Phosphoral

Casen Recordati

Tarmtømmingsmiddel.

ATC-nr.: A06A D17

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



MIKSTUR, oppløsning: 45 ml (1 dose) inneh.: Natriumdihydrogenfosfatdihydrat 24,4 g, dinatriumfosfatdodekahydrat 10,8 g, sakkarinnatrium, glyserol, natriumbenzoat (E 211), renset vann. Ingefær- og sitronsmak.


Indikasjoner

Tarmtømming hos voksne før kirurgi, koloskopi og røntgenundersøkelser.

Dosering

Inntak påbegynnes dagen før sykehusavtalen.
Ved morgenundersøkelse (før kl. 12.00): Voksne: I stedet for frokost (kl. 7.00) dagen før avtalen, drikkes minst 1 fullt glass klar væske (dvs. vann, klar suppe, presset juice uten fruktkjøtt, svart te eller kaffe, klar saft eller mineralvann). Første dose inntas rett etter frokosttid. I stedet for lunsj (kl. 13.00) og kveldsmat (kl. 19.00) drikkes hhv. minst 3 og 1 glass klar væske. Andre dose inntas rett etter tiden for kveldsmåltidet. Mer klar væske kan inntas fram til midnatt om nødvendig.
Ved ettermiddagsundersøkelse (etter kl. 12.00): Voksne: Et lett lunsjmåltid kan inntas dagen før avtalen (kl. 13.00). Deretter skal ikke ytterligere fast føde inntas før etter undersøkelsen. I stedet for kveldsmat drikkes minst 1 fullt glass klar væske (dvs. vann, klar suppe, presset juice uten fruktkjøtt, svart te eller kaffe, klar saft eller mineralvann). Første dose inntas rett etter tiden for kveldsmåltidet. Innen sengetid bør det inntas minst 3 fulle glass klar væske. I stedet for frokost på avtaledagen (kl. 7.00) drikkes minst 1 fullt glass klar væske. Andre dose inntas rett etter frokosttid. Mer klar væske kan inntas fram til kl. 8.00.
Spesielle pasientgrupper: Barn <18 år: Skal ikke gis til denne pasientgruppen. Eldre: Samme dosering som for voksne.
Tilberedning/Håndtering: Klargjøring av en dose: Innholdet i 1 flaske (45 ml) fortynnes i et 1/2 glass (120 ml) kaldt vann.
Administrering: Fortynnet oppløsning skal drikkes, etterfulgt av 1 fullt glass (240 ml) kaldt vann. Om ønskelig, kan mer drikkes. For å erstatte væsketap via avføring, skal så mye ekstra væske som mulig drikkes under behandlingen.

Kontraindikasjoner

Stuvningssvikt, klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon, ascites, kjent eller mistenkt gastrointestinal obstruksjon, medfødt/ervervet megacolon, tarmperforasjon, ileus, aktiv inflammatorisk tarmsykdom, kvalme, oppkast eller abdominale smerter. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis til barn og ungdom <18 år.

Forsiktighetsregler

Preparatet er i sjeldne tilfeller blitt assosiert med alvorlige og potensielt fatale tilfeller av elektrolyttforstyrrelser hos eldre. Hos denne risikogruppen må nytte-/risiko-forholdet vurderes nøye før behandlingsstart. Skal brukes med forsiktighet ved hjertesykdom og økt risiko for underliggende nedsatt nyrefunksjon, akutt myokardinfarkt, ustabil angina, eksisterende elektrolyttforstyrrelser eller økt risiko for dette samt hos eldre eller svekkede. Hos disse risikopasientene bør man vurdere å undersøke natrium-, kalium-, kalsium-, klorid-, bikarbonat-, fosfat-, BUN- og kreatininnivåer før og etter behandling. Fare for økte serumnivåer av natrium og fosfat og reduserte nivåer av kalsium og kalium. Må brukes med forsiktighet av pasienter som har hatt kolostomi/ileostomi eller som må stå på saltfri diett. Pasienten bør gjøres oppmerksom på at hyppig, vandig avføring kan forventes. Tilstrekkelig hydrering er viktig hos alle. Pasienten bør oppfordres til drikke så mye væske som mulig for å hindre dehydrering og ev. hypovolemi, hvilket kan forverres av utilstrekkelig væskeinntak, kvalme, oppkast, nedsatt appetitt eller bruk av diuretika, ACE-hemmere, angiotensinreseptorantagonister og NSAID og kan assosieres med akutt nyresvikt. Akutt nyresvikt ved bruk av tømmingsmidler er rapportert i sjeldne tilfeller. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert om nefrokalsinose forbundet med forbigående nyreinsuffisiens og -svikt. Pasienter med tilstander som predisponerer for dehydrering, eller pasienter som tar legemidler som kan nedsette glomerulær filtrasjonsrate (f.eks. ACE-hemmer, angiotensinreseptorantagonist), bør vurderes med tanke på hydreringsstatus før bruk av tømmingsmidler og behandles deretter. Ved manglende tarmmotilitet innen 6 timer etter inntak, skal pasienten stoppe inntak og kontakte lege omgående ettersom dehydrering kan oppstå. Skal ikke anvendes til behandling av obstipasjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A06A D17
Skal brukes med forsiktighet av pasienter som tar kalsiumantagonister, diuretika, litium og andre legemidler som kan påvirke elektrolyttbalansen. Absorpsjonen fra mage-tarmkanalen kan forsinkes eller fullstendig blokkeres. Effekten av regelmessig inntatte orale legemidler kan bli redusert eller fullstendig fraværende. Forsiktighet må utvises ved inntak av legemidler som forlenger QT-intervallet. Andre natriumfosfattilberedninger bør ikke brukes samtidig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig, da kliniske data ikke foreligger og potensiell risiko er ukjent.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Natriumfosfat kan gå over i morsmelk. Mødre bør ikke amme spedbarn fra 1. dose til 24 timer etter 2. dose.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, abdominale smerter, abdominal distensjon, diaré. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Frysninger, asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, unormal koloskopi (enkle eller multiple aftelignende, punktformede lesjoner i rektosigmoid område). Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerter i brystet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Myokardinfarkt, arytmier. Hud: Allergisk dermatitt. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Parestesi, tap av bevissthet. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, kronisk nyresvikt, nefrokalsinose. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi, hypokalsemi, hypokalemi, hypernatremi, metabolsk acidose, tetani.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dehydrering, hypotensjon, takykardi, bardykardi, takypné, hjertestans, sjokk, pulmonalinsuffisiens, dyspné, kramper, paralytisk ileus, angst og smerte. Overdose kan føre til økte serumnivåer av natrium og fosfat og reduserte nivåer av kalsium og kalium. Fatale tilfeller av hyperfosfatemi med samtidig hypokalsemi, hypernatremi og acidose er rapportert.
Behandling: Rehydrering og ev. 10% kalsiumglukonat i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A D17

Egenskaper

Klassifisering: Salinsk laksantium.
Virkningsmekanisme: Øker væskeretensjon osmotisk i tynntarmlumen. Akkumulering av væske i ileum fører til at tarminnholdet sveller, dermed stimuleres peristaltikken som igjen fremmer tarmtømming. Preparatet fører normalt til tarmmotilitet innen 1/2-6 timer.

Sist endret: 04.04.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

27.02.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Phosphoral, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 × 45 ml
113152
Blå resept
Byttegruppe
182,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.