Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Trimonil retard 150 mg depottabletter

Trimonil retard 300 mg depottabletter

Trimonil retard 600 mg depottabletter

Karbamazepin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Trimonil retard er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Trimonil retard
  3. Hvordan du bruker Trimonil retard
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Trimonil retard
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Trimonil retard er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Virkestoffet i Trimonil retard, karbamazepin, forhindrer at signalene som utløser et epileptisk anfall sprer seg i hjernen.
Indikasjoner (bruksområde)
  • epilepsi: anfall som rammer hele kroppen, eller deler av den, med eller uten tap av bevissthet.
  • smertestillende ved visse typer nervesmerter (f.eks. trigeminusnerven i ansiktet)
  • alkoholabstinens
  • hemming av urinproduksjon og ved diabetes insipidus (produksjon av store mengder tynn urin)
  • behandling av smerter som følge av diabetes mellitus
  • forebygging og behandling av manisk-depressive episoder
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Trimonil retard
Bruk ikke Trimonil retard:
  • dersom du er allergisk overfor karbamazepin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du er allergisk overfor visse legemidler til behandling av depresjon (trisykliske antidepressiva)
  • dersom du har visse hjerterytmeforstyrrelser (atrioventrikulærblokk)
  • dersom du har eller har hatt en benmargssykdom
  • dersom du har eller har hatt en uvanlig tilstand med forstyrrelser i produksjonen av rødt blodpigment (leverporfyri, f.eks. akutt intermitterende porfyri, porphyria variegata, porphyria cutanea tarda)
  • dersom du bruker (eller de siste to ukene har brukt) monoaminoksidasehemmere (brukes mot depresjon eller Parkinsons sykdom)
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Trimonil retard.
  • hvis du har eller har hatt hjerte- eller karsykdommer
  • hvis du har forstyrrelser i natriumstoffskiftet
  • hvis du har nedsatt lever- eller nyrefunksjon
  • hvis du har en muskelnedbrytningssykdom (myoton dystrofi), da forstyrrelser i hjertets impulsledning ofte forekommer sammen med denne sykdommen
  • hvis du har eller har hatt blodsykdommer eller hvis du har hatt blodsykdommer som en reaksjon på andre legemidler
  • hvis du er eldre enn 65 år
  • hvis du har økt trykk i øyet (grønn stær)
  • hvis du har eller har hatt tegn på uvanlig overfølsomhet (f.eks. hudutslett) overfor okskarbazepin, fenytoin, fenobarbital eller lamotrigin (legemidler til behandling av epilepsi), fordi du i så tilfelle har høyere risiko for å utvikle uvanlig overfølsomhet overfor karbamazepin også
Blod, lever- og nyrefunksjon kontrolleres før behandlingen starter og kontrolleres regelmessig. Kontakt lege omgående dersom hudutslett, sår hals, munnsår, feber, blødninger i huden eller tegn på leverbetennelse som tretthet, dårlig matlyst, kvalme eller gulfarging av huden og øynene oppstår under behandling med Trimonil retard.
Når Trimonil retard anvendes mot epilepsi, må behandlingen ikke avsluttes brått. Dosen bør gradvis reduseres for å unngå alvorlige reaksjoner (økt risiko for anfall).
Hvis du er en pasient med grønn stær skal trykket i øyet sjekkes regelmessig ved behandling med Trimonil retard.
Beskytt deg mot kraftig sollys da du er mer utsatt for solskader i huden under behandling med Trimonil retard, og sørg for god munnhygiene da behandling med karbamazepin kan gi munntørrhet.
Da behandling med Trimonil retard kan redusere prevensjonseffekten av p-piller, bør du rådføre deg med lege om alternativ prevensjon.
Et lite antall mennesker som blir behandlet med legemidler mot epilepsi slik som karbamazepin har hatt tanker om å skade seg selv eller begå selvmord. Dersom du på noe tidspunkt har slike tanker, må du kontakte legen din øyeblikkelig.
Potensielt livstruende hudutslett (Stevens-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse) har blitt rapportert ved bruk av karbamazepin som er det aktive stoffet i Trimonil retard. Utslettene viser seg først som røde flekker på overkroppen, sentralt i flekkene vil huden ha tendens til å løsne fra underlaget, noe som fører til dannelse av en blemme.
Andre tegn å se etter omfatter sår i munn, hals, nese, genitalier samt betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) som gir røde og hovne øyer.
Disse potensielt livstruende hudutslettene kommer ofte sammen med influensalignende symptomer. Utslettet kan utvikle seg og gi utstrakt blemmedannelse eller avskalling av huden.
Det er høyest risiko for alvorlige hudreaksjoner de første ukene etter behandlingsstart. Om du på noe tidspunkt ved bruk av karbamazepin har fått Stevens-Johnson syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse, må du ikke på noe tidspunkt begynne å bruke karbamazepin igjen.
Dersom du får utslett eller disse hudsymptomene, ta umiddelbart kontakt med lege og fortell legen at du bruker dettelegemidlet.
Disse alvorlige hudreaksjonene kan være mer vanlige hos personer fra noen asiatiske land. Hos personer av han-kinesisk og thailandsk opprinnelse kan risikoen for disse reaksjonene forutsees ved å ta en blodprøve av disse pasientene. Legen din vil vurdere om det er nødvendig at du tar en blodprøve før du starter behandling med karbamazepin.
Barn
Det skal utvises spesiell forsiktighet ved bruk av Trimonil retard hos barn under 6 år.
Andre legemidler og Trimonil retard
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Andre legemidler kan øke eller redusere blodnivået av karbamazepin. Økt blodnivå av karbamazepin kan gi bivirkninger (f.eks. svimmelhet, søvnighet, koordinasjonsvansker, dobbeltsyn). Redusert blodnivå av karbamazepin kan gi forverring av sykdommen din, f.eks. tilbakefall av epileptiske anfall, krampeanfall ved multippel sklerose eller smerter i ansikt, munn eller svelg. Andre legemidlers effekt kan også påvirkes av Trimonil retard.
Følgende legemidler kan øke blodnivået av karbamazepin:
  • dekstropropoksyfen (smertestillende middel)
  • antibiotika (f.eks. erytromycin, klaritromycin, troleandomycin, josamycin, isoniazid)
  • legemidler til behandling av depresjon (fluvoksamin, viloksazin, fluoksetin, nefazodon, trazodon, paroksetin, desipramin)
  • hjertemedisiner som verapamil eller diltiazem (kalsiumblokkere)
  • soppmidler som itrakonazol, ketokonazol, flukonazol og vorikonazol
  • antihistaminer (terfenadin, loratadin, cimetidin)
  • acetazolamid (vanndrivende tabletter), ritonavir (brukes i HIV-behandling), danazol (til behandling av hormonforstyrrelser), nikotinamid (vitamin B3-tilskudd)
Følgende legemidler kan redusere blodnivået av karbamazepin:
  • antiepileptika som fenobarbital, fenytoin, primidon, valproinsyre, felbamat
  • legemidler til behandling av kreft (doksorubicin, cisplatin)
  • teofyllin (brukes til behandling av astma), rifampicin (brukes til behandling av tuberkulose)
Urtepreparater som inneholder Johannesurt (prikkperikum, Hypericum perforatum L.) må heller ikke brukes sammen med Trimonil retard på grunn av risiko for redusert eller endret virkning av Trimonil retard.
Karbamazepin kan påvirke effekten av følgende legemidler:
  • visse hormoner til behandling av betennelse (kortikosteroider, som prednisolon, deksametason)
  • smertestillende legemidler (fentanyl, tramadol, fenazon), et legemiddel som brukes som smertestillende eller til behandling av opiodavhengighet (metadon)
  • beroligende midler og sovemidler (midazolam, metylfenidat)
  • astmamedisiner (teofyllin), hjertemedisiner(digoksin, felodipin, kinidin, propanolol), migrenemidler (flunarizin)
  • legemidler til behandling etter organtransplantasjon (ciklosporin, tacrolimus)
  • antidepressiva (imipramin, amitriptylin, nortriptylin, klomipramin, mianserin, trazodon, bupropion)
  • soppmidler (for eksempel vorikonazol, itrakonazol, caspofungin), det er ikke sikkert at soppkuren vil virke
  • legemidler som brukes i HIV-behandling (indinavir, sakinavir)
  • kreftmedisiner (imatinib, lapatinib)
  • ormemidler (prazikvantel)
  • kvinnelig hormoner (østrogener, progesteronderivater)
  • legemiddel til behandling av kramper i hjernens blodårer (nimodipin)
  • muskelavslappende midler (brukes ved narkose), for eksempel pankuronium
  • karbamazepin kan redusere effekten av følgende andre legemidler til epilepsibehandling (etosuksimid, primidon, valproinsyre, lamotrigin, klonazepam, okskarbazepin, tiagabin, topiramat, zoniamid), psykiatrimedisiner (benzodiazepiner som alprazolam, klobazam, nevroleptika som haloperidol, bromperidol, klozapin, olanzapin, risperidon, quetiapin, aripiprazol, zotepin), legemidler som hemmer blodlevring (dikumarol, warfarin, fenprokumon), doksysyklin (brukes mot infeksjoner) og p-piller
Samtidig inntak av karbamazepin og følgende legemidler kan gi ulike bivirkninger:
  • antiepileptika (levetiracetam, eslikarbazepin, okskarbazepin)
  • legemidler til behandling av psykiatriske lidelser (litium, nevroleptika)
  • metoklopramid (til behandling av kvalme)
  • antibiotika (isoniazid, erytromycin)
  • vanndrivende midler (diuretika) som hydroklortiazid eller furosemid
  • isotretinoin, et legemiddel til behandling av kviser
  • paracetamol
  • skjoldbruskkjertelhormoner
  • nefazodon (legemiddel som lindrer depresjon), sykliske antidepressiva
  • legemidler mot hjerterytmeforstyrrelser
Inntak av Trimonil retard sammen med drikke og alkohol
Det anbefales ikke å drikke grapefruktjuice mens man tar Trimonil retard, da plasmanivået av karbamazepin kan øke.
Alkoholinntak kan påvirke deg mer enn vanlig. Drikk derfor ikke alkohol under behandling med Trimonil retard.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Som med andre antiepileptika er det også rapportert forskjellige typer misdannelser i forbindelse med karbamazepin. For tidlig påvisning av mulige fosterskader anbefales diagnostiske tiltak.
Dersom du blir gravid under karbamazepinbehandling, eller dersom behandling med karbamazepin blir nødvendig under graviditet, må legen din nøye avveie behovet for å kontrollere anfallene dine mot risikoen for det ufødte barnet. Særlig i de første tre svangerskapsmånedene, som er spesielt viktige med hensyn til misdannelser, bør laveste effektive dose tas. Hvis mulig, bør karbamazepin ikke tas sammen med andre antiepileptika under graviditet da dette øker risikoen for misdannelser.
Du skal ikke under noen omstendigheter slutte å ta medisinen uten råd fra lege, da epileptiske anfall kan skade barnet. Risikoen forbundet med epileptiske anfall kan være alvorligere enn risikoen for misdannelser.
Folsyremangel kan være en tilleggsfaktor ved utvikling av misdannelser. Tilførsel av folsyre før og under graviditet kan derfor være gunstig. Kvinner bør vurdere alternative prevensjonsmetoder til p-piller ettersom Trimonil retard kan gi nedsatt effekt av p-piller.
Karbamazepin går over i morsmelk, og det er mulig at barnet som ammes kan påvirkes. Kontakt legen din før du bruker Trimonil retard under amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Legemidlet kan forlenge reaksjonstiden din. Ta hensyn til dette i situasjoner hvor det kreves skjerpet oppmerksomhet, f.eks. ved bilkjøring eller arbeid med presisjonskrevende maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Trimonil retard
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Behandling med Trimonil retard innledes med en lav startdose som gradvis økes til den mest effektive vedlikeholdsdosen er funnet. Dosen varierer med alder og kroppsvekt og justeres individuelt av legen, avhengig av blodnivå og effekt.
Trimonil retard tas i forbindelse med måltid. Depottablettene kan deles, men må ikke tygges. Trimonil retard bør tas i 1-2 atskilte daglige doser.
Dersom du tar for mye av Trimonil retard
Kontakt omgående lege, sykehus eller Giftinformasjonssentralen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Trimonil retard
Hvis du skulle glemme å ta en dose, skal du ta denne så snart du husker det. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Trimonil retard
Behandlingens varighet må bestemmes sammen med din lege. Du skal aldri endre dosen eller avbryte behandlingen da dette kan forårsake alvorlige reaksjoner.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Svært vanlige bivirkninger (rammer flere enn 1 av 10 pasienter) er:
  • utmattelse
  • kvalme
  • allergiske hudreaksjoner, eventuelt med feber og elveblest
  • økning i et leverenzym (gamma-GT), vanligvis ikke relevant
Vanlige bivirkninger (rammer 1 til 10 av 100 pasienter) er:
  • søvnighet, døsighet, tretthet, svimmelhet, bevegelsesforstyrrelser
  • økt nivå av et enzym som finnes i lever og skjelett (alkalisk fosfatase)
  • oppkast, brekninger, dårlig matlyst, forstoppelse, diaré, munntørrhet
  • synsforstyrrelser (tåkesyn eller dobbeltsyn, vanskelig med å fokusere (akkomodasjonsforstyrrelser))
  • endringer i antall røde og hvite blodlegemer og blodplater (eosinofili, leukopeni, trombocytopeni)
  • vektøkning, hevelser i hender, føtter eller ben (ødem, væskeansamling), lavt nivå av natrium i blodet, i sjeldne tilfeller med påfølgende hodepine, oppkast, forvirring eller apati
Mindre vanlige bivirkninger (rammer 1 til 10 av 1000 pasienter) er:
  • hodepine
  • ufrivillige bevegelser (f.eks tremor, dyskinesi, dystoni eller tics), ufrivillige øyebevegelser (nystagus)
  • økt antall hvite blodlegemer i blodet (leukocytose)
  • økning i et leverenzym (transaminase)
Sjeldne bivirkninger (rammer 1 til 10 av 10 000 pasienter) er:
  • forvirring/angst (særlig hos eldre), ulike psykiske forstyrrelser, som hallusinasjoner (syn eller hørsel), uro, rastløshet, aggressivitet, depresjon, depressivt eller manisk humør, anoreksi
  • alvorlige allergiske hudreaksjoner, overfølsomhetsreaksjoner med feber og utslett
  • blodsykdommer (pancytopeni, aplastisk anemi, megaloblastanemi, retikulocytose), alvorlig mangel på en type hvite blodlegemer (agranulocytose), redusert folsyrenivå
  • hjerte-kar sykdom (blodpropp, hjertesvikt, forstyrrelse i hjerterytme, eventuelt med besvimelse, forverring av angina/hjertekrampe, blodtrykksendringer)
  • unormale, ukontrollerte bevegelser, f.eks. i ansikt, armer eller ben, redusert nervefunksjon med symptomer som smerter, svie, sanseforstyrrelser, prikkinger i huden (parestesier, perifer nevritt, polynevropati, perifer nevropati)
  • ikke-infeksiøs hjernehinnebetennelse (aseptisk meningitt) med muskelrykninger (myokloni) og endret blodbilde (eosinofili)
  • unormal skjoldbruskkjertelfunksjon
  • smaksforstyrrelser, betennelse i tunge- og munnslimhinnen, magesmerter
  • talevansker, som uklar tale, forstyrrelser i evnen til øyebevegelser, delvis paralyse (parese)
  • lungebetennelse, pustevansker
  • hårtap, økt hårvekst hos kvinner (hirsutisme), endret pigmentering i huden, kløe, kviser, små hudblødninger (purpura), lysoverfølsomhet
  • gulsott (gulfarging av hud, øyne, mørk urin og kløe i huden), leverbetennelse (hepatitt), som kan være livstruende, samtidig lever- og miltforstørrelse
  • forstyrrelser i produksjonen av rødt blodpigment (akutt intermitterende porfyri)
  • muskelverk/smerter, leddsmerter, muskelkramper, muskelsvakhet
  • en forstyrrelse i immunsystemet som gir leddsmerter, hudutslett og feber (systemic lupus erythematodes)
  • eggehvite i urinen, nedsatt nyrefunksjon, blod i urinen (hematuri), redusert vannlating (oliguri), hyppige vannlatinger med små urinmengder (pollakisuri), manglende vannlating
  • svekket seksualfunksjon, redusert kjønnsdrift (libido), impotens, redusert fruktbarhet hos menn og/eller lavt spermtall og/eller – bevegelighet
  • grå stær (katarakt), betennelse i øyet (konjunktivitt), øresus (tinnitus), økt lydfølsomhet (hyperakusi)
  • tap av kalk i skjelettet som kan gi smerter og av og til brudd (osteomalasi)
  • opphovnede lymfeknuter
Svært sjeldne bivirkninger (rammer færre enn 1 av 10 000 pasienter) er:
Potensielt livstruende hudutslett (Stevens-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse) har blitt rapportert (se avsnitt 2).
  • miltforstørrelse, redusert antall røde blodlegemer (anemi), forstyrrelser i stoffskiftet av rødt blodpigment (porphyria variegata, porphyria cutanea tarda), manglende utvikling av røde blodlegemer
  • akutte allergiske reaksjoner i hele kroppen
  • heveler i ansikt, munn, tunge eller andre kroppsdeler som kan medføre pustevansker
  • økt kolesterolnivå (inkl. HDL-kolesterol, triglyserider), økt nivå av et hormon (kortisol)
  • forandringer i sinnstilstand som fobi,, svekkede tankeprosesser, manglende pågangsmot
  • alvorlige symptomer på muskelstivhet, feber eller sinnsforvirring
  • hørselsforstyrrelser som redusert hørsel eller endret stemmeleiefornemmelse
  • økt trykk i øyet (grønn stær)
  • sirkulasjonssvikt
  • betennelse i blodårer
  • betennelse i bukspyttkjertelen, betennelse i tannkjøttet
  • leversvikt, nyresvikt, smertefull vannlating, hyppig vannlating
  • problemer med gallestrømmen som kan medføre ødeleggelse/tap av galleganger i leveren
  • økt nivå av et hormon (prolaktin) som kan medføre forstørrelse av brystkjertler hos menn eller (økt) utskillelse av brystmelk hos kvinner (galaktoré)
  • lavt nivå av antistoffer i blodet (hypogammaglobulinemi)
  • økt blodureanitrogen (azotemi)
Ikke kjent (hyppighet kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • alvorlig allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon), allergiske kryssreaksjoner med andre antiepileptika
  • arrdannelse i lungene (lungefibrose)
  • syndrom med legemiddelutslett, forstørrede lymfeknuter, feber og eventuelt involvering av andre organer (DRESS-syndrom)
  • øyeskade (retinotoksisitet)
  • forverring av symptomer ved multippel sklerose
  • avpigmentering av hudflekker (vitiligo)
Bensykdommer inkludert osteopeni og osteoporose (benskjørhet) og brudd har blitt rapportert. Rådfør deg med legen din eller apotek hvis du får langtidsbehandling med antiepileptisk medisin, tidligere har hatt osteoporose eller bruker steroider.
Som andre legemidler til behandling av epilepsi, kan Trimonil retard gi økt anfallshyppighet, spesielt kan absensanfall (anfall med korte perioder med bortfall av bevissthet) forverres.
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Trimonil retard
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og blisterpakningen etter Utl.dato/EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Trimonil retard
  • Virkestoff er karbamazepin. En tablett inneholder henholdsvis 150, 300, og 600 mg karbamazepin.
  • Andre innholdsstoffer er: mikrokrystallinsk cellulose, magnesiumstearat, metakrylsyre kopolymer (Eudragit RS MP og Eudragit L), natriumstivelseglykolat (type A), talkum, kolloidal vannfri silika
Hvordan Trimonil retard ser ut og innholdet i pakningen
Utseende
Depottabletter, hvite med delestrek.
Pakningsstørrelser
Pakninger med 100 eller 200 depottabletter i blisterpakninger
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
DESITIN ARZNEIMITTEL GMBH
Weg beim Jäger 214
D-22335 Hamburg
Tyskland
Norsk representant: Desitin Pharma A/S, Niels Leuchs vei 99, 1359 Eiksmarka
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 30.05.2013

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkoholabstinens: Abstinens som sees når en person reduserer eller kutter ut alkohol etter lengre perioder med stort alkoholinntak.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

benskjørhet (osteoporose, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

fruktbarhet (fertilitet): Evnen til å få barn.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

grønn stær (glaukom): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

multippel sklerose (ms): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.