Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Perindoprilarginin Servier 5 mg tablett, filmdrasjert

perindoprilarginin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Perindoprilarginin Servier er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Perindoprilarginin Servier
  3. Hvordan du bruker Perindoprilarginin Servier
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Perindoprilarginin Servier
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Perindoprilarginin Servier er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Perindoprilarginin Servier er en angiotensinkonvertase (ACE)-hemmer. Disse virker ved å utvide blodårene, noe som gjør det lettere for hjertet å pumpe blod gjennom dem.
Perindoprilarginin Servier brukes:
  • til å behandle høyt blodtrykk (hypertensjon),
  • til å behandle hjertesvikt (en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov),
  • til å redusere risikoen for hjertekomplikasjoner, som hjerteinfarkt, hos pasienter med stabil koronarsykdom (en tilstand hvor blodforsyningen til hjertet er redusert eller blokkert) som allerede har hatt et hjerteinfarkt og/eller en operasjon for å bedre blodforsyningen til hjertet ved utvidelse av blodårene som forsyner det.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Perindoprilarginin Servier
Bruk ikke Perindoprilarginin Servier
  • dersom du er allergisk overfor perindopril eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6), eller overfor andre ACE-hemmere.
  • hvis du har hatt symptomer som åndenød, hevelse i ansikt, tunge eller svelg, intens kløe eller alvorlige utslett ved tidligere behandling med ACE-hemmer, eller hvis du eller et medlem av familien din har hatt disse symptomene i en annen sammenheng (en tilstand kalt angioødem).
  • hvis du er mer enn 3 måneder gravid (det er også bedre å unngå Perindoprilarginin Servier tidlig i svangerskapet - se avsnittet om graviditet).
  • dersom du har diabetes eller nedsatt nyrefunksjon, og du får behandling med et legemiddel mot høyt blodtrykk som inneholder aliskiren.
  • dersom du går til dialyse eller annen type blodfiltrering. Avhengig av maskinen som brukes, er det mulig at Perindoprilarginin Servier ikke passer for deg.
  • dersom du har nyreproblemer hvor blodforsyningen til nyrene er redusert (nyrearteriestenose).
  • dersom du behandles med sakubitril/valsartan, et legemiddel mot hjertesvikt (se «Advarsler og forsiktighetsregler» og «Andre legemidler og Perindoprilarginin Servier»).
Advarsler og forsiktighetsregler
Informer lege, apotek eller sykepleier før du bruker Perindoprilarginin Servier dersom du:
  • har aortastenose (forsnevring av hovedpulsåren fra hjertet) eller hypertrofisk kardiomyopati (hjertemuskelsykdom) eller nyrearteriestenose (forsnevring av årene som forsyner nyrene med blod),
  • har andre hjerteproblemer,
  • har leverproblemer,
  • har nyreproblemer eller du får dialyse,
  • har unormalt forhøyede nivåer av et hormon kalt aldosteron i blodet (primær aldosteronisme),
  • har vaskulær kollagenose (bindevevssykdom) som systemisk lupus erythematosus eller skleroderma,
  • har diabetes,
  • står på diett med saltrestriksjon eller bruker salterstatninger som inneholder kalium,
  • skal gjennomgå narkose og/eller større kirurgisk inngrep,
  • skal gjennomgå LDL-aferese (fjerning av kolesterol fra blodet med en maskin),
  • skal få desensibiliseringsbehandling for å redusere virkningene av allergi overfor bi- eller vepsestikk,
  • nylig har hatt diaré eller oppkast eller er dehydrert,
  • har en intoleranse overfor noen sukkertyper,
  • bruker noen av følgende legemidler mot høyt blodtrykk:
    • en angiotensin II-reseptorhemmer (ARB) (også kalt -sartaner, f.eks. valsartan, telmisartan, irbesartan), særlig hvis du har diabetisk nyresykdom
    • aliskiren

    Legen din kan utføre regelmessige kontroller av nyrefunksjonen din, blodtrykket og nivået av elektrolytter (f.eks. kalium) i blodet ditt.
    Se også informasjon i avsnittet “Bruk ikke Perindoprilarginin Servier”.
  • er av svart opprinnelse ettersom du vil lettere kunne få angioødem og den blodtrykksenkende effekten av dette legemidlet kan være svakere.
  • bruker noen av følgende legemidler, risikoen for angioødem kan være økt:
    • racekadotril (brukes til behandling av diaré)
    • sirolimus, everolimus, temsirolimus og andre legemidler tilhørende gruppen av såkalte mTor-hemmere (brukes for å unngå avstøtning av transplanterte organer)
    • sakubitril (tilgjengelig som fastdosekombinasjon med valsartan), som brukes til langtidsbehandling av hjertesvikt.
Angioødem
Angioødem (en alvorlig allergisk reaksjon med hevelse i ansikt, lepper, tunge eller svelg med svelge- eller pustevansker) er rapportert hos pasienter behandlet med ACE-hemmere, inkludert Perindoprilarginin Servier. Dette kan oppstå når som helst under behandling. Dersom du får slike symptomer skal du slutte å ta Perindoprilarginin Servier og oppsøke lege umiddelbart. Se også avsnitt 4.
Du må si fra til legen hvis du tror du er (eller kan bli) gravid. Perindoprilarginin Servier anbefales ikke først i svangerskapet, og må ikke tas hvis du er mer enn 3 måneder på vei, fordi det kan være svært skadelig for babyen din hvis du tar det på dette stadiet (se avsnittet om graviditet).
Barn og ungdom
Bruk av perindopril hos barn og ungdom under 18 år anbefales ikke.
Andre legemidler og Perindoprilarginin Servier
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Behandling med Perindoprilarginin Servier kan påvirkes av andre legemidler. Legen kan endre dosen din og/eller ta andre forholdsregler hvis du bruker:
  • angiotensin II-reseptorhemmer (ARB), aliskiren (se også informasjon i avsnittene « Bruk ikke Perindoprilarginin Servier » og «Advarsler og forsiktighetsregler») eller diuretika (legemidler som øker urinmengden som produseres av nyrene),
  • kaliumsparende legemidler (f.eks. triamteren, amilorid), kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger, andre legemidler som kan øke kaliumnivået i kroppen (som heparin og kotrimoksazol, også kjent som trimetoprim/sulfametoksazol),
  • kaliumsparende legemidler som brukes i behandlingen av hjertesvikt: eplerenon og spironolakton ved doser mellom 12,5 mg til 50 mg om dagen,
  • litium mot mani eller depresjon,
  • ikke-steroide antiinflammatoriske midler (f.eks. ibuprofen) til smertelindring eller høye doser acetylsalisylsyre,
  • legemidler mot diabetes (som insulin og metformin),
  • baklofen (brukes til å behandle muskelstivhet ved sykdommer som multippel sklerose),
  • legemidler mot mentale lidelser som depresjon, angst, schizofreni etc. (f.eks. trisykliske antidepressiva, antipsykotika),
  • immundempende midler (legemidler som reduserer kroppens forsvarsmekanismer) som brukes mot autoimmune sykdommer eller etter organtransplantasjoner (f.eks. ciklosporin, takrolimus),
  • trimetoprim (for behandling av infeksjoner),
  • estramustin (brukt i behandling av kreft),
  • legemidler som vanligvis brukes til behandling av diaré (racekadotril) eller for å unngå avstøtning av transplanterte organer (sirolimus, everolimus, temsirolimus og andre legemidler tilhørende gruppen av såkalte mTor-hemmere). Se avsnitt «Advarsler og forsiktighetsregler»,
  • sakubitril/valsartan (brukes til langtidsbehandling av hjertesvikt). Se avsnittene «Bruk ikke Perindoprilarginin Servier» og «Advarsler og forsiktighetsregler»,
  • allopurinol (mot gikt),
  • prokainamid (mot uregelmessig hjerterytme),
  • kardilaterende midler inkludert nitrater (legemidler som utvider blodårene),
  • legemidler mot lavt blodtrykk, sjokk eller astma (f.eks. efedrin, noradrenalin eller adrenalin),
  • gull, spesielt ved intravenøs administrasjon (brukes til å behandle symptomer på revmatoid artritt).
Inntak av Perindoprilarginin Servier med mat og drikke
Perindoprilarginin Servier bør tas før et måltid.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet:
Du må si fra til legen hvis du tror du er (eller kan bli) gravid. Legen din vil normalt anbefale deg å slutte med Perindoprilarginin Servier før du blir gravid eller med en gang du vet at du er gravid, og vil råde deg til å ta andre medisiner istedenfor Perindoprilarginin Servier. Perindoprilarginin Servier anbefales ikke først i svangerskapet, og må ikke tas hvis du mer enn 3 måneder på vei, fordi det kan være svært skadelig for babyen din hvis det brukes etter 3. måned i svangerskapet.
Amming
Si fra til legen din hvis du ammer eller skal begynne å amme. Perindoprilarginin Servier anbefales ikke til mødre som ammer, og legen velger kanskje en annen behandling for deg hvis du har lyst til å amme, særlig hvis babyen din er nyfødt eller prematur.
Kjøring og bruk av maskiner
Perindoprilarginin Servier påvirker vanligvis ikke oppmerksomheten, men svimmelhet eller tretthet på grunn av lavt blodtrykk kan forekomme hos enkelte pasienter. Hvis du påvirkes på denne måten, kan din evne til å kjøre bil eller bruke maskiner svekkes.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Perindoprilarginin Servier inneholder laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Perindoprilarginin Servier
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Svelg tablettene med et glass vann, helst til samme tid hver dag, om morgenen før frokost. Legen vil bestemme den riktige dosen til deg.
Den anbefalte dosen er som følger:
Høyt blodtrykk: Vanlig start- og vedlikeholdsdose er 5 mg en gang daglig. Etter en måned kan dette ved behov økes til 10 mg en gang daglig. 10 mg daglig er høyeste anbefalte dose ved høyt blodtrykk.
Hvis du er over 65 år, er den vanlige startdosen 2,5 mg en gang daglig. Etter en måned kan dette økes til 5 mg en gang daglig og deretter ved behov til 10 mg en gang daglig.
Hjertesvikt: Vanlig startdose er 2,5 mg en gang daglig. Etter to uker kan dette økes til 5 mg en gang daglig, som er høyeste anbefalte dose ved hjertesvikt.
Stabil koronarsykdom: Vanlig startdose er 5 mg en gang daglig. Etter to uker kan dette økes til 10 mg en gang daglig, som er høyeste anbefalte dose ved denne tilstanden.
Hvis du er over 65 år, er den vanlige startdosen 2,5 mg en gang daglig. Etter en uke kan dette økes til 5 mg en gang daglig, og etter en ytterligere uke til 10 mg en gang daglig.
Bruk av Perindoprilarginin Servier hos barn og ungdom
Bruk hos barn og ungdom anbefales ikke.
Dersom du tar for mye av Perindoprilarginin Servier
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Den mest sannsynlige effekten ved en overdosering er lavt blodtrykk som kan gjøre at du føler deg svimmel eller besvimer. Dersom dette skjer kan det hjelpe å legge seg ned med bena høyt.
Dersom du har glemt å ta Perindoprilarginin Servier
Det er viktig å ta medisinen din hver dag, da regelmessig behandling virker bedre. Dersom du imidlertid har glemt å ta en dose av Perindoprilarginin Servier, skal du ta neste dose til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Perindoprilarginin Servier
Da behandlingen med Perindoprilarginin Servier vanligvis er livsvarig, bør du rådføre deg med legen din før du avbryter behandlingen med dette legemidlet.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Slutt med legemidlet og informer lege omgående hvis du får noen av de følgende bivirkningene, som kan være alvorlige:
  • hevelse i ansikt, lepper, munn, tunge eller svelg, pustevansker (angioødem) (Se avsnitt 2 “Advarsler og forsiktighetsregler”) (mindre vanlige - kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer),
  • kraftig svimmelhet eller besvimelse på grunn av lavt blodtrykk (vanlige - kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer),
  • uvanlig høy eller uregelmessig puls, brystsmerter (angina) eller hjerteattakk (svært sjeldne - kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer),
  • kraftsvikt i armer og ben eller talevansker, som kan være tegn på hjerneslag (svært sjeldne - kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer),
  • plutselig hvesende pust, tetthet i brystet eller kortpustethet (bronkospasme) (mindre vanlige - kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer),
  • betennelse i bukspyttkjertelen som kan forårsake sterke smerter i magen og ryggen og sykdomsfølelse (svært sjeldne - kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer),
  • gulfarging av huden eller det hvite i øynene (gulsott), som kan være tegn på leverbetennelse (svært sjeldne - kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer),
  • utslett, som begynner som kløende røde flekker på ansiktet, armer og ben (erythema multiforme) (svært sjeldne - kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer).
Informer legen din dersom du opplever noen av disse symptomene:
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer):
  • hodepine,
  • svimmelhet,
  • vertigo,
  • stikking/nummenhet i huden,
  • synsforstyrrelser,
  • øresus,
  • hoste,
  • kortpustethet (dyspné),
  • magebesvær (kvalme, oppkast, magesmerter, smaksforstyrrelser, plager fra øvre delen av mage-tarm-kanalen eller fordøyelsesbesvær, diaré, forstoppelse),
  • allergiske reaksjoner (som utslett, kløe),
  • muskelkramper,
  • tretthetsfølelse.
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer):
  • humørsvingninger,
  • søvnforstyrrelser,
  • munntørrhet,
  • intens kløe eller alvorlig hudutslett,
  • dannelse av blemmer over huden,
  • nyreproblemer,
  • impotens,
  • svetting,
  • et overskudd av eosinofiler (en type hvite blodlegemer),
  • søvnighet,
  • besvimelse,
  • hjertebank,
  • takykardi,
  • vaskulitt (betennelse i blodårene),
  • lysfølsomhet (økt følsomhet i huden overfor sol),
  • artralgi (leddsmerter),
  • myalgi (muskelsmerter),
  • brystsmerter,
  • ubehag,
  • perifert ødem,
  • feber,
  • fall,
  • endring i laboratorieparametere: høyt kaliumnivå i blodet, dette er reversibelt ved seponering, lavt nivå av natrium, hypoglykemi (veldig lavt blodsukker) i tilfelle av diabetespasienter, økt blodurinstoff og økt kreatinin i blodet.
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer):
  • forverring av psoriasis
  • endringer i laboratorieparametere: Økt nivå av leverenzymer, høyt nivå av serumbilirubin.
Svært sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer):
  • forvirring,
  • eosinofil pneumoni (en sjelden type lungebetennelse),
  • snue (tett eller rennende nese),
  • akutt nyresvikt,
  • forandringer i blodverdier, for eksempel lavere antall av hvite og røde blodlegemer, færre hemoglobiner, lavere antall blodplater.
Konsentrert urin (mørk farge), kvalme eller oppkast, muskelkramper, forvirring og kramper som kan skyldes uhensiktsmessig sekresjon av ADH (antidiuretisk hormon), kan forekomme med ACE-hemmere. Kontakt lege så snart som mulig dersom du får disse symptomene.
Frekvens ikke kjent (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data): Fargeforandringer, nummenhet og smerter i fingre eller tær (Raynauds fenomen).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Perindoprilarginin Servier
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Perindoprilarginin Servier 5 mg
  • Virkestoff er perindoprilarginin. En filmdrasjert tablett inneholder 3.395 mg perindopril (tilsvarende 5 mg perindoprilarginin).
  • Andre innholdsstoffer i tablettkjernen er: laktosemonohydrat, magnesiumstearat, maltodekstrin, hydrofob kolloidal silika, natriumstivelseglykolat (type A), og i filmdrasjeringen: glyserol, hypromellose, kobberklorofyllin, makrogol 6000, magnesiumstearat, titandioksid.
Hvordan Perindoprilarginin Servier 5 mg ser ut og innholdet i pakningen
Perindoprilarginin Servier 5 mg er lysegrønn, stavformet tablett, filmdrasjert gravert med Mangler tekstalternativ for bilde på en side og med delestrek på begge kanter. Tabletten kan deles i to like deler.
Tablettene er tilgjengelige i bokser med 5, 10, 14, 20, 28, 30, 50, 60 (60 eller 2 beholdere med 30), 84 (84 eller 3 beholdere med 28), 90 (90 eller 3 beholdere med 30), 100 (100 eller 2 beholdere med 50), 120 (120 eller 4 beholdere med 30) eller 500 (500 eller 10 beholdere med 50) tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirkerInnehaver av markedsføringstillatelsen
Les Laboratoires Servier
50, rue Carnot
92284 Suresnes cedex
Frankrike
Tilvirker
Les Laboratoires Servier Industrie
905 route de Saran
45520 Gidy
Frankrike
og
Servier (Ireland) Industries Ltd
Gorey Road,
Arklow - Co. Wicklow
Irland
og
Anpharm Przedsiêbiorstwo Farmaceutyczne S.A.
03-236 Warszawa
ul. Annopol 6B - Polen
Lokal representant
Servier Danmark A/S
Lyngbyvej 2
2100 København Ø
Danmark
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:

Belgia

COVERSYL 5 mg

Danmark

COVERSYL NOVUM 5 mg

Estland

Prestarium Arginine 5 mg

Finland

COVERSYL NOVUM 5 mg

Frankrike

COVERSYL 5 mg comprimé pelliculé sécable

Hellas

COVERSYL 5 mg

Island

COVERSYL NOVUM 5 mg

Irland

COVERSYL Arginine 5 mg film-coated tablets

Italia

COVERSYL 5 mg

Kypros

COVERSYL 5 mg

Latvia

PRESTARIUM 5 mg

Litauen

PRESTARIUM 5 mg

Luxemburg

COVERSYL 5 mg

Malta

COVERSYL 5 mg

Nederland

COVERSYL arg 5 mg

Norge

PERINDOPRILARGININ SERVIER 5 mg

Polen

PRESTARIUM 5 mg

Portugal

COVERSYL 5 mg

Slovakia

PRESTARIUM A 5 mg

Slovenia

BIOPREXANIL 5 mg flimsko oblozene tablete

Storbritannia

COVERSYL Arginine 5 mg

Sverige

COVERSYL NOVUM 5 mg

Tsjekkia

Prestarium Neo

Tyskland

COVERSUM Arginin 5 mg

Østerrike

Coversum-Arginin 5 mg-Filmtabletten

Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 02.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

multippel sklerose (ms): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.