Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Yana 2 mg/0,03 mg filmdrasjerte tabletter

dienogest/etinyløstradiol

Viktig informasjon om kombinerte hormonelle prevensjonsmidler:
  • De er en av de mest pålitelige reversible prevensjonsmetodene som finnes dersom de brukes riktig
  • De gir en liten økt risiko for å få blodpropp i blodårer (vener eller arterier), spesielt i løpet av det første året eller når bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler gjenopptas etter en pause på 4 uker eller mer
  • Vær oppmerksom og informer legen din dersom du tror at du har symptomer på blodpropp (se avsnitt 2 «Blodpropper»)
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Yana er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Yana
  3. Hvordan du bruker Yana
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Yana
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Yana er og hva det brukes mot
Yana er et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel (p-pille) som inneholder to typer hormoner, et østrogen (etinyløstradiol) og et progestogen (dienogest).
Yana brukes for å forhindre graviditet.
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Yana

Generelle merknader
Før du begynner å bruke Yana, bør du lese informasjonen om blodpropper i avsnitt 2. Det er spesielt viktig å lese om symptomene på blodpropp - se avsnitt 2 «Blodpropper».
Før du kan begynne å bruke Yana, vil legen stille deg noen spørsmål om din og dine nære slektningers personlige sykehistorie. Legen vil også måle blodtrykket ditt og kan også ta andre prøver avhengig av din personlige situasjon.
I dette pakningsvedlegget er det beskrevet flere situasjoner der du bør stoppe å ta Yana eller hvor effekten av Yana er redusert. I slike situasjoner bør du ikke ha samleie eller du bør bruke ikke- hormonelle prevensjonsmetoder i tillegg, f.eks. kondom eller annen barrieremetode. Bruk ikke «sikre perioder» eller temperaturmetoder. Disse metodene kan være upålitelige fordi p-pillen forandrer de vanlige endringene i kroppstemperatur og i slimhinnen i livmorhalsen som forekommer i løpet av menstruasjonssyklusen.
På samme måte som andre p-piller, beskytter ikke Yana mot hiv-infeksjon (aids) eller andre seksuelt overførbare sykdommer.

Bruk ikke Yana
Du bør ikke bruke Yana dersom du har noen av tilstandene som er angitt under. Dersom du har noen av tilstandene angitt under, må du informere legen din. Legen din vil drøfte hvilke andre former for prevensjon som kan være mer passende for deg.
  • dersom du har (eller har hatt) en blodpropp i en blodåre i bena (dyp venetrombose, DVT), lungene (lungeemboli, LE) eller andre organer
  • dersom du vet at du har en sykdom som påvirker blodlevring – f.eks. protein C-mangel, protein S-mangel, antitrombin-III-mangel, faktor V Leiden eller antifosfolipidantistoffer
  • dersom du skal gjennomgå en operasjon eller dersom du blir sengeliggende/sittestillende i en lang periode (se avsnittet «Blodpropper»)
  • dersom du har hatt et hjerteinfarkt eller slag
  • dersom du har (eller har hatt) hjertekrampe (angina pectoris - en tilstand som forårsaker sterke brystsmerter og kan være første tegn på et hjerteinfarkt) eller drypp (TIA – transitorisk iskemisk anfall)
  • dersom du har noen av følgende sykdommer som kan øke risikoen for en blodpropp i en blodåre (arterie):
    • alvorlig diabetes med skade på blodårene
    • svært høyt blodtrykk
    • svært høyt fettinnhold i blodet (kolesterol eller triglyserider)
    • en tilstand som kalles hyperhomocysteinemi
  • dersom du har (eller har hatt) en type migrene som kalles «migrene med aura»
  • dersom du er allergisk overfor etinyløstradiol eller dienogest eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du har, eller har hatt, en betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • dersom du har, eller har hatt, en leversykdom og leverfunksjonen fortsatt ikke er normal
  • dersom du har, eller har hatt, en godartet eller ondartet svulst i leveren
  • dersom du har, eller har hatt, brystkreft eller kreft i kjønnsorganene
  • dersom du har uforklarlige blødninger fra skjeden
  • dersom du er gravid eller tror du kan være gravid.
Advarsler og forsiktighetsregler

Når bør du kontakte legen din?
Oppsøk lege umiddelbart
dersom du oppdager mulige tegn på blodpropp som kan bety at du har fått en blodpropp i benet (dvs. dyp venetrombose), en blodpropp i lungene (dvs. lungeemboli), et hjerteinfarkt eller et slag (se «Blodpropper» under).
For en beskrivelse av symptomene på disse alvorlige bivirkningene, se «Slik gjenkjenner du en blodpropp».

Rådfør deg med legen din dersom noen av følgende tilstander gjelder deg.
Dersom tilstanden utvikler seg eller forverres ved bruk av Yana, må du også rådføre deg med lege.
  • dersom du har Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt (kronisk betennelsessykdom i tarmen)
  • dersom du har systemisk lupus erythematosus (SLE - en sykdom som påvirker immunforsvaret ditt)
  • dersom du har hemolytisk-uremisk syndrom (HUS - en sykdom med blodpropper som fører til nyresvikt)
  • dersom du har sigdcelleanemi (en arvelig sykdom i de røde blodcellene)
  • dersom du har forhøyet fettinnhold i blodet (hypertriglyseridemi) eller noen i familien din har hatt denne tilstanden. Hypertriglyseridemi er forbundet med økt risiko for å utvikle pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen)
  • dersom du skal gjennomgå en operasjon, eller du blir sengeliggende/sittestillende i en lang periode (se avsnitt 2 «Blodpropper»)
  • dersom du nettopp har født, har du økt risiko for å få blodpropp. Du bør spørre legen din om hvor raskt etter fødselen du kan begynne å bruke Yana
  • dersom du har betennelse i blodårene under huden (overfladisk tromboflebitt)
  • dersom du har åreknuter
  • dersom noen i din nærmeste familie har eller har hatt brystkreft
  • dersom du er gravid eller tror at du kan være gravid
  • dersom du tidligere har hatt en leversykdom
  • dersom huden din eller det hvite i øyet blir gulfarget, urinen blir brun eller avføringen blir blek (dvs. gulsott) eller dersom huden over hele kroppen klør
  • dersom du har diabetes (diabetes mellitus) eller dersom evnen din til å bryte ned glukose er redusert (nedsatt glukosetoleranse). Ved bruk av Yana kan legemiddeldosen som kreves for å behandle diabetes forandres
  • dersom du har en depresjon
  • dersom du har epilepsi. Dersom antallet epileptiske anfall øker ved bruk av Yana, bør andre prevensjonsmetoder vurderes
  • dersom du har en tilstand som først viste seg under graviditeten eller mens du har brukt kjønnshormoner tidligere, f.eks. hørselstap, porfyri (en blodsykdom), herpes gestationis (hudutslett med blemmer under graviditeten), Sydenhams chorea (en nervesykdom som fører til plutselige kroppsbevegelser)
  • dersom du har (eller har hatt) gulbrune pigmentflekker på huden, særlig i ansiktet, såkalte «svangerskapsflekker» (kloasme). I så fall bør du unngå direkte sollys eller ultrafiolett lys
  • dersom du har arvelig angioødem. Oppsøk lege umiddelbart hvis du får symptomer på angioødem, som f.eks. hevelser i ansiktet, tungen og/eller svelget og/eller problemer med å svelge eller elveblest samtidig med pustevansker. Legemidler som inneholder østrogener kan fremkalle eller forverre symptomene på angioødem
  • dersom du har hjerte- eller nyresvikt.
BLODPROPPER
Bruker du kombinerte hormonelle prevensjonsmidler som Yana har du økt risiko for blodpropp, sammenlignet ved ingen bruk. I sjeldne tilfeller kan blodpropper blokkere blodårene og gi alvorlige problemer.
Blodpropper kan utvikle seg
  • i blodårer kalt vener (såkalt venøs trombose, venøs tromboembolisme eller VTE)
  • i blodårer kalt arterier (såkalt arteriell trombose, arteriell tromboembolisme eller ATE).
Det er ikke alltid man blir helt frisk etter en blodpropp. I sjeldne tilfeller kan det oppstå varige skader, og i svært sjeldne tilfeller kan de være dødelige.
Det er viktig å huske at den totale risikoen for en skadelig blodpropp på grunn av Yana er liten.SLIK GJENKJENNER DU EN BLODPROPP
Oppsøk lege umiddelbart dersom du opplever noen av følgende symptomer eller tegn.

Har du noen av disse symptomene?

Hva kan du lide av?

  • hevelse i ett ben eller langs en blodåre i benet eller foten, særlig sammen med:
    • smerter eller ømhet i benet som kun kan merkes når du står oppreist eller går
    • økt varmefølelse i det aktuelle benet
    • forandret hudfarge på benet, f.eks. at det blir blekt, rødt eller blått

Dyp venetrombose (blodpropp i bena)

  • plutselig uforklarlig kortpustethet eller rask pust
  • plutselig hoste uten åpenbar årsak, som kan føre til at blod hostes opp
  • sterke brystsmerter som kan øke ved dype åndedrag
  • kraftig ørhet eller svimmelhet
  • raske eller uregelmessige hjerteslag
  • sterke smerter i magen
Hvis du er usikker, bør du snakke med lege ettersom noen av disse symptomene, som hoste eller kortpustethet, kan feiltolkes som en mild sykdom slik som en luftveisinfeksjon (f.eks. forkjølelse).

Lungeemboli (blodpropp i lungene)

Symptomer som vanligvis forekommer i ett øye:
  • umiddelbart synstap eller
  • tåkesyn uten smerter som kan utvikle seg til synstap

Retinal venetrombose (blodpropp i øyet)

  • brystsmerter, ubehag, trykk, tyngde
  • følelse av press på eller stinnhet i brystet, armen eller under brystbenet
  • metthet, fordøyelsesproblemer eller kvelningsfornemmelse
  • ubehag i overkroppen som stråler til ryggen, kjeven, halsen, armen og magen
  • svetting, kvalme, oppkast eller svimmelhet
  • ekstrem svakhet, angst eller kortpustethet
  • raske eller uregelmessige hjerteslag

Hjerteinfarkt

  • plutselig svakhet eller nummenhet i ansiktet, armen eller benet, spesielt på den ene siden av kroppen
  • plutselig forvirring, problemer med å snakke eller forstå
  • plutselige problemer med å se på ett eller begge øynene
  • plutselige problemer med å gå, svimmelhet, tap av balanse eller koordinasjon
  • plutselig, kraftig eller langvarig hodepine uten kjent årsak
  • tap av bevissthet eller besvimelse med eller uten anfall.
I noen tilfeller kan symptomene på hjerneslag være kortvarige med en nesten umiddelbar og fullstendig bedring, men du bør likevel oppsøke lege umiddelbart da du kan være i faresonen for å få et nytt slag.

Hjerneslag

  • hevelse og lett blå misfarging av en arm eller et ben
  • sterke og akutte smerter i magen

Blodpropper som blokkerer blodårer i andre deler av kroppen

BLODPROPPER I EN BLODÅRE SOM KALLES EN VENE
Hva kan skje hvis en blodpropp dannes i en vene?
  • Bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler innebærer økt risiko for å få blodpropp i en vene (venetrombose). Disse bivirkningene er imidlertid sjeldne. Blodpropper forekommer oftest det første året.
  • Dersom en blodpropp dannes i en vene i benet eller foten, kan det gi dyp venetrombose (DVT).
  • Dersom en blodpropp forflytter seg fra benet og setter seg fast i lungene, kan det forårsake lungeemboli.
  • Svært sjeldent kan en blodpropp dannes i en vene i et annet organ, f.eks. øyet (retinal venetrombose).
Når er risikoen for å utvikle en blodpropp i en vene høyest?
Risikoen for å utvikle blodpropp i en vene er størst i løpet av det første året ved bruk av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel for første gang. Risikoen kan også være økt dersom bruk av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel (det samme legemidlet eller et annet legemiddel) gjenopptas etter en pause på 4 uker eller mer.
Etter det første året blir risikoen lavere, men er alltid litt høyere enn hvis du ikke bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel.
Når du slutter å bruke Yana, går risikoen for blodpropp tilbake til det normale innen noen få uker.
Hvor stor er risikoen for å utvikle en blodpropp?
Risikoen avhenger av din naturlige risiko for blodpropp og hvilken type kombinert hormonelt prevensjonsmiddel du bruker.
Den totale risikoen for en blodpropp i benet eller lungene (dyp venetrombose eller lungeemboli) med Yana er liten.
  • Av 10 000 kvinner som ikke bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel og som ikke er gravide, vil cirka 2 utvikle en blodpropp i løpet av et år.
  • Av 10 000 kvinner som bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel, noretisteron eller norgestimat, vil cirka 5-7 utvikle en blodpropp i løpet av et år.
  • Det er foreløpig ikke kjent hva risikoen for en blodpropp med Yana er, sammenlignet med risikoen ved et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel.
  • Risikoen for å få en blodpropp vil variere basert på din sykehistorie (se «Faktorer som øker risikoen for en blodpropp» nedenfor)

 

Risiko for å få en blodpropp i løpet av et år

Kvinner som ikke bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som p-pille/plaster/vaginalring og ikke er gravide

Cirka 2 av 10 000 kvinner

Kvinner som bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel, noretisteron eller norgestimat

Cirka 5-7 av 10 000 kvinner

Kvinner som bruker Yana

Ikke kjent enda

Faktorer som øker risikoen for en blodpropp i en vene
Risikoen for blodpropp med Yana er liten, men noen tilstander vil øke risikoen. Risikoen er større:
  • dersom du er svært overvektig (kroppsmasseindeks eller BMI over 30 kg/m2)
  • dersom et nært familiemedlem har hatt en blodpropp i benet, lungene eller andre organer i en ung alder (f.eks. under 50 år). I så fall kan du ha en arvelig blodlevringslidelse
  • dersom du må gjennomgå en operasjon, eller dersom du blir sengeliggende/stillesittende i en lang periode på grunn av en skade eller sykdom, eller du har gipset benet. Det kan være nødvendig å avbryte bruken av Yana flere uker før operasjonen eller så lenge du ikke kan bevege deg normalt. Dersom du må slutte å ta Yana, må du spørre legen din når du kan begynne igjen.
  • etter hvert som du blir eldre (spesielt eldre enn ca. 35 år)
  • dersom du har født i løpet av de siste ukene
Risikoen for å få en blodpropp øker jo flere tilstander du har.
Flyreise (> 4 timer) kan midlertidig øke risikoen for en blodpropp, spesielt hvis du har noen av de andre faktorene som er nevnt.
Det er viktig at du informerer legen din dersom noen av disse tilstandene gjelder deg, selv om du er usikker. Legen din kan avgjøre om du må slutte å bruke Yana.
Det er viktig at du informerer legen din dersom noen av tilstandene ovenfor endrer seg mens du bruker Yana, f.eks. at et nært familiemedlem får en blodpropp uten kjent årsak, eller at du går mye opp i vekt.
BLODPROPP I EN BLODÅRE SOM KALLES ARTERIE
Hva kan skje hvis en blodpropp dannes i en arterie?
På samme måte som en blodpropp i en vene, kan en blodpropp i en arterie forårsake alvorlige utfall. For eksempel kan det føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Faktorer som øker risikoen for en blodpropp i en arterie
Det er viktig å legge merke til at risikoen for hjerteinfarkt eller slag ved bruk av Yana er svært liten, men kan øke:
  • etter hvert som du blir eldre (spesielt over ca. 35 år)
  • hvis du røyker. Når du bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som Yana, rådes du til å slutte å røyke. Dersom du ikke klarer å slutte å røyke og du er eldre enn 35 år, kan legen din råde deg til å bruke en annen type prevensjonsmiddel.
  • dersom du er overvektig
  • dersom du har høyt blodtrykk
  • dersom et nært familiemedlem har hatt hjerteinfarkt eller slag i ung alder (yngre enn ca. 50 år). I så fall kan du også ha høyere risiko for å få hjerteinfarkt eller slag
  • dersom du eller noen i din nærmeste familie, har et høyt fettinnhold i blodet (kolesterol eller triglyserider)
  • dersom du får migrene, spesielt migrene med aura
  • dersom du har hjerteproblemer (hjerteklaffsykdom, rytmeforstyrrelser som kalles atrieflimmer)
  • dersom du har diabetes.
Dersom du har flere enn én av disse tilstandene eller dersom noen av dem er spesielt alvorlige, kan
risikoen for å utvikle blodpropp øke ytterligere.
Det er viktig at du informerer legen din dersom noen av tilstandene ovenfor endrer seg mens du bruker Yana, f.eks. at du begynner å røyke, at et nært familiemedlem får blodpropp uten kjent årsak eller at du går mye opp i vekt.
Yana og kreft
Noen studier tyder på at langvarig bruk av hormonell prevensjon er en risikofaktor for utvikling av livmorhalskreft hos kvinner, der livmorhalsen er infisert av visse seksuelt overførbare virus (humant papillomavirus). I hvilken grad dette er påvirket av andre faktorer (f.eks. forskjell i antall seksualpartnere eller bruk av mekaniske prevensjonsmetoder) er enda ikke fastslått.
Brystkreft er blitt oppdaget noe oftere hos kvinner som bruker p-piller enn hos kvinner på samme alder som ikke bruker p-piller. Denne svake økningen i antallet brystkrefttilfeller forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter at man har sluttet å bruke p-pillen. Fordi brystkreft er sjeldent hos kvinner under 40 år, er det ekstra antallet brystkrefttilfeller hos kvinner som bruker eller nylig har brukt p-piller liten i forhold til den totale risikoen for brystkreft.
I sjeldne tilfeller er det rapportert om godartede leversvulster, og i enda sjeldnere tilfeller ondartede leversvulster, hos brukere av p-piller. Disse svulstene kan føre til livstruende indre blødninger.
Kontakt legen din umiddelbart dersom du får sterke smerter i magen.
Andre forhold
Høyt blodtrykk
Små økninger i blodtrykket er observert hos mange kvinner som bruker p-piller, men klinisk betydningsfulle økninger er sjeldne. Dersom du utvikler et vedvarende klinisk betydelig forhøyet blodtrykk ved bruk av p-piller, kan legen din velge å avslutte behandlingen med p-piller og behandle det forhøyede blodtrykket.
Blødning mellom menstruasjonene
I løpet av de første månedene du tar Yana, kan du få uventede blødninger (blødning utenfor tablettfri uke). Dersom disse blødningene oppstår flere måneder på rad, eller dersom de først begynner etter noen måneder, må legen din finne årsaken til dette.
Andre legemidler og Yana
Rådfør deg alltid med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Noen legemidler kan påvirke nivåene av Yana i blodet og kan gjøre forebyggingen av graviditet mindre effektiv, eller kan forårsake uventet blødning.
Disse inkluderer:
  • legemidler til behandling av:
    • epilepsi (f.eks. primidon, fenytoin, barbiturater, karbamazepin, okskarbazepin, topiramat, felbamat)
    • tuberkulose (f.eks. rifampicin)
    • hiv- og hepatitt C-virusinfeksjoner (såkalte proteasehemmere og ikke-nukleoside reverstranskriptasehemmere som ritonavir, nevirapin, efavirenz) og andre infeksjonssykdommer (griseofulvin).
  • naturlegemidlet johannesurt (prikkperikum)
Noen legemidler kan øke nivåene av virkestoffene i Yana i blodet. Informer legen din dersom du bruker:
  • sopphemmende midler som inneholder ketokonazol
  • antibiotika som inneholder erytromycin
Yana kan påvirke effekten av andre legemidler, f.eks.
  • legemidler som inneholder ciklosporin
  • legemidlet lamotrigin mot epilepsi (kan føre til økt hyppighet av krampeanfall).
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler. Legen din eller apoteket kan råde deg til ekstra beskyttelsestiltak dersom du tar andre legemidler sammen med Yana.
Interaksjon med laboratorietester
Bruk av Yana kan påvirke resultatene av enkelte laboratorieprøver. Du bør informere legen din eller laboratoriepersonalet om at du tar Yana med mat og drikke. Grapefruktjuice kan påvirke toleransen for Yana.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Yana må ikke brukes av kvinner som er gravide eller som tror at de kan være gravide. Dersom du blir gravid mens du bruker Yana, må du avslutte behandlingen og kontakte legen din (se avsnitt 2 «Bruk ikke Yana»).
Amming
Yana bør generelt ikke brukes av kvinner som ammer, siden det kan redusere melkeproduksjonen og små mengder av legemidlet kan skilles ut i morsmelken.
Rådfør deg med lege om alternative prevensjonsmetoder dersom du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Dienogest / etinyløstradiol har ingen kjent effekt på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Yana inneholder laktose
Dette legemidlet inneholder laktose. Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Yana
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Med mindre legen din har fortalt deg noe annet, er den anbefalte dosen: 1 tablett Yana daglig
Når og hvordan du skal ta tablettene?
Tabletten skal svelges hele og tas med væske.
Tabletten skal tas hver dag til omtrent samme tid i 21 sammenhengende dager i den rekkefølgen som er angitt på brettet.
Den første tabletten skal tas fra feltet på brettet merket med den samme ukedagen som du starter behandlingen (f.eks. «Man» for mandag) og svelges.
Ta en ny tablett i pilens retning hver dag, inntil brettet er tomt. Deretter skal du ikke ta tabletter i 7 dager. I løpet av disse 7 tablettfrie dagene, skal menstruasjonsblødningen begynne (bortfallsblødning). Som regel starter denne i løpet av to til tre dager etter du har tatt siste tablett.
Start med det neste brettet på den åttende dagen, uavhengig av om blødningen har stoppet. Dette betyr at du alltid starter på et nytt brett på samme ukedag, og at du vil få blødninger på omtrent samme dag hver måned.
Den beskyttende effekten mot graviditet vil vedvare i løpet av de syv dagene du ikke tar tabletter.
Begynne på første pakning med Yana
Dersom du ikke har brukt p-piller i løpet av den siste måneden:
Begynn å ta Yana på den første dagen av menstruasjonssyklus, dvs. den første dagen med menstruasjonsblødning. Beskyttelsen virker fra første dag, dersom den blir brukt riktig.
Dersom du bytter fra en annen tablett (med to hormonelle virkestoffer) til Yana:
  • Dersom du bytter fra p-piller med en tablettfri uke etter den siste tabletten med virkestoff, kan du ta Yana dagen etter at du har tatt den siste tabletten, uten en tablettfri uke.
  • Dersom du bytter fra p-piller som også inneholdt tabletter uten virkestoff, kan du ta Yana dagen etter at du har tatt den siste tabletten med virkestoff.
  • Du må senest starte å bruke Yana dagen etter den tablettfrie uken eller etter siste tablett uten virkestoff.
Dersom du bytter til Yana fra vaginalring eller p-plaster:
Begynn å ta Yana dagen etter du har fjernet vaginalringen eller p-plasteret eller senest på dagen for neste inn- eller påsetting.
Dersom du bytter fra en tablett som kun inneholder ett hormon (progesteron), dvs. minipiller, til Yana:
Du kan stoppe å ta minipiller hvilken som helst dag. Begynn å ta Yana dagen etter. I løpet av de syv første dagene bør du bruke en ikke-hormonell prevensjonsmetode i tillegg (f.eks. kondom).
Dersom du bytter fra p-sprøyte (injeksjon) eller p-stav (implantat) til Yana:
Begynn å ta Yana samme dag som du skulle fått den neste injeksjonen eller samme dag som implantatet fjernes. I løpet av de syv første dagene bør du bruke en ikke-hormonell prevensjonsmetode i tillegg (f.eks. kondom).
Dersom du nettopp har født og ikke ammer, eller hvis du har hatt en spontanabort i andre trimester: Ikke begynn inntaket tidligere enn 21-28 dager etter fødselen. I løpet av de syv første dagene bør du bruke en ikke-hormonell prevensjonsmetode i tillegg (f.eks. kondom). Dersom du allerede har hatt samleie før du tar Yana, må graviditet utelukkes eller du må vente på din første menstruasjonsblødning. For bruk mens du ammer, se avsnitt 2 «Graviditet og amming».
Hvis du har hatt en spontanabort i første trimester eller har tatt en abort: Ta kontakt med lege din.
Varighet av behandling
Yana kan brukes så lenge en hormonell prevensjonsmetode er ønsket og dersom behandlingen ikke utgjør noen helserisiko (se avsnitt 2 «Bruk ikke Yana»).
Dersom du tar for mye av Yana
Det har ikke vært rapportert om skadelige bivirkninger av å ta for mange Yana-tabletter på én gang. Dersom du har tatt flere tabletter på én gang, kan du oppleve kvalme, oppkast og blødning fra skjeden.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Yana
  • Dersom du er mindre enn 12 timer for sen med å ta en tablett, er sikkerheten av p-pillen opprettholdt. Ta tabletten så snart du husker det og ta de neste tablettene til vanlig tid.
  • Dersom du er mer enn 12 timer for sen med å ta en tablett, kan p-pillens sikkerhet være redusert. Jo flere tabletter du glemmer å ta, jo høyere er risikoen for at den preventive effekten reduseres. Det er spesielt høy risiko for å bli gravid dersom du glemmer tabletter i begynnelsen eller slutten av brettet. Derfor bør du følge reglene som er angitt nedenfor.

Generelt bør du legge merke til to punkter:
  1. Du bør ikke stoppe å ta tabletten i mer enn syv dager.
  2. For å oppnå tilstrekkelig beskyttelse, må du ta tabletten syv dager på rad.

Dersom du har glemt å ta en tablett, gjør følgende:
1 tablett glemt i uke 1:
Ta den glemte tabletten så snart du husker det (selv om dette betyr at du tar to tabletter samtidig) og ta den neste tabletten til vanlig tid. Bruk annen prevensjon i tillegg (barrieremetode, f.eks. kondom) de
neste 7 dagene. Dersom du har hatt samleie i uken før du glemte tabletten, er det en mulighet for å bli gravid. Du bør derfor informere legen din umiddelbart.
1 tablett glemt i uke 2:
Ta den glemte tabletten så raskt som mulig, selv om dette betyr at du må ta to tabletter samtidig. Deretter kan du ta de neste tablettene til vanlig tid. Dersom du har tatt Yana regelmessig i 7 dager før den glemte tabletten, er p-pillens sikkerhet opprettholdt, og du behøver ikke å bruke tilleggsprevensjon. Dersom dette ikke er tilfellet, eller hvis du har glemt mer enn én tablett, anbefales det å bruke tilleggsprevensjon i form av en barrieremetode (f.eks. kondom) i 7 dager.
1 tablett glemt i uke 3:
På grunn av de kommende 7 tablettfrie dagene er ikke p-pillens sikkerhet helt garantert. Ved å tilpasse inntaket kan du likevel opprettholde sikkerheten. Ved å følge én av disse fremgangsmåtene er det ikke behov for å bruke annen prevensjon i tillegg, men kun hvis tablettene ble tatt riktig i 7 dager før den første glemte tabletten. Hvis dette ikke er tilfellet, bør du gå frem som beskrevet i punkt 1 nedenfor.
Ellers bør du bruke en barrieremetode som tilleggsprevensjon (f.eks. kondom) de neste 7 dagene.
Du kan velge mellom to muligheter:
1. Ta den glemte tabletten så raskt som mulig, selv om dette betyr at du må ta to tabletter samtidig. Du kan ta de neste tablettene til vanlig tid. Hopp over den tablettfrie uken og start på det neste brettet. Sannsynligvis vil du ikke få bortfallsblødning før du har brukt opp det andre brettet. Imidlertid kan du få sporblødning og gjennombruddsblødning mens du tar det andre brettet.
eller
2. Slutt å ta tabletter fra det nåværende brettet umiddelbart, og begynn direkte på et nytt brett på den vanlige ukedagen etter en tablettfri periode på maksimalt 7 dager (dagen du glemte å ta tabletten teller også). Dersom du ønsker å begynne på et nytt brett på en bestemt dag i uken, må du forkorte den tablettfrie perioden tilsvarende.
Hva du bør gjøre hvis du kaster opp eller har kraftig diaré.
Dersom du får fordøyelsesproblemer som oppkast eller kraftig diaré i løpet av 3-4 timer etter at du har tatt en tablett, er det fare for at virkestoffene ikke er tatt opp fullstendig i kroppen. I slike tilfeller må du følge instruksjonene som gjelder når du har glemt å ta en tablett og dette er oppdaget i løpet av 12 timer. Dersom du ikke ønsker å endre inntaksplanen på brettet ditt, må du ta en tilleggstablett fra et annet brett. Dersom fordøyelsesproblemene varer i flere dager eller kommer tilbake, bør du eller partneren din bruke en barrieremetode som tilleggsprevensjon (f.eks. kondom) og kontakte legen din.
Hva kan du gjøre hvis du ønsker å utsette menstruasjonen
For å utsette menstruasjonen kan du fortsette å ta tablettene på det neste Yana-brettet med en gang, uten en tablettfri uke. Menstruasjonen kan utsettes så lenge du ønsker det, til det andre brettet er brukt opp. I løpet av denne perioden kan du få sporblødninger eller gjennombruddsblødninger. Etter 7 tablettfrie dager kan du fortsette å ta Yana som normalt igjen.
Hvis du avbryter behandlingen med Yana
Du kan slutte å ta Yana når som helst. Hvis du ikke ønsker å bli gravid, bør du spørre legen din om andre sikre prevensjonsmetoder. Hvis du slutter å ta Yana fordi du ønsker å bli gravid, anbefales det at du venter på en menstruasjonsblødning før du prøver å bli gravid. Dette vil gjøre det lettere å finne ut om fraværet av blødning skyldes graviditet.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan Yana forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Hvis du får bivirkninger, spesielt hvis de er alvorlige og vedvarende, eller helsetilstanden din endres og du tror dette kan være forårsaket av Yana, må du rådføre deg med legen din.
Det er en økt risiko for blodpropp i vener (venøs tromboembolisme (VTE)) eller blodpropp i arteriene (arteriell tromboembolisme (ATE)) hos alle kvinner som bruker kombinerte hormonelle prevensjonsmidler. For mer detaljert informasjon om de ulike risikoene ved å ta kombinerte hormonelle prevensjonsmidler, se avsnitt 2 «Hva du må vite før du bruker Yana».
Alvorlige bivirkninger
Alvorlige bivirkninger forbundet med bruk av tabletter med dienogest/etinyløstradiol er beskrevet i avsnittet «Advarsler og forsiktighetsregler». Vennligst les dette avsnittet nøye og ta kontakt med lege umiddelbart dersom det er nødvendig.
Andre mulige bivirkninger
Følgende bivirkninger er rapportert hos brukere av tabletter med dienogest/etinyløstradiol:
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer):
  • Hodepine
  • Brystsmerter, inkludert brystubehag og ømme bryster
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer):
  • Betennelse i kjønnsorganene (vaginitt/vulvovaginitt), soppinfeksjoner i skjeden (candida, vulvovaginale infeksjoner)
  • Økt appetitt
  • Nedstemthet
  • Migrene
  • Svimmelhet
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon) eller lavt blodtrykk (hypotensjon)
  • Magesmerter (inkludert smerter i øvre og nedre del av magen, ubehag i magen, flatulens)
  • Kvalme, oppkast, diaré
  • Akne (kviser)
  • Utslett (inkludert flekklignende utslett)
  • Kløe (noen ganger over hele kroppen)
  • Hårtap (alopesi)
  • Uregelmessig menstruasjon (inkludert kraftige blødninger (menoragi), lett blødning (hypomenoré), sjeldne blødninger (oligomenoré) og fravær av blødning (amenoré)
  • Blødninger mellom menstruasjoner (intermenstruell blødning, som omfatter blødning fra skjede og livmor)
  • Brystforstørrelse (inkludert brysthevelse, brystødem)
  • Smertefull menstruasjon (dysmenoré)
  • Utflod
  • Ovariecyster
  • Bekkensmerter
  • Utmattelse, inkludert svakhet, tretthet (fatigue) og generell sykdomsfølelse
  • Endringer i vekt (økning, reduksjon eller svingninger)
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer):
  • Betennelse i egglederne eller eggstokkene (salpingo-ooforitt)
  • Urinveisinfeksjoner, blæreinfeksjoner (cystitt)
  • Brystinfeksjon (mastitt)
  • Betennelse i livmorhalsen (cervicitt)
  • Soppinfeksjoner (f.eks. candida), virusinfeksjoner, herpes på leppene
  • Influensa, bronkitt, øvre luftveisinfeksjoner, bihulebetennelse (sinusitt)
  • Godartet vekst i livmoren (myomer)
  • Godartet vekst i brystvev (lipom)
  • Blodmangel (anemi)
  • Allergiske reaksjoner (overfølsomhet)
  • Utvikling av mannlige trekk (virilism)
  • Tap av appetitt (anoreksi)
  • Depresjon, psykiske lidelser, irritabilitet, aggresjon
  • Søvnløshet, søvnforstyrrelser
  • Sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen eller hjertet, hjerneslag
  • Dystoni (muskelsykdom som kan føre til for eksempel en unormal holdning)
  • Tørre eller irriterte øyne
  • Tåkesyn
  • Plutselig tap av hørsel, hørselsnedsettelse
  • Øresus (tinnitus)
  • Balanseproblemer
  • Hurtig hjerterytme
  • Trombose, blodpropp i en blodåre i lungene (lungeemboli)
  • Betennelse i blodårene (tromboflebitt)
  • Åreknuter (varicer), venøse lidelser, venesmerte
  • Svimmelhet eller besvimelse når du står opp fra sittende eller liggende stilling (ortostatisk hypotensjon)
  • Hetetokter
  • Astma
  • Økning i pustefrekvens (hyperventilering)
  • Betennelse i mageslimhinnen (gastritt), betennelse i tarmen (enteritt)
  • Fordøyelsesproblemer (dyspepsi)
  • Hudreaksjoner/hudlidelser, inkludert allergiske hudreaksjoner, nevrodermatitt/atopisk dermatitt, eksem, psoriasis
  • Økt svetting
  • Gulbrune pigmentflekker (såkalte graviditetsflekker), særlig i ansiktet (kloasme), pigmentforstyrrelser/økt pigmentering
  • Fet hud (seboré)
  • Flass
  • Mannlig hårvekst (hirsutisme)
  • Appelsinhud (cellulitt)
  • Spider nevus (et nettverk av blodkar med en sentral rød flekk på huden)
  • Ryggsmerter, brystsmerter
  • Klager over ben og muskler, muskelsmerter (myalgi), smerter i armer og ben
  • Unormal vekst av celler på overflaten av livmorhalsen (cervikal dysplasi)
  • Smerter eller cyster i adnexa uteri (eggstokkene og egglederne)
  • Brystcyster, godartede utvekster i bryst (fibroadenomatose), manifestasjon av asymptomatisk aksessorisk brystvev
  • Spontan utskillelse av melk (galaktoré)
  • Smerter under samleie (dyspareuni)
  • Menstruasjonsforstyrrelser
  • Ansamling av væske i kroppen (perifert ødem)
  • Influensalignende lidelser, betennelser, feber
  • Økt triglyserid- og kolesterolnivå i blodet (hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi)
  • Skadelige blodpropper i en vene eller arterie, for eksempel:
    • i et ben eller fot (dvs. dyp venetrombose)
    • i en lunge (dvs. lungeemboli)
    • hjerteinfarkt
    • hjerneslag
    • drypp eller midlertidige slaglignende symptomer, kjent som et transitorisk iskemisk anfall (TIA)
    • blodpropper i leveren, mage/tarm, nyrer eller øye.
Sjansen for å få blodpropp kan være høyere hvis du har andre tilstander som øker denne risikoen (se avsnitt 2 for mer informasjon om de tilstandene som øker risikoen for å få blodpropp og symptomene på blodpropp).
Andre bivirkninger som er observert hos et ukjent antall brukere av tabletten, inkluderer:
  • Økt eller nedsatt seksuell lyst (libido)
  • Intoleranse mot kontaktlinser
  • Elveblest (urtikaria)
  • Erythema nodosum eller multiforme.
Hvis du har arvelig angioødem, kan legemidler som inneholder østrogen utløse eller forverre symptomer på angioødem (se avsnittet «Advarsler og forsiktighetsregler»).
Hyppigheten av brystkreft blant brukere av p-piller er noe økt. Fordi brystkreft er sjeldent hos kvinner under 40 år, er risikoen for å utvikle brystkreft minimal i forhold til den totale risikoen. En årsakssammenheng er ikke kjent. For mer informasjon, se avsnittet «Yana og kreft».
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Yana
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter «EXP». Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Yana
  • Virkestoffer er etinyløstradiol og dienogest. Hver filmdrasjerte tablett inneholder: 2 mg dienogest og 0,03 mg etinyløstradiol
  • Hjelpestoffer er: povidon, pregelatinisert maisstivelse, laktosemonohydrat, magnesiumstearat, makrogol, titandioksid (E171), polyvinylalkohol, talkum (E553b)
Hvordan Yana ser ut og innholdet i pakningen
Yana er en hvit, sylindrisk, bikonveks filmdrasjert tablett med en diameter på 6 mm. Yana er pakket i PVC/aluminiumblisterbrett og er tilgjengelig i en kalenderpakning. Pakningsstørrelser på:
21 filmdrasjerte tabletter (blister med 21 tabletter) 63 filmdrasjerte tabletter (blister med 21 tabletter)
126 filmdrasjerte tabletter (blister med 21 tabletter)
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Heaton k.s.
Na Pankráci 332/14 140 00 Praha 4 Tsjekkia
Tilvirker
Cyndea Pharma S.L.
Polígono Industrial Emiliano Revilla Sanz. Avenida de Ágreda 31, Olvega Spania
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 18.08.2017

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

aura: Utstråling, karisma. Brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive symptomersom kan oppstå før et migreneanfall (forvarsel), slik som. synsforstyrrelser, prikkinger i armer/ben, svimmelhet og talevansker.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dvt (dyp venetrombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspareuni (smerte under samleie): Smerte ved samleie.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hepatitt c-virusinfeksjon (hepatitt c, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

mastitt (brystbetennelse): Brystbetennelse sees hos 10-20% av alle ammende kvinner. Betennelsen kan være inflammatorisk eller bakteriell. Symptomer er smerte, hevelse, rødme og varme i brystet. Symptomer som feber, frysninger og sykdomsfølelse tyder på at det er en bakteriell mastitt.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.