Phosphoral

Casen Recordati

Tarmtømmingsmiddel, osmotisk laksantium.

ATC-nr.: A06A D17

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A06A D17
Natriumfosfat
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning: 45 ml (1 dose) inneh.: Natriumdihydrogenfosfatdihydrat 24,4 g, dinatriumfosfatdodekahydrat 10,8 g, sakkarinnatrium, glyserol, natriumbenzoat (E 211), renset vann. Ingefær- og sitronsmak.


Indikasjoner

Tarmtømming hos voksne før kirurgi, koloskopi og røntgenundersøkelser. Skal ikke brukes til behandling av obstipasjon.

Dosering

Ved morgenundersøkelse (sykehusavtale før kl. 12.00): Voksne: Inntak påbegynnes dagen før sykehusavtalen. I stedet for frokost (kl. 7.00) dagen før avtalen, drikkes minst 1 fullt glass klar væske (dvs. vann, klar suppe, presset juice uten fruktkjøtt, svart te eller kaffe, klar saft eller mineralvann). Om ønskelig, kan mer drikkes. 1. dose: 1. dose fortynnes og inntas rett etter frokosttid, etterfulgt av 1 fullt glass kaldt vann (mer om ønskelig). I stedet for lunsj (kl. 13.00) drikkes minst 3 fulle glass klar væske (mer om ønskelig) og i stedet for middag/kveldsmat (kl. 19.00) drikkes 1 fullt glass klar væske (mer om ønskelig). 2. dose: 2. dose fortynnes og inntas rett etter tiden for middag/kveldsmat, etterfulgt av 1 fullt glass kaldt vann. Mer klar væske kan inntas fram til midnatt om nødvendig.
Ved ettermiddagsundersøkelse (sykehusavtale etter kl. 12.00): Voksne: Inntak påbegynnes dagen før sykehusavtalen. Et lett lunsjmåltid kan inntas dagen før avtalen (kl. 13.00). Deretter skal ikke ytterligere fast føde inntas før etter undersøkelsen. I stedet for middag/kveldsmat (kl. 19.00) drikkes minst 1 fullt glass klar væske (dvs. vann, klar suppe, presset juice uten fruktkjøtt, svart te eller kaffe, klar saft eller mineralvann). Om ønskelig, kan mer drikkes. 1. dose: 1. dose fortynnes og inntas rett etter tiden for middag/kveldsmat, etterfulgt av 1 fullt glass kaldt vann (mer om ønskelig). Innen sengetid bør det inntas minst 3 fulle glass klar væske. På avtaledagen: I stedet for frokost på avtaledagen (kl. 7.00) drikkes minst 1 fullt glass klar væske, mer om ønskelig. 2. dose: 2. dose fortynnes og inntas rett etter frokosttid, etterfulgt av 1 fullt glass kaldt vann. Mer klar væske kan inntas fram til kl. 8.00.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Skal ikke gis/brukes hos denne pasientgruppen. Eldre: Samme dosering som for voksne.
Tilberedning/Håndtering: Klargjøring av en dose: Innholdet i 1 flaske (45 ml) fortynnes i et 1/2 glass (120 ml) kaldt vann.
Administrering: Avhengig av tidspunkt for undersøkelsen, se ovenfor. For å erstatte væsketap via avføring, skal så mye ekstra væske som mulig drikkes under behandlingen (og etter undersøkelsen). Inntak av store mengder klar væske bidrar også til å sikre at tarmen er ren før inngrepet/undersøkelsen.

Kontraindikasjoner

Stuvningssvikt. Klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon. Primær hyperparatyreoidisme forbundet med hyperkalsemi. Ascites. Kjent eller mistenkt gastrointestinal obstruksjon. Medfødt/ervervet megacolon. Tarmperforasjon. Ileus. Aktiv inflammatorisk tarmsykdom. Kvalme, oppkast eller abdominale smerter. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis til barn og ungdom <18 år. Samtidig bruk med andre laksantia som inneholder natriumfosfat.

Forsiktighetsregler

Preparatet er i sjeldne tilfeller assosiert med alvorlige og potensielt fatale tilfeller av elektrolyttforstyrrelser hos eldre. Hos denne risikogruppen må nytte-/risiko-forholdet vurderes nøye før behandlingsstart. Særskilt oppmerksomhet må utvises hos alle pasienter mht. kjente kontraindikasjoner og viktigheten av tilstrekkelig hydrering samt at man hos risikogrupper (se nedenfor og Kontraindikasjoner) også er oppmerksom på viktigheten av å kontrollere elektrolyttnivåene før og etter behandling. Dehydrering: Preparatet virker normalt innen 0,5-6 timer. Dersom det ikke har vært tarmmotilitet <6 timer etter inntak, skal pasienten instrueres om å stoppe inntak og straks kontakte lege ettersom dehydrering kan oppstå. Pasienten bør gjøres oppmerksom på at hyppig, vandig avføring kan forventes og bør oppfordres til drikke så mye væske som mulig for å hindre dehydrering. Utilstrekkelig væskeinntak sammen med bruk av preparatet kan føre til for stort væsketap med mulig dehydrering og hypovolemi. Dehydrering og hypovolemi i forbindelse med tømming kan forverres av utilstrekkelig væskeinntak (oralt), kvalme, oppkast, nedsatt appetitt eller bruk av diuretika, ACE-hemmere, angiotensinreseptorantagonister og NSAID og kan assosieres med akutt nyresvikt (rapportert sjeldent). Pasienter med tilstander som predisponerer for dehydrering, eller som tar legemidler som kan nedsette GFR, bør vurderes mtp. hydreringsstatus før bruk av preparatet og behandles deretter. Nefrokalsinose: I sjeldne tilfeller er det rapportert om nefrokalsinose forbundet med akutt nyresvikt og avleiring av kalsiumfosfatkrystaller i nyretubuli hos pasienter som har brukt natriumfosfater til tarmskylling. Nefrokalsinose er en alvorlig bivirkning som kan føre til permanent nedsatt nyrefunksjon og nødvendiggjøre langvarig dialyse. Majoriteten av disse rapportene angikk eldre kvinnelige pasienter som brukte hypertensiver eller andre legemidler som f.eks. diuretika eller NSAID som kan forårsake dehydrering. Preparatet må alltid forskrives iht. anbefalinger og med spesiell oppmerksomhet knyttet til kjente kontraindikasjoner og tilstrekkelig hydrering. Risikopasienter: Skal brukes med forsiktighet ved hjertesykdom og økt risiko for underliggende nedsatt nyrefunksjon, akutt myokardinfarkt, ustabil angina, eksisterende elektrolyttforstyrrelser eller økt risiko for dette (f.eks. dehydrering, ventrikkelretensjon, kolitt, manglende evne til å innta tilstrekkelige mengder væske oralt, hypertensjon eller andre tilstander som gjør at pasienten tar legemidler som kan medføre dehydrering, se nedenfor), hos pasienter med hypotensjon med klinisk innvirkning eller forbundet med hypovolemi, samt hos eldre eller svekkede. Hos disse risikopasientene bør man vurdere å undersøke natrium-, kalium-, kalsium-, klorid-, bikarbonat-, fosfat-, BUN- og kreatininnivåer før og etter behandling. Elektrolyttforstyrrelser: Fare for økte serumnivåer av natrium og fosfat og reduserte nivåer av kalsium og kalium. Hypomotilitet: Bruk med forsiktighet hos pasienter med hypomotilitetsforstyrrelser eller som har hatt gastrointestinal kirurgi eller har andre medisinske tilstander som predisponerer for hypomotilitetsforstyrrelser. Må brukes med forsiktighet av pasienter som har hatt kolostomi/ileostomi eller som må stå på saltfri diett da det kan oppstå forstyrrelser i elektrolyttbalansen, dehydrering eller forstyrrelse av syrebalansen. Lesjoner: Ved endoskopi er det sett enkle eller multiple aftelignende, punktformede lesjoner i rektosigmoid område. Disse var enten lymfoide follikler eller diskrete inflammatoriske infiltrater eller hevelse/endringer i epitelet som kommer frem etter rengjøring av kolon. Disse abnormitetene er ikke klinisk signifikante og forsvinner spontant uten behandling. Hjelpestoffer: Inneholder 5 g natrium pr. dose. Man må derfor overveie den mulige skaden for pasienter som krever en diett med lavt natriumnivå. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet, antageligvis som følge av dehydrering. Har liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A06A D17
Skal brukes med forsiktighet av pasienter som tar kalsiumantagonister, diuretika, litium og andre legemidler som kan påvirke elektrolyttbalansen. Under bruk av preparatet kan absorpsjonen fra mage-tarmkanalen forsinkes eller fullstendig blokkeres. Effekten av regelmessig inntatte orale legemidler kan bli redusert eller fullstendig fraværende. Forsiktighet må utvises ved inntak av legemidler som forlenger QT-intervallet. Bruk med forsiktighet hos pasienter som tar parathyreoideahormonlegemidler. Se også Kontraindikasjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig, da kliniske data ikke foreligger og potensiell human risiko er ukjent.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Natriumfosfat kan gå over i morsmelk. Det anbefales derfor at man fra inntak av 1. dose til 24 timer etter 2. dose pumper ut og kaster morsmelken. Mødre bør ikke amme spedbarn før etter 24 timer etter inntak av 2. dose.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, abdominale smerter, abdominal distensjon, diaré. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Frysninger, asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, unormal koloskopi (enkle eller multiple aftelignende, punktformede lesjoner i rektosigmoid område; forsvinner spontant uten behandling). Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerter i brystet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nyre/urinveier: Nefrokalsinose. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Myokardinfarkt, arytmi. Hud: Allergisk dermatitt. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkrampe. Nevrologiske: Parestesi, tap av bevissthet. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, kronisk nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi, hypokalsemi, hypokalemi, hypernatremi, metabolsk acidose, tetani.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dehydrering, hypotensjon, takykardi, bradykardi, takypné, hjertestans, sjokk, pulmonalinsuffisiens, dyspné, kramper, paralytisk ileus, angst og smerte. Overdose kan føre til økte serumnivåer av natrium og fosfat og reduserte nivåer av kalsium og kalium. Fatale tilfeller av hyperfosfatemi med samtidig hypokalsemi, hypernatremi og acidose er rapportert.
Behandling: Rehydrering og ev. 10% kalsiumglukonat i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A D17

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Øker væskeretensjon osmotisk i tynntarmlumen. Akkumulering av væske i ileum fører til at tarminnholdet sveller, dermed stimuleres peristaltikken som igjen fremmer tarmtømming (normalt innen 1/2-6 timer).

Sist endret: 19.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Phosphoral, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 × 45 ml
113152
Blå resept
Byttegruppe
180,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.