Plasmalyte Glucos

Baxter


Karbohydratoppløsning med elektrolytter.

B05B B02 (Elektrolytter, Karbohydrater)



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glukosemonohydrat 55 g, natriumklorid 5,26 g, kaliumklorid 0,37 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,3 g, natriumacetattrihydrat 3,68 g, natriumglukonat 5,02 g, konsentrert saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Elektrolyttinnh.: Na+ 140 mmol, K+ 5 mmol, Mg2+ 1,5 mmol, Cl- 98 mmol, acetat 27 mmol, glukonat 23 mmol. Osmolaritet: Ca. 572 mosmol/liter. pH: 4-6.


Indikasjoner

Væskeerstatning med tilskudd av karbohydrater (etter brannskader, hodeskader, brudd, infeksjoner og peritoneal irritasjon), væskeerstatning under operasjoner, mild til moderat metabolsk acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.

Dosering

Dosering og administreringshastighet avhenger av alder, vekt, klinisk og biologisk tilstand samt andre samtidig administrerte legemidler. Væskebalanse, blodglukosenivå og serumelektrolytter bør kontrolleres før og under administrering.
Voksne, eldre og ungdom ≥12 år: Anbefalt dosering er 500 ml-3 liter/24 timer.
Spedbarn, småbarn og barn: 0-10 kg: 100 ml/kg/24 timer. 10-20 kg: 1000 ml + (50 ml/kg >10 kg)/24 timer. >20 kg: 1500 ml + (20 ml/kg >20 kg)/24 timer.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått i adekvate og godt kontrollerte studier. Eldre: Ved valg av infusjonsvæske, -volum/-hastighet, bør det tas i betraktning at det generelt er større sannsynlighet for at eldre har hjerte-, nyre-, lever- og andre sykdommer eller får samtidig behandling med andre legemidler.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Til engangsbruk. Kast ev. ubrukt legemiddel. Delvis brukte poser skal ikke tilkobles. Kjemisk og fysisk stabilitet for tilsetninger må fastslås før bruk. Oppløsningen skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering, hvis oppløsning og emballasje gjør det mulig. Skal kun gis hvis oppløsningen er klar og beholderen er intakt. Ikke fjern preparatet fra den ytre posen før rett før bruk. Den indre posen opprettholder steriliteten. Gis umiddelbart etter tilkobling av infusjonssettet. Ikke bruk plastbeholdere i seriekobling, da dette kan gi luftemboli. Trykksetting av infusjonsvæske i fleksibel plastbeholder for å øke strømningshastigheten kan gi luftemboli hvis beholderen ikke tømmes for gjenværende luft før administrering. Bruk av ventilert i.v. administreringssett med ventil i åpen posisjon kan gi luftemboli, og skal ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Tilsetninger kan tilsettes før eller under infusjon via injeksjonsstedet.
Administrering: Gis i.v. Gis med sterilt utstyr og aseptisk teknikk. Utstyret skal primes med oppløsningen for å forhindre luft i systemet. Skal ikke gis gjennom samme infusjonsutstyr som fullblod, da hemolyse og koagulering kan oppstå. Skal ikke gis via perifer vene pga. hyperosmolalitet. Tilsetning av andre legemidler eller bruk av feil administreringsteknikk kan gi feberreaksjon, pga. mulig tilførsel av pyrogener. Ved bivirkninger må infusjonen stoppes umiddelbart. For å unngå hyperglykemi bør infusjonshastigheten ikke overskride pasientens evne til å oksydere glukose. Maks. akutt administreringshastighet varierer derfor fra 5 mg/kg/minutt for voksne til 10-18 mg/kg/minutt for spedbarn og barn, avhengig av alder og total kroppsmasse. Administreringshastighet hos voksne, eldre og ungdom: Vanligvis 40 ml/kg/24 timer. Under operasjoner kan hastighet være høyere, ca. 15 ml/kg/time. Administreringshastighet hos barn: 5 ml/kg/time i gjennomsnitt. 0-10 kg: 6-8 ml/kg/time. 10-20 kg: 4-6 ml/kg/time. >20 kg: 2-4 ml/kg/time.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hyperkloremi, hypernatremi, hyperkalemi, nyresvikt, hjerteblokk, metabolsk eller respiratorisk alkalose, hypokalsemi eller hypoklorhydri, samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (amilorid, kaliumkanreonat, spironolakton, triamteren), ubehandlet diabetes, andre kjente glukoseintoleranser (f.eks. situasjoner med metabolsk stress), hyperosmolært koma, hyperglykemi, hyperlaktatemi.

Forsiktighetsregler

Elektrolyttbalanse: Ikke indisert ved hypokloremisk hypokalemisk alkalose, for primærbehandling av alvorlig metabolsk acidose eller for behandling av hypomagnesemi. Hyponatremi: Behandling med i.v. væske som har lavere natriumkonsentrasjon enn pasientens serumnatrium kan gi hyponatremi. Barn, pasienter med redusert cerebral kontroll, pasienter med ikke-osmotisk betinget vasopressinfrigjøring (f.eks. akutt sykdom, traumer, postoperativt stress, CNS-forstyrrelser) og pasienter behandlet med vasopressinagonist eller andre legemidler som kan senke serumnatrium, har særlig risiko for akutt hyponatremi, som kan gi akutt hjerneødem og livstruende hjerneskade. Hypermagnesemi eller risiko for hypermagnesemi: Parenterale magnesiumsalter bør brukes med forsiktighet ved mindre alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved myasthenia gravis. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn på for høyt magnesiumnivå, spesielt ved eklampsi. Hypokalsemi: Gis med spesiell forsiktighet. Inneholder ikke kalsium, og økt pH i plasma pga. alkaliniserende effekt kan redusere konsentrasjonen av ionisert (ikke-proteinbundet) kalsium. Hyperkalemi eller risiko for hyperkalemi: Oppløsninger med kaliumsalter bør gis med forsiktighet ved hjertesykdom eller ved disposisjon for hyperkalemi, f.eks. nedsatt nyrefunksjon eller binyrebarksvikt, akutt dehydrering eller omfattende vevsødeleggelse som oppstår ved alvorlig forbrenning. Plasmakaliumnivå skal overvåkes spesielt nøye. Følgende kombinasjoner anbefales ikke da de øker kaliumkonsentrasjonen og kan gi potensielt dødelig hyperkalemi, særlig ved nyresvikt som øker den hyperkalemiske effekten: ACE-hemmere og, ved ekstrapolering, angiotensin II-reseptorantagonister (potensielt dødelig hyperkalemi), takrolimus eller ciklosporin. Kaliummangel: Preparatet er utilstrekkelig for å kompensere for alvorlig kaliummangel, og bør derfor ikke brukes. Væskebalanse/nyrefunksjon: Risiko for væskeoverskudd og/eller overskudd av oppløst stoff og elektrolyttforstyrrelser: Klinisk status og laboratorieparametre (væskebalanse, blod- og urinelektrolytter og syre-base-balanse) må overvåkes. Avhengig av volum og infusjonshastighet, kan i.v. administrering gi væskeoverskudd og overskudd av oppløst stoff som resulterer i overhydrering/hypervolemi. Høyt infusjonsvolum må derfor brukes under særlig overvåkning ved hjerte-, lunge- eller nyresvikt. Hypervolemi, overhydrering eller tilstander som gir natriumretensjon og ødem: Gis med spesiell forsiktighet. Oppløsninger med natriumklorid bør gis med forsiktighet ved hypertensjon, hjertesvikt, perifert ødem eller lungeødem, nedsatt nyrefunksjon, preeklampsi, aldosteronisme eller andre tilstander relatert til natriumretensjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Gis med spesiell forsiktighet. Kan gi natrium- og/eller kalium- eller magnesiumretensjon. Syre-base-balansen: Alkalose eller risiko for alkalose: Gis med spesiell forsiktighet. Store mengder kan gi metabolsk alkalose pga. tilstedeværelsen av acetat og glukonationer. Andre advarsler: Overfølsomhets-/infusjonsreaksjoner inkl. anafylaktoide reaksjoner: Infusjonen må stoppes umiddelbart ved symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Egnede terapeutiske tiltak bør iverksettes iht. klinisk indikasjon. Oppløsninger med glukose bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot mais/-produkter. Administrering: Bruk i postoperativ periode, kort tid etter restitusjon etter nevromuskulær blokade, bør utføres med forsiktighet, da magnesiumsalter kan ha en recurariseringseffekt. Under parenteral langtidsbehandling må pasienten gis en passende ernæringsforsyning. Tilførsel av elektrolytter bør også tas i betraktning og justeres deretter. Diabetes/nedsatt nyrefunksjon: Glukosenivået bør nøye overvåkes. Insulin- og/eller kaliumbehovet kan endres. Hyperglykemi eller risiko for hyperglykemi: Brukes med forsiktighet ved nedsatt glukosetoleranse eller diabetes mellitus. Inneholder glukose og glukonat, og administrering av en mengde som overskrider kroppens metaboliseringskapasitet kan gi hyperglykemi. For å unngå hyperglykemi, bør ikke infusjonshastigheten overstige pasientens evne til å bruke glukose. Pga. glukoseinnholdet, bør ikke preparatet tilføres umiddelbart etter massiv blodoverføring (risiko for pseudoagglutinasjon). Administrering av glukoseholdige oppløsninger kan gi hyperglykemi. Preparatet bør derfor ikke brukes etter akutt iskemisk hjerneslag, da hyperglykemi har forverret hjerneiskemisk hjerneskade og svekket rekonvalesensen. Tidlig hyperglykemi er assosiert med dårlig utfall ved alvorlig traumatisk hjerneskade. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved hodeskader, spesielt i løpet av de første 24 timene etter traumet. Osmolaritet: Administrering av hyperosmotiske oppløsninger kan gi venøs irritasjon, inkl. flebitt. Gis med forsiktighet ved hyperosmolar tilstand. Interferens med laboratorietester: Falske, positive resultater ved bruk av Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er sett. Positivt resultat bør tolkes med forsiktighet og bekreftes vha. andre diagnostiske metoder. Nyfødte, spesielt de som er født for tidlig og med lav fødselsvekt: Ved hyperglykemi bør glukoseadministrering reduseres og/eller insulin gis, eller insulindosen justeres. Nyfødte, spesielt de som er født for tidlig og med lav fødselsvekt, har økt risiko for hypo- eller hyperglykemi og trenger derfor nøye overvåkning under behandling med i.v. glukoseoppløsning for å sikre tilstrekkelig glykemisk kontroll og unngå langtidsbivirkninger. Hypoglykemi kan gi langvarige anfall, koma og hjerneskade. Hyperglykemi er assosiert med intraventrikulær blødning, sent innsettende bakterie- og soppinfeksjoner, retinopati hos premature, nekrotiserende enterokolitt, bronkopulmonal dysplasi, forlenget sykehusopphold og død. Infusjonshastighet og volum bestemmes av behandlende lege med erfaring med pediatrisk i.v. væsketerapi, og avhenger av pasientens alder, vekt, klinisk og metabolsk status, samt samtidig behandling. For å unngå fatal overinfusjon av i.v. oppløsning må spesiell oppmerksomhet rettes mot administreringsmåten. Ved bruk av sprøytepumpe til nyfødte skal ikke væskeposer forbli tilkoblet sprøyten. Ved bruk av infusjonspumpe må alle klemmer på administreringssettet være lukket før det tas ut av pumpen, eller pumpen slås av. Dette kreves uavhengig av om administreringssettet har en «anti-free-flow»-mekanisme eller ikke. Det i.v. infusjonsapparatet og administreringsutstyret må sjekkes ofte. Plasmaelektrolyttkonsentrasjonen bør overvåkes nøye hos barn, da de kan ha nedsatt evne til å regulere væske og elektrolytter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Legemidler som kan øke risikoen for hyponatremi: Legemidler som kan redusere serumnatrium kan øke risikoen for ervervet hyponatremi etter behandling med i.v. væsker som er ubalansert i forhold til pasientens behov for væskevolum og natriuminnhold. F.eks. diuretika, NSAID, antipsykotika, SSRI, opioider, antiepileptika, oksytocin og cellegift. Natrium: Kombinasjon med kortikoider/steroider og karbenoksolon er forbundet med natrium- og vannretensjon (med ødem og hypertensjon). Kalium: Følgende kombinasjoner øker plasmakonsentrasjonen av kalium og kan gi dødelig hyperkalemi, spesielt ved nyresvikt som øker den hyperkalemiske effekten: Kontraindisert kombinasjon: Kaliumsparende diuretika (amilorid, kaliumkanreonat, spironolakton, triamteren, alene eller i kombinasjon). Kombinasjon som ikke anbefales: ACE-hemmere og, ved ekstrapolering, angiotensin II-reseptorantagonister (potensielt dødelig hyperkalemi), takrolimus eller ciklosporin. Administrering av kalium til pasienter behandlet med slike legemidler kan gi alvorlig/dødelig hyperkalemi, spesielt hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Magnesium: Nevromuskulære blokkere (f.eks. tubokurarin, suksametonium og vekuronium) får økt effekt i nærvær av magnesium. Acetylkolin, der magnesiumsalter gir redusert frigjøring og effekt, kan bidra til nevromuskulær blokade. Aminoglykosider og nifedipin gir tilleggseffekt til parenteralt magnesium og forsterker nevromuskulær blokkering. Acetat og glukonat: Forsiktighet anbefales ved bruk hos pasienter som behandles med legemidler der renal utskillelse er pH-avhengig, pga. alkaliniserende effekt (dannelse av bikarbonat). Bikarbonat alkaliniserer urinen og gir økt nyreclearance av sure legemidler, som salisylater, barbiturater og litium. Alkaliske legemidler, som sympatomimetika (efedrin, pseudoefedrin) og stimulanter (deksamfetaminsulfat, fenfluraminhydroklorid), får redusert nyreclearance.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Nøye individuell nytte-/risikovurdering skal utføres før bruk under graviditet. Ved bruk til gravide under fødsel, spesielt ved kombinasjon med oksytocin, kan det være økt risiko for hyponatremi.
Amming: Utilstrekkelige data. Nøye individuell nytte-/risikovurdering skal utføres før bruk under amming.
Fertilitet: Ingen data.

 

Bivirkninger

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overbruk/for rask administrering kan gi overhydrering og høyt natriumnivå med fare for ødem, spesielt ved mangelfull natriumutskillelse i nyrene. Ytterligere nyredialyse kan være nødvendig.
Symptomer: Glukose: Hyperglykemi, hyperosmolaritet, osmotisk diurese og dehydrering. Hyperkalemi (spesielt ved nedsatt nyrefunksjon): Parestesi i ekstremiteter, muskelsvakhet, lammelse, hjertearytmi, hjerteblokk, hjertestans og mental forvirring. Hypermagnesemi: Tap av dype senereflekser og respirasjonsdepresjon (begge pga. nevromuskulær blokade), kvalme, oppkast, rødhet, tørste, hypotensjon (pga. perifer vasodilatasjon), døsighet, forvirring, muskelsvakhet, bradykardi, koma og hjertestans. Overadministrering av kloridsalter: Tap av bikarbonat med en forsurende effekt. Overadministrering av substanser som metaboliseres til bikarbonatanion (f.eks. natriumacetat og natriumglukonat): Kan gi hypokalemi og metabolsk alkalose, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Symptomer kan omfatte humørsvingninger, tretthet, kortpustethet, muskelsvakhet og uregelmessig hjerterytme. Muskelhypertoni, rykninger og tetani kan utvikles, spesielt ved hypokalsemi. Langvarig administrering/rask infusjon av store mengder glukoseoppløsning: Kan gi hyperosmolaritet, dehydrering, hyperglykemi, hyperglykosuri og osmotisk diurese (pga. hyperglykemi).
Behandling: Hvis et annet legemiddel er tilsatt oppløsningen vil symptomer på overinfusjon være relatert til legemidlet. Ved utilsiktet overinfusjon bør behandlingen seponeres og pasienten overvåkes for symptomer, avhengig av hvilket legemiddel som er gitt. Relevant symptomatisk og støttende behandling bør igangsettes etter behov. Hyperkalemi: Tilførsel av kalsium, insulin (med glukose), natriumbikarbonat, anionveksler eller dialyse. Hypermagnesemi: Assistert ventilasjon, kalsiumklorid gitt i.v. og tvungen diurese med mannitolinfusjon. Overadministrering av substanser som metaboliseres til bikarbonatanion (f.eks. natriumacetat og natriumglukonat): Behandling av metabolsk alkalose assosiert med overdosering av bikarbonat består primært av hensiktsmessig korreksjon av væske- og elektrolyttbalanse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Utvidelse av det ekstracellulære rom; både interstitiell- og intravaskulær væske, med en energikilde. Natriumacetat og glukonat er bikarbonatproduserende salter, og virker dermed alkaliniserende.
Metabolisme: Acetater blir metabolisert av muskel- og perifervev til bikarbonat, uten å belaste leveren.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Etter fortynning: Bør av mikrobiologiske årsaker brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre tilberedning er utført under aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Plasmalyte Glucos, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
50 mg/ml 20 × 500 ml (plastpose)
547925
-
-
571,80 C
10 × 1000 ml (plastpose)
542744
-
-
371,60 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 24.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.12.2020