Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Oxycodone Actavis 5 mg, harde kapsler

Oxycodone Actavis 10 mg, harde kapsler

Oxycodone Actavis 20 mg, harde kapsler

oksykodonhydroklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Oxycodone Actavis er, og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Oxycodone Actavis
  3. Hvordan du bruker Oxycodone Actavis
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Oxycodone Actavis
  6. Innholdet i pakningen samt ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Oxycodone Actavis er, og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten
Oxycodone Actavis inneholder virkestoffet oksykodonhydroklorid og er et sterkt, sentralt virkende smertestillende middel som tilhører legemiddelgruppen opioider.
Oxycodone Actavis brukes til behandling av sterke smerter som kun kan behandles tilfredsstillende med opoidanalgetika.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Oxycodone Actavis
Bruk ikke Oxycodone Actavis:
  • dersom du er allergisk mot oksykodonhydroklorid eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • hvis du har problemer med å puste (respirasjonsdepresjon), slik at det kommer for lite oksygen i blodet (hypoksi) og/eller for mye karbondioksid (hyperkapni) i blodet.
  • hvis du har en alvorlig kronisk lungesykdom, cor pulmonale (hjerteforandringer som følge av en kronisk overbelastning av lungesirkulasjonen) eller akutt, alvorlig bronkial astma.
  • hvis du lider av en lammelse i tarmen (paralytisk ileus).
  • hvis du har en akutt abdominal sykdom eller lider av forsinket tømming av magesekken.
  • hvis legen din har fortalt deg at du ikke må ta sterke smertestillende legemidler (opioider).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Oxycodone Actavis:
  • hvis du er eldre eller har svekket helse.
  • hvis du har alvorlig nedsatt lunge-, lever- eller nyrefunksjon.
  • hvis du lider av myksødem (en sykdom i skjoldbruskkjertelen), eller har nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen.
  • hvis du lider av mangel på binyrebarkhormoner (Addisons sykdom).
  • hvis du har forstørret prostata (prostatahypertrofi).
  • hvis du lider av alkolisme eller er i gang med alkoholavvenning.
  • hvis du lider av kjent opioidavhengighet.
  • hvis du lider av en betennelse i pankreas (pankreatitt).
  • hvis du har økt trykk i hjernen, som hodeskade.
  • hvis du har forstyrrelser i sirkulatorisk regulering.
  • hvis du har kolikk i gallegangene eller urinrøret.
  • hvis du lider av lavt blodtrykk eller redusert blodvolum.
  • hvis du lider av epilepsi eller har krampeanfall.
  • hvis du tar MAO-hemmere (til behandling mot depresjon).
  • hvis du nettopp har vært gjennom en tarmoperasjon eller abdominal kirurgi.
  • hvis du har en inflammatorisk tarmlidelse.
Rådfør deg med lege hvis noe av dette gjelder deg, eller hvis du har hatt noen av disse tilstandene tidligere.
Oxycodone Actavis kan føre til avhengighet. Når legemidlet brukes over lang tid, kan man bli tolerant overfor virkningen, og dermed kan man trenge høyere doser for å opprettholde smertelindring.
Langvarig bruk av Oxycodone Actavis kan føre til fysisk avhengighet, og hvis behandlingen avbrytes plutselig, kan det oppstå abstinenssymptomer. Når en pasient ikke trenger behandling med oksykodonhydroklorid lenger, kan det være tilrådelig å gradvis trappe ned dosen for å unngå abstinenssymptomer.
Når legemidlet brukes som anbefalt hos pasienter med kroniske smerter, er risikoen for å utvikle fysisk eller psykisk avhengighet betydelig redusert, og denne risikoen må veies opp mot den potensielle fordelen ved behandling. Rådfør deg med lege angående dette.
Økt følsomhet for smerte som ikke responderer på doseøkning utvikler seg sjelden. Hvis dette skjer vil legen din redusere dosen eller bytte til et alternativt smertestillende legemiddel i opioid-klassen.
Det anbefales ikke å bruke Oxycodone Actavis før en operasjon, og heller ikke i 24 timer etter en operasjon.
Spesiell forsiktighet bør utvises ved bruk av Oxycodone Actavis hos pasienter med tidligere eller nåværende alkohol- og narkotikamisbruk.
Bruk av alkohol mens du tar Oxycodone Actavis kan gjøre deg mer søvnig eller øke risikoen for alvorlige bivirkninger som overfladisk pust med fare for pustestopp og tap av bevissthet. Det anbefales ikke å drikke alkohol mens du tar Oxycodone Actavis.
Se punkt 4 ”Mulige bivirkninger” for opplysninger om hvilke forebyggende tiltak man kan treffe for å lindre visse bivirkninger.
Eldre
Hos eldre pasienter uten nedsatt nyre- eller leverfunksjon er det ikke nødvendig med en dosejustering.
Barn og ungdom
Oxycodone Actavis er ikke blitt undersøkt hos barn under 12 år. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, og derfor er bruk hos barn under 12 år ikke anbefalt.
Bruk av andre legemidler sammen med Oxycodone Actavis
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
  • Medisiner som svekker aktiviteten til sentralnervesystemet, f.eks.:
    • sovepiller eller beroligende (sedativa, hypnotika)
    • andre medisiner som virker på nervesystemet (fentiaziner, nevroleptika)
    • medisiner til behandling av depresjon
    • muskelavslappende midler
    • medisiner som brukes mot allergier eller kvalme (antihistaminer, antiemetika)
    • andre opioider eller alkohol

    kan forsterke bivirkningene av oksykodon, særlig når det gjelder pusteproblemer (respirasjonsdepresjon).
Samtidig bruk av Oxycodone Actavis og beroligende legemidler, som benzodiazepiner og lignende legemidler, øker risikoen for søvnighet, pustevansker (respirasjonsdepresjon) og koma. Dette kan være livstruende. På grunn av dette bør samtidig bruk kun vurderes der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Dersom legen sier du skal ta Oxycodone Actavis sammen med beroligende legemidler, bør dose og varighet ved den samtidige bruken begrenses av legen. Informer legen din om alle beroligende legemidler du bruker, og følg legens dosering nøye. Det kan være nyttig å gjøre venner og familie oppmerksom på tegn og symptomer nevnt over. Kontakt legen din dersom du opplever noen av disse symptomene.
  • Medisiner med en antikolinerg effekt, f.eks.:
    • andre medisiner som virker på parasympatiske og kolinerge nervefibre i sentralnervesystemet (psykotropiske medisiner)
    • medisiner som brukes mot allergier eller kvalme (antihistaminer, antiemetika)
    • medisiner mot Parkinsons sykdom

    kan forsterke bivirkningene av oksykodon (for eksempel forstoppelse, tørr munn eller vannlatingsproblemer).
  • Risikoen for bivirkninger øker hvis du bruker antidepressiva (som inneholder virkestoffene citalopram, duloksetin, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin eller venlafaksin). Disse legemidlene og oksykodon kan påvirke hverandre, og du kan oppleve symptomer som ufrivillige, rytmiske sammentrekninger i muskler, inkludert musklene som kontrollerer bevegelse i øyet, agitasjon/uro, overdreven svetting, skjelvinger, overdrevne reflekser, økt muskelspenning og kroppstemperatur over 38ºC. Kontakt lege hvis du opplever slike symptomer.
  • Makrolidantibiotika (f.eks. klaritromycin, erytromycin, og telitromycin), noen soppdrepende legemidler (f.eks. ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol og posakonazol) og antivirale legemidler (f.eks. boceprevir, ritonavir, indinavir, nelfinavir og sakinavir) kan øke effekten av oksykodon slik at det er mulig at dosen må justeres hvis du bruker disse legemidlene.
  • Cimetidin (medisin som brukes til behandling av halsbrann), paroksetin (medisin som brukes til behandling av depresjon) og kinidin (medisin som brukes til behandling av hjertesykdommer) kan hemme metabolismen av oksykodon og dermed øke dens virkninger.
  • Noen antiepileptika (karbamazepin, fenytoin), rifampicin (medisin som brukes til behandling av tuberkulose) og naturlegemidlet Johannesurt kan redusere effekten av oksykodon.
  • Visse legemidler som brukes til behandling av depresjon (MAO-hemmere) kan forsterke bivirkningene av oksykodon (for eksempel oppspilthet, økt eller senket blodtrykk).
  • Hos noen personer har det vært observert en klinisk relevant økning eller reduksjon i blodlevringen hvis medisin mot blodpropper (antikoagulantia av kumarintypen) er gitt sammen med oksykodonhydroklorid.
Inntak av Oxycodone Actavis sammen med mat og drikke
Oxycodone Actavis kan tas med eller utenom måltider med en tilstrekkelig mengde væske.
Alkohol kan svekke oppmerksomheten og reaksjonsevnen, og kan forsterke de potensielle bivirkningene som døsighet og pusteproblemer.
Grapefruktjuice kan hemme metabolismen av oksykodon og det vil øke legemidlets effekt, derfor bør du unngå å drikke grapefruktjuice mens du tar Oxycodone Actavis.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Om mulig skal du unngå Oxycodone Actavis i svangerskapet. Det foreligger ingen relevante data på bruk av oksykodon hos gravide. Oksykodon går over i morkaken og inn i blodomløpet til fosteret.
Langvarig bruk av oksykodon under graviditeten kan føre til abstinenssymptomer hos den nyfødte. Bruk av oksykodon av mor under fødsel kan føre til pusteproblemer hos den nyfødte.
Amming
Du må ikke bruke Oxycodone Actavis under amming, da oksykodon går over i morsmelken og kan forårsake pusteproblemer hos nyfødte.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye.  Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Oksykodon kan svekke årvåkenhet og reaksjonsevne i en slik grad at evnen til å kjøre bil og bruke maskiner påvirkes. For bivirkninger som kan påvirke motoriske evner og konsentrasjon, se pkt. 4 ”Mulige bivirkninger”. Ved stabil behandling er et generelt forbud mot å kjøre bil ikke nødvendig. Behandlende lege må vurdere situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Rådfør deg med legen din om hvilke forhold som er avgjørende for om du kan kjøre eller bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Oxycodone Actavis
Bruk alltid Oxycodone Actavis nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek dersom du er usikker.
Voksne og barn over 12 år
Vanlig startdose er én 5 mg kapsel hver 6. time. Legen din vil imidlertid forskrive den riktige dosen og doseringshyppigheten mot de smertene du opplever.
Hvis du fortsatt føler smerter under bruk av disse kapslene, må du diskutere det med legen din.
Bruksmetode
Oxycodon Actavis-kapslene svelges hele sammen med tilstrekkelig mengde vann.
Dette legemidlet skal ikke kombineres med alkoholinntak.
Kapslene skal kun tas via munnen. Kapselinnholdet må ikke injiseres, da det kan føre til alvorlige bivirkninger, som også kan være dødelige.
[Kun for barnesikret blisterpakning]
Instruksjon for bruk av barnesikret blisterpakning:
  1. Ikke trykk kapselen direkte ut av blisterlommen.
  2. Riv av den ene blisterlommen ved perforeringen.
    Mangler tekstalternativ for bilde
  3. Riv forsiktig av folien for å åpne lommen.
    Mangler tekstalternativ for bildeMangler tekstalternativ for bilde
Voksne med nedsatt nyre- eller leverfunksjon
Vanlig startdose er halvparten av den anbefalte dosen for voksne. Legen vil avgjøre hvilken dose som er riktig for deg basert på din kliniske situasjon, og ved å bruke en annen legemiddelformulering ved behov.
Bruk hos barn
Oxycodone Actavis er ikke anbefalt til barn under 12 år.
Dersom du tar for mye Oxycodone Actavis
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Følgende symptomer kan oppstå: Sammentrukne pupiller, nedsatt pust, muskelsvakhet, døsighet og blodtrykksfall. I alvorlige tilfeller kan det oppstå sirkulatorisk kollaps, mental- og motorisk inaktivitet, bevissthetstap, nedsatt hjerterytme, oppsamling av væske i lungene. Misbruk av høye doser sterker opioider, som for eksempel oksykodon, kan være dødelig. Du bør under ingen omstendigheter utsette deg for situasjoner som krever økt oppmerksomhet, for eksempel bilkjøring.
Dersom du har glemt å ta Oxycodone Actavis
Hvis du glemmer å ta en dose, skal du ta den neste dosen så snart du kommer på det, og så fortsette behandlingen på vanlig måte. Du skal ikke ta to doser i løpet av 4 timer eller mindre. Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Oxycodone Actavis
Du må ikke avbryte behandlingen uten å ha diskutert det med legen din.
Når en pasient ikke trenger behandling med oksykodonhydroklorid lenger, kan det være tilrådelig å gradvis trappe ned dosen for å unngå abstinenssymptomer.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Alvorlige bivirkninger eller symptomer som må vurderes, og tiltak som må treffes når disse bivirkningene eller symptomene oppstår:
Hvis du opplever noen av de følgende alvorlige bivirkningene, må du avslutte behandlingen med Oxycodone Actavis og kontakte lege umiddelbart:
Pusteproblemer (respirasjonsdepresjon) er den vanligste risiko indusert av opioider og forekommer oftest hos eldre eller svekkede pasienter. Hos predisponerte pasienter kan opioider forårsake et kraftig fall i blodtrykket.
Dessuten kan oksykodon føre til sammentrukne pupiller, bronkiale spasmer og spasmer i den glatte muskulaturen, i tillegg til undertrykking av hosterefleksen.
Andre mulige bivirkninger
Svært vanlige (rammer mer enn 1 av 10 pasienter):
  • Sedasjon (trøtthet eller døsighet).
  • Svimmelhet.
  • Hodepine.
  • Forstoppelse.
  • Kvalme.
  • Oppkast.
  • Kløe.
Vanlige (rammer opptil 1 av 10 pasienter):
  • Nedsatt appetitt.
  • Alvorlige psykologiske effekter, som for eksempel:
    • Endringer i humøret (for eksempel generell frykt, depresjon).
    • Endringer i aktivitetsnivået (hovedsakelig sedasjon, noen ganger ledsaget av trøtthet, til tider økt nervøsitet og søvnforstyrrelser).
    • Endringer i prestasjoner (forstyrrede tankeprosesser, forvirring).
  • Skjelving (tremor).
  • Hveselyder i brystet, kortpustethet, hikke.
  • Tørr munn, magesmerter, diaré, fordøyelsesbesvær (dyspepsi).
  • Utslett, økt svetting.
  • Økt vannlatingstrang.
  • Svakhetsfølelse (asteni).
Mindre vanlige (rammer opptil 1 av 100 pasienter):
  • Allergiske reaksjoner.
  • Unormal produksjon av antidiuretisk hormon.
  • Mangel på vann i kroppen (dehydrering).
  • Endringer i virkelighetsoppfatningen, som for eksempel depersonalisering og at man ser, hører eller føler ting som ikke finnes (hallusinasjoner), nedsatt seksuallyst, rastløshet, ekstrem emosjonell adferd, ekstrem lykkefølelse, rusmiddelavhengighet (se pkt 2).
  • Forsterket eller svekket muskeltonus, koordinasjonsproblemer, ufrivillige muskelsammentrekninger, anfall; spesielt hos pasienter som lider av epilepsi eller en tendens til anfall, økt stramhet og vanskeligheter med å strekke muskler, talelidelser, besvimelse, kribling eller prikking i huden (parestesi), redusert følelse (hypoestesi), migrene, smaksforstyrrelser, hukommelsestap.
  • Endringer i tåreutskillelsen, sammentrukne pupiller, synshemming.
  • Unormal akutt forsterket hørsel (hyperakusis), følelse av svimmelhet eller at det går rundt for en (vertigo).
  • Raskere hjerterytme, å være oppmerksom på hjerterytmen.
  • Utvidede blodårer (vasodilatasjon).
  • Vanskeligheter med å puste, hoste, sår hals, rennende nese, endringer i stemmen.
  • Vanskeligheter med å svelge, munnsår, betennelse i tannkjøttet, betennelse i munnhulen (stomatitt), tarmgass, raping, intestinal obstruksjon (ileus).
  • Økte leverenzymer.
  • Tørr hud.
  • Problemer med vannlating.
  • Impotens.
  • Smerter (f.eks. i brystet), frysninger, overflødig væske i vev i kroppen (ødem), uvelhet, fysisk avhengighet med abstinenssymptomer, legemiddeltoleranse som krever større dose for å opprettholde effekten, tørste.
  • Utilsiktede skader som følge av ulykker.
Sjeldne (rammer opptil 1 av 1000 pasienter):
  • Herpes simplex (lidelse som rammer hud og slimhinner).
  • Lymfeknutelidelse (lymfadenopati).
  • Økt matlyst.
  • Senking av blodtrykket, svimmelhet når man reiser seg fra sittende eller liggende stilling.
  • Blødning i tannkjøttet, tjæreaktig avføring, misfargede tenner og skadde tenner.
  • Kløende hudutslett (elveblest), økt følsomhet for lys (fotosensitivitet).
  • Muskelspasmer.
  • Blod i urinen (hematuri).
  • Endringer i vekt (nedgang eller økning), cellulitter.
Svært sjeldne (rammer opptil 1 av 10 000 pasienter)
  • Utslett med skjelling (eksfoliativ dermatitt).
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
  • Alvorlige overfølsomhetssreaksjoner (anafylaktiske reaksjoner).
  • Aggresjon.
  • Økt følsomhet overfor smerte som ikke bedres ved å øke dosen.
  • Forråtnelse av tenner.
  • Smerte på høyre side av magen, kløe og gulsott pga. betennelse i galleblæren.
  • Uteblitt menstruasjon (amenoré).
Forebyggende tiltak:
Hvis du opplever noen av de bivirkningene som er nevnt over, vil legen din vanligvis treffe nødvendige tiltak for å hindre det. Bivirkningen forstoppelse kan forebygges ved å ha en fiberrik kost og økt væskeinntak. Hvis du plages av kvalme eller oppkast, kan legen din skrive ut kvalmestillende medikamenter.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Oxycodone Actavis
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken eller blisterpakningen etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Kun for HDPE-beholder: Brukes innen 6 måneder etter anbrudd.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke bruker lenger, skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen samt ytterligere informasjon
Sammensetning av Oxycodone Actavis
  • Virkestoffet er oksykodonhydroklorid.
    Oxycodone Actavis 5 mg: Hver kapsel inneholder 5 mg oksykodonhydroklorid.
    Oxycodone Actavis 10 mg: Hver kapsel inneholder 10 mg oksykodonhydroklorid.
    Oxycodone Actavis 20 mg: Hver kapsel inneholder 20 mg oksykodonhydroklorid.
  • Andre innholdsstoffer er:
    Kapselinnhold: mikrokrystallinsk cellulose, magnesiumstearat.
    Kapselskall: Gelatin, natriumlaurylsulfat, titandioksid (E171), gult jernoksid (E172), rødt jernoksid (E172), indigotin (E132). Blekk: skjellakk, sort jernoksid (E172), kaliumhydroksid.
Hvordan Oxycodone Actavis ser ut og innholdet i pakningen
Oxycodone Actavis 5 mg:
Harde kapsler, 14,4 mm lange, med mørk rosa hoveddel merket med ”5”, og en brun hette merket med ”OXY”.
Oxycodone Actavis 10 mg:
Harde kapsler, 14,4 mm lange, med hvit hoveddel merket med ”10”, og en brun hette merket med ”OXY”.
Oxycodone Actavis 20 mg:
Harde kapsler, 14,4 mm lange, med lys rosa hoveddel merket med ”20”, og en brun hette merket med ”OXY”.
Pakningsstørrelser:
Blisterpakning: 10, 14, 20, 28, 30, 50, 56, 90, 98 og 100 kapsler
Barnesikret gjennomtrykkspakning (blister): 10, 14, 20, 28, 30, 50, 56, 90, 98 og 100 kapsler.
Barnesikret kapselbeholder: 56, 98, 100 og 250 kapsler.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaveren av markedsføringstillatelsen
Actavis Group PTC ehf.
Reykjavikurvegur 76-78
220 Hafnarfjörður
Island
Tilvirker
Balkanpharma - Dupnitsa AD
3, Samokovsko Shosse Str.
2600 Dupnitsa
Bulgaria
Actavis UK Limited
Whiddon Valley
Barnstaple, North Devon, EX32 8NS
Storbritannia
For ytterligere informasjon kontakt:
Teva Norway AS
Kinoveien 3A
1337 Sandvika
Tlf: 66 77 55 90
info@tevapharm.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 24.09.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.