Pentasa

Pentasa Sachet

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose.

REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann.

STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000.

DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon.

Indikasjoner

Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt.

Dosering

Depottabletter og depotgranulat

Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose.

Rektalvæske

Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt.

Stikkpiller

Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.

Administrering Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket.500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Kan tas med eller uten mat. Inntas umiddelbart etter åpning av doseposen. Depotgranulatet bør tømmes på tungen og svelges med vann eller juice. Alternativt kan innholdet i doseposen tas med yoghurt. Skal ikke tygges.

Pentasa «Ferring Legemidler AS» depottabletter 1 g

Merking 1:	PENTASA
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	20.0x11.0 mm
Offisiell farge:	Gråhvit til svakt brun, spettet
Farge:	Lysegrå , Prikkete

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Pentasa «Ferring Legemidler AS» depottabletter 500 mg

Merking 1:	500
Merking 2:	PENTASA
Merking 3:	mg
Form:	Rund
Overflateform:	Flat
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	13.6x13.6 mm
Farge:	Beige , Prikkete , Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:	Gråhvite til svakt brune, spettete, runde tabletter med delestrek. Merket med 500 mg på den ene siden og PENTASA på den andre siden.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Mesalazinindusert nefrotoksisitet bør mistenkes ved utvikling av nyreinsuffisiens under behandling. Nyrestein (inkl. steiner av 100% mesalazin) er sett; det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Alvorlige kutane bivirkninger, herunder Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er sett. Ved akutte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber eller kraftig hodepine, samt ved første tegn/symptomer i form av hudreaksjoner som utslett, slimhinnereaksjoner eller andre tegn på overfølsomhet) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6‑merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin.

Graviditet, amming og fertilitet

Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper.

GraviditetPasserer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert.

AmmingGår over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon))
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast
Sjeldne	Akutt pankreatitt², økt amylase
Svært sjeldne	Pankolitt
Generelle
Vanlige	Anal kløe¹, analt ubehag¹, irritasjon på applikasjonsstedet¹, rektale tenesmer¹
Svært sjeldne	Legemiddelfeber
Hjerte
Sjeldne	Myokarditt², perikarditt²
Hud
Vanlige	Utslett (inkl. urticaria og erytematøst utslett)
Sjeldne	Fotosensitivitet³
Svært sjeldne	Allergisk dermatitt, erythema multiforme, reversibel alopesi
Ukjent frekvens	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Svært sjeldne	Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon)
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldne	Oligospermi (reversibel)
Lever/galle
Svært sjeldne	Hepatitt², hepatotoksisitet (inkl. kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt), økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ-GT, bilirubin), økte transaminaser
Luftveier
Svært sjeldne	Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), interstitiell lungesykdom, lungeinfiltrasjon, pneumonitt, pulmonal eosinofili
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldne	Artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom, myalgi
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Sjeldne	Svimmelhet
Svært sjeldne	Perifer nevropati
Nyre/urinveier
Svært sjeldne	Akutt og kronisk interstitiell nefritt², misfarging av urin, nedsatt nyrefunksjon (inkl. nefrotisk syndrom, nyresvikt)
Ukjent frekvens	Nyrestein

Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast
Generelle	Anal kløe¹, analt ubehag¹, irritasjon på applikasjonsstedet¹, rektale tenesmer¹
Hud	Utslett (inkl. urticaria og erytematøst utslett)
Nevrologiske	Hodepine
Sjeldne
Gastrointestinale	Akutt pankreatitt², økt amylase
Hjerte	Myokarditt², perikarditt²
Hud	Fotosensitivitet³
Nevrologiske	Svimmelhet
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon))
Gastrointestinale	Pankolitt
Generelle	Legemiddelfeber
Hud	Allergisk dermatitt, erythema multiforme, reversibel alopesi
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktisk reaksjon)
Kjønnsorganer/bryst	Oligospermi (reversibel)
Lever/galle	Hepatitt², hepatotoksisitet (inkl. kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt), økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ-GT, bilirubin), økte transaminaser
Luftveier	Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), interstitiell lungesykdom, lungeinfiltrasjon, pneumonitt, pulmonal eosinofili
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom, myalgi
Nevrologiske	Perifer nevropati
Nyre/urinveier	Akutt og kronisk interstitiell nefritt², misfarging av urin, nedsatt nyrefunksjon (inkl. nefrotisk syndrom, nyresvikt)
Ukjent frekvens
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Nyre/urinveier	Nyrestein

Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen.

¹Gjelder kun rektale former.

²Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur.

³Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerBegrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme.

BehandlingOvervåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeIkke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-κB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres.

AbsorpsjonDepottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. T_max 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%.

ProteinbindingMesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%.

FordelingDepottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum.

HalveringstidDepottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter.

MetabolismeAcetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier.

Pakninger, priser og refusjon

Pentasa, DEPOTTABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
500 mg	100 stk. (blister) 034512	Blå resept	421,90	C
500 mg	3 × 100 stk. (blister) 021196	Blå resept	1 193,30	C
1 g	60 stk. (blister) 466153	Blå resept	499,10	C

Pentasa, REKTALVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
1 g	7 × 100 ml 007830	Blå resept	299,70	C

Pentasa, STIKKPILLER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
1 g	28 stk. (blister) 011347	Blå resept	483,90	C

Pentasa Sachet, DEPOTGRANULAT:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
1 g	150 stk. (dosepose) 128329	Blå resept	1 220,20	C
2 g	60 stk. (dosepose) 072461	Blå resept	905,20	C
4 g	30 stk. (dosepose) 465940	Blå resept	875,20	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Pentasa DEPOTTABLETTER 1 g

Gå til godkjent preparatomtale

Pentasa DEPOTTABLETTER 500 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Pentasa REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g

Gå til godkjent preparatomtale

Pentasa Sachet DEPOTGRANULAT 1 g

Gå til godkjent preparatomtale

Pentasa Sachet DEPOTGRANULAT 2 g

Gå til godkjent preparatomtale

Pentasa Sachet DEPOTGRANULAT 4 g

Gå til godkjent preparatomtale

Pentasa STIKKPILLER 1 g

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Depottabletter, rektalvæske og stikkpiller: 20.01.2021

Depotgranulat: 30.12.2021

Sist endret: 05.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agranulocytose: Drastisk redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til pneumoni, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Alkaliske fosfataser (ALP, Basiske fosfataser): Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anal kløe (Kløe i anus): Kløe i og rundt endetarmsåpningen.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Inflammasjon i huden.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudinflammasjoner som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som erytem, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller annen sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Granulocytopeni: Redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Ved granulocytopeni er kroppen mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Inflammatoriske lungevevslidelser som ikke skyldes infeksjoner, f.eks sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Morbus Crohn (Crohns sykdom, Regional enterokolitt): Kronisk inflammatorisk tarmsykdom, som kan ramme alle deler av fordøyelseskanalen, men som er hyppigst i tynn- og tykktarm.

Nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, redusert albumin i blod og ødemer i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

Nyrestein (Nyrekonkrement, Nefrolithiasis): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Oligospermi (Lav sædcelleproduksjon): Sædvæske med lavt spermtall.

Pancytopeni: Tilstand med reduserte antall erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodet.

Perifer nevropati: Sykdom i perifere nerver. Benevnes ofte kun nevropati.

Pneumonitt: Inflammasjon i lungevev.

Proktosigmoiditt: En form for ulcerøs kolitt som rammer sigmoideum og rektum.

Rektale tenesmer (Rektal tenesmus, Rektal tenesmi): Følelsen av ufullstendig defekasjon selv om kolon er tømt.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.

Ulcerøs kolitt: Inflammasjon i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår og tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Ulcerøs proktitt: Inflammasjon med sårdannelse i endetarmens slimhinne.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

Pentasa

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Gå til Legemiddelfoto

Indikasjoner

Dosering

Pentasa «Ferring Legemidler AS» depottabletter 1 g

Pentasa «Ferring Legemidler AS» depottabletter 500 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper og miljø

Pakninger, priser og refusjon

SPC (preparatomtale)