Perjeta

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 420 mg: Hvert hetteglass inneh.: Pertuzumab 420 mg, eddiksyre, L-histidin, sukrose, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Tidlig brystkreft: Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi ved neoadjuvant behandling av voksne med HER2-positiv, lokalavansert, inflammatorisk eller tidlig stadium brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi ved adjuvant behandling av voksne med HER2-positiv tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall (høy risiko definert som lymfeknute-positiv eller hormonreseptor-negativ sykdom). Metastatisk brystkreft: Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og docetaksel hos voksne med HER2-positiv metastatisk eller lokalt tilbakevendende inoperabel brystkreft, som tidligere ikke har fått HER2-rettet behandling eller kjemoterapi for metastatisk sykdom.

Dosering

Mht. sporbarhet skal produktnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør bare igangsettes av lege med erfaring fra behandling med legemidler mot kreft. Bør administreres av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi, og gjenopplivningsutstyr bør være tilgjengelig. Pasienter som behandles med pertuzumab må ha HER2-positiv tumorstatus, definert som en score på 3+ ved immunohistokjemi (IHC) og/eller en ratio på ≥2,0 ved in situ hybridisering (ISH), fastslått med en validert test.
Start- og vedlikeholdsdose: Anbefalt startdose er 840 mg administrert som en 60 minutters i.v. infusjon, deretter etterfulgt hver 3. uke av en vedlikeholdsdose på 420 mg administrert over en periode på 30-60 minutter. En observasjonsperiode på 30-60 minutter anbefales etter avslutning av infusjonen og før ev. påfølgende infusjon med trastuzumab eller kjemoterapi. Ved administrering av trastuzumab sammen med pertuzumab, er det anbefalt å følge en 3-ukersplan med enten i.v. infusjon med en startdose av trastuzumab på 8 mg/kg kroppsvekt, deretter etterfulgt hver 3. uke av en vedlikeholdsdose på 6 mg/kg kroppsvekt, eller en fast s.c. dose med trastuzumab injeksjon (600 mg) hver 3. uke uavhengig av kroppsvekt. Pertuzumab og trastuzumab bør administreres før ev. taksan. Ved administrering av docetaksel sammen med pertuzumab, kan startdosen med docetaksel være 75 mg/m², for deretter å trappes opp til 100 mg/m², avhengig av doseringsregime og toleranse av startdosen. Alternativt kan docetaksel gis som 100 mg/m² hver 3. uke fra starten, avhengig av doseringsregime. Ved karboplatin-basert regime er anbefalt dose med docetaksel 75 mg/m² (uten doseøkning). Ved administrering av paklitaksel sammen med pertuzumab i adjuvant setting, er anbefalt dose med paklitaksel 80 mg/m² 1 gang hver uke i 12 ukentlige sykluser. Ved antrasyklin-basert behandlingsregime bør pertuzumab og trastuzumab administreres etter at behandlingsregimet med antrasyklin er fullført. Metastatisk brystkreft: Behandling med pertuzumab og trastuzumab kan fortsette til sykdomsprogresjon eller uhåndterbar toksisitet selv om docetaksel avsluttes. Tidlig brystkreft: Som del av et komplett behandlingsregime for brystkreft i tidlig stadium bør pertuzumab i neoadjuvant setting administreres i 3-6 sykluser i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi. Som del av et komplett behandlingsregime for tidlig brystkreft, uavhengig av tidspunkt for operasjon, bør pertuzumab i adjuvant setting administreres i kombinasjon med trastuzumab i totalt 1 år (opptil 18 sykluser eller inntil det som oppstår først av sykdomstilbakefall eller uhåndterbar toksisitet). Behandling bør omfatte standard antrasyklin- og/eller taksan-basert kjemoterapi. Pertuzumab og trastuzumab bør startes på dag 1 av den første syklusen som inneholder taksan, og bør fortsette selv om kjemoterapi avsluttes.
Dosejustering: Dosereduksjon er ikke anbefalt. Pasienten kan fortsette behandlingen i perioder med reversibel, kjemoterapi-indusert myelosuppresjon, men bør kontrolleres nøye for nøytropenikomplikasjoner i denne tiden. Hvis behandling med trastuzumab seponeres, bør behandling med pertuzumab seponeres.
Venstre ventrikkel dysfunksjon: Pertuzumab og trastuzumab bør holdes tilbake i minst 3 uker ved tegn og symptomer som tyder på kongestiv hjertesvikt (pertuzumab bør seponeres hvis symptomatisk hjertesvikt er bekreftet). Metastatisk brystkreft: Pasienten bør ha venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) på ≥50% før behandling. Pertuzumab og trastuzumab bør holdes tilbake i minst 3 uker ved et fall i LVEF til <40% eller LVEF på 40-45% forbundet med et fall på ≥10%-poeng under verdien før behandling. Pertuzumab og trastuzumab kan gjenopptas hvis LVEF er gjenopprettet til >45% eller 40-45% forbundet med en forskjell på <10%-poeng under verdien før behandling. Tidlig brystkreft: Pasienter bør ha LVEF på ≥55% før behandling (≥50% etter fullføring av antrasyklin-komponenten av kjemoterapi, dersom det gis). Pertuzumab og trastuzumab bør holdes tilbake i minst 3 uker ved reduksjon i LVEF til <50% forbundet med et fall på ≥10%-poeng under verdien før behandling. Pertuzumab og trastuzumab kan gjenopptas hvis LVEF er gjenopprettet til ≥50% eller til en differanse på <10%-poeng under verdien før behandling.
Infusjonsreaksjoner: Infusjonshastigheten kan reduseres eller infusjonen avbrytes ved utvikling av infusjonsreaksjoner. Infusjonen kan gjenopptas når symptomene opphører. Vurder seponering ved alvorlige infusjonsreaksjoner. Behandling med oksygen, betaagonister, antihistaminer, hurtig i.v. væsketilførsel og antipyretika, kan dempe symptomene. Infusjonen bør avsluttes umiddelbart ved NCI-CTCAE grad 4-reaksjon (anafylaksi), bronkospasme eller ARDS.

Forsinket eller glemt dose: Se anbefalinger i tabellen nedenfor.

Tid mellom to sekvensielle infusjoner	Pertuzumab	Trastuzumab
Tid mellom to sekvensielle infusjoner		I.v.	S.c.
<6 uker	420 mg pertuzumab gis så snart som mulig. Ikke vent til neste planlagte dose. Gå deretter tilbake til opprinnelig tidsplan.	6 mg/kg trastuzumab gis i.v. så snart som mulig. Ikke vent til neste planlagte dose. Gå deretter tilbake til opprinnelig tidsplan.	600 mg trastuzumab bør gis s.c. så snart som mulig. Ikke vent til neste planlagte dose.
≥6 uker	840 mg pertuzumab bør gis som en 60‑minutters infusjon, etterfulgt av en vedlikeholdsdose på 420 mg i.v. hver 3. uke.	8 mg/kg trastuzumab bør gis i.v. over omtrent 90 minutter, etterfulgt av en vedlikeholdsdose på 6 mg/kg i.v. hver 3. uke.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen doseanbefaling kan gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, pga. begrensede kinetikkdata. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen relevant bruk ved indikasjonen brystkreft. Eldre ≥65 år: Ingen forskjeller i effekt. Ingen dosejustering er nødvendig. Begrensede data for eldre >75 år.

Tilberedning/Håndtering: Preparatet inneholder ikke antimikrobielt konserveringsmiddel, og forsiktighet må derfor utvises for å sikre steriliteten av ferdig tilberedt infusjonsoppløsning. Bør tilberedes av helsepersonell. Kun til engangsbruk. Hetteglasset skal ikke ristes. 14 ml av konsentratet i hetteglasset skal trekkes opp og fortynnes i 250 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsoppløsning i infusjonspose av PVC eller polyolefin. Etter fortynning skal 1 ml av oppløsningen inneholde pertuzumab ca. 3,02 mg (840 mg/278 ml) for startdosen (2 hetteglass er påkrevet), og pertuzumab ca. 1,59 mg (420 mg/264 ml) for vedlikeholdsdosen (1 hetteglass er påkrevet). Posen bør vendes forsiktig for å blande oppløsningen og unngå skumdannelse. 5% glukoseoppløsning skal ikke brukes til fortynning, da legemidlet er kjemisk og fysisk ustabilt i en slik oppløsning.

Administrering: Gis som i.v. infusjon. Skal ikke administreres som i.v. støtdose eller bolus. For startdosen er anbefalt infusjonsperiode på 60 minutter. Dersom startdosen tolereres godt, kan etterfølgende infusjoner administreres over en periode på 30-60 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Testing av HER2: Må utføres ved spesiallaboratorium, for å sikre nøyaktige og reproduserbare resultater og sikre validering av testprosedyrene. Venstre ventrikkeldysfunksjon (inkl. kongestiv hjertesvikt): Reduksjon i LVEF er rapportert med legemidler som blokkerer HER2-aktivitet. Pasienter som tidligere har fått antrasykliner eller strålebehandling mot brystregionen kan ha høyere risiko for fall i LVEF. Forekomst av symptomatisk venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon (kongestiv hjertesvikt) er høyere ved bruk av pertuzumab i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi enn ved bruk av trastuzumab og kjemoterapi. Bruk av pertuzumab er ikke undersøkt ved: LVEF-verdi <50% før oppstart av behandling, tidligere hjertesvikt (CHF) i sykehistorien, fall i LVEF til <50% ved tidligere adjuvant behandling med trastuzumab, eller tilstander som kan svekke venstre ventrikkels funksjon (slik som dårlig kontrollert hypertensjon, nylig hjerteinfarkt, alvorlig behandlingskrevende hjertearytmi eller tidligere kumulativ eksponering for antrasykliner til >360 mg/m² doksorubicin eller ekvivalente doser av andre antrasykliner). LVEF kartlegges før oppstart med pertuzumab og regelmessig under behandling med pertuzumab (f.eks. 1 gang under neoadjuvant behandling og hver 12. uke ved adjuvant eller metastatisk setting) for å sikre at LVEF er innenfor normalen. Hjerterisiko skal vurderes nøye og balanseres mot det medisinske behovet til den enkelte pasient før bruk av Perjeta med et antrasyklin. Det kan forventes at risiko for hjertetoksisitet er høyere ved samtidig bruk enn ved sekvensiell bruk. Se Dosering. Infusjonsreaksjoner: Pertuzumab er forbundet med infusjonsreaksjoner, inkl. fatale tilfeller. Pasienten bør observeres nøye under og i 60 minutter etter 1. infusjon, og under og i 30-60 minutter etter senere infusjoner. Pasienten skal vurderes og nøye overvåkes inntil alle observerte tegn og symptomer opphører. Hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaksi: Pasienten bør overvåkes nøye. Alvorlig overfølsomhet, inkl. anafylaksi og fatale tilfeller, er sett. Seponeres permanent ved reaksjoner av NCI-CTCAE grad 4 (anafylaksi), bronkospasme eller ARDS. Legemidler og medisinsk nødutstyr for øyeblikkelig hjelp må være tilgjengelig. Se Dosering. Febril nøytropeni: Pasienter behandlet med pertuzumab, trastuzumab og docetaksel har økt risiko for febril nøytropeni, spesielt under de første 3 behandlingssyklusene. Høyere forekomst av febril nøytropeni er forbundet med høyere forekomst av mukositt og diaré hos disse pasientene. Symptomatisk behandling av mukositt og diaré bør vurderes. Diaré: Pertuzumab kan gi alvorlig diaré, og behandling av diaréen iht. standard praksis og retningslinjer bør da igangsettes. Tidlig intervensjon med loperamid, væske og elektrolytterstatning bør vurderes, særlig hos eldre og ved alvorlig eller langvarig diaré. Dersom tilstanden ikke bedres, bør det vurderes å avbryte behandling med pertuzumab, inntil diaréen er under kontroll. Diaré forekommer hyppigst ved samtidig administrering av taksan, og risikoen er større hos eldre ≥65 år. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet kan forekomme og kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke ved graviditet og til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 6 måneder etter siste dose.

Amming: Da humant IgG utskilles i morsmelk og potensialet for absorpsjon og skade på spedbarnet er ukjent, må en beslutning tas om ammingen eller behandlingen skal opphøre, basert på en avveining mellom fordelene ved amming for barnet og fordelene ved behandling for moren.

Fertilitet: Det er ikke utført spesifikke fertilitetsstudier hos dyr. I toksisitetsstudier med gjentatt dosering hos cynomolgus-aper kunne ingen sikre konklusjoner trekkes vedrørende innvirkning på mannlige reproduksjonsorganer. Ingen skadelige effekter ble observert hos seksuelt modne hunndyr av cynomolgus-aper som ble eksponert for pertuzumab.

Bivirkninger

Pertuzumab i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi¹, febril nøytropeni, leukopeni, nøytropeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Abdominalsmerte, diaré¹, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle
Svært vanlige	Asteni¹, fatigue, feber, mukositt, perifert ødem
Vanlige	Frysninger, smerte, ødem
Hjerte
Vanlige	Venstre ventrikkeldysfunksjon
Mindre vanlige	Kongestiv hjertesvikt
Hud
Svært vanlige	Alopesi, kløe, negleforandring, tørr hud, utslett
Immunsystemet
Svært vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon
Vanlige	Legemiddeloverfølsomhet, overfølsomhet
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon
Sjeldne	Cytokinfrigjøringssyndrom
Infeksiøse
Svært vanlige	Nasofaryngitt
Vanlige	Neglerotbetennelse, øvre luftveisinfeksjon
Kar
Svært vanlige	Hetetokter
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, epistakse, hoste
Mindre vanlige	Interstitiell lungesykdom, pleural effusjon
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, myalgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanlige	Dysgeusi¹, hodepine, parestesi, perifer nevropati¹, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt¹
Sjeldne	Tumorlysesyndrom
Ikke angitt	Hypomagnesemi¹, redusert vekt¹
Øye
Svært vanlige	Økt lakrimasjon

Pertuzumab i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi¹, febril nøytropeni, leukopeni, nøytropeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré¹, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle	Asteni¹, fatigue, feber, mukositt, perifert ødem
Hud	Alopesi, kløe, negleforandring, tørr hud, utslett
Immunsystemet	Infusjonsrelatert reaksjon
Infeksiøse	Nasofaryngitt
Kar	Hetetokter
Luftveier	Dyspné, epistakse, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Dysgeusi¹, hodepine, parestesi, perifer nevropati¹, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet
Psykiske	Insomni
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt¹
Øye	Økt lakrimasjon
Vanlige
Generelle	Frysninger, smerte, ødem
Hjerte	Venstre ventrikkeldysfunksjon
Immunsystemet	Legemiddeloverfølsomhet, overfølsomhet
Infeksiøse	Neglerotbetennelse, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige
Hjerte	Kongestiv hjertesvikt
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Luftveier	Interstitiell lungesykdom, pleural effusjon
Sjeldne
Immunsystemet	Cytokinfrigjøringssyndrom
Stoffskifte/ernæring	Tumorlysesyndrom
Ikke angitt
Stoffskifte/ernæring	Hypomagnesemi¹, redusert vekt¹

¹Forekomsten var minst 5% høyere hos eldre ≥65 år sammenlignet med pasienter <65 år.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Maks. tolererbar dose er ikke fastslått. Enkeltdoser >25 mg/kg (1727 mg) er ikke undersøkt.

Behandling: Pasienten overvåkes nøye for tegn eller symptomer på bivirkninger og egnet symptomatisk behandling må igangsettes.

Egenskaper

Klassifisering: Humanisert rekombinant IgG₁ monoklonalt antistoff.

Virkningsmekanisme: Binder seg spesifikt til det ekstracellulære dimeriseringsdomenet (subdomene II) på den humane epidermale vekstfaktor-reseptor 2 (HER2). Ved binding blokkeres ligandavhengig heterodimerisering av HER2 med andre medlemmer av HER-familien, inkl. EGFR, HER3 og HER4, og ligandinitiert intracellulær signaloverføring via 2 store signalveier (mitogen aktivert protein (MAP) kinase og fosfoinositid 3 kinase (PI3K)) hemmes. Hemming av signalveiene kan gi stopp i cellevekst og apoptose. Pertuzumab fremmer antistoffmediert cellulær cytotoksisitet (ADCC). Mens pertuzumab alene hemmer proliferasjon av humane tumorceller, viser kombinasjonen av pertuzumab og trastuzumab signifikant økt antitumoraktivitet i xenograftmodeller, der tumorcellene har overekspresjon av HER2.

Fordeling: Vd i sentralt og perifert kompartment er på hhv. 3,11 liter og 2,46 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_¹/₂: 18 dager.

Metabolisme: Ikke direkte undersøkt. Antistoffer blir vanligvis nedbrutt ved katabolisering.

Utskillelse: Gjennomsnittlig clearance: 0,235 liter/dag.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Hetteglasset oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysikalsk stabilitet er vist i 24 timer ved høyst 30°C. Bruk ferdig tilberedt oppløsning umiddelbart av mikrobiologiske hensyn.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Perjeta, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
420 mg	1 stk. (hettegl.) 574423		- -	29503,60	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 03.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.04.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

Antipyretika (Antipyretikum, Antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

Bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Tumorlysesyndrom (TLS): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.