Prevymis

MSD

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A X18

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 240 mg: Hver tablett inneh.: Letermovir 240 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Profylakse mot cytomegalovirus (CMV)-reaktivering og -sykdom hos voksne CMV-seropositive mottagere [R+] i forbindelse med allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT). Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antivirale midler.

Dosering

Bør initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter som har hatt en allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Anbefalt dose er 480 mg daglig. Bør startes etter HSCT. Kan startes på transplantasjonsdagen og ikke senere enn 28 dager etter transplantasjon. Kan startes før eller etter reetablering av ny hematopoese (engraftment). Profylakse bør fortsettes 100 dager etter transplantasjon. Sikkerhet og effekt ved bruk i >100 dager er ikke undersøkt. Letermovirprofylakse i >100 dager etter transplantasjon kan være fordelaktig hos noen pasienter med høy risiko for sen CMV-reaktivering. Bruk av letermovirprofylakse i >100 dager krever nøye nytte-/risikovurdering.
Dosejustering: Ved samtidig bruk av ciklosporin skal letermovirdosen reduseres til 240 mg 1 gang daglig. Dersom ciklosporinbehandlingen igangsettes etter oppstart av letermovir, skal neste letermovirdose reduseres til 240 mg 1 gang daglig. Dersom ciklosporinbehandlingen stoppes etter oppstart med letermovir, skal neste letermovirdose økes til 480 mg 1 gang daglig. Dersom doseringen av ciklosporin midlertidig avbrytes pga. høye ciklosporinnivåer, er dosejustering av letermovir ikke nødvendig.
Glemt dose: Informer pasientene om at glemt dose bør tas så fort de husker det. Hvis de ikke husker det før det er tid for neste dose, skal den glemte dosen ikke tas, og vanlig doseringsregime følges. Pasienten skal ikke doble neste dose eller ta mer enn forskrevet dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved moderat nedsatt leverfunksjon kombinert med moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er anbefalt ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ingen doseringsanbefaling kan gis for terminal nyresykdom (ESRD) med eller uten dialyse. Effekt og sikkerhet er ikke vist ved ESRD. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon kombinert med moderat nedsatt leverfunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig basert på alder.
Administrering: Tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med litt vann. Skal ikke deles, knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering med pimozid, ergotalkaloider eller johannesurt (prikkperikum). Når letermovir kombineres med ciklosporin: Samtidig bruk av dabigatran, atorvastatin, simvastatin, rosuvastatin eller pitavastatin er kontraindisert.

Forsiktighetsregler

Overvåkning av CMV-DNA: Sikkerhet og effekt er fastslått hos pasienter med negativ CMV-DNA-test i forkant av oppstart av profylakse. Ved klinisk signifikant CMV-DNAemi eller sykdom stoppes profylakse med letermovir, og standard forebyggende behandling mot CMV-sykdom («pre-emptive therapy» [PET]) startes opp. Hos pasienter der letermovirprofylakse startes opp og CMV-DNA-test ved baseline senere blir funnet å være positiv, kan profylakse fortsettes dersom PET-kriteriene ikke er oppfylt. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Sannsynligvis liten påvirkning. Fatigue og svimmelhet er sett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A X18
Kliniske konsekvenser av legemiddelinteraksjoner er avhengig av doseringsregime og om letermovir kombineres med ciklosporin eller ikke. Kombinasjon med ciklosporin kan gi mer uttalte eller ytterligere effekter på samtidig brukte legemidler, da samtidig bruk av hemmere av OATP1B1/3-transportører (inkl. ciklosporin) kan øke plasmakonsentrasjonen av letermovir. Forsiktighet bør utvises dersom P-gp/BCRP-hemmere legges til letermovir kombinert med ciklosporin. Samtidig bruk av letermovir (med eller uten ciklosporin) med induktorer av legemiddelmetaboliserende enzymer eller transportører kan føre til subterapeutisk eksponering av letermovir. Samtidig administrering med rifampicin har vist seg initialt å føre til en ikke klinisk relevant økning av plasmakonsentrasjonen av letermovir (pga. hemming av OATP1B1/3 og/eller P-gp), etterfulgt av en klinisk relevant reduksjon av plasmakonsentrasjonen av letermovir (pga. induksjon av P-gp/UGT) ved fortsatt administrering med rifampicin. Samtidig bruk med CYP3A-substrater kan øke plasmakonsentrasjonen av CYP3A-substratene. Bør brukes med forsiktighet sammen med CYP3A-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. alfentanil, fentanyl og kinidin). Nøye overvåkning og/eller dosejustering av samtidig administrerte CYP3A-substrater er anbefalt. Letermovir kan gi klinisk relevant økning av plasmakonsentrasjonen til samtidig administrerte OATP1B1/3-substrater. Letermovir kan potensielt redusere eksponeringen av CYP2C9- og/eller CYP2C19-substrater, noe som potensielt kan resultere i subterapeutiske nivåer. Administrering av letermovir kan resultere i klinisk relevant nedgang i plasmakonsentrasjonen av samtidig administrerte legemidler som i stor grad transporteres via P-gp i tarmen, som dabigatran og sofosbuvir. Samtidig bruk av dabigatran bør unngås pga. risiko for redusert effekt av dabigatran. Letermovir er en generell induktor in vivo, men hemmer CYP2B6, UGT1A1, BCRP og OATP2B1 in vitro. Nettoeffekten in vivo er ukjent. Plasmakonsentrasjonen til substrater av disse enzymene eller transportørene kan muligens øke eller synke når de administreres samtidig med letermovir. Tilleggsovervåkning kan være anbefalt. Plasmakonsentrasjonen av legemidler som transporteres via OAT3 kan øke. Se SPC for detaljer om interaksjoner og doseringsanbefalinger med andre legemidler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt til bruk under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen påvirkning av fertilitet hos hunnrotter. Irreversibel testikkeltoksisitet og svekket fertilitet er sett hos hannrotter, men ikke hos mus eller aper av hannkjønn.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeDiaré, kvalme, oppkast
Mindre vanligeAbdominalsmerte
Generelle
Mindre vanligeFatigue, perifert ødem
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Lever/galle
Mindre vanligeØkt ALAT, økt ASAT
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
Nevrologiske
Mindre vanligeDysgeusi, hodepine
Nyre/urinveier
Mindre vanligeØkt kreatinin i blod
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeNedsatt appetitt
Øre
Mindre vanligeVertigo
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
Mindre vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte
GenerelleFatigue, perifert ødem
ImmunsystemetOverfølsomhet
Lever/galleØkt ALAT, økt ASAT
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeDysgeusi, hodepine
Nyre/urinveierØkt kreatinin i blod
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
ØreVertigo

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Data mangler.
Behandling: Pasienten overvåkes for bivirkninger og hensiktsmessig symptomatisk behandling initieres. Det er ukjent om dialyse vil resultere i signifikant fjerning av letermovir fra systemisk sirkulasjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer CMV-DNA-terminase-komplekset som er nødvendig for spalting og pakking av viralt nyreplikert DNA. Påvirker dannelsen av riktig enhetslengde på genomer og interfererer med virion-modning.
Absorpsjon: Raskt. Median Tmax på 45 minutter til 2,25 timer. Hos HSCT-mottagere er biotilgjengeligheten ca. 35% med 480 mg 1 gang daglig gitt oralt uten ciklosporin.
Proteinbinding: 98,2% in vitro.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: 45,5 liter. Blod-til-plasma-fordeling: 0,56.
Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t1/2: Ca. 12 timer. Tid til steady state: 9-10 dager. Tilsynelatende clearance ved steady state er 4,84 liter/time.
Metabolisme: I stor grad uendret primærsubstans i plasma (96,6%). Ingen betydelige metabolitter. Delvis eliminert ved glukuronidering via UGT1A1/1A3.
Utskillelse: Hovedsakelig uforandret i galle med en liten del som glukuronidmetabolitt i feces. Utskillelse i urin er ubetydelig.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalkartongen for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 08.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.08.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Prevymis, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
240 mg28 stk. (endose)
045552
H-resept
-
52171,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.