Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Vagifem 10 mikrogram, vaginaltablett

østradiol

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4, «Mulige bivirkninger».
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Vagifem er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Vagifem
  3. Hvordan du bruker Vagifem
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Vagifem
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Vagifem er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Vagifem inneholder østradiol
  • Østradiol er et kvinnelig kjønnshormon.
  • Det hører til en gruppe hormoner som kalles østrogener.
  • Det er identisk med det østradiolet som produseres i eggstokkene til kvinner.
Vagifem hører til en gruppe legemidler som kalles vaginal hormonsubstitusjonsbehandling (HRT).
Det brukes for å lindre menopausale symptomer i skjeden som tørrhet og irritasjon. På medisinsk språk heter dette ”vaginal atrofi”, og skyldes nedgang i nivåene av østrogen i kroppen, noe som naturlig inntreffer etter overgangsalderen.
Vagifem virker ved å erstatte det østrogenet som normalt produseres i eggstokkene hos kvinner. Vagifem føres inn i skjeden slik at hormonet frigis der det er behov for det. Dette kan lindre ubehag i skjeden.
Det er begrenset erfaring med behandling av kvinner eldre enn 65 år.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker VagifemSykehistorie og regelmessige undersøkelser
Bruken av HRT medfører risikoer som må vurderes når du bestemmer deg for om du skal begynne med behandling, eller fortsette med behandling.
Erfaring med behandling av kvinner med for tidlig menopause (på grunn av eggstokksvikt eller kirurgi) er begrenset. Dersom du har for tidig menopause kan risikoene ved bruk av av HRT være forskjellige. Snakk med legen din.
Før du begynner (eller begynner på nytt) med HRT, vil legen spørre om sykehistorien din og til din nærmeste familie. Legen kan bestemme seg for å utføre en undersøkelse. Hvis nødvendig kan dette inkludere undersøkelse av brystene og/eller gynekologisk undersøkelse.
Når du har startet med Vagifem bør du oppsøke legen din for undersøkelser minst en gang i året. Diskuter nytte og risiko ved å fortsette behandlingen med Vagifem med legen din ved disse undersøkelsene.
Få utført regelmessig mammografi (undersøkelse av brystene) som anbefalt av legen.
Bruk ikke Vagifem:
Hvis noen av følgende tilstander gjelder deg. Dersom du er usikker når det gjelder et av punktene under, snakk med legen før du bruker Vagifem.
Bruk ikke Vagifem dersom:
  • du er allergisk (overfølsom) overfor østradiol eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt. 6, «Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon»).
  • du har eller noensinne har hatt brystkreft, eller det er mistanke om at du har det.
  • du har eller noensinne har hatt kreft som er østrogensensitiv, slik som kreft i livmorslimhinnen (endometriet) eller det er mistanke om at du har det.
  • du har en uforklarlig blødning fra skjeden.
  • du har økt tykkelse av livmorslimhinnen (endometriehyperplasi) som ikke er under behandling.
  • du har eller noen gang har hatt en blodpropp i en vene (trombose) som f.eks. i bena (dyp venetrombose) eller lungene (lungeembolisme).
  • du har en blodlevringssykdom (slik som protein C-mangel, protein S-mangel eller antitrombinmangel).
  • du har eller nylig har hatt en sykdom som er forårsaket av blodpropper i arteriene, slik som hjerteinfarkt, slag eller angina.
  • du har eller noen gang har hatt en leversykdom og dine leverfunksjonstester ikke har gått tilbake til normalt nivå.
  • du har en sjelden blodsykdom kalt «porfyri», som føres videre innen familier (arvelig).
Dersom en av tilstandene over oppstår mens du bruker Vagifem for første gang, avbryt behandlingen straks og oppsøk lege umiddelbart.
Advarsler og forsiktighetsregler
Fortell legen din om du har eller noensinne har hatt et av følgende problemer før du begynner behandlingen, da disse kan komme tilbake eller bli verre under behandling med Vagifem. Hvis dette er tilfelle bør du oppsøke lege oftere for kontroll.
  • Astma
  • Epilepsi
  • Diabetes (sukkersyke)
  • Gallesten
  • Høyt blodtrykk
  • Migrene eller sterk hodepine
  • En leversykdom slik som en godartet svulst i leveren
  • Vekst av livmorslimhinnevev utenfor livmoren (endometriose) eller har tidligere hatt økt vekst av livmorslimhinnen (endometriehyperplasi)
  • En sykdom som påvirker trommehinnen og hørsel (otosklerose)
  • En sykdom i immunsystemet som påvirker mange organer i kroppen (systemisk lupus erythematosus, SLE)
  • Økt risiko for å få østrogensensitiv kreft (som f.eks. hvis du har en mor, søster, bestemor som har hatt brystkreft)
  • Økt risiko for å utvikle blodpropp, se «Blodpropp i en vene (trombose
  • Fibroider i livmoren
  • Svært høyt nivå av fett i blodet (triglyserider)
  • Væskeopphopning som skyldes hjerte- eller nyreproblemer.
Avbryt behandlingen med Vagifem og oppsøk en lege umiddelbart
hvis du merker noen av de følgende tilstander når du bruker HRT:
  • Migrenelignende hodepine for første gang
  • Gulfarging av hud eller det hvite i øynene (gulsott). Dette kan være tegn på en leversykdom
  • En markant stigning av blodtrykket (symptomer kan være hodepine, tretthet, svimmelhet)
  • Noen av tilstandene nevnt i avsnittet “Bruk ikke Vagifem”
  • Hvis du blir gravid
  • Hvis du merker tegn til blodpropp som f.eks.:
    • smertefull hevelse og rødhet i bena
    • plutselig brystsmerte
    • pustevanskeligheter.

    For ytterligere informasjon, se ”Blodpropp i en vene (trombose)”.
Merk: Vagifem er ikke et prevensjonsmiddel. Dersom det er mindre enn 12 måneder siden siste menstruasjon, eller du er under 50 år, kan det være at du fremdeles har behov for prevensjon for å hindre graviditet. Rådfør deg med legen.
HRT og kreftØkt tykkelse av livmorslimhinnen (endometriehyperplasi) og kreft i livmorslimhinnen (endometriekreft)
Behandling med østrogen-alene HRT tabletter over en lengre tidsperiode, øker risikoen for å utvikle kreft i livmorslimhinnen (endometriet).
Det er uklart om det er en lignende risiko med Vagifem når det brukes ved gjentatt behandling eller ved langtidsbehandling (mer enn ett år). Det er imidlertid vist at Vagifem har en meget lav absorpsjon i blodet, og derfor er tillegg av et gestagen ikke nødvendig.
Hvis du får gjennombruddsblødning eller sporblødning, er det vanligvis ikke noe å bekymre seg over, men du bør kontakte lege. Det kan være et tegn på at livmorslimhinnen har blitt tykkere.
Følgende risikoer gjelder HRT-legemidler som sirkulerer i blodet. Vagifem er imidlertid til lokal behandling i skjeden, og absorpsjonen i blodet er svært lav. Det er mindre sannsynlig at tilstandene nevnt nedenfor vil forverres eller komme tilbake under behandling med Vagifem, men du bør rådføre deg med lege hvis du er bekymret.
Brystkreft
Bevis tyder på at å ta kombinert østrogen-gestagen og muligens også østrogen-alene HRT øker risikoen for brystkreft. Den økte risikoen avhenger av hvor lenge du tar HRT. Den ekstra risikoen blir tydelig innenfor noen få år. Men den går tilbake til normalen innen få år (maksimalt 5 år) etter avsluttet behandling.
Undersøk brystene dine regelmessig. Kontakt lege hvis du merker noen forandringer slik som:
  • små fordypninger i huden
  • forandringer på brystvorten
  • enhver kul som du kan se eller kjenne.
Du rådes i tillegg til å delta i mammografiprogrammet, når du tilbys dette.
Eggstokkreft
Eggstokkreft er sjeldent - langt mer sjeldent enn brystkreft. Bruk av østrogen alene HRT er forbundet med en noe økt risiko for eggstokkreft.
Sammenligne
Risikoen for eggstokkreft varierer med alder. For eksempel, av 2000 kvinner i alderen 50-54 som ikke bruker hormonsubstitusjonsbehandling, vil omtrent 2 bli diagnostisert med eggstokkreft i løpet av en 5-års periode. For kvinner som har brukt hormonsubstitusjonsbehandling i 5 år er det omtrent 3 tilfeller per 2000 brukere (dvs. omtrent ett ekstra tilfelle).
Virkning av HRT på hjerte og kretsløpBlodpropp i en vene (trombose)
Risikoen for blodpropp i venene er ca 1,3 til 3 ganger høyere hos HRT-brukere enn sammenlignet med ikke-brukere, spesielt i løpet av det første året en tar det.
Blodpropp kan være alvorlig, og dersom den vandrer til lungene, kan det forårsake brystsmerte, andpustenhet, besvimelse eller til og med død.
Du er mer tilbøyelig til å få blodpropp i venene dine når du blir eldre, og dersom noen av følgende tilstander gjelder deg. Informer legen hvis noen av disse tilstandene gjelder deg:
  • Du er ikke i stand til å gå over en lengre periode på grunn av en stor operasjon, skade eller sykdom (se også avsnitt 3, ”Dersom du må ha en operasjon”)
  • Du er alvorlig overvektig (BMI >30 kg/m²)
  • Du har et blodlevringsproblem som trenger langvarig behandling med medisin brukt til å forebygge blodpropp
  • Dersom noen av dine nære slektninger noengang har hatt blodpropp i benet, lungen eller et annet organ
  • Du har systemisk lupus erythematosus (SLE)
  • Du har kreft.
Vedrørende tegn på blodpropp, se “Avbryt behandlingen med Vagifem og oppsøk en lege umiddelbart”.
Sammenligne
Hos kvinner i 50-årene som ikke tar HRT vil det i gjennomsnitt over en 5-års periode bli forventet at 4 til 7 av 1000 får blodpropp i en vene.
For kvinner i 50-årene som tar østrogen-alene HRT i mer enn 5 år, vil antall tilfeller være 5 til 8 av 1000 brukere (dvs. 1 ekstra tilfelle).
Hjertesykdom (hjerteinfarkt)
For kvinner som behandles med østrogen-alene, er det ingen økt risiko for å utvikle en hjertesykdom.
Slag
Risikoen for å få slag er ca 1,5 ganger høyere hos HRT-brukere enn hos ikke-brukere. Antall ekstra tilfeller av slag på grunn av bruk av HRT øker med alder.
Sammenligne
Hos kvinner i 50-årene som ikke tar HRT vil det i gjennomsnitt over en 5-års periode bli forventet at 8 av 1000 får slag. Hos kvinner i 50-årene som tar HRT i mer enn 5 år, vil antall tilfeller være 11 av 1000 brukere (dvs. 3 ekstra tilfeller).
Andre tilstander
HRT forhindrer ikke hukommelsestap. Det er noe bevis for en økt risiko for hukommelsestap hos kvinner som starter å bruke HRT etter 65-års alderen. Rådfør deg med legen din.
Andre legemidler og Vagifem
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler, naturlegemidler eller andre naturprodukter. Vagifem brukes imidlertid til lokal behandling i skjeden, og det er ikke sannsynlig at Vagifem påvirker andre legemidler. Vagifem kan påvirke annen vaginal tilført behandling.
Graviditet og amming
Vagifem er kun til bruk hos kvinner etter overgangsalderen. Dersom du blir gravid, avbryt behandlingen med Vagifem og oppsøk lege.
Kjøring og bruk av maskiner
Ingen kjent effekt.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Vagifem
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Bruk av dette legemidlet
  • Du kan starte med Vagifem på en hvilken som helst dag som passer best for deg.
  • Vaginaltabletten føres inn i skjeden med applikatoren.
"BRUKSANVISNINGEN" i slutten av pakningsvedlegget forteller deg hvordan du gjør dette. Les bruksanvisningen nøye før du bruker Vagifem.
Hvor mye skal du bruke
  • Bruk 1 vaginaltablett daglig i de første 2 ukene.
  • Deretter brukes 1 vaginaltablett 2 ganger i uken. La det gå 3 eller 4 dager mellom hver dose.
Generell informasjon om behandling av menopausesymptomer
  • Når det brukes legemidler mot menopausesymptomer, anbefales det å bruke den laveste dosen som virker og å bruke legemidlet i så kort tid som det er nødvendig.
  • Legen din har som mål å foreskrive laveste dose med Vagifem til behandling av dine symptomer i så kort tidsrom som nødvendig. Snakk med legen dersom du tror dosen er for høy eller for lav.
  • Behandlingen bør bare fortsettes dersom nytten oppveier risikoen. Snakk med legen om dette.
Dersom du tar for mye av Vagifem
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
  • Vagifem er til lokal behandling inne i skjeden. Dosen med østradiol er så lav at et betydelig antall tabletter må inntas for å komme opp mot dosen som vanligvis brukes til behandling som tas via munnen.
Dersom du har glemt å ta Vagifem
  • Dersom du glemmer en dose, ta legemidlet så snart du husker det.
  • Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Vagifem
Avbryt ikke behandlingen med Vagifem uten å ha rådført deg med lege. Legen vil forklare deg hva som er virkningene av å avbryte behandlingen. Han eller hun vil også diskutere andre behandlingsmuligheter med deg.
Dersom du må ha en operasjon
Dersom du skal ha en operasjon, informer kirurgen om at du bruker Vagifem. Du må kanskje slutte å bruke Vagifem cirka 4 til 6 uker før inngrepet for å redusere risikoen for blodpropp (se avsnitt 2, ”Blodpropp i en vene”). Spør legen når du kan begynne å bruke Vagifem igjen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Følgende sykdommer er rapportert oftere hos kvinner som bruker HRT-legemidler som sirkulerer i blodet sammenlignet med kvinner som ikke bruker HRT. Disse risikoene gjelder i mindre grad vaginalt administrert behandling som Vagifem:
  • brystkreft
  • eggstokkreft
  • blodpropp i venene, i ben eller lunger (venøs tromboembolisme)
  • slag
  • trolig hukommelsestap dersom HRT startes opp etter 65-års alder.
For mer informasjon om disse bivirkningene, se avsnitt 2, «Hva du må vite før du bruker Vagifem».
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 brukere
  • Hodepine
  • Magesmerter
  • Blødninger fra skjeden, utflod eller ubehag.
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 brukere
  • Soppinfeksjon i kjønnsorganene
  • Kvalme
  • Utslett
  • Vektøkning
  • Hetetokter
  • Hypertensjon (høyt blodtrykk).
Svært sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 brukere
  • Diaré
  • Væskeansamling
  • Forverret migrene
  • Generell hypersensitivitet (f.eks. anafylaktisk reaksjon/sjokk).
Følgende bivirkninger er rapportert ved systemisk østrogenbehandling:
  • Galleblæresykdom
  • Forskjellige hudsykdommer:
    • misfarging av huden, spesielt i ansiktet eller halsen kjent som «graviditetsflekker» (kloasma)
    • smertefulle rødaktige knuter i huden (erythema nodosum)
    • hudutslett med ringformet (som en "skyteskive") rødhet eller sår (erythema multiforme).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Vagifem
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Skal ikke oppbevares i kjøleskap.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og på blisteren etter Utl. dato. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
Dette legemidlet kan forårsake en risiko for vannmiljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Vagifem
  • Virkestoffet er østradiol 10 mikrogram (som østradiolhemihydrat). Hver vaginaltablett inneholder 10 mikrogram østradiol (som østradiolhemihydrat).
  • Andre innholdsstoffer er: hypromellose, laktosemonohydrat, maisstivelse og magnesiumstearat.
  • Filmdrasjeringen inneholder: hypromellose og makrogol 6000.
Hvordan Vagifem ser ut og innholdet i pakningen
Hver hvite vaginaltablett er plassert i en engangsapplikator.
Vagifem er inngravert med NOVO 278 på den ene siden.
Pakningsstørrelser:
18 vaginaltabletter med applikatorer.
24 vaginaltabletter med applikatorer.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Novo Nordisk A/S
Novo Allé
DK-2880 Bagsværd
Danmark
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 05.09.2018
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Statens legemiddelverk.
 
BRUKSANVISNINGHvordan bruke Vagifem
Mangler tekstalternativ for bilde
1. Riv av en enkelt blisterpakning.
Åpne enden som vist på bildet.
Mangler tekstalternativ for bilde
2. Før applikatoren forsiktig inn i skjeden.
Stopp når du kjenner litt motstand (8-10 cm).
Mangler tekstalternativ for bilde
3. For å løsne tabletten, trykk lett på trykknappen til du kjenner et klikk.
Tabletten vil straks feste seg til skjedeveggen.
Tabletten vil ikke falle ut når du står eller går.
Mangler tekstalternativ for bilde
4. Ta ut applikatoren og kast den.
© 2018
Novo Nordisk A/S

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.