Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Venlafaxin Krka 37,5 mg depotkapsler, harde

Venlafaxin Krka 75 mg depotkapsler, harde

Venlafaxin Krka 150 mg depotkapsler, harde

venlafaksin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Venlafaxin Krka er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka
  3. Hvordan du bruker Venlafaxin Krka
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Venlafaxin Krka
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Venlafaxin Krka er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Venlafaxin Krka er et antidepressivum som tilhører en gruppe legemidler som kalles serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI). Denne gruppen legemidler brukes til å behandle depresjon og andre tilstander som for eksempel angstlidelser. Det antas at personer som er deprimerte og/eller har angst har lavere nivåer av serotonin og noradrenalin i hjernen. Det er ikke fullstendig klarlagt hvordan antidepressiva virker, men de kan hjelpe ved å øke nivåene av serotonin og noradrenalin i hjernen.
Venlafaxin Krka er en behandling for voksne med depresjon. Venlafaxin Krka brukes også til å behandle voksne med følgende angstlidelser: generaliset angstlidelse, sosial angstlidelse (at en har frykt for eller unnviker sosiale situasjoner) og panikklidelser (panikkanfall). Det er viktig å behandle depresjon eller angstlidelser riktig for å hjelpe deg til å få det bedre. Dersom tilstanden ikke behandles kan det være at den ikke går over, og den kan blir mer alvorlig og vanskeligere å behandle.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka
Bruk ikke Venlafaxin Krka:
  • dersom du er allergisk overfor venlafaksin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • hvis du tar eller har tatt en type legemiddel kjent som irreversibel monoaminoksidase (MAO)-hemmer, som brukes til å behandle depresjon eller Parkinsons sykdom, i løpet av de siste 14 dagene. Bruk av irreversibel MAO-hemmer sammen med Venlafaxin Krka kan forårsake alvorlige og til og med livstruende bivirkninger. Du må også vente minst 7 dager etter at du sluttet å ta Venlafaxin Krka før du kan ta en MAO-hemmer (se også avsnittene med overskriften ”Bruk av andre legemidler sammen med Venlafaxin Krka” og informasjonen i avsnittet om ”Serotonergt syndrom”.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Venlafaxin Krka hvis noe av det følgende gjelder for deg:
  • hvis du bruker andre legemidler som tatt sammen med Venlafaxin Krka kan øke risikoen for å utvikle serotonergt syndrom (se avsnittet ”Andre legemidler og Venlafaxin Krka”).
  • dersom du har øyeproblemer, f.eks. visse typer glaukom (forhøyet trykk i øyet).
  • dersom du tidligere har hatt høyt blodtrykk.
  • dersom du tidligere har hatt hjerteproblemer.
  • dersom du tidligere har hatt krampeanfall (epileptiske anfall).
  • dersom du tidligere har hatt lave natriumnivåer i blodet (hyponatremi).
  • dersom du har lett for å få blåmerker eller blø (tidligere blødersykdommer) eller hvis du tar andre legemidler som kan øke risikoen for blødning, f.eks. warfarin (brukes til å forebygge blodpropp).
  • dersom ditt kolesterolnivå stiger.
  • dersom du eller noen i familien har hatt mani eller bipolar lidelse (følelse av overdreven opphisselse eller eufori).
  • dersom du tidligere har hatt en aggressiv oppførsel.
Venlafaxin Krka kan forårsake en følelse av rastløshet eller manglende evne til å sitte eller stå stille under de første behandlingsukene. Du bør informere legen din dersom du opplever dette.
Selvmordstanker og forverring av din depresjon eller angstlidelseDersom du er deprimert og/eller har angstlidelser, kan du noen ganger ha tanker om å skade deg selv eller begå selvmord. Disse tankene kan øke når du begynner å ta antidepressiva fordi det tar litt tid før denne medisinen begynner å virke. Vanligvis tar det ca to uker, men noen ganger lengre tid før medisinen virker.
Det er mer sannsynlig at du tenker på denne måten dersom:
  • du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv
  • du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsrelatert oppførsel hos voksne under 25 år som led av psykiske sykdommer og som ble behandlet med antidepressiva.
Dersom du på noe tidspunkt har tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du kontakte legen din eller et sykehus øyeblikkelig.
Det kan være nyttig for deg å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert eller har en angstlidelse og å be dem lese dette pakningsvedlegget. Du kan be dem fortelle deg det dersom de tror at din depresjon eller angst har blitt verre, eller om de er bekymret for endringer i oppførselen din.
Munntørrhet
Munntørrhet er rapportert hos 10 % av pasientene behandlet med venlafaksin. Dette kan øke risikoen for tannråte (karies). Du bør derfor være ekstra nøye med din munnhygiene.
Diabetes
Glukosenivået i blodet ditt kan endres på grunn av Venlafaxin Krka. Det kan derfor være nødvendig å justere dosen av dine diabetesmedisiner.
Bruk hos barn og ungdom under 18 år
Venlafaxin Krka bør vanligvis ikke brukes til barn og ungdom under 18 år. Du bør også vite at pasienter under 18 år har økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) når de tar denne typen legemidler. Til tross for dette kan legen din foreskrive dette legemidlet til pasienter under 18 år hvis han/hun finner at det er til deres beste. Hvis legen din har foreskrevet dette legemidlet til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere dette, gå tilbake til legen din. Du bør informere legen din hvis noen av symptomene nevnt over oppstår eller forverres når pasienter under 18 år tar Venlafaxin Krka. Langtidssikkerheten for dette legemidlet med tanke på vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling er ennå ikke kjent for denne aldersgruppen.
Andre legemidler og Venlafaxin Krka
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Din lege skal avgjøre om du kan bruke Venlafaxin Krka sammen med andre legemidler.
Ikke start eller stopp å ta andre legemidler, inkludert legemidler kjøpt uten resept, natur- og urtepreparater før du har undersøkt med lege eller apotek.
  • Monoaminoksidasehemmere som brukes til behandling av depresjon eller Parkinsons sykdom må ikke brukes sammen med Venlafaxin Krka. Rådfør deg med legen din dersom du har brukt disse legemidlene i løpet av de siste 14 dagene (MAO-hemmere: se avsnittet ”Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka).
  • Serotonergt syndrom: En potensielt livstruende tilstand eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-liknende reaksjoner (se avsnittet ”Mulige bivirkninger”), kan forekomme med venlafaksinbehandling, spesielt i kombinasjon med andre legemidler. Eksempler på disse legemidlene inkluderer:
    • Triptaner (brukes ved migrene)
    • Legemidler for å behandle depresjon, f.eks. SNRIer, SSRIer, trisykliske antidepressiva eller legemidler som inneholder litium
    • Legemidler som inneholder linezolid, et antibiotikum (brukes ved infeksjoner)
    • Legemidler som inneholder moklobemid, en reversibel MAO-hemmer (brukes ved depresjon)
    • Legemidler som inneholder sibutramin (brukes ved vektreduksjon)
    • Legemidler som inneholder tramadol (smertestillende)
    • Legemidler som inneholder metylenblått (brukes til å behandle høye nivåer av methemoglobin i blodet)
    • Preparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum, et naturlegemiddel til bruk ved lettere depresjon)
    • Preparater som inneholder tryptofan (brukes ved søvnproblemer og depresjon)
    • Antipsykotika (som brukes til behandling av en sykdom med symptomer som å høre, se eller føle ting som ikke er der, vrangforestillinger, uvanlig mistenksomhet, uklar tankegang og bli reservert).
Tegn og symptomer på serotonergt syndrom kan inkludere en kombinasjon av følgende: rastløshet/uro, hallusinasjoner, tap av koordinasjon, rask hjerterytme, økt kroppstemperatur, raske forandringer i blodtrykket, overaktive reflekser, diaré, koma, kvalme, brekninger.
Den mest alvorlige formen for serotonergt syndrom kan minne om nevroleptisk malignt syndrom (NMS). Tegn og symptomer på NMS kan omfatte en kombinasjon av feber, rask puls, svetting, alvorlig muskelstivhet, forvirring, økt antall muskelenzymer (bestemt ut i fra blodprøve).
Informer legen din umiddelbart, eller oppsøk legevakten på nærmeste sykehus hvis du tror du har serotonergt syndrom.
Følgende legemidler kan også reagere med Venlafaxin Krka og bør brukes med forsiktighet. Det er spesielt viktig å nevne for legen din eller apoteket at du tar legemidler som inneholder:
  • ketokonazol (mot sopp)
  • haloperidol eller risperidon (behandling av psykiatriske lidelser)
  • metoprolol (betablokker til å behandle høyt blodtrykk og hjerteproblemer)
Inntak av Venlafaxin Krka sammen med mat, drikke og alkohol
Venlafaxin Krka bør tas sammen med mat (se avsnitt 3 ”Hvordan du bruker Venlafaxin Krka”).
Du bør unngå alkohol mens du bruker Venlafaxin Krka
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Du bør kun bruke Venlafaxin Krka etter å ha diskutert den mulige nytten og de mulige risikoene for det ufødte barnet ditt sammen med legen din.
Informer jordmoren og/eller legen din om at du bruker Venlafaxin Krka. Ved bruk under graviditeten kan liknende legemidler (SSRI-preparater) øke risikoen for en alvorlig tilstand hos spedbarn, vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN), som gjør at spedbarnet puster raskere og får en blålig farge. Disse symptomene starter vanligvis i løpet av de første 24 timene etter fødselen. Hvis dette skjer med ditt barn bør du øyeblikkelig ta kontakt med jordmor og/eller lege.
Hvis du bruker dette legemidlet under graviditet, er andre symptomer som barnet ditt kan få når det blir født, spisebesvær i tillegg til pustebesvær. Hvis barnet ditt har disse symptomene når det blir født og du bekymrer deg for dette, må du kontakte lege og/eller jordmor, som kan veilede deg.
Venlafaxin Krka går over i morsmelk. Det er en risiko for at barnet påvirkes. Diskuter derfor saken med legen din, og han eller hun vil avgjøre om du skal avbryte ammingen eller behandlingen med dette legemidlet.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Ikke kjør bil eller bruk maskiner før du vet hvordan dette legemidlet påvirker deg.
Venlafaxin Krka inneholder sukrose
Dette legemidlet inneholder sukrose. Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Venlafaxin Krka
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Den anbefalte startdosen for behandling av depresjon, generalisert angstlidelse og sosial angstlidelse er 75 mg daglig. Legen kan ved behov øke dosen gradvis opp til en maksimal dose på 375 mg daglig for behandling av depresjon. Hvis du behandles for panikklidelser vil legen starte med en lavere dose (37,5 mg) og deretter øke dosen gradvis. Maksimal dose for behandling av generalisert angstlidelse, sosial angstlidelse og panikklidelse er 225 mg daglig.
Ta Venlafaxin Krka til omtrent samme tidspunkt hver dag, enten om morgenen eller om kvelden.
Kapslene skal svelges hele med væske og ikke åpnes, knuses, tygges eller oppløses.
Venlafaxin Krka bør tas sammen med mat.
Dersom du har lever- eller nyreproblemer må du fortelle dette til legen din ettersom det kan være nødvendig å gi deg en annen dose av dette legemidlet.
Du må ikke avslutte behandlingen med dette legemidlet uten å ha snakket med legen din (se avsnittet ”Dersom du avbryter behandling med Venlafaxin Krka”).
Dersom du tar for mye av Venlafaxin Krka
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Ring legen din eller apoteket omgående hvis du tar flere kapsler av dette legemidlet enn legen din har forskrevet.
Symptomer på mulig overdosering kan omfatte rask hjerterytme, endret årvåkenhet (fra søvnighet til koma), uklart syn, kramper eller epileptiske anfall og brekninger.
Dersom du har glemt å ta Venlafaxin Krka
Hvis du glemmer en dose, ta den så fort du kommer på det. Hvis det imidlertid er tid for din neste dose skal du hoppe over den glemte dosen og ta kun en enkeltdose som vanlig. Du må ikke ta mer enn den daglige mengden av Venlafaxin Krka som er forskrevet for deg i løpet av en dag.
Dersom du avbryter behandling med Venlafaxin Krka
Ikke avslutt behandlingen eller reduser dosen uten å ha rådført deg med legen din selv om du føler deg bedre. Dersom legen mener at du ikke lenger har behov for Venlafaxin Krka vil han/hun be deg om å redusere dosen langsomt før behandlingen avsluttes helt. Avbrytning av behandling med dette legemidlet er kjent for å gi bivirkninger, spesielt dersom det avsluttes brått eller dosen reduseres for raskt. Noen pasienter kan oppleve symptomer som tretthet, svimmelhet, berusningsfølelse, hodepine, søvnløshet, mareritt, munntørrhet, tap av appetitt, kvalme, diaré, nervøsitet, uro, forvirring, ringing i ørene, kribling eller i sjeldne tilfeller følelse av elektrisk sjokk, svakhet, svette, krampeanfall eller influensaliknende symptomer.
Legen din vil gi deg råd om hvordan du bør avslutte behandlingen med Venlafaxin Krka gradvis. Hvis du opplever disse eller andre symptomer som du synes er plagsomme, kontakt legen din for videre råd.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Om noe av det følgende inntreffer skal du ikke ta mer Venlafaxin Krka. Fortell det umiddelbart til legen din, eller oppsøk nærmeste akuttmottak:
  • Tetthet i brystet, hvesing, problemer med å svelge eller puste
  • Opphovning i ansiktet, halsen, hendene eller føttene
  • Følelse av nervøsitet eller uro/angst, svimmelhet, pulserende følelse, plutselig hudrødhet og/eller varmefølelse
  • Alvorlig utslett, kløe eller elveblest (opphøyde flekker av rød eller blek hud som ofte klør)
  • Tegn og symptomer på serotonergt syndrom som kan omfatte rastløshet, hallusinasjoner, tap av koordinasjonsevne, rask puls, økt kroppstemperatur, raske blodtrykksendringer, overaktive reflekser, diaré, koma, kvalme, oppkast. Den mest alvorlige formen for serotonergt syndrom kan minne om nevroleptisk malignt syndrom (NMS). Tegn og symptomer på NMS kan omfatte en kombinasjon av feber, rask puls, svetting, alvorlig muskelstivhet, forvirring, økt antall muskelenzymer (bestemt ut i fra blodprøve).
Andre bivirkninger som du bør informere legen din om omfatter:
  • hoste, gisping, kortpustethet og høy kroppstemperatur (feber)
  • svart (tjæreaktig) avføring eller blod i avføringen
  • gul hud eller gule øyne, kløe eller mørk urin som kan være symptomer på leverbetennelse (hepatitt).
  • hjerteproblemer, f.eks. rask eller uregelmessig hjerterytme, økt blodtrykk
  • øyeproblemer, f.eks. tåkesyn, utvidede pupiller
  • nerveproblemer, f.eks svimmelhet, prikking og stikking, bevegelsesforstyrrelser, kramper eller anfall
  • psykiske problemer, f.eks. hyperaktivitet og eufori (følelse av unormal overspenthet)
  • seponeringseffekter (se avsnittet ”Hvordan du bruker Venlafaxin Krka”, ”Dersom du avbryter behandling med Venlafaxin Krka”)
  • forlenget blødningstid – dersom du kutter eller skader deg selv kan det ta litt lengre tid enn vanlig å få blødningen til å stoppe.
.
Fullstendig liste over bivirkninger
Bivirkningsfrekvensen (sannsynligheten for å oppleve dette) er klassifisert som følger:
Svært vanlige (kan ramme flere enn 1 av 10 personer):
  • svimmelhet, hodepine
  • kvalme, munntørrhet
  • svette (inkludert nattesvette)
Vanlige (kan ramme opp til 1 av 10 personer)
  • redusert appetitt
  • forvirring, føle seg separert (eller avsondret) fra seg selv, manglende orgasme, nedsatt libido, nervøsitet, søvnløshet, unormale drømmer
  • søvnighet, skjelvinger, prikking og stikking, økt muskeltonus
  • synsforstyrrelse, inkludert sløret syn, utvidete pupiller, manglende evne for øyet til automatisk å endre fokus fra objekter som er langt unna til nære objekter
  • ringing i ørene (tinnitus)
  • hjertebank
  • økt blodtrykk, rødming
  • gjesping
  • oppkast, forstoppelse, diaré
  • økt vannlatingsfrekvens, vannlatingsproblemer
  • uregelmessig menstruasjon, som økt blødning eller økt uregelmessig blødning, unormal ejakulasjon/orgasme (menn), erektil dysfunksjon (impotens)
  • svakhet (asteni), utmattelse, frysninger
  • økt kolesterol
Mindre vanlige (kan ramme 1 av 100 personer):
  • hallusinasjoner, føle seg separert (eller avsondret) fra virkeligheten, opphisselse, unormal orgasme (kvinner), manglende følelser eller emosjoner, føle seg overopphisset, tanngnissing
  • en følelse av rastløshet eller manglende evne til å sitte eller stå stille, besvimelse, ufrivillige muskelbevegelser, svekket koordinasjon og balanse, endret smaksfølelse
  • raske hjerteslag, følelse av svimmelhet (særlig når man reiser seg for fort)
  • oppkast av blod, svart tjæreaktig avføring eller blod i avføringen, som kan være et tegn på indre blødning
  • generelle hevelser i huden, spesielt i ansiktet, munnen, tungen, halsområdet eller hender og føtter og/eller et vablete, kløende utslett (elveblest), følsomhet overfor sollys, blåmerker, utslett, unormalt hårtap
  • manglende evne til å late vannet
  • vektøkning, vekttap
Sjeldne (kan ramme 1 av 1000 personer):
  • kramper eller krampeanfall
  • manglende evne til å kontrollere vannlating
  • hyperaktivitet, tankemylder og nedsatt søvnbehov (mani)
Ikke kjent (frekvensen kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • redusert antall blodplater i blodet, som fører til en økt risiko for blåmerker eller blødning, blodsykdommer som kan føre til økt risiko for infeksjon
  • oppsvulmet ansikt eller tunge, kortpustethet eller pustevansker, ofte med hudutslett (dette kan være en alvorlig allergisk reaksjon)
  • overdrevent inntak av vann (kjent som SIADH)
  • redusert nivå av natrium i blodet
  • selvmordstanker og selvmordsatferd: tilfeller av selvmordstanker og selvmordsatferd er rapportert under behandling med venlafaksin, eller kort tid etter avsluttet behandling (se avsnitt 2 ”Hva du må vite før du bruker Venlafaxin Krka”)
  • desorientering og forvirring, ofte fulgt av hallusinasjoner (delirium), aggresjon
  • feber med stive muskler, forvirring eller opphisselse og svetting, eller hvis du opplever rykkende muskelbevegelser som du ikke kan kontrollere, kan dette være symptomer på en alvorlig tilstand kjent som nevroleptisk malignt syndrom, euforiske følelser, søvnighet, vedvarende raske øyebevegelser, klossethet, rastløshet, følelse av å være full, svetting eller stive muskler, som er symptomer på serotonergt syndrom, stivhet, spasmer og ufrivillige muskelbevegelser
  • alvorlige øyesmerter og redusert eller sløret syn
  • svimmelhet (vertigo)
  • redusert blodtrykk, unormal, rask eller uregelmessig hjerterytme som kan medføre besvimelse, uventet blødning, f.eks. blødende tannkjøtt, blod i urin eller oppkast, eller tilsynekomst av uventede blåmerker eller ødelagte blodkar (ødelagte vener)
  • hosting, hvesing, kortpustethet og høy temperatur, som er symptomer på betennelse i lungene forbundet med en økning i antall hvite blodceller (pulmonær eosinofili)
  • alvorlige mage- eller ryggsmerter (som kan tyde på et alvorlig problem i tarmen, leveren eller bukspyttkjertelen)
  • kløe, gul hud eller gule øyne, mørk urin eller influensalignende symptomer, som er symptomer på betennelse i leveren (hepatitt), små endringer i blodverdier av leverenzymer
  • hudutslett, som kan føre til alvorlig blemmedannelse og avskalling av huden, kløe, mildt utslett
  • uforklarlig muskelsmerte, ømhet eller svakhet (rabdomyolyse)
  • unormal produksjon av brystmelk
Venlafaxin Krka forårsaker iblant bivirkninger som man kanskje ikke er oppmerksom på, som for eksempel økt blodtrykk eller unormale hjertslag, små forandringer i blodverdier av leverenzymer, natrium eller kolesterol. I mer sjeldne tilfeller kan Venlafaxin Krka redusere blodplatenes funksjon i blodet, noe som fører til en økt risiko for blåmerker eller blødninger. Legen vil derfor kanskje ta blodprøver av og til, spesielt hvis du har brukt Venlafaxin Krka lenge.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Venlafaxin Krka
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen (”EXP”) som er angitt på pakningen. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Venlafaxin Krka
  • Virkestoff er venlafaksin. Hver depotkapsel inneholder venlafaksinhydroklorid tilsvarende 37,5 mg, 75 mg eller 150 mg venlafaksin.
  • Andre innholdsstoffer i kapselen er sukrose, maisstivelse, hydroksypropylcellulose, povidon K 30, etylcellulose, dibutylsebacat, talkum.
  • Hjelpestoffer i kapselskallet er gelatin, rødt jernoksid (E172), titandioksid (E171), gult jernoksid (E172) – kun i 75 mg og 150 mg kapsler.
Hvordan Venlafaxin Krka ser ut og innholdet i pakningen
37,5 mg harde depotkapsler er brunrosa og hvite (bunn: hvit, topp:brunrosa ) kapsler fylt med hvite til nesten hvite granulatkorn.
75 mg harde depotkapsler er lys rosa kapsler fylt med hvite til nesten hvite granulatkorn.
150 mg harde depotkapsler er oransjebrune kapsler fylt med hvite til nesten hvite granulatkorn.
Esker med 7 (kun 37,5 mg kapsler), 10, 14, 20, 28, 30, 50, 60, 98,100 harde depotkapsler i en blisterpakning og
HDPE tablettbokser med 50, 100 eller 250 harde depotkapsler er tilgjengelige.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
KRKA Sverige AB, Göta Ark 175, S-118 72 Stockholm, Sverige
Tilvirker
KRKA, d.d. Novo mesto, Šmarješka cesta 6, 8501 Novo mesto, Slovenia
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 08.03.2016

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nevroleptisk malignt syndrom (malignt nevroleptikasyndrom, mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.