Pepcid

McNeil

Histaminerg H2-reseptorantagonist.

ATC-nr.: A02B A03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B A03
Famotidin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av famotidin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av famotidin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at famotidin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.09.2016) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Famotidin 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne og barn >12 år: Behandling og symptomlindring ved sure oppstøt, halsbrann og magesmerter forårsaket av for mye syre.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >12 år: Korttidsbehandling og symptomlindring ved halsbrann og sure oppstøt.

Dosering

Voksne og barn >12 år: 1 tablett ved behov for lindring av symptomer, eller 1 tablett 1 time før måltid for symptomer vanligvis assosiert med mat og væskeinntak. Dosen skal ikke overstige 2 tabletter i døgnet. Lengste behandlingsperiode er 2 uker. Pasienten bør kontakte lege ved vedvarende plager utover 2 uker.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤10 ml/minutt). Dosejustering kan være nødvendig. Barn <12 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Tas 1 time før mat for symptomer vanligvis assosiert med mat og væskeinntak. Tas 1 time før kveldsmat for forebygging av symptomer om natten. Bør svelges hel sammen med et glass vann. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre H2-reseptorantagonister.

Forsiktighetsregler

Pasienter ≥50 år som opplever halsbrann for første gang, og pasienter uansett alder med utilsiktet vekttap, bør kontakte lege før behandlingsoppstart. Pasienten bør avbryte behandlingen og kontakte lege ved vedvarende symptomer eller forverring, eller ved dysfagi, odynofagi, alvorlig oppkast, melena, følelse av å ikke få puste eller brystsmerter. Reseptfri bruk: Ved stadig tilbakevendende plager bør lege kontaktes. Ved nedsatt nyrefunksjon bør lege kontaktes før bruk. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bivirkninger som svimmelhet eller hodepine bør aktiviteter som krever årvåkenhet unngås.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B A03
Interaksjoner som påvirker famotidin: Antacida kan redusere opptaket av famotidin, famotidin bør tas 1-2 timer før antacida. Sukralfat bør unngås i 2 timer før famotidin tas. Probenecid kan gi forsinket eliminering av famotidin, samtidig bruk bør unngås. Interaksjoner som påvirker andre legemidler: Opptak av ketokonazol og itrakonazol kan reduseres, disse bør gis 2 timer før famotidin. Itrakonazol kan få redusert antimykotisk effekt, og samtidig bruk bør vurderes av lege. Famotidin kan redusere opptaket av rilpivirin, cyanokobalamin, de fleste tyrosinkinasehemmere, ulipristal og atazanavir. Risiko for tap av effekt av kalsiumkarbonat som fosfatbinder ved samtidig administrering med famotidin hos hemodialysepasienter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Klinisk erfaring savnes. Dyrestudier har ikke vist økt insidens av fosterskader. Brukes kun hvis lege har vurdert at potensielle fordeler veier opp for mulig risiko for fosteret.
Amming: Famotidin går over i morsmelk, og det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Mødre som ammer bør seponere legemidlet eller slutte å amme.
Famotidin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag og smerte, munntørrhet, flatulens, kvalme, oppkast. Hud: Utslett, pruritus, urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelspasmer. Nevrologiske: Dysgeusi. Psykiske: Depresjon, mental forstyrrelse. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Asteni, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Smerter i øvre abdomen. Immunsystemet: Overfølsomhet (anafylaktisk reaksjon, angioødem, bronkospasme). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Kolestatisk ikterus. Nevrologiske: Somnolens. Øvrige: Malaise. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni. Hud: Alopesi, Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse (kan være fatal). Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom (kan være fatal). Nevrologiske: Generalisert toksisk-klonisk anfall (særlig ved nedsatt nyrefunksjon), parestesi, kramper. Psykiske: Agitasjon, angst, forvirring, desorientering, hallusinasjoner, insomni, redusert libido. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Øvrige: Ubehag i brystet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Lignende bivirkninger som ved vanlig klinisk bruk. Zollinger-Ellisons syndrom-pasienter har tatt doser opptil 800 mg/dag i mer enn 1 år uten å utvikle betydelige bivirkninger.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Reduserer innholdet av saltsyre og pepsin, og i tillegg volum av basal, nokturnal og stimulert magesaftsekresjon. Effekten etter en dose på 10 mg famotidin inntrer etter ca. 30 minutter. Maks. effekt, målt som pH-økning, sees etter ca. 3,5 timer. Varigheten er ca. 9 timer.
Absorpsjon: Raskt etter peroralt inntak. Cmax nås etter 1-3 timer. Biologisk tilgjengelighet er ca. 40% og påvirkes ikke av samtidig fødeinntak. Kinetikken er lineær.
Proteinbinding: Ca. 15-20%.
Halveringstid: Ca. 3 timer, forlenget ved nedsatt nyrefunksjon.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: Primært via urin, 25-30% uforandret.

Pakninger uten resept

Inntil 24 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 02.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pepcid, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg24 stk. (blister)
401554
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

odynofagi (svelgesmerter): Smerter ved svelging.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.