Petidin

Takeda

Analgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A B02

  



Miljørisiko i Norge
 N02A B02
Petidin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av petidin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Petidin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at petidin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 20.09.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Petidinhydroklorid 50 mg, vann til injeksjonsvæsker.


STIKKPILLER 100 mg: Hver stikkpille inneh.: Petidinhydroklorid 100 mg, hardfett til ca. 1,8 g.


Indikasjoner

Sterke smerter.

Dosering

Voksne: Injeksjonsvæske: 75-100 mg (1,5-2 ml) i.m., s.c. eller langsomt i.v. Dosen kan om nødvendig gjentas med 3-4 timers intervall inntil 6 ganger pr. døgn. Ved obstetriske smerter: 50-100 mg (1-2 ml) i.m. eller s.c. Kan om nødvendig gjentas 3-4 ganger med 1-3 timers intervall. Bør fortrinnsvis ikke gis siste 11/2 time før fødselen. Stikkpiller: 1 stikkpille rektalt. Dosen kan om nødvendig gjentas med 3-4 timers intervall inntil 6 ganger pr. døgn.
Barn: Injeksjonsvæske: 1-1,5 mg/kg i.m. eller s.c. Kan om nødvendig gjentas med 3-4 timers intervall inntil 6 ganger i døgnet. Redusert dose kan være nødvendig hos nyfødte og små spedbarn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet utvises, og total døgndose bør reduseres. Eldre: Total døgndose reduseres. Annet: Dosereduksjon bør vurderes ved samtidig behandling med andre CNS-hemmende legemidler.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Klar til bruk. Kan blandes med isoton glukose 5% eller isoton natriumklorid 0,9%. Uforlikelighet; se SPC.
Administrering: Injeksjonsvæske: Gis i.m., s.c. eller langsomt i.v. avhengig av alder, se ovenfor. Stikkpiller: Innføres rektalt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlige respirasjonsvansker eller koma. I kombinasjon med MAO-hemmer, se Interaksjoner.

Forsiktighetsregler

Tilvenningsfare. Bør fortrinnsvis benyttes i kortere perioder. Langtidsbehandling øker risikoen for kramper, trolig pga. akkumulering av den toksiske metabolitten norpetidin. Toleranseutvikling ved vedvarende bruk. Avhengighetsdannende. Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være reservert for pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativer samtidig, skal laveste effektive dose brukes, og behandlingsvarigheten være så kort som mulig. Pasienten bør følges nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient/omsorgspersoner om disse symptomene. Forsiktighet ved hodeskader eller tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, nedsatt lever- og nyrefunksjon og respirasjonsvansker. Gis med forsiktighet til pasienter med supraventrikulær takykardi, pasienter som har hatt krampetilstander eller ved prostatahypertrofi og urinrørsforsnevring. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør advares mot bilkjøring og bruk av farlige maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A B02
Samtidig bruk med MAO-hemmere er kontraindisert. Kombinasjonen øker risiko for toksiske effekter av petidin samt serotonergt syndrom. Dødsfall er rapportert. Det bør gå minst 14 dager mellom petidin og MAO-hemmer. Samtidig bruk med SSRI øker risikoen for serotonergt syndrom. Samtidig bruk av ritonavir gir nedsatt konsentrasjon av petidin (60%) og økt konsentrasjon av den toksiske metabolitten norpetidin (50%). Samtidig bruk av cimetidin kan gi økt effekt av petidin. Samtidig bruk av klorpromazin gir økt risiko for petidintoksisitet. Fenytoin induserer levermetabolismen av petidin og kan gi redusert smertestillende effekt, og økt konsentrasjonen av norpetidin med økt bivirkningsrisiko. Opioidantagonister bindes kompetitivt til opioidreseptorer. Forsterket CNS-depresjon ved kombinasjon med alkohol, sedativer/hypnotika og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av opioider og sedativer øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal bare brukes hvis morens kliniske tilstand gjør behandling nødvendig. Ved langvarig behandling av moren er det sett neonatal abstinens. Skal ikke brukes i 2. fødselsfase og ved for tidlig nedkomst fordi det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon hos barnet. Siste 11/2 time før forventet fødsel skal preparatet bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming: Utskilles i små mengder i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Petidin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Urticaria. Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Svimmelhet (særlig i oppreist stilling), døsighet, besvimelsesanfall. Lever/galle: Galleveisspasmer. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Munntørrhet, obstipasjon. Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, palpitasjoner, hypotensjon, flushing. Hud: Pruritus. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Nevrologiske: Sedasjon. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Eufori. Øvrige: Hevelse og rødhet over vene (kun i.v.), lokal irritasjon (kun s.c.), svetting, psykisk og fysisk avhengighet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A B02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sentral analgetisk effekt. Virketid: Ca. 3 timer. Ekvivalent analgetisk dose ved parenteral dosering er på vektbasis ca. 1/10 av morfinets. Har kortere virketid enn morfin.
Absorpsjon: God. I.m.: Effekt i løpet av 10-15 minutter. Maks. analgetisk effekt etter 30-50 minutter. Rektal tilførsel: Smertestillende effekt er svakere og inntrer langsommere (etter ca. 1 time) enn ved parenteral administrering.
Proteinbinding: Ca. 40%.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever.
Utskillelse: I urin, ca. 5% uomdannet, resten som metabolitter. Mengde uomdannet avhenger av administreringsmåte og urinens pH.

Sist endret: 11.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Petidin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml10 × 1 ml (plastamp.)
016626
-
-
411,90ASPC_ICON

Petidin, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg10 stk.
597815
-
-
210,70ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sedativ: Avslappende, beroligende.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.