Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: informasjon til brukeren

Suprane, væske til inhalasjonsdamp

desfluran

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Suprane er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du får Suprane
  3. Hvordan du vil bli gitt Suprane
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan oppbevares Suprane
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Suprane er og hva det brukes mot
Suprane er en fargeløs væske, som fordampes ved inhalasjon. Suprane er et såkalt halogenert inhalasjonsanestetikum, som brukes ved vedlikehold av narkose ved kirurgiske inngrep.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du får Suprane
Ikke motta Suprane dersom
  • du er allergisk (overfølsom) overfor Suprane eller andre inhalasjonsanestetika som isofluran, sevofluran, halotan og enfluran.
  • det er medisinske grunner til at du ikke skal få generell anestesi.
  • du eller en slektning har en genetisk predisposisjon for en tilstand kalt malign hypertermi. Malign hypertermi er når du plutselig får farlig høy kroppstemperatur under eller kort tid etter operasjon med narkose via inhalasjon. Dødelig utfall av malign hypertermi har vært rapportert med Suprane.
  • du tidligere har hatt leversykdom (hepatitt) eller uforklarlig moderat til alvorlige leverproblemer (nedsatt leverfunksjon f.eks gulsott forbundet med feber og / eller eosinofili (økt mengde av en viss type hvite blodceller) etter anestesi med Suprane eller andre inhalasjonsanestetika som isofluran, sevofluran, halotan og enfluran.
Hvis noe av det over angår deg, vennligst informer din lege, kirurg eller anestesilege før du blir behandlet med dette legemidlet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du får Suprane.
Din lege vil være spesielt oppmerksom når du får Suprane dersom:
  • du har hjernesvulst.
  • du etter tidligere anestesi med Suprane har fått uforklarlige leverproblemer som:
    • gulsott (gulfarging av huden og det hvite i øynene)
    • feber
    • leverskade (nekrose). Dette kan noen ganger ha fatal utgang.
  • du har høyt blodsukker (diabetes). Suprane kan øke glukosenivåene i blod under anestesien.
  • den elektriske aktiviteten i hjertet ditt er endret, kalt «QT-forlengelse».
  • du er gravid eller ammer eller hvis dette legemidlet gis ved obstetrisk kirurgi (keisersnitt) (se også avsnitt ”Graviditet og amming”)
Legen din kan være nødt til å gi deg mindre Suprane hvis:
  • du har lavt blodvolum (hypovolemi)
  • du har lavt blodtrykk (hypotensjon)
  • du er svak/kraftløs
Legen kan bestemme at du ikke skal få Suprane hvis:
  • du har skrumplever (leversykdom på grunn av alkohol)
  • du har viral hepatitt (leversykdom forårsaket av virus)
  • du har andre typer for leversykdom
I disse tilfellene kan legen din velge andre typer for anestesi.
Din lege skal være spesielt forsiktig hvis du tidligere har fått inhalasjonsanestesi, særlig hvis det var mer enn en gang over en kort tidsperiode (gjentatt bruk). Du må fortelle legen, kirurgen eller anestesilegen om du nylig har hatt fått narkose.
Smerter etter operasjon:
Du vil våkne opp raskt fra narkose med Suprane. Hvis det forventes smerter etter operasjonen, vil legen din gi deg smertestillende legemidler. Det kan bli gitt til deg på slutten av operasjonen eller når du våkner opp fra narkosen.
Suprane kan forårsake malign hypertermi (når du plutselig utvikler farlig høy kroppstemperatur under eller kort tid etter operasjon).
Legen din vil forsikre seg om at blodforsyningen til hjertemuskelen din ikke påvirkes under behandlingen.
Spesiell informasjon for behandling av barn
  • Svært sjelden kan Suprane forårsake problemer med hjerterytmen hos barn. Dette kan medføre død i perioden umiddelbart etter operasjonen. Disse problemene er sett hos barn som lider av sykdom i nerver og muskler (nevromuskulær sykdom), særlig en sykdom kalt ”Duchenne muscular dystrophy”. I de fleste tilfeller, men ikke alle, ble et muskelavslappende middel kalt suksameton gitt samtidig.
  • Suprane bør brukes med forsiktighet hos barn med astma eller med nylig gjennomgått øvre luftveisinfeksjon på grunn av risiko for trangere luftveier og økt motstand i luftveiene.
  • Når barn våkner opp fra anestesi kan en kortvarig tilstand av agitasjon utløses og dette kan påvirke viljen til å samarbeide.
  • Barn under 6 år må ikke få Suprane for vedlikehold av anestesien uten at barnet er intubert. Intubert vil si at en slange er plassert ned i luftveiene for å lette pusting.
  • Anestesilegen kommer ikke til å gi Suprane til barn for å innlede/starte narkose da det vanligvis forekommer hoste, holding av pust, pustestopp, krampe i strupehode og økt spyttsekresjon.
Hvis noe av det ovenfor angår deg eller ditt barn, snakk med din lege, sykepleier eller farmasøyt. Det kan være nødvendig med nøye undersøkelser og behandlingen kan bli endret.
Suprane skal bare gis til deg av spesialutdannet helsepersonell og ved hjelp av spesialfordamper beregnet for desfluran.
Andre legemidler og Suprane
Informer din lege, farmasøyt, kirurg eller anestesilege dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, også reseptfrie legemidler. Dette gjelder også urtemedisiner/helsekost preparater, vitaminer og mineraler.
Legemidlene eller aktive virkestoff i legemidlene nevnt nedenfor kan påvirke hverandres effekt når de brukes sammen med Suprane. Noen av disse legemidlene gis til deg, som forskrevet av anestesilegen, under operasjonen. Legen din vil være spesielt oppmerksom ved samtidig bruk av følgende medisiner:
  • Muskelavslappende preparater (f.eks suksameton, atrakurium, pankuron, vekuron). Disse medisinene brukes under generell anestesi for å få musklene til å slappe av. Anestesilegen kan være nødt til å justere dosen av disse medisinene.
  • Opioider (f.eks fentanyl, morfin, remifentanil): Disse medisinene er sterke smertestillende og er ofte brukt under generell anestesi. Dette er smertestillende som kan brukes ved andre anledninger og du må informere legen din hvis det er tilfelle. Benzodiazepiner (f.eks midazolam, diazepam, nitrazepam): Dette er beroligende legemidler som har en avslappende effekt. De brukes hvis du føler deg nervøs f. eks før operasjonen Disse beroligende legemidlene kan også brukes ved andre anledninger og du må informere legen din hvis det er tilfelle.
  • Lystgass: Dette er medisin gitt under generell anestesi som vil få deg til å sove og demper smertene dine.
Inntak av Suprane sammen med mat og drikke:
Suprane er en medisin som får deg til å sove slik at du kan gjennomgå en operasjon. Du må spørre din lege, kirurg eller anestesilege om når og hva du kan spise og drikke etter at du våkner av narkosen.
Graviditet, amming og fertilitet
Suprane bør ikke brukes under graviditet. Amming bør unngås etter anestesi inntil desfluran er eliminert (ca. 24 timer).
Rådfør deg med din lege, kirurg eller anestesilege før du får dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må ikke kjøre bil eller håndtere maskiner etter din operasjon hvis du har fått Suprane. Å få narkose kan påvirke din reaksjonsevne og, og det er tilrådelig å unngå å kjøre bil og å håndtere maskiner i 24 timer etter avsluttet anestesi.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye.  Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du vil bli gitt Suprane
Suprane vil bli gitt til deg av en anestesilege. Anestesilegen bestemmer hvilken dose av Suprane du behøver og når det vil bli gitt deg. Dosen varierer med alder, vekt og type operasjon du skal gjennom. Anestesilegen sjekker blodtrykket ditt og hjertefrekvensen din under anestesien. Dette er med på å justere dosen din, hvis nødvendig.
Suprane er et flytende anestesimiddel som pustes inn i form av en gass. Suprane oppløsningen forvandles til damp i en spesialfordamper. Du kan bli gitt Suprane på en av to måter:
  • Du kan få et annet anestesimiddel som injeksjon slik at du sovner før du får Suprane gjennom en maske. Dette er den mest vanlige måten å få Suprane på.
Etter operasjon, vil anestesilegen slutte å gi deg Suprane. Du vil da våkne i løpet av få minutter.
Dersom du får for mye Suprane
Hvis du får for mye Suprane, vil medisineringen stoppes. Du vil få ren oksygen. Blodtrykk og hjertefunksjon vil bli nøye fulgt opp mens du våkner opp.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
De fleste bivirkningene er milde til moderate i alvorlighetsgrad og er forbigående, men det kan forekomme alvorlige bivirkninger.
De følgende bivirkningene kan også forkomme under behandling.
Svært vanlige (forekommer hos mer enn 1 av 10 pasienter)
  • Kvalme (føle seg syk) og brekninger (være syk). Disse har forekommet under oppstart og vedlikehold av narkosen med Suprane.
Vanlige (forekommer hos 1til 10 av 100 pasienter)
  • Betennelse i svelget (faryngitt)
  • Holding av pust. (Forekommet under oppstart og vedlikehold av narkosen med Suprane.
  • Hodepine
  • Betennelse i kanten av øyelokket (konjunktivitt)
  • Uregelmessig hjerterytme (nodal arytmi)
  • Langsom hjerterytme (bradykardi)
  • Rask hjerterytme (takykardi)
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Åndedrettsstans (apnè); Hoste; produserer mer spytt enn vanlig (spytt hypersekresjon). Disse har forekommet under oppstart og vedlikehold av narkosen med Suprane.
  • Muskelkramper i strupehode, kalt laryngospasme. Dette har forekommet under oppstart av narkosen med Suprane.
  • Økte blodverdier av et enzym kalt kreatininfosfokinase.
  • Unormal hjerterytme (unormalt EKG)
Mindre vanlige (forekommer hos 1 til 10 av 1000 pasienter):
  • Rastløshet (agitasjon)
  • Svimmelhet
  • Hjerteinfarkt (myokard infarkt)
  • Nedsatt blodforsyning til hjertemuskulaturen (myokard ischemi)
  • Uregelmessig hjerterytme (arytmier)
  • Utvidelse av blodårer (vasodilatasjon)
  • Mangelfult opptak av oksygen i kroppen (hypoksi). Dette har forekommet under oppstart og vedlikehold av narkosen med Suprane.
  • Muskelsmerter (myalgi)
Ikke kjent frekvens (frekvens kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data)
  • Forstyrrelser i blodets koagulasjon/levring (koagulopati)
  • Høye blodverdier av kalium (hyperkalemi)
  • Lave blodverdier av kalium (hypokalemi)
  • Kroppen din produserer for mye syre (metabolsk acidose)
  • Kramper (konvulsjon)
  • Gul farge på øyeeple (okulær ikterus)
  • Hjertestans
  • Forstyrrelse i ledningen av hjerteslag (torsade de pointes)
  • Forstyrrelser i hjertekamrene (ventrikulær hypokinesi, ventrikulær svikt)
  • Uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer)
  • Veldig høyt blodtrykk (malign hypertensjon)
  • Blødninger (hemorrage)
  • Lavt blodtrykk (hypotensjon)
  • Sjokk
  • Pustestopp
  • Nedsatt pusteevne som hindrer tilførsel av nok oksygen til kroppen (respirasjonssvikt/åndenød)
  • Kramper i luftveiene (bronkospasmer)
  • Hoste opp blod (hemoptyse)
  • Plutselig betennelse i pankreas (akutt pankreatitt)
  • Smerter i magen (abdominale smerter)
  • Leversvikt
  • Dødt levervev (levernekrose)
  • Betennelse i leveren (hepatitt, cytologisk hepatitt)
  • Forstyrrelse i flyt av galle (kolestase)
  • Gulfarge i huden og øyeeplene (gulsott)
  • Unormal leverfunksjon
  • Leverforstyrrelser
  • Elveblest (urtikaria)
  • Rødme (erytema)
  • Muskelsykdom (rabdomyolyse)
  • Malign hypertermi. Dette er hvis du plutselig utvikler farlig høy kroppstemperatur under eller kort tid etter operasjon. Symptomene kan være:
    • for mye karbondioksid i blodet (hyperkapni)
    • muskelstivhet
    • økt hjertefrekvens (takykardi)
    • økt pustefrekvens(takypné)
    • blåfarge i huden (cyanose)
    • uregelmessige hjerteslag (arytmier)
    • økt eller redusert blodtrykk
    • feber
  • Svakhet (asteni)
  • Generell følelse av uvelhet
  • Forandringer i elektrokardiogram (EKG ST-T endring)
  • Forandringer i elektrokardiogram (EKG T-bølge inversjon)
  • Økte nivåer av leverenzymer (økt alanin aminotransferase, økt aspartat aminotranseferase)
  • Økt nivå av bilirubin i blod
  • Unormal blodlevring (unormal koagulasjonstest)
  • Økte nivåer av ammoniakk
  • Opphisset tilstand, postoperativt
Reaksjoner rapportert etter utilsiktet eksponering av Suprane ved et uhell (ikke under anestesiprosedyre): Svimmelhet, alvorlig hodepine (migrene), uregelmessig og rask hjerterytme (takyarytmi), tydelige hjerteslag (palpitasjoner), brannskader i øynene, forbigående blindhet, skader på hjernen (encefalopati), hornhinnebetennelse, redusert visuelt skarpsyn, øyeirritasjon, øyesmerter, tretthet, brennende følelse i huden.
Informer din lege, farmasøyt eller sykepleier hvis du merker forandringer i måten du føler deg etter å ha fått Suprane. Noen bivirkninger kan kreve behandling.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan oppbevares Suprane
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten etter ’Utl.dato.’. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares stående med lokket satt godt på.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Suprane
  • Virkestoffet er desfluran.
  • Preparatet inneholder ingen hjelpestoffer.
Hvordan Suprane ser ut og innholdet i pakningen
Suprane kommer i brune glassflasker med svart kork (Type III med et beskyttende PVC overtrekk), alternativt i aluminiumflaske som innvendig er dekket med en epoksifenol resin.
Begge flasketypene er lukket med en ventil som passer direkte på desfluranforstøveren.
Pakningsstørrelse: 1 × 240 ml, 6 × 240 ml
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Baxter AS
Gjerdrums vei 11, N-0484 Oslo
Tlf.: 22 58 48 00
Faks: 22 58 48 01
medinfo_nordic@baxter.com
Tilvirker:
Baxter SA,
Boulevard Rene Branquart 80,
B-7860 Lessines,
Belgia
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:
Suprane: Sverige, Frankrike, Finland, Danmark, Tyskland, Irland, Hellas, Island, Spania,
Nederland, Østerrike, Belgia, Malta, Norge, Portugal, Italia, Estland, Portugal, Ungarn, Luxembourg,
Slovakia, Tsjekkia
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert: 01.12.2017
Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Statens legemiddelverk, Norge.
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Desfluran skal kun administreres av spesialutdannet helsepersonell og ved hjelp av spesialforstøver beregnet for desfluran. Utstyr for opprettholdelse av frie luftveier, kunstig ventilasjon, oksygentilførsel og sirkulatorisk gjenopplivning må være umiddelbart tilgjengelig.
For desfluran er det rapportert om dannelse av karbonmonoksid ved interaksjon med tørre karbondioksid absorbere. For å redusere risikoen for dannelse av karbonmonoksid, bør nye og fuktede absorberingsmidler benyttes.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

skrumplever (levercirrhose, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.