Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Migea 200 mg tabletter

tolfenamsyre

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Migea er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Migea
  3. Hvordan du bruker Migea
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Migea
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Migea er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Migea tilhører en gruppe smertestillende legemidler som kalles NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler).
Migea brukes ved behandling av akutte migreneanfall.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Migea
Bruk ikke Migea:
  • dersom du er allergisk overfor tolfenamsyre eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • hvis du har hatt astmaanfall, elveblest eller snue etter behandling med et legemiddel som inneholder acetylsalisylsyre, eller på grunn av andre smertestillende legemidler av typen NSAID.
  • hvis du har økt blødningstendens eller tidligere har hatt blødninger i mage, tarm eller hjerne.
  • hvis du har sterke mage-tarmsmerter, eller hvis du har mørk avføring eller blod i avføringen (noe som kan være symptomer på magesår eller sår i tolvfingertarmen)
  • hvis du har sterkt nedsatt hjerte-, nyre- eller leverfunksjon.
  • hvis du er i de tre siste månedene av et svangerskap.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Migea
  • hvis du har magesår eller sår i tolvfingertarmen.
  • hvis du har blødninger i mage eller tarm. Dette kan få alvorlige følger, særlig for eldre pasienter.
  • hvis du har nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
  • hvis du har akutt porfyri (forstyrrelse i stoffskiftet).
  • hvis du har bindevevssykdommer, f.eks. systemisk lupus erytematosus.
  • hvis du har en kronisk betennelse i tarmene, f.eks. ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.
  • hvis du er eldre, har høyt blodtrykk og/eller nedsatt hjertefunksjon.
  • hvis du akkurat har gjennomgått en større operasjon.
  • hvis du du utvikler alvorlig hudutslett som kan gi vabler. Dette kan opptre ved øyne, munn, hals og kjønnsorganer.
Informer lege før du begynner behandling med Migea.
Dersom du går på blodfortynnende legemidler, bør blodets koagulasjon kontrolleres regelmessig.
Bruk av Migea kan gjøre det vanskelig for deg å bli gravid (se avsnitt nedenfor om ”Graviditet, amming og fertilitet”).
Forlenget bruk av enhver form for tabletter mot hodepine kan medføre at smertene blir verre. Smertene må ikke behandles med økte doser medisin. Spør legen din om råd hvis du har hyppige hodesmerter til tross for at du bruker Migea.
Legemidler som Migea kan være forbundet med en liten øket risiko for hjerteinfarkt (”myokardinfarkt”) eller slag. Øket risiko er mer sannsynlig knyttet til høye doser og forlenget behandling. Anbefalt behandlingsdose og behandlingstid bør ikke overskrides.
Hvis du har hjerteproblemer, har hatt slag eller tror du kan være i risikogruppen for dette (for eksempel hvis du har høyt blodtrykk, sukkersyke (diabetes), høyt kolesterol eller røyker) bør du snakke med legen din eller spørre på apoteket om behandlingen.
Andre legemidler og Migea
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Enkelte legemidler kan påvirke eller påvirkes av Migea. Nedenfor finner du en liste over noen av disse legemidlene:
  • Samtidig behandling med legemidler som inneholder aluminium (mot for mye magesyre) og Migea kan forsinke virkningen av Migea.
  • Samtidig behandling med kinolon (antibiotika) og Migea kan medføre krampeanfall.
  • Samtidig behandling med ciklosporin (hemmer immunforsvaret), takrolimus (hemmer immunforsvaret), kortikosteroider eller andre NSAID-legemidler og Migea kan medføre økt forekomst av bivirkninger.
  • Samtidig behandling med selektive serotonin-reopptakshemmere (medisin mot psykiske lidelser) kan øke risikoen for blødninger i mage eller tarm.
Migea kan medføre redusert virkning av følgende legemidler:
  • Enkelte typer vanndrivende eller blodtrykksreduserende legemidler.
  • Legemidler (tabletter) mot diabetes.
Migea kan øke virkningen av følgende legemidler:
  • Litium (mot sinnslidelser).
  • Digoksin (hjertemedisin).
  • Fenytoin (mot epilepsi).
  • Metotrexat (celledrepende middel).
  • Blodfortynnende legemidler.
Probenecid eller sulfinpyrazon (mot urinsyregikt) kan øke virkningen av Migea.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet:
Du må ikke bruke Migea de siste tre månedene av svangerskapet. Bruk av Migea de 6 første månedene av svangerskapet må kun skje i samråd med legen din.
Amming:
Migea utsondres i morsmelk. Rådfør deg med lege.
Fertilitet:
Bruk av Migea kan gjøre det vanskelig for deg å bli gravid. Det anbefales å informere legen din hvis du planlegger å bli gravid, eller du har problemer med å bli gravid.
Kjøring og bruk av maskiner:
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Migea kan hos enkelte gi bivirkninger som kan ha innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Migea
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Den anbefalte dosen er:
Voksne:
1 tablett Migea (200 mg) ved de første tegnene på migrene. Behandlingen kan gjentas én gang etter 1–2 timer dersom ønsket effekt ikke er oppnådd. Maksimal daglig dose er 2 tabletter Migea (400 mg).
Bruk av Migea hos barn:
Bruk bare Migea til barn (under 12 år) hvis legen din har foreskrevet det.
Eldre:
Følg legens anvisning.
Administrasjonsmåte:
Drikk et glass vann sammen med legemidlet. Tablettene bør svelges hele.
Tabletten har delestrek men skal ikke deles.
Dersom du tar for mye av Migea:
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Migea:
Dersom du har glemt å ta en dose, ta dosen så snart du husker det. Hvis det imidlertid er rett før tiden for neste dose, skal du ikke ta dobbelt dose, bare fortsette som vanlig. Du må ikke ta dobbelt dose som erstatning for en glemt dose av Migea.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle andre legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
De hyppigst rapporterte bivirkningene ved behandling med Migea er diaré og kvalme.
Alvorlige bivirkninger:
Svært sjeldne (<1/10000)
  • endret blodbilde
  • blødninger fra magetarmkanalen
  • gastointestinale sår med eller uten blødning
  • betennelse i bukspyttkjertelen
  • leverbetennelse
  • opphørt urinproduksjon
  • hoven hud (ofte i ansiktet) og hovne slimhinner i øvre luftveier og i tarm
  • alvorlig hudutslett eventuelt med vabler rundt øyne, munn, hals og kjønnsorganer.
Ta kontakt med lege eller legevakt umiddelbart, ring eventuelt 113.Ikke-alvorlige bivirkninger:
Vanlige bivirkninger (Vanlige ≥1/100 til <1/10)
  • hodepine
  • svimmelhet
  • tretthet
  • diaré
  • fordøyelsesproblemer
  • kvalme
  • oppkast
  • magesmerter
  • endret leverfunksjon
  • elveblest
  • eksem
  • ‘utslett
  • smerter ved vannlating
  • misfarget urin.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100)
  • svettetokter
  • prikking i huden
  • desorientering
  • rødme
  • hjertebank
  • rask puls
  • brystsmerter
  • luft i magen
  • dårlig matlyst
  • forstoppelse
  • kløe
  • væskeoppsamling
  • muskel- og leddsmerter
  • feber
  • endret blodbilde med redusert antall hvite blodlegemer (noen ganger med økt risiko for alvorlige infeksjoner), nedsatt antall blodplater (med økt fare for blødninger og blåmerker), nedsatt antall røde blodlegemer (anemi)
  • økning i visse nyrefunksjonsverdier (serumkreatinin og urinstoff)
Sjeldne (≥1/10000 til <1/1000)
  • søvnløshet
  • rastløshet
  • skjelving
  • øresus (tinnitus)
  • pusteproblemer (bronkospasme, astmaanfall, dyspné)
Svært sjeldne (<1/10000)
  • alvorlig, blodig eller langvarig diaré med smerter i magen eller feber. Dette kan være et tegn på betennelse i tarmen (hemorrhagisk kolitt, enteritt)
  • sårdannelser i halsen
  • blod i urinen
  • nyresmerter
  • vannlatningsproblemer (urinretensjon, endret vannlatingshyppighet)
  • unaturlig oppstemthet
  • øket, eller nedsatt følsomhet i huden
  • depresjon
  • høyt eller lavt blodttrykk
  • visse bivirkninger i lungene (allergisk alveolitt, pulmonær eosinofili, pulmonær infiltrasjon, lungebetennelse)
  • blodig spytt
  • leddbetennelser
  • lavt antall røde blodlegemer (hemolytisk anemi)
  • vektøkning eller vekttap
  • betennelser i tungen
  • uttørring av slimhinner
  • øyebetennelse
  • nærsynthet
  • halsbetennelse
  • ømhet i munnen
  • øket muskelstivhet
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
Det er rapportert om flatulens, mørk avføring, oppkast av blod, ømhet ved sårdannelse i munnen og forverring av betennelsestilstander i tarmene (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom) etter inntak av legemidlet. I sjeldnere tilfeller er det sett magekatarr (gastritt).
Legemidler som Migea kan være knyttet til en lett øket risiko for hjerteinfarkt (”myokardinfarkt”) eller slagtilfelle.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Migea
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter Utl.dato eller EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Migea
Virkestoff er tolfenamsyre (200 mg).
Andre innholdsstoffer er maisstivelse, natriumstivelseglykolat (type A), makrogol 6000, alginsyre, mikrokrystallinsk cellulose, krysskarmellosenatrium, kollodial vannfri silika, natriumstearylfumarat.
Hvordan Migea ser ut og innholdet i pakningen:
Migea 200 mg er en hvit, oval, konveks tablett som har delestrek og er merket med FM7 og GEA på den ene siden.
Migea er pakket i blister eller polyetylen tablettboks og tilgjengelig i pakninger med 10, 20, 30, 50 og 100 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker:
Sandoz A/S, Edvard Thomsens Vej 14, 2300 København S, Danmark
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 28.11.2016

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

høyt kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nærsynthet (myopi): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.