Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Metformin Sandoz 1000 mg filmdrasjerte tabletter
metforminhydroklorid
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Metformin Sandoz er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Metformin Sandoz
- Hvordan du bruker Metformin Sandoz
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Metformin Sandoz
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Hvis du har diabetes, lager ikke bukspyttkjertelen din nok insulin eller kroppen din er ikke i stand til å bruke det insulinet som produseres på rett måte. Dette fører til høyt nivå av glukose i blodet ditt. Metformin hjelper til å redusere mengden av glukose i blodet til et så normalt nivå som mulig.
- Voksne kan ta Metformin Sandoz alene eller sammen med andre legemidler til behandling av diabetes (legemidler som tas via munnen eller insulin).
- Barn og ungdom som er 10 år og eldre, kan ta Metformin Sandoz alene eller sammen med insulin.
- dersom du er allergisk overfor metformin eller noen av innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- dersom du har alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
- dersom du har leverproblemer.
- dersom du har ukontrollert diabetes, med for eksempel alvorlig hyperglykemi (høyt blodsukker), kvalme, oppkast, diaré, raskt vekttap, laktacidose (se “Risiko for laktacidose”) eller ketoacidose. Ketoacidose er en tilstand der substanser som kalles ketonlegemer, samles opp i blodet, og dette kan føre til diabetisk prekoma. Symptomene omfatter magesmerte, rask og dyp pusting, søvnighet eller at pusten får en uvanlig og fruktaktig lukt.
- dersom kroppen din mister for mye væske (dehydrering), for eksempel på grunn av langvarig eller alvorlig diaré, eller dersom du har kastet opp flere ganger på rad. Dehydrering kan føre til nyreproblemer som øker risikoen for laktacidose (se Advarsler og forsiktighetsregler).
- dersom du har en alvorlig infeksjon, for eksempel en infeksjon som berører ditt lunge- eller bronkiesystem eller nyrene. Alvorlige infeksjoner kan føre til nyreproblemer og øke risikoen for laktacidose (se Advarsler og forsiktighetsregler).
- dersom du får behandling for akutt hjertesvikt eller nylig har hatt et hjerteattakk, har alvorlige problemer med din blodsirkulasjon (slik som sjokk) eller har pustevansker. Dette kan føre til mangel av oksygen i vevet som øker risikoen for laktacidose (se ”Advarsler og forsiktighetsregler”).
- dersom du drikker mye alkohol.
- du må gjennom en undersøkelse, for eksempel røntgen eller skanning hvor jodholdige kontrastmidler injiseres i blodomløpet ditt du må gjennom et større kirurgisk inngrep
- Du må slutte å ta Metformin Sandoz i et visst tidsrom før og etter undersøkelsen eller ved kirurgisk inngrep. Legen din vil avgjøre om du trenger annen behandling i løpet av denne perioden. Det er viktig at du følger legens instruksjoner nøye.
- oppkast
- magesmerter (buksmerter)
- muskelkramper
- en generell følelse av uvelhet med kraftig tretthet
- pustevansker
- nedsatt kroppstemperatur og hjerterytme.
Dersom du skal ha en stor operasjon, må du slutte å bruke Metformin Sandoz under operasjonen og en stund etterpå. Legen vil bestemme når du må stoppe behandlingen med Metformin Sandoz og når du kan begynne igjen.
- legemidler som øker urinproduksjonen (diuretika)
- legemidler til behandling av smerte og betennelse (NSAIDs og COX-2-hemmere, slik som ibuprofen og celekoksib)
- visse legemidler til behandling av høyt blodtrykk (ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister)
- beta-2 agonister, slik som salbutamol eller terbutalin (brukes til behandling av astma)
- kortikosteroider (brukes til behandling av mange ulike tilstander, slik som alvorlig betennelse av huden eller astma)
- legemidler som kan endre mengden av Metformin Sandoz i blodet, spesielt hvis du har nedsatt nyrefunksjon (f.eks. verapamil, rifampicin, cimetidin, dolutegravir, ranolazin, trimetoprim, vandetanib, isavukonazol, krizotinib, olaparib).
- andre legemidler til behandling av diabetes.
Dette legemidlet anbefales ikke dersom du ammer eller dersom du planlegger å amme spedbarnet ditt.
Metformin Sandoz kan ikke erstatte fordelene med en sunn livsstil. Fortsett å følge eventuelle råd om kosthold som legen din har gitt deg og mosjoner regelmessig.
Barn på 10 år og eldre og ungdommer starter vanligvis med 500 mg eller 850 mg Metformin Sandoz* én gang daglig. Maksimal daglig dose er 2000 mg som tas som 2 eller 3 adskilte doser. Behandling av barn mellom 10 og 12 år er kun anbefalt etter spesielt råd fra legen din, da det finnes lite erfaring med denne aldersgruppen.
- Legen din vil ta blodprøver regelmessig og tilpasse dosen med Metformin Sandoz til ditt blodsukkernivå. Sørg for at du snakker med legen din regelmessig. Dette er spesielt viktig for barn og ungdom eller hvis du er eldre.
- Legen din vil også kontrollere hvor godt nyrene dine fungerer minst én gang i året. Hvis du er eldre eller hvis nyrene dine ikke fungerer normalt, kan du ha behov for hyppigere undersøkelser.
- Hvis du tar én dose daglig, ta den om morgenen (til frokost).
- Hvis du tar to doser daglig, ta dem morgen (frokost) og kveld (middag).
- Hvis du tar tre doser daglig, ta dem morgen (frokost), formiddag (lunsj) og kveld (middag).
- fordøyelsesproblemer, som for eksempel at man føler seg dårlig (kvalme), blir dårlig (kaster opp), diaré, magesmerter (abdominale smerter) og manglende matlyst. Disse bivirkningene oppstår oftest ved starten av behandlingen med Metformin Sandoz. Det hjelper dersom du fordeler dosene ut over dagen, og dersom du tar Metformin Sandoz i forbindelse med eller etter et måltid. Dersom symptomene fortsetter, må du slutte å ta Metformin Sandoz og rådføre deg med lege.
- smaksforandringer.
- laktacidose. Dette er en svært sjelden, men alvorlig komplikasjon, særlig dersom nyrene dine ikke fungerer som de skal. Symptomer på laktacidose er uspesifikke (se avsnittet “Advarsler og forsiktighetsregler”).
- unormale leverfunksjonsprøver eller hepatitt (leverbetennelse, kan forårsake tretthet, tap av matlyst, vekttap, med eller uten gulskjær i huden og det hvite i øynene).
Hvis du opplever dette, slutt å ta Metformin Sandoz og snakk med legen din med en gang. - hudreaksjoner, som for eksempel rød hud (erytem), kløe eller kløende utslett (elveblest).
- lave vitamin B12-nivåer i blodet.
- Virkestoff er metforminhydroklorid.
Hver filmdrasjerte tablett inneholder 1000 mg metforminhydroklorid tilsvarende 780 mg metformin. - Andre innholdstoffer er:
Povidon K90, magnesiumstearat, hypromellose, makrogol 4000, fargestoffet titandioksid (E171).
Metformin Sandoz 1000 mg er tilgjengelig i
- PVC aluminium-blister med 20, 30, 60, 90, 120, 180 og 300 filmdrasjerte tabletter
- HDPE-tablettbeholder med LDPE-lokk med 100 og 200 filmdrasjerte tabletter.
eller
Lek S.A, Ul. Domaniewska 50 C, 02-672 Warszawa, Polen
eller
Lek S.A., ul. Podlipie 16, 95-010 Strykow, Polen
eller
Lek Pharmaceuticals d.d, Verovskova 57, 1526 Ljubljana, Slovenia
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
hjerteattakk (hjerteinfarkt, myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.
høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
Finn oss på Facebook