Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren.

Mirtazapin Hexal 30 mg tabletter, filmdrasjerte.

Mirtazapin Hexal 45 mg tabletter, filmdrasjerte.

mirtazapin.

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Mirtazapin Hexal er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Mirtazapin Hexal
  3. Hvordan du bruker Mirtazapin Hexal
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Mirtazapin Hexal
  6. Innholdet i pakningen samt ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Mirtazapin Hexal er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Mirtazapin Hexal tilhører en gruppe legemidler som kalles antidepressiva.
Mirtazapin Hexal brukes til behandling av depressiv sykdom hos voksne.
Det vil ta 1 til 2 uker før Mirtazapin Hexal begynner å virke. Etter 2 til 4 uker kan du begynne å føle deg bedre. Du må snakke med legen din dersom du ikke føler deg bedre, eller hvis du føler deg verre etter 2 til 4 uker. Du finner mer informasjon i avsnitt 3 under overskriften “Når kan du forvente å merke bedring”.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Mirtazapin Hexal
Bruk ikke Mirtazapin Hexal.
  • dersom du er allergisk overfor mirtazapin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6). Hvis dette er tilfelle må du snakke med legen din så snart som mulig før du tar Mirtazapin Hexal.
  • hvis du tar eller nylig har tatt (i løpet av de to siste ukene) legemidler som kalles monoaminoksidase (MAO)-hemmere.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Mirtazapin Hexal.
Selvmordstanker og forverring av din depresjon.
Dersom du er deprimert kan du av og til ha tanker om å skade deg selv eller ta livet ditt. Disse tankene kan tilta i begynnelsen av behandlingen med legemidler mot depresjon fordi det tar tid før denne typen medisin begynner å virke. Vanligvis virker de etter ca. 2 uker, men av og til etter lengre tid.
Det kan være mer sannsynlig at du får slike tanker:
  • dersom du tidligere har hatt tanker om å ta livet ditt eller skade deg selv.
  • dersom du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsatferd hos voksne under 25 år med psykiske tilstander som ble behandlet med antidepressiva.
→ Dersom du på noe tidspunkt tenker på å skade deg selv eller ta livet ditt må du snakke med legen din eller oppsøke et sykehus umiddelbart.
Det kan være nyttig å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert, og be dem lese dette pakningsvedlegget. Du kan be dem fortelle deg om de synes din depresjon blir verre, eller om de er bekymret over forandring i din oppførsel.
Vis også forsiktighet ved bruk av Mirtazapin Hexal.
  • dersom du har, eller har hatt en av følgende tilstander.
    → Fortell legen din om disse tilstandene før du starter behandling med Mirtazapin Hexal, hvis du ikke allerede har gjort det.
    • anfall (epilepsi). Hvis du utvikler anfall eller anfallene dine blir hyppigere må du slutte med Mirtazapin Hexal og kontakte legen din umiddelbart.
    • leversykdom inkludert gulsott. Hvis gulsott inntreffer må du slutte med Mirtazapin Hexal og kontakte legen din umiddelbart.
    • nyresykdom.
    • hjertesykdom eller lavt blodtrykk.
    • schizofreni. Dersom psykotiske symptomer som paranoide tanker blir hyppigere eller alvorlige, må du kontakte legen din umiddelbart.
    • Manisk-depressiv lidelse/bipolar lidelse (vekslende perioder med oppstemthet/hyperaktivitet og nedstemthet). Dersom du begynner å føle deg oppstemt eller overspent, må du slutte med Mirtazapin Hexal og kontakte legen din umiddelbart.
    • sukkersyke (diabetes) (det kan være nødvendig å justere dosen av insulin eller andre legemidler mot diabetes).
    • øyesykdom, slik som forhøyet øyetrykk (glaukom).
    • problemer med vannlating som kan skyldes forstørret prostata.
    • visse typer hjertetilstander som kan endre hjerterytmen din, et nylig hjerteattakk, hjertesvikt, eller at du tar visse legemidler som kan påvirke hjerterytmen.
  • dersom du utvikler tegn på infeksjon slik som uforklarlig høy feber, sår hals og munnsår.
    → Slutt med Mirtazapin Hexal og kontakt legen din umiddelbart for å ta en blodprøve.
    I sjeldne tilfeller kan disse symptomene være tegn på en forstyrrelse i produksjonen av blodlegemer i
    benmargen. Selv om de er sjeldne, opptrer disse symptomene vanligvis etter 4–6 ukers behandling.
  • dersom du er en eldre person. Du kan være mer følsom for bivirkninger av antidepressiva.
Barn og ungdom.
Mirtazapin Hexal bør normalt ikke brukes av barn og ungdom under 18 år siden effekt ikke er påvist. Du bør også vite at pasienter under 18 år har en økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) når de tar denne typen legemidler. Legen kan likevel forskrive Mirtazapin Hexal til pasienter under 18 år dersom han/hun bestemmer at dette er til deres eget beste. Dersom legen har foreskrevet Mirtazapin Hexal til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere dette, ta kontakt med legen din. Du bør informere legen dersom noen av symptomene ovenfor utvikler eller forverrer seg dersom en pasient under 18 år tar Mirtazapin Hexal. Langtids sikkerhetsdata for Mirtazapin Hexal vedrørende vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling hos denne aldersgruppen er ennå ikke tilgjengelig. I tillegg har det i denne aldersgruppen oftere blitt sett en signifikant vektøkning ved behandling med Mirtazapin Hexal sammenlignet med voksne.
Andre legemidler og Mirtazapin Hexal.
Fortell legen din eller apotek om du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Ikke bruk Mirtazapin Hexal sammen med:
  • monoaminoksidase (MAO)-hemmere eller innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Du skal likedan vente i minimum 2 uker etter at du stoppet med Mirtazapin Hexal før du begynner å bruke en MAO-hemmer.
    Eksempler på MAO-hemmer er moklobemid, tranylcypromin (begge er antidepressiva) og selegilin (brukes ved Parkinsons sykdom).
Vis forsiktighet hvis du tar Mirtazapin Hexal i kombinasjon med:
  • antidepressiva som SSRIer, venlafaksin og L-tryptofan eller triptaner (brukt til å behandle migrene), tramadol (smertestillende), linezolid (et antibiotikum), litium (brukt til å behandle visse psykiske sykdommer), metylenblått (brukt til å behandle høye nivåer av methemoglobin i blodet) og preparater som inneholder Johannesurt - Hypericum perforatum (et naturlegemiddel mot depresjon). I svært sjeldne tilfeller kan Mirtazapin Hexal alene eller i kombinasjon med disse legemidlene føre til såkalt serotoninergt syndrom. Noen av symptomene ved dette syndromet er: uforklarlig feber, svetting, økt hjertefrekvens, diaré, muskelsammentrekninger (ukontrollerbare), skjelving, overaktive reflekser, rastløshet, humørforandringer og bevisstløshet. Dersom du får en kombinasjon av disse symptomene må du snakke med legen din umiddelbart.
  • et antidepressivum som kalles nefazodon. Det kan øke mengden av Mirtazapin Hexal i blodet ditt. Informer legen din dersom du bruker denne medisinen. Det kan være nødvendig å senke dosen med Mirtazapin Hexal eller å øke dosen med Mirtazapin Hexal igjen dersom du slutter å bruke nefazodon.
  • legemidler mot angst eller søvnløshet slik som benzodiazepiner;
    legemidler mot schizofreni slik som olanzapin;
    legemidler mot allergier slik som cetirizin;
    legemidler mot alvorlig smerte slik som morfin.
    Mirtazapin Hexal kan, i kombinasjon med disse legemidlene, øke den søvnigheten som forårsakes av disse legemidlene.
    legemidler mot infeksjon; legemidler mot bakterielle infeksjoner (slik som erytromycin), legemidler til behandling av soppinfeksjoner (slik som ketokonazol) og legemidler mot HIV/AIDS (slik som HIV-proteasehemmere) og legemidler mot magesår (slik som cimetidin).
    I kombinasjon med Mirtazapin Hexal kan disse medisinene øke mengden av Mirtazapin Hexal i blodet ditt. Informer legen din dersom du bruker disse medisinene. Det kan være nødvendig å senke dosen med Mirtazapin Hexal eller å øke dosen med Mirtazapin Hexal igjen dersom du slutter å bruke disse medisinene.
  • legemidler mot epilepsi slik som karbamazepin og fenytoin;legemidler mot tuberkulose slik som rifampicin.
    I kombinasjon med Mirtazapin Hexal kan disse medisinene redusere mengden av Mirtazapin Hexal i blodet ditt. Informer legen din dersom du bruker disse medisinene. Det kan være nødvendig å øke dosen med Mirtazapin Hexal eller å senke dosen med Mirtazapin Hexal igjen dersom du slutter å bruke disse medisinene.
  • Legemidler som skal forebygge blodpropp slik som warfarin.
    Mirtazapin Hexal kan øke effekten av warfarin på blodet. Informer legen din dersom du bruker denne medisinen. Dersom de kombineres er det tilrådelig at en lege overvåker blodet ditt nøye.
    Legemidler som kan påvirke hjerterytmen slik som visse antibiotika og noen antipsykotika.
Inntak av Mirtazapin Hexal med mat og alkohol
Du kan bli søvnig hvis du drikker alkohol mens du tar Mirtazapin Hexal.
Det er best å ikke drikke noe alkohol.
Du kan ta Mirtazapin Hexal med eller uten mat.
Graviditet, amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Begrenset erfaring med Mirtazapin Hexal administrert til gravide tyder ikke på en økt risiko. Imidlertid bør forsiktighet utvises ved bruk under graviditet.
Dersom du bruker Mirtazapin Hexal inntil eller kort tid før fødsel, bør babyen din undersøkes for mulige bivirkninger.
Ved bruk under graviditeten kan liknende legemidler (SSRI-preparater) øke risikoen for en alvorlig tilstand hos spedbarn, vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN), som gjør at spedbarnet puster raskere og får en blålig farge. Disse symptomene starter vanligvis i løpet av de første 24 timene etter fødselen. Hvis dette skjer med ditt barn bør du øyeblikkelig ta kontakt med jordmor og/eller lege.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Mirtazapin Hexal kan nedsette reaksjons- og konsentrasjonsevnen. Forsikre deg om at dine evner ikke er påvirket før du kjører bil eller betjener maskiner. Dersom legen har skrevet ut Mirtazapin Hexal til en pasient som er under 18 år, forsikre deg om at reaksjons- og konsentrasjonsevnen ikke er påvirket før han eller hun begir seg ut i trafikken (f.eks. på sykkel).
Mirtazapin Hexal inneholder laktose inneholder laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Mirtazapin Hexal
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Hvor mye skal du ta.
Den anbefalte startdosen er 15 eller 30 mg hver dag. Legen din kan råde deg til å øke dosen din etter noen få dager til den mengden som passer best for deg (mellom 15 og 45 mg daglig). Dosen er vanligvis den samme for alle aldersgrupper. Dersom du er en eldre person eller du har nyre- eller leversykdom kan det imidlertid hende at legen må tilpasse dosen din.
Når du skal ta Mirtazapin Hexal.
→ Ta Mirtazapin Hexal til samme tid hver dag.
Det er best å ta Mirtazapin Hexal som en enkelt dose før du går til sengs. Legen din kan imidlertid foreslå at du deler opp Mirtazapin Hexal-dosen din til en om morgenen og en om kvelden før du går til sengs. Den høyeste dosen bør tas før du går til sengs.
Ta tablettene din oralt (gjennom munnen). Svelg din foreskrevne dose med Mirtazapin Hexal uten å tygge tabletten, med litt vann eller juice.
Når kan du forvente å merke bedring.
Vanligvis vil det ta 1–2 uker før Mirtazapin Hexal begynner å virke og etter 2–4 uker kan du begynne å føle deg bedre.
Det er viktig at du under de første ukene forteller legen din om effekten behandlingen med Mirtazapin Hexal har hatt:
2 til 4 uker etter du startet behandling med Mirtazapin Hexal, fortell din lege hvordan denne medisinen har virket på deg.
Hvis du fortsatt ikke føler deg bedre, kan legen din foreskrive en høyere dose. Snakk med legen din igjen etter ytterligere 2–4 ukers behandling. Vanligvis vil det være nødvendig å ta Mirtazapin Hexal inntil symptomene på depresjon har vært borte i 4–6 måneder.
Dersom du tar for mye av Mirtazapin Hexal.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek. De mest sannsynlige tegn på overdose av Mirtazapin Hexal (uten andre medisiner eller alkohol) er søvnighet, desorientering og økt hjertefrekvens. Symptomene på en mulig overdose kan inkludere endringer i hjerterytmen din (raske, uregelmessige hjerteslag) og/eller besvimelse som kan være symptomer på en livstruende tilstand kjent som Torsade de Pointes.
Dersom du har glemt å ta Mirtazapin Hexal.
Dersom du skal ta dosen din én gang daglig.
  • Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose. Ta den neste dosen til vanlig tid.
Dersom du skal ta dosen din to ganger daglig.
  • hvis du glemmer morgendosen din tar du den sammen med kveldsdosen.
  • hvis du glemmer kveldsdosen må du ikke ta den sammen med dosen neste morgen; bare hopp over den og fortsett behandlingen med dine vanlige morgen- og kveldsdoser.
  • hvis du har glemt begge dosene, skal du ikke prøve å erstatte de dosene du har glemt. Hopp over begge dosene og fortsett neste dag med dine vanlige morgen- og kveldsdoser.
Dersom du avbryter behandling med Mirtazapin Hexal.
→ Du skal bare slutte med Mirtazapin Hexal i samråd med legen din.
Dersom du slutter for tidlig kan din depresjon komme tilbake. Snakk med legen din når du føler deg bedre. Legen din vil avgjøre om behandlingen kan avsluttes.
Du skal ikke slutte plutselig med Mirtazapin Hexal selv om depresjonen er opphevet. Hvis du plutselig slutter med Mirtazapin Hexal kan du føle deg uvel, svimmel, opphisset eller engstelig og få hodepine. Disse symptomene kan unngås ved å slutte gradvis. Legen din vil fortelle deg hvordan du gradvis reduserer dosen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom du opplever noen av de følgende alvorlige bivirkningene, slutt med en gang å ta mirtazapin og ta øyeblikkelig kontakt med legen din.
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer):
  • opprømthet eller følelse av å være emosjonelt “høy” (mani)
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer):
  • gulfarging av øynene eller huden, noe som kan være tegn på forstyrrelser i leverfunksjonen (gulsott)
Ikke kjent (hyppigheten kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data):
  • tegn på infeksjon, f.eks. plutselig og uforklarlig høy feber, sår hals og munnsår (agranulocytose). I sjeldne tilfeller kan mirtazapin forårsake forstyrrelser i produksjonen av blodlegemer (benmargsdepresjon). Noen mennesker blir mindre motstandsdyktige mot infeksjoner fordi mirtazapin kan forårsake en midlertidig mangel på hvite blodlegemer (granulocytopeni). I sjeldne tilfeller kan mirtazapin også forårsake en mangel på røde og hvite blodlegemer samt blodplater (aplastisk anemi), en mangel på blodplater (trombocytopeni) eller en økning i antallet hvite blodlegemer (eosinofili).
  • epileptisk anfall (kramper)
  • en kombinasjon av symptomer, f.eks. uforklarlig feber, svetting, økt hjertefrekvens,
    diaré, (ukontrollerbare) muskelsammentrekninger, skjelving, overaktive reflekser, rastløshet, endringer i sinnsstemning og tap av bevissthet, økt produksjon av spytt noe som i svært sjeldne tilfeller kan være symptomer på serotonergt syndrom
  • tanker om å skade deg eller ta ditt eget liv
  • alvorlige hudreaksjoner (Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse).
Andre mulige bivirkninger med mirtazapin:Svært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer):
  • økt appetitt og vektøkning.
  • døsighet eller søvnighet.
  • hodepine.
  • munntørrhet.
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer):
  • sløvhet (letargi)
  • svimmelhet
  • skjelving eller risting
  • kvalme
  • diaré
  • oppkast
  • forstoppelse
  • utslett eller rødlige hudforandringer (eksantem)
  • smerter i ledd (artralgi) eller muskler (myalgi)
  • ryggsmerter
  • følelse av svimmelhet eller besvimelse når du reiser deg opp raskt (ortostatisk hypotensjon)
  • hevelse (typisk i ankler eller føtter) på grunn av væskeansamling (ødemer)
  • tretthet
  • livlige drømmer
  • forvirring
  • følelse av angst
  • søvnproblemer
Mindre vanlige (kan forekome hos opptil 1 av 100 personer):
  • unormal fornemmelse i huden, f.eks. brenning, stikking, kiling eller kribling (parestesi)
  • urolige ben (“restless legs”)
  • besvimelse (synkope)
  • fornemmelser av nummenhet i munnen (oral hypestesi)
  • lavt blodtrykk
  • mareritt
  • følelse av opphisselse
  • hallusinasjoner
  • trang til å bevege seg.
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer):
  • muskelskjelvinger eller muskelsammentrekninger (myoklonus)
  • aggresjon
  • magesmerter og kvalme; dette kan være tegn på betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt), noe som fører til sterke smerter i mage og rygg
Ikke kjent (hyppigheten kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data):
  • unormale fornemmelser i munnen (oral parestesi)
  • hevelse i munnen (munnødem)
  • hevelse i hele kroppen (generalisert ødem)
  • lokale hevelser
  • hyponatremi (lav konsentrasjon av natrium i blodet)
  • unormal sekresjon av antidiuretisk hormonalvorlige hudreaksjoner (bulløs dermatitt, erythema multiforme)
  • gå i søvne
  • problemer med å snakke
  • økte blodnivåer av kreatininkinase
  • vansker med å late vannet
  • muskelsmerter, stivhet og/eller svakhet samt mørkere urin eller misfarging av urinen.
Ytterligere bivirkninger hos barn og ungdom
Hos barn under 18 år observeres følgende bivirkninger hyppig i kliniske studier: betydelig vektøkning, elveblest og økte blodtriglyserider.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Mirtazapin Hexal
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på ytterkartongen og blisterpakningen etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares i originalpakningen. Oppbevar blisterbrettet i ytteremballasjen.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen samt ytterligere informasjon
Sammensetning av Mirtazapin Hexal.
  • Virkestoff er mirtazapin.
    Mirtazapin Hexal 30 mg filmdrasjerte tabletter inneholder 30 mg mirtazapin per filmdrasjerte tablett. Mirtazapin Hexal 45 mg filmdrasjerte tabletter inneholder 45 mg mirtazapin per filmdrasjerte tablett.
  • Andre innholdsstoffer er:
Mirtazapin Hexal 30 mg filmdrasjerte tabletter
Kjerne:
laktosemonohydrat
maisstivelse
hydroksypropylcellulose
kolloidal vannfri silika
magnesiumstearat
Drasjering:
hypromellose
makrogol 8000
titandioksid (E171)
rødt jernoksid (E172)
gul jernoksid (E172)
sort jernoksid (E172)
Mirtazapin Hexal 45 mg filmdrasjerte tabletter
Kjerne:
laktosemonohydrat
maisstivelse
hydroksypropylcellulose
kolloidal vannfri silika
magnesiumstearat
Drasjering:
hypromellose
makrogol 8000
titandioksid (E171)
Hvordan Mirtazapin Hexal ser ut og innholdet i pakningen.
Mirtazapin Hexal er filmdrasjerte tabletter.
Mirtazapin Hexal 30 mg er en beige, rund, bikonvekse, filmdrasjert tablett med delestrek på den ene siden.
Tabletten kan deles i to like deler.
Mirtazapin Hexal 45 mg er en hvit, rund, konveks filmdrasjert tablett.
Filmdrasjerte tabletter er pakket i blisterpakninger.
Følgende blisterpakninger er tilgjengelige: 6, 10, 14, 18, 20, 28, 30, 48, 50, 56, 60, 70, 90, 96, 100, 30x1, 50x1, 100x1 tabletter
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
HEXAL A/S, Edvard Thomsens Vej 14, 2300 København S, Danmark
Tilvirker:
Salutas Pharma GmbH, Otto-von-Guericke-Allee 1, 39179 Barleben, Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 07.09.2015

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjerteattakk (hjerteinfarkt, myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.