføres før behandling startes/gjenopptas. Sirkulasjonsforstyrrelser: Økt risiko for tromboemboliske hendelser, særlig ved slike hendelser i anamnesen. Generelt anerkjente risikofaktorer for VTE inkl. positiv personlig og familieanamnese (VTE hos søsken/foreldre i relativt ung alder), alder, overvekt, langvarig immobilitet, omfattende kirurgi/alvorlig traume. Økt risiko for tromboembolisme i puerperium må vurderes. Behandling skal avbrytes umiddelbart ved symptomer/mistanke om ATE/VTE. Diabetes mellitus, systemisk lupus erythematosus (SLE), hemolytisk uremisk syndrom (HUS), kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) og sigdcelleanemi er også forbundet med sirkulasjonskomplikasjoner. Biokjemiske faktorer som kan tyde på arvelig/ervervet predisposisjon for venøs/arteriell trombose er APC-resistens, hyperhomocysteinemi, antitrombin III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel, antistoffer mot fosfolipider. Tumorer: I sjeldne tilfeller er det observert godartede, og enda sjeldnere ondartede leversvulster etter bruk av lignende hormonelle virkestoffer. I enkelte tilfeller har dette ført til livstruende intraabdominale blødninger. Ved sterke buksmerter, leverforstørrelse eller tegn til intraabdominal blødning bør levertumor tas med i vurderingen, og behandling ev. seponeres. Økt risiko for livmorhalskreft er sett ved langtidsbruk. Noe økt risiko for brystkreft, avtar gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. Årsakssammenheng er ikke vist. Følgende tilstander kan forverres ved graviditet og ved bruk av noretisteron (sammenheng er ikke vist): Gulsott og/eller kolestaserelatert pruritus, gallesten, porfyri, SLE, HUS, Sydenhams korea, herpes gestationis, otoskleroserelatert hørselstap. Ved arvelig angioødem kan eksogene østrogener indusere/forverre symptomer på angioødem. Forstyrret leverfunksjon kan oppstå. Crohns sykdom, ulcerøs kolitt er forbundet med bruk av kombinasjons-p-piller (COC). Annet: Diabetikere må få nøye medisinsk oppfølging. Ved tendens til kloasme bør eksponering for sol/ultrafiolett stråling under behandling unngås. Pasienter med tidligere depresjoner bør observeres nøye, og legemidlet seponeres ved tilbakevendende alvorlig depresjon. Seponeres ved vedvarende hypertensjon, og hypertensjon behandles. Kvinner med hypertriglyseridemi eller med familiær forekomst av dette, kan ha økt risiko for pankreatitt. Preparatet skal seponeres umiddelbart ved: Debut av migrenelignende hodepine eller hyppigere forekomst av uvanlig sterk hodepine (kan være tegn på cerebrovaskulær hendelse), plutselige endringer i sansefornemmelser (f.eks. syns-/hørselsforstyrrelser), 1. tegn på tromboflebitt/tromboemboliske symptomer (f.eks. uvanlige smerter/hevelser i bena, stikkende pustesmerter eller hosting uten noen spesiell årsak), smerter og tetthet i brystet, ved påvente av operasjon (6 uker før inngrep), immobilisering (f.eks. etter ulykker), gulsott, anikterisk hepatitt, generalisert pruritus, markant blodtrykksøkning, graviditet. Seponeres ved unormale leverfunksjonsprøver inntil verdiene er normalisert samt ved tilbakevendende kolestatisk gulsott og/eller kolestaserelatert pruritus tidligere forekommet under graviditet/tidligere bruk av kjønnshormoner. Advarsler basert på delvis metabolisering av noretisteron til etinyløstradiol: Noretisteron omdannes delvis til etinyløstradiol og farmakologiske effekter tilsvarer de som sees med COC. Ved tilstandene/risikofaktorene nevnt under, må egnethet diskuteres med kvinnen. Ved forverring/første forekomst av noen av disse tilstandene/risikofaktorer inkl. symptomer på disse skal kvinnen kontakte lege og seponering vurderes. VTE: Kombinert hormonell prevensjon (CHC) øker risiko for VTE. Før ev. bruk må det sikres at kvinnen forstår VTE-risiko, hvordan nåværende risikofaktorer påvirker VTE-risiko og at VTE-risiko er høyest 1. året. Risiko er økt når bruk gjenopptas etter en pause på ≥4 uker. Hos kvinner som ikke bruker CHC og som ikke er gravide, vil ca. 2 av 10 000 utvikle VTE i løpet av 1 år. Av 10 000 kvinner som bruker CHC med noretisteron, vil ca. 6 utvikle VTE i løpet av 1 år. Dette er et lavere antall enn forventet ved/i graviditet/barselsperioden. Risiko kan være høyere avhengig av underliggende/ytterligere risikofaktorer. VTE er dødelig i 1-2% av tilfellene. Trombose inntreffer ekstremt sjelden i andre blodårer. Ved ≥1 risikofaktor som gir høy VTE-risiko er preparatet kontraindisert. Ved ≥1 risikofaktor kan økt risiko være større enn summen av enkeltfaktorene og totalrisiko for VTE må vurderes. Skal ikke forskrives hvis nytte-risikobalansen anses som negativ. Økt risiko for VTE i barseltiden skal tas i betraktning, spesielt de første 6 ukene og når bruk gjenopptas etter fødsel. VTE-risikofaktorer: -Alder, spesielt >35 år. -Fedme med BMI >30 kg/m² (risiko øker kraftig når BMI øker), spesielt viktig å vurdere ved flere risikofaktorer. -Positiv familiehistorie (VTE hos søsken/foreldre, spesielt i ung alder, f.eks. <50 år). Dersom arvelig predisposisjon mistenkes skal spesialist konsulteres før ev. bruk. -Langvarig immobilisering, omfattende kirurgi, all kirurgi i ben/bekken, nevrokirurgi/store traumer: Bør seponeres (>4 uker før ev. elektiv kirurgi) og bruk ikke gjenopptas før 2 uker etter fullstendig remobilisering. Annen prevensjon skal brukes for å unngå graviditet. Antitrombotisk behandling skal vurderes dersom noretisteron ikke seponeres på forhånd. Midlertidig immobilisering, f.eks. flyreiser >4 timer kan også være en risikofaktor. -Andre medisinske tilstander forbundet med VTE: Kreft, SLE, HUS, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom/ulcerøs kolitt) og sigdcellesykdom. ATE: Kan gi økt risiko for ATE (myokardinfarkt)/cerebrovaskulære hendelser (f.eks. TIA, slag). Preparatet er kontraindisert ved tilstedeværelse av 1 alvorlig risikofaktor eller flere risikofaktorer som gir høy ATE-risiko. Ved ≥1 risikofaktor kan økt risiko være større enn summen av enkeltfaktorene og total ATE-risiko skal vurderes. Skal ikke forskrives hvis nytte-risikobalanse anses å være negativ. ATE-risikofaktorer: -Alder, spesielt >35 år. -Fedme med BMI >30 kg/m² (risiko øker kraftig når BMI øker), spesielt viktig å vurdere ved flere risikofaktorer. -Positiv familiehistorie (ATE hos søsken/foreldre, spesielt i ung alder, f.eks. <50 år). Dersom arvelig predisposisjon mistenkes skal spesialist konsulteres før ev. bruk. -Bør ikke røyke ved bruk av CHC. Kvinner> 35 år som røyker bør bruke annen prevensjon. -Hypertensjon. -Økt hyppighet eller alvorlighetsgrad av migrene kan være forløpet til cerebrovaskulær hendelse og grunn til umiddelbar seponering. -Andre tilstander forbundet med negative vaskulære hendelser: Diabetes mellitus, hyperhomocysteinemi, hjerteklaffsykdom, forkammerflimmer, dyslipoproteinanemi og SLE. Hjelpestoff: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Laboratorietester: Enkelte laboratorietester kan påvirkes, se SPC.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03D C02
Forskrivningsinformasjon for samtidig brukte legemidler skal konsulteres. Legemidler som induserer mikrosomale enzymer kan gi økt clearance av kjønnshormoner, endret uterin blødningsprofil og/eller redusert effekt. Enzyminduksjon kan sees etter få dagers behandling, og maks. induksjon vanligvis innen få uker. Etter seponering kan induksjon vedvare i ca. 4 uker. Samtidig bruk av hiv-/HCV-proteasehemmere eller ikke-nukleoside revers transkriptasehemmere kan gi økt/redusert plasmakonsentrasjon av østrogen/gestagen. Samtidig bruk av sterke/moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av østrogen/gestagen. Progestogener kan påvirke metabolismen av andre legemidler og gi økte/reduserte plasma- og vevskonsentrasjoner. Metabolitten etinyløstradiol hemmer clearance av CYP1A2-substrater og gir svak/moderat økt plasmakonsentrasjon. Samtidig bruk av legemidler med ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir, med eller uten ribavirin er kontraindisert, pga. risiko for økt ALAT. Behandling kan gjenopptas 2 uker etter seponering av kombinasjonsregimet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Høye doser kan gi maskulinisering av ytre kjønnsorganer hos jentefostre.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Bør derfor ikke brukes under amming.
Noretisteron

Bivirkninger

Forekommer hyppigst de første månedene etter behandlingsoppstart og avtar etter hvert. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: VTE, ATE (inkl. hjerteinfarkt, slag, TIA, venetrombose, lungeemboli). Hud: Utslett. Gastrointestinale: Kvalme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner (urticaria). Kjønnsorganer/bryst: Uterin/vaginal blødning (bl.a. spotting og hypomenoré ved endometriose), amenoré. Lever/galle: Påvirkning på leverfunksjonen. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine, migrene. Psykiske: Forverring av depresjon. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Ødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For progestogener G03D

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Endrer endometriet fullstendig fra proliferativ til sekretorisk tilstand hos østrogenbehandlede kvinner. Anovulasjon og hemming av gonadotropinsekresjon kan oppnås ved daglig inntak av 0,5 mg noretisteron. Gir positive effekter på premenstruelle symptomer og har stabiliserende effekt på endometriet.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Tmax: 1,5 time. Biotilgjengelighet: Ca. 64% av peroral dose.
Fordeling: Kun ca. 3-4% av total serumkonsentrasjon foreligger som fritt steroid, ca. 35% og 61% bindes til hhv. SHBG og albumin. Vd: 4,4±1,3 liter/kg.
Halveringstid: Tofasisk: 1-2 timer og ca. 5-13 timer. Noen metabolitter elimineres relativt sakte (t1/2 ca. 67 timer), og akkumulerer i plasma ved langtidsbehandling med daglige doser. Renalt utskilte metabolitter blir hovedsakelig eliminert innen 24 timer med en t1/2 på ca. 19 timer.
Metabolisme: I lever. A-ring reduserte og hydroksylerte metabolitter, samt sulfater- og glukuronidkonjugater. Pga. noretisterons delvise metabolisering til etinyløstradiol, har substansen også østrogene egenskaper.
Utskillelse: Via urin og feces i forholdet ca. 7:3.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 01.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Primolut-N, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg30 stk. (blister)
392196
Blå resept
-
68,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

anovulasjon (manglende eggløsning, uteblitt eggløsning): Vanlig årsak til infertilitet. Ved manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkammerflimmer (atrieflimmer, atriefibrillering, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

intraabdominal blødning: Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.