Middel mot forstyrrelser i ureasyklus.

ATC-nr.: A16A X03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



GRANULAT 483 mg/g: Hvert gram inneh.: Natriumfenylbutyrat 483 mg, sakkarose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Adjuvant terapi ved kronisk behandling av forstyrrelser i ureasyklus, bl.a. mangel på karbamylfosfatsyntetase, ornitintranskarbamylase eller argininosuksinatsyntetase, hos alle pasienter der sykdommen debuterer neonatalt (komplett enzymmangel som sees i løpet av de første 28 levedøgn) og hos pasienter der sykdommen debuterer sent (delvis enzymmangel som sees etter 1. levemåned), og som tidligere har hatt hyperammonemisk encefalopati.

Dosering

Behandling bør overvåkes av lege med erfaring fra behandling av forstyrrelser i ureasyklus. Daglig dose justeres individuelt iht. proteintoleranse og nødvendig daglig proteininntak for vekst og utvikling. Sikkerhet og effekt av >20 g/dag er ikke fastslått.
Voksne, ungdom og barn >20 kg: 9,9-13,0 g/m2/dag.
Barn <20 kg: 450-600 mg/kg/dag.
Behandlingskontroll: Plasmakonsentrasjonen av ammoniakk, arginin, essensielle aminosyrer (særlig med forgrenede kjeder), karnitin og serumproteiner bør holdes innen normalområdet. Plasmaglutamin bør holdes <1000 μmol/liter.
Ernæringsbehandling: Må kombineres med proteinredusert diett, i noen tilfeller med tilskudd av essensielle aminosyrer og karnitin. Hvis kaloritilskudd er indisert, anbefales et proteinfritt produkt. Neonatal form av karbamylfosfatsyntetase- eller ornitintranskarbamylasemangel: Tilskudd av 0,17 g/kg/døgn eller 3,8 g/m2/døgn citrullin eller arginin er nødvendig. Argininosuksinatsyntetasemangel: Tilskudd av 0,4-0,7 g/kg/døgn eller 8,8-15,4 g/m2/døgn arginin er nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet ved lever- og nyreinsuffisiens.
Administrering: Oralt. Bør ikke gis via nese- eller magesonde pga. langsom oppløsning. Total daglig dose deles inn i like mengder og gis ved hvert måltid eller mating (f.eks. 4-6 ganger pr. dag til små barn). Gis med drikke (vann, fruktjuice, spedbarnsdrikker uten protein) eller strøs på en skjefull mat (potetstappe eller eplemos), og tas umiddelbart etter blanding. Kalibrert måleskje medfølger og gir opptil 3 g natriumfenylbutyrat med en gradering på 250 mg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Inneholder 2,5 g (108 mmol) natrium pr. 20 g natriumfenylbutyrat, som er maks. daglig dose. Skal derfor brukes med forsiktighet ved kongestiv hjertesvikt, alvorlig nyreinsuffisiens og kliniske tilstander med natriumretensjon med ødemdannelse. Serumkalium bør overvåkes under behandling da renal utskillelse av fenylacetylglutamin kan gi kaliumtap via urinen. Inneholder sakkarose, og skal vurderes ved diabetes. Akutt hyperammonemisk encefalopati kan oppstå, selv under behandling. Anbefales ikke ved behandling av akutt hyperammonemi. Hjelpestoffer: Inneholder 124 mg natrium pr. gram, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Inneholder sakkarose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukraseisomaltasemangel.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A X03
Samtidig bruk av probenecid kan påvirke renal utskillelse. Hyperammonemi indusert av haloperidol og valproat er sett. Kortikosteroider kan gi nedbrytning av vevsprotein og dermed øke plasmakonsentrasjonen av ammoniakk. Hyppigere overvåking av plasmakonsentrasjonen av ammoniakk anbefales hvis disse legemidlene må brukes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon.
Amming: Kontraindisert. Utskillelse i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, trombocytose
Mindre vanligeAplastisk anemi, ekkymose
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, dysgeusi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Mindre vanligeGastritt, pankreatitt, rektalblødning, ulcus pepticum
Hjerte
VanligeØdem
Mindre vanligeArytmi
Hud
VanligeUnormal kroppslukt, utslett
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanligeAmenoré, uregelmessig menstruasjon
Nevrologiske
VanligeHodepine, synkope
Nyre/urinveier
VanligeRenal tubulær acidose
Psykiske
VanligeDepresjon, irritabilitet
Stoffskifte/ernæring
VanligeAlkalose, metabolsk acidose, nedsatt appetitt
Undersøkelser
VanligeVektøkning
Redusert kalium, albumin, totalt protein og fosfat i blod.
Økt alkalisk fosfatase, transaminase, bilirubin, urinsyre, klorid, fosfat og natrium i blod.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Kjønnsorganer/brystAmenoré, uregelmessig menstruasjon
Vanlige
Blod/lymfeAnemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, trombocytose
GastrointestinaleAbdominalsmerte, dysgeusi, forstoppelse, kvalme, oppkast
HjerteØdem
HudUnormal kroppslukt, utslett
NevrologiskeHodepine, synkope
Nyre/urinveierRenal tubulær acidose
PsykiskeDepresjon, irritabilitet
Stoffskifte/ernæringAlkalose, metabolsk acidose, nedsatt appetitt
UndersøkelserVektøkning
Redusert kalium, albumin, totalt protein og fosfat i blod.
Økt alkalisk fosfatase, transaminase, bilirubin, urinsyre, klorid, fosfat og natrium i blod.
Mindre vanlige
Blod/lymfeAplastisk anemi, ekkymose
GastrointestinaleGastritt, pankreatitt, rektalblødning, ulcus pepticum
HjerteArytmi

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Diaré, irritabilitet og stoffskifteacidose med hypokalemi, somnolens, slapphet og svimmelhet. Mindre vanlige symptomer: Forvirring, hodepine, dysgeusi, hypakusi, desorientering, svekket hukommelse og forverring av eksisterende nevropati.
Behandling: Behandlingen skal seponeres og støttende behandling startes. Hemodialyse eller peritoneal dialyse kan forsøkes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A16A X03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Natriumfenylbutyrat er et prodrug og metaboliseres raskt til fenylacetat som konjugeres med glutamin via acetylering og danner fenylacetylglutamin som deretter utskilles via nyrene. Fenylacetylglutamin fungerer som alternativ vei for utskillelse av overskuddsnitrogen og reduserer økte plasmakonsentrasjoner av ammoniakk og glutamin ved ureasyklusforstyrrelser.
Absorpsjon: Raskt ved faste. Målbare plasmakonsentrasjoner av fenylbutyrat etter 15 minutter. For hhv. fenylacetat og fenylacetylglutamin: Tmax 3,74 og 3,43 timer, Cmax 48,5 og 68,5 µg/ml.
Fordeling: Vd: 0,2 liter/kg.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 for hhv. fenylacetat og fenylacetylglutamin: 1,3 og 2,4 timer.
Metabolisme: Til fenylacetat og videre til fenylacetylglutamin i lever og nyrer. Fenylacetat blir også hydrolysert av esteraser i lever og blod.
Utskillelse: 80-100% via nyrene innen 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal brukes innen 45 dager etter anbrudd.

Sist endret: 03.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pheburane, GRANULAT:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
483 mg/g174 g (flaske)
580489
H-resept
-
5268,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

argininosuksinatsyntetasemangel: Mangel på et enzym i ureasyklusen (en stoffskifteprosess i leveren). Mangelen forårsaker stoffskifteforstyrrelsen citrullinemi, som fører til amoniakkforgiftning.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ureasyklusforstyrrelse: Forstyrrelse i leverens omdannelse av nitrogen (fra nedbrytning av protein) til vannløselige urea som skilles ut via nyrene. Forstyrrelsen gir farlige nivåer av ammoniakk i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.