Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

OxyNorm 10 mg/ml injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning

OxyNorm 50 mg/ml injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning

oksykodonhydroklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du blir behandlet med dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva OxyNorm injeksjonsvæske er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite om OxyNorm injeksjonsvæske
  3. Hvordan du blir behandlet med OxyNorm injeksjonsvæske
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan OxyNorm injeksjonsvæske oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva OxyNorm injeksjonsvæske er og hva det brukes mot
OxyNorm injeksjonsvæske inneholder oksykodonhydroklorid som tilhører en legemiddelgruppe som kalles opioider og har en kraftig smertestillende effekt.
OxyNorm injeksjonsvæske brukes ved sterke smerter slik som smerter ved kreft.
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite om OxyNorm injeksjonsvæske
Du skal ikke behandles med OxyNorm injeksjonsvæske:
  • dersom du er allergisk overfor oksykodon eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du har store problemer med å puste, sterkt hemmet åndedrett med for lite oksygen i blodet (hypoksi) og/eller for mye karbondioksid (hyperkapni) i blodet
  • dersom du har alvorlig, kronisk lungesykdom (KOLS = kronisk obstruktiv lungesykdom), hjertesykdom på grunn av kronisk overbelastning av lungekretsløpet (cor pulmonale) eller akutt, alvorlig astma
  • ved lammet eller sterkt nedsatt tarmfunksjon (tarmslyng, paralytisk ileus) som gjør at tarminnholdet stopper opp.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker OxyNorm.
Avslutt aldri behandling med OxyNorm uten å rådføre deg med legen.
Legen din vil følge deg nøye opp og tilpasse behandlingen dersom du:
  • er eldre
  • har nedsatt allmenntilstand
  • har hodeskader (grunnet fare for økt trykk i hjernen)
  • har lavt blodtrykk (hypotoni)
  • har nedsatt nyrefunksjon
  • har nedsatt leverfunksjon
  • har nedsatt eller økt skjoldbruskkjertelfunksjon (hypotyreose eller hypertyreose)
  • har nedsatt binyrefunksjon (for eksempel Addisons sykdom)
  • har forstørret prostata (prostatahypertrofi)
  • er eller tidligere har vært avhengig av alkohol eller sterke smertestillende legemidler (opioider)
  • har forstyrret virkelighetsoppfatning som følge av overdosering med et annet legemiddel (toksisk psykose)
  • har nedsatt lungefunksjon
  • har betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • har galleveissykdommer
  • har en kronisk betennelse i tarmen (inflammatorisk tarmsykdom)
  • har redusert blodvolum på grunn av dehydrering (hypovolemi)
  • tar en type legemidler for behandling av angst eller søvnløshet kalt benzodiazepiner, eller andre legemidler som kan redusere hjerneaktiviteten din (f.eks. legemidler for behandling av kvalme, søvnløshet, psykiske forstyrrelser, allergi, kraftige smerter eller bedøvelsesmidler)
  • behandles eller har blitt behandlet de siste to ukene for depresjon (MAO-hemmere)
Informer legen om at du bruker OxyNorm dersom du skal opereres.
OxyNorm kan hemme hosterefleksen.
OxyNorm er avhengighetsskapende.
Du kan få et såkalt abstinenssyndrom når behandlingen med OxyNorm avsluttes brått.
Plutselig behandlingsavbrudd kan gi følgende abstinenssymptomer: rastløshet, rennende øyne, rennende nese, svetting, urolig søvn, ukontrollerte bevegelser, angst og kramper. Disse symptomene kan forsterkes de tre påfølgende dagene.
Nedtrapping av dosen skal skje gradvis for å unngå abstinenssymptomer.
Lengre tids bruk kan medføre risiko for å miste effekten av OxyNorm.
Du vil da trenge gradvis høyere doser for å opprettholde smertekontroll. Legen din vil vurdere om det kan være nødvendig å redusere dosen eller bytte til et annet liknende legemiddel.
Barn og ungdom
OxyNorm injeksjonsvæske bør ikke gis til barn og ungdom under 18 år da erfaring med behandling av disse pasientgruppene mangler.
Andre legemidler og OxyNorm injeksjonsvæske
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Dersom du samtidig får behandling med såkalte MAO-hemmere (brukes til behandling av depresjon, Parkinsons sykdom eller andre sykdommer) vil legen din følge deg nøye opp og tilpasse behandlingen med OxyNorm. Dette gjelder også dersom du nettopp har avsluttet behandling med MAO-hemmere.
Risikoen for bivirkninger øker dersom du tar OxyNorm samtidig med benzodiazpiner eller andre legemidler som påvirker hjernens funksjon. Bivirkningene av OxyNorm kan også forsterkes, for eksempel kan tretthet/søvnighet oppstå, eller pustevansker forverres.
Eksempler på legemidler som påvirker hjernens funksjon er:
  • Andre sterke smertestillende midler (opioider)
  • Sovemidler, angstdempende og beroligende midler (f.eks. benzodiazepiner)
  • Midler mot depresjon
  • Midler som brukes ved behandling av alvorlige psykiske lidelser (f.eks. vrangforestillinger)
  • Legemidler som brukes til å behandle allergi, reisesyke eller kvalme
Risikoen for bivirkninger øker hvis du bruker antidepressiva (som inneholder virkestoffene citalopram, duloksetin, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin eller venlafaksin). Disse legemidlene og oksykodon kan påvirke hverandre, og du kan oppleve symptomer som ufrivillige, rytmiske sammentrekninger i muskler, inkludert musklene som kontrollerer bevegelse i øyet, agitasjon/uro, overdreven svetting, skjelvinger, overdrevne reflekser, økt muskelspenning og kroppstemperatur over 38ºC. Kontakt lege hvis du opplever slike symptomer.
Dersom du tar OxyNorm samtidig med legemidler som minsker blodets evne til å levre seg (såkalte kumarinderivater), kan koaguleringstiden øke eller minske. Det kan også være nødvendig at legen din må justere OxyNorm-dosen.
Følgende legemidler kan øke effekten av OxyNorm:
  • Enkelte legemidler mot infeksjoner (f.eks. såkalte makrolidantibiotika)
  • Legemidler mot sopp
  • Proteasehemmere som brukes til å behandle HIV
  • Cimetidin (syrehemmende middel som brukes til å behandle magesår og halsbrann)
Legen din vil vurdere om en reduksjon av dosen er nødvendig.
Følgende legemidler kan minske effekten av OxyNorm:
  • Rifampicin (brukes til å behandle tuberkulose)
  • Karbamazepin (brukes ved epilepsi og visse smertetilstander)
  • Fenytoin (brukes ved epilepsi)
  • Johannesurt
Legen din vil vurdere om en økning av dosen er nødvendig.
Inntak av OxyNorm injeksjonsvæske sammen med mat, drikke og alkohol
Du skal ikke drikke alkohol når du behandles med OxyNorm injeksjonsvæske.
Å innta alkohol mens du behandles med OxyNorm injeksjonsvæske kan få deg til å føle deg mer søvnig eller øke risikoen for alvorlige bivirkninger som for eksempel svak pust med risiko for åndedrettsstans og bevisstløshet.
Du skal unngå å drikke grapefruktjuice når du behandles med OxyNorm injeksjonsvæske da det kan øke effekten av legemidlet.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du får dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Bruk av OxyNorm injeksjonsvæske bør i størst mulig grad unngås under graviditet. Bruk av OxyNorm i siste del av graviditeten kan gi abstinenssymptomer hos den nyfødte. Bruk av OxyNorm under fødselen kan forårsake alvorlige pusteproblemer hos den nyfødte.
Langtidsbruk av OxyNorm under graviditet kan medføre livstruende abstinenssymptomer hos den nyfødte. Symptomer man skal se etter hos den nyfødte er irritabilitet, hyperaktivitet og unormalt søvnmønster, høylytt gråt, skjelving, oppkast, diaré og manglende vektøkning.
OxyNorm injeksjonsvæske skal ikke brukes ved amming da det går over i morsmelk. Bruk av OxyNorm ved amming kan forårsake pusteproblemer hos barn som ammes.
Kjøring og bruk av maskiner
OxyNorm svekker konsentrasjons- og reaksjonsevnen. Dette bør tas hensyn til i tilfeller hvor det kreves skjerpet oppmerksomhet, for eksempel ved bilkjøring og bruk av maskiner.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid, når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller sykepleier.
OxyNorm injeksjonsvæske inneholder natrium
OxyNorm injeksjonsvæske inneholder mindre enn 1 mmol (22 mg) natrium per dose, dvs. så godt som "natriumfritt".
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du blir behandlet med OxyNorm injeksjonsvæske
Legen kommer til å informere deg om hvilken dose du får og hvordan du skal få den. Rådfør deg med lege eller annet helsepersonell dersom du har spørsmål.
Dosen bestemmes individuelt for hver enkelt pasient og er tilpasset dine smerter. Du får vanligvis OxyNorm injeksjonsvæske av en lege eller sykepleier.
For informasjon om håndtering, se opplysninger for helsepersonell.
Dersom du har fått for mye av OxyNorm injeksjonsvæske
OxyNorm injeksjonsvæske vil bli gitt til deg av en lege eller annet helsepersonell, og det er derfor lite sannsynlig at du kommer til å få for mye.
Kontakt lege, sykehus, annet helsepersonell eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00), hvis du har fått i deg for mye legemiddel, eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Følgende symptomer kan forekomme ved overdosering: knappenålsstore pupiller, hemmet åndedrett, døsighet, muskelslapphet, lungeødem, langsom puls og blodtrykksfall. I alvorlige tilfeller kan koma og bevisstløshet forekomme.
Dersom en dose har blitt glemt
Spør lege eller annet helsepersonell dersom du tror at du ikke har fått OxyNorm.
Dersom behandling med OxyNorm injeksjonsvæske avbrytes
Kontakt legen dersom du ønsker å avbryte behandlingen med OxyNorm.
Dersom behandlingen avbrytes plutselig etter lang tids behandling, kan det oppstå abstinenssymptomer som rastløshet, angst, engstelighet, søvnløshet, ufrivillige muskelsammentrekninger, skjelvinger og mage- og tarmproblemer. Legen din kommer til å fortelle deg hvordan du skal avslutte behandlingen for å minske risikoen for abstinenssymptomer, vanligvis gjøres det ved at dosen reduseres gradvis.
Spør lege eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Kontakt lege øyeblikkelig dersom noen av følgende symptomer oppstår:
Svært langsom eller svak pust (hemmet åndedrett). Dette er den alvorligste risikoen med legemidler som OxyNorm (opioider) og kan til og med være livstruende.
Kvalme eller oppkast er vanligvis forbigående, men kan lindres med antiemetika. Som med andre sterke opioider kan forstoppelse forekomme og kan behandles på egnet måte med avføringsmidler. Dersom disse bivirkningene fortsetter bør de utredes med hensyn til alternative årsaker.
Følgende bivirkninger kan forekomme ved bruk av OxyNorm:
Svært vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 10 pasienter):
Søvnighet, svimmelhet, hodepine, forstoppelse, kvalme, oppkast, kløe.
Vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 100 pasienter):
Nedsatt appetitt, angst, forvirring, søvnløshet, nervøsitet, depresjon, unormal tankevirksomhet, skjelving, sløvhet, hemmet åndedrett, magesmerter, diaré, fordøyelsesbesvær, munntørrhet, utslett, svetting, svakhetsfølelse.
Mindre vanlige (forekommer hos færre enn 1 av 100 pasienter):
Uttørring, uro, rastløshet, hallusinasjoner, humørsvingninger, opprømthet, legemiddelavhengighet, redusert sexlyst, nedsatt hormonproduksjon i testikler/eggstokker (hypogonadisme), krampeanfall, ufrivillige muskelbevegelser, prikking i huden, taleforstyrrelser, hukommelsestap, smaksforstyrrelser, redusert syn, redusert pupillstørrelse, hjertebank (i forbindelse med abstinens), utvidelse av blodkar, svært langsom eller svak pust, luft i magen, svelgevansker, tarmslyng, sure oppstøt, forhøyede leverenzymverdier, tørr hud, vannlatingsvansker, impotens, hevelser i armer og ben pga. væskeansamling, tørste, abstinens, sykdomsfølelse, overfølsomhetsreaksjoner, væskeansamling i vev (ødem), frysninger, legemiddeltoleranse, besvimelse (synkope), svimmelhet (vertigo).
Sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 1000 pasienter):
Lavt blodtrykk, blodtrykksfall i oppreist stilling, elveblest.
Bivirkninger som er rapportert hos et ukjent antall pasienter:
Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi, anafylaktoid reaksjon), aggresjon, økt smertefølelse, tannråte, galleveiskolikk, kolestase (stans i strømmen av galle til tarm), uteblitt menstruasjon, legemiddelabstinenssymptomer hos nyfødte.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan OxyNorm injeksjonsvæske oppbevares
Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser for uåpnet pakning. For ytterligere informasjon om bruk etter åpning av pakningen, se opplysninger for helsepersonell.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter Utløpsdato eller EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av OxyNorm injeksjonsvæske
Virkestoffet er oksykodonhydroklorid.
Andre innholdsstoffer er:
Sitronsyremonohydrat
Natriumsitrat
Natriumklorid
Saltsyre (pH-justering)
Natriumhydroksid (pH-justering)
Vann til injeksjonsvæsker
Hvordan OxyNorm injeksjonsvæske ser ut og innholdet i pakningen
OxyNorm injeksjonsvæske 10 mg/ml er en klar, fargeløs oppløsning.
OxyNorm injeksjonsvæske 50 mg/ml er en klar, fargeløs til svakt gul oppløsning.
OxyNorm injeksjonsvæske 10 mg/ml leveres i pakninger med 5 × 1 ml, 5 × 2 ml eller 4 × 20 ml ampuller.
OxyNorm injeksjonsvæske 50 mg/ml leveres i pakninger med 5 × 1 ml ampuller.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Mundipharma AS
Dicks vei 10B
N-1366 Lysaker
post@mundipharma.no
Tilvirker
Mundipharma DC B.V.
Leusderend 16
3832 RC Leusden
Holland
Hamol Limited
1 Thane Road
Nottingham
Nottinghamshire NG90 2BD
Storbritannia
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 10.04.2019
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell
Instruksjoner for håndtering av legemidlet
Det parenterale oksykodonpreparatet OxyNorm er formulert ved sur pH og sannsynligvis uforlikelig med formuleringer med alkalisk pH, som fluoruracil (5-FU), som kan medføre utfelling. I tillegg er det parenterale oksykodonpreparatet OxyNorm vist å være kjemisk uforlikelig med proklorperazin.
OxyNorm injeksjonsvæske må ikke blandes med cyklizin i høyere konsentrasjon enn 3 mg/ml eller i forbindelse med fortynning med 9 mg/ml natriumklorid pga. kjemisk uforlikelighet. Vann til injeksjonsvæsker anbefales til fortynning når cyklizin og oksykodon skal gis samtidig, intravenøst eller subkutant som infusjon.
Proklorperazin må ikke blandes med OxyNorm injeksjonsvæske pga. kjemisk uforlikelighet.
Det anbefales at det parenterale oksykodonpreparatet OxyNorm ikke administreres i kombinasjon med andre parenterale formuleringer, hvis ikke det foreligger forlikelighetsdata som støtter kombinasjonen.
Injeksjonen skal gis umiddelbart etter åpning av ampullen. Etter åpning skal eventuelle ubrukte rester kastes. Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist for 24 timer ved romtemperatur (ved høyst 25ºC).
Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukers ansvar og bør vanligvis ikke være mer enn 24 timer ved 2 til 8ºC, med mindre tilberedning/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.
OxyNorm injeksjons- og infusjonsvæske, ufortynnet eller fortynnet til 1mg/ml med 9 mg/ml natriumklorid, 5 % glukose eller vann til injeksjonsvæsker, er fysisk og kjemisk stabil i inntil 24 timer ved romtemperatur (ved høyst 25ºC) i kontakt med polypropylen- eller polykarbonatsprøyter, polyetylen- eller PVC- slanger og PVC- eller EVA-infusjonsposer.
Uforsiktig håndtering av ufortynnet OxyNorm injeksjons- og infusjonsvæske etter åpning av ampullen eller av fortynnet oppløsning kan påvirke preparatets sterilitet.
Vanlig dosering til voksne
Følgende startdoser anbefales for opioid-naive pasienter. Den initiale dosen bør justeres i henhold til tidligere eller samtidige medikamenter (spesielt andre opioider), den samlede tilstanden til pasienten, og alvorlighetsgraden av smerte. Det kan være nødvendig å øke dosen gradvis dersom smertelindringen er utilstrekkelig eller dersom smertene øker betydelig.
Intravenøst (bolus): Fortynnes til 1 mg/ml med 9 mg/ml natriumklorid, 5 % glukose eller vann til injeksjonsvæsker. Gi en bolusdose på 1 til 10 mg langsomt i løpet av 1-2 minutter.
Doser bør ikke gis oftere enn hver fjerde time.
Intravenøst (infusjon): Fortynnes til 1 mg/ml med 9 mg/ml natriumklorid, 5 % glukose eller vann til injeksjonsvæsker. En startdose på 2 mg/time anbefales.
Intravenøst (PCA (Patient Controlled Analgesia)): Fortynnes til 1 mg/ml med 9 mg/ml natriumklorid, 5 % glukose eller vann til injeksjonsvæsker. Bolusdoser på 0,03 mg/kg bør gis med en lock-out tid på minst 5 minutter.
Subkutant (bolus): Fortynn injeksjonsvæske 50 mg/ml i 0,9 % saltvann, 5 % glukose eller vann til injeksjon. Brukes i en konsentrasjon på 10 mg/ml (injeksjonsvæske 10 mg/ml kan anvendes ufortynnet). En startdose på 5 mg anbefales med gjentatt dosering hver fjerde time ved behov.
Subkutant (infusjon): Fortynnes ved behov med 9 mg/ml natriumklorid, 5 % glukose eller vann til injeksjonsvæsker. Injeksjonsvæske 10 mg/ml kan anvendes ufortynnet. En startdose på 7,5 mg/dag anbefales til pasienter som ikke tidligere er behandlet med opioider, med gradvis titrering til symptomkontroll.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

intravenøst (i.v., intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.