Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Lantus SoloStar 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i en ferdigfylt penn

insulin glargin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget, inkludert bruksanvisningen for Lantus, ferdigfylt penn, SoloStar, før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Lantus er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Lantus
  3. Hvordan du bruker Lantus
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Lantus
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Lantus er og hva det brukes mot
Lantus inneholder insulin glargin. Dette er et modifisert insulin, meget likt humaninsulin.
Lantus brukes for å behandle diabetes mellitus (sukkersyke) hos voksne, ungdom og barn fra 2 års alderen. Ved diabetes mellitus produserer ikke kroppen tilstrekkelig insulin til å kunne holde blodets sukkerinnhold under kontroll. Insulin glargin har langvarig og stabil blodsukkersenkende effekt.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Lantus
Bruk ikke Lantus
  • dersom du er allergisk overfor insulin glargin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Lantus i en ferdigfylt penn er kun tilpasset injeksjon like under huden (se også avsnitt 3). Rådfør deg med legen din dersom du trenger å injisere insulinet ved hjelp av en annen metode.
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Lantus.
Vær nøye med å følge doseringsinstruksjonene og instruksjonene for kontroll av blod og urin, kosthold og fysiske aktiviteter (fysisk arbeid og trening), injeksjonsteknikk, i samsvar med det som er avtalt med din lege. Hvis blodsukkeret ditt er for lavt (hypoglykemi), følg rådene for hypoglykemi (se boksen sist i pakningsvedlegget).
Reiser
Rådfør deg med din lege før du skal ut og reise. Det kan være nødvendig å ta opp:
  • tilgjengeligheten av din type insulin i det landet du besøker,
  • forsyninger av insulin, kanyler osv,
  • riktig oppbevaring av insulinet under reisen,
  • inntak av måltider og insulintilførsel under reisen,
  • eventuelle følger av å krysse tidssoner,
  • eventuelle nye helsefarer i de land du besøker,
  • hva du skal gjøre i nødsituasjoner når du føler deg uvel eller blir syk.
Sykdommer og skader
I følgende situasjoner krever håndteringen av din diabetes stor omtanke (for eksempel ved justering av insulindosen, blod- og urinprøver):
  • dersom du er syk eller har en større skade kan blodsukkernivået ditt øke (hyperglykemi).
  • dersom du ikke spiser nok kan blodsukkernivået ditt bli for lavt (hypoglykemi).
I de fleste tilfeller vil du ha behov for legehjelp. Vær tidlig ute med å kontakte lege.
Dersom du har diabetes type 1 (insulinkrevende diabetes mellitus), skal du ikke slutte med insulinbehandlingen og du må sørge for fortsatt tilførsel av karbohydrater. Fortell alle som pleier eller behandler deg at du trenger insulin.
Insulinbehandling kan føre til at kroppen danner antistoffer mot insulin (stoffer som reagerer mot insulin). Dette vil kun i sjeldne tilfeller gjøre det nødvendig å endre insulindosen.
Enkelte pasienter med langvarig type 2 diabetes mellitus og hjertesykdom eller som har hatt slag, som har blitt behandlet med pioglitazon (oralt antidiabetes legemiddel som brukes til å behandle type 2 diabetes mellitus) og insulin, har utviklet hjertesvikt. Informer legen din så snart som mulig dersom du får tegn på hjertesvikt, som for eksempel uvanlig kortpustethet, rask vektøkning eller lokal hevelse (ødem).
Barn
Det er ingen erfaring med bruk av Lantus hos barn under 2 år.
Andre legemidler og Lantus
Enkelte legemidler forårsaker en endring i blodsukkernivået (økning, reduksjon eller begge deler, avhengig av omstendighetene). Det kan i hvert tilfelle bli nødvendig å justere insulindosen din for å unngå for lavt eller for høyt blodsukkernivå. Vær ekstra oppmerksom når du skal begynne eller slutte å ta et annet legemiddel.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Før du tar et legemiddel, må du spørre legen om det vil påvirke blodsukkernivået ditt og hva du eventuelt må gjøre.
Legemidler som kan forårsake senkning av blodsukkernivået (hypoglykemi) er:
  • alle andre medisiner for behandling av diabetes,
  • legemidler som hemmer angiotensinkonverterende enzym (ACE) (brukt i behandling av visse hjertelidelser eller høyt blodtrykk),
  • disopyramid (brukt i behandling av visse hjertelidelser),
  • fluoksetin (brukt i behandling av depresjon),
  • fibrater (brukt for å senke høye nivåer av blodlipider),
  • legemidler som hemmer enzymet monoaminoksidase (MAO) (brukt i behandling av depresjon),
  • pentoksifyllin, propoksyfen, salisylater (for eksempel acetylsalisylsyre, som er smertestillende og febernedsettende),
  • antibiotika av typen sulfonamider.
Legemidler som kan forårsake økning av blodsukkernivået (hyperglykemi) er:
  • kortikosteroider (for eksempel ”kortison”, brukt i behandling av betennelsestilstander),
  • danazol (legemiddel som virker på eggløsningen),
  • diazoksid (brukt i behandling av høyt blodtrykk),
  • diuretika (brukt i behandling av høyt blodtrykk eller væskeretensjon),
  • glukagon (bukspyttkjertelhormon brukt i behandling av alvorlig hypoglykemi),
  • isoniazid (brukt i behandling av tuberkulose),
  • østrogener og progesteroner (for eksempel i p-piller brukt som prevensjon),
  • fenotiazinderivater (brukt i behandling av psykiatriske lidelser),
  • somatropin (veksthormon),
  • sympatomimetika (for eksempel salbutamol, terbutalin (brukt i behandling av astma) eller adrenalin),
  • thyreoideahormoner (brukt i behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen),
  • proteasehemmere (brukt i behandling av HIV)
  • atypiske antipsykotika (for eksempel olanzapin og klozapin).
Blodsukkernivået kan enten synke eller øke hvis du tar:
  • betablokkere (brukt i behandling av høyt blodtrykk),
  • klonidin (brukt i behandling av høyt blodtrykk),
  • litiumsalter (brukt i behandling av psykiatriske lidelser),
Pentamidin (brukes i behandlingen av visse parasittinfeksjoner) kan forårsake hypoglykemi som enkelte ganger kan følges av hyperglykemi.
Betablokkere kan i likhet med andre sympatolytiske legemidler (for eksempel klonidin, guanetidin og reserpin) svekke eller totalt undertrykke de første varselsymptomene som hjelper deg å gjenkjenne en hypoglykemisk reaksjon.
Hvis du er usikker på om du tar noen av disse medisinene, kan du rådspørre lege eller på apotek.
Lantus sammen med alkohol
Blodsukkernivået kan enten synke eller øke hvis du drikker alkohol.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Informer legen dersom du planlegger å bli gravid, eller hvis du allerede er gravid. Det kan være nødvendig å justere insulindosen under svangerskapet eller etter fødselen. For barnets skyld er det særdeles viktig at din diabetes holdes under oppsikt og at hypoglykemi forebygges.
Rådfør deg med lege, da amming kan kreve endring av kosthold og insulindosering.
Kjøring og bruk av maskiner
Konsentrasjons- og reaksjonsevnen din kan nedsettes hvis:
  • du har hypoglykemi (lavt blodsukkernivå)
  • du har hyperglykemi (høyt blodsukkernivå)
  • du har synsproblemer.
Husk alltid på risikoen for dette i alle situasjoner der du kan utsette deg selv eller andre for fare (for eksempel ved bilkjøring eller bruk av maskiner). Du skal diskutere med legen din om bilkjøring er tilrådelig hvis:
  • du ofte har episoder med hypoglykemi,
  • de første varselssymptomer som hjelper deg å gjenkjenne hypoglykemi er svekket eller mangler.
Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i Lantus
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol (23 mg) natrium per dose, dvs. i praksis natriumfritt.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Lantus
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Selv om Lantus inneholder det samme virkestoffet som Toujeo (insulin glargin  300 enheter/ml) er disse legemidlene ikke byttbare. Overgangen fra en insulinbehandling til en annen krever forskrivning og oppfølging fra lege og blodsukkerovervåkning. Rådfør deg med lege for mere informasjon.
Dose
Med utgangspunkt i din livsstil og resultatet av blodsukkermålingene dine, kommer legen din til å:
  • avgjøre hvor mye Lantus du trenger daglig, og til hvilket tidspunkt,
  • fortelle deg når du skal kontrollere blodsukkernivået, og om du må ta urinprøver,
  • fortelle deg når det kan være nødvendig å ta en større eller mindre dose Lantus.
Lantus er et langtidsvirkende insulin. Legen din kan forskrive det i kombinasjon med et korttidsvirkende insulin eller med tabletter for behandling av høye blodsukkernivåer.
Det er mange faktorer som kan påvirke blodsukkernivået. Disse faktorene må du kjenne til for å kunne handle korrekt ved endringer i blodsukkernivået og for å forhindre at det blir for høyt eller for lavt. Se rammen ved slutten av dette pakningsvedlegget for mer informasjon.
Bruk av Lantus hos barn og ungdom
Lantus kan brukes av ungdom og barn fra 2 år og oppover. Bruk dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg.
Når skal Lantus injiseres
Du trenger én injeksjon med Lantus i døgnet. Denne tas til et fast tidspunkt.
Hvordan skal Lantus injiseres
Lantus injiseres under huden. Du må ALDRI injisere Lantus i en blodåre, da dette gir en annen effekt og kan forårsake hypoglykemi.
Legen forteller deg på hvilket hudområde du bør injisere Lantus. Bytt injeksjonssted ved hver injeksjon innenfor det valgte hudområdet.
Håndtering av SoloStar
SoloStar er en ferdigfylt penn til engangsbruk som inneholder insulin glargin. Lantus i en ferdigfylt penn er kun tilpasset injeksjon like under huden. Rådfør deg med legen din dersom du trenger å injisere insulinet ved hjelp av en annen metode.
Les nøye ”Bruksanvisning for SoloStar”, som følger med dette pakningsvedlegget. Du må bruke pennen slik det står beskrevet i denne bruksanvisningen.
En ny kanyle må påsettes før hver bruk. Benytt kun kanyler som er godkjent for bruk sammen med SoloStar (se ”Bruksanvisning for SoloStar”).
En sikkerhetstest må utføres før hver injeksjon.
Kontroller sylinderampullen før du bruker pennen. Ikke bruk SoloStar hvis du ser partikler i oppløsningen. Bruk bare SoloStar dersom oppløsningen er klar, fargeløs og har vannlignende konsistens. Ikke ryst eller bland den før bruk.
For å unngå overføring av sykdommer du aldri dele pennen din med noen andre. Denne pennen er kun for ditt bruk.
Det er viktig å forsikre seg om at insulinet ikke forurenses av alkohol, andre desinfeksjonsmidler eller andre stoffer.
Bytt alltid til en ny penn hvis du opplever at kontrollen med ditt blodsukker uventet blir dårligere. Hvis du tror du har et problem med SoloStar, snakk med lege, apotek eller sykepleier.
Tomme penner må aldri fylles på nytt og de må kastes på en forsvarlig måte.
Bruk ikke SoloStar hvis den er skadet eller ikke fungerer slik den skal. Den må da kastes og en ny SoloStar benyttes.
Forveksling av insulintyper
Du må alltid kontrollere insulinetiketten før hver injeksjon, for å unngå å forveksle Lantus med andre typer insuliner.
Dersom du tar for mye av Lantus
  • Hvis du har injisert for mye Lantus, kan blodsukkernivået bli for lavt (hypoglykemi). Kontroller blodsukkeret ofte. Hvis du spiser mer mat og kontrollerer blodsukkeret, kan du vanligvis forebygge utvikling av hypoglykemi. Du finner informasjon om behandling av hypoglykemi i rammen ved slutten av dette pakningsvedlegget.
Dersom du har glemt å ta Lantus
  • Hvis du har glemt en dose med Lantus eller injisert for lav dose, kan blodsukkernivået bli for høyt (hyperglykemi). Kontroller blodsukkeret ofte. Du finner informasjon om behandling av hyperglykemi i rammen ved slutten av dette pakningsvedlegget.
  • Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Lantus
Dette kan føre til alvorlig hyperglykemi (veldig høyt blodsukker) og ketoacidose (opphoping av syre i blodet fordi kroppen bryter ned fett i stedet for sukker). Du må ikke avbryte behandling uten at du snakker med en lege, som vil fortelle deg hva som må gjøres.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Hvis du oppdager tegn på at blodsukkernivået ditt er for lavt (hypoglykemi) må du gjøre noe for å øke blodsukkernivået umiddelbart (se tekstboksen på slutten av dette pakningsvedlegget). Hypoglykemi (lavt blodsukker) kan være svært alvorlig og er svært vanlig ved insulinbehandling (kan oppstå hos flere enn 1 av 10 personer). Lavt blodsukker betyr at det ikke er nok sukker i blodet ditt. Hvis ditt blodsukkernivå faller for lavt kan du besvime (miste bevisstheten). Alvorlig hypoglykemi kan forårsake hjerneskade og være livstruende. For mer informasjon, se tekstboksen på slutten av dette pakningsvedlegget.
Alvorlige allergiske reaksjoner (sjeldne, kan oppstå hos inntil 1 av 1000 personer) – tegn kan være omfattende hudreaksjoner (utslett og kløe over hele kroppen), kraftig hevelse av huden eller slimhinne (angioødem), kortpustethet, blodtrykksfall med rask puls eller svetting. Alvorlige allergiske reaksjoner på insuliner kan bli livstruende. Ta øyeblikkelig kontakt med lege dersom du merker tegn på en alvorlig allergisk reaksjon.
Vanlig rapporterte bivirkninger (kan oppstå hos inntil 1 av 10 personer)
  • Hudforandringer på injeksjonsstedet
Hvis du injiserer insulinet for ofte på samme sted, kan fettvevet under huden på dette stedet enten skrumpe inn (lipoatrofi, kan oppstå hos inntil 1 av  100 personer) eller bli tykkere (lipohypertrofi). Insulinet kan gi dårligere virkning. Bytt injeksjonssted hver gang du setter insulin for å forhindre disse hudforandringene.
  • Hud og allergiske reaksjoner på injeksjonsstedet
Tegn kan være rødme, uvanlig intens smerte ved injeksjon, kløe, utslett, hevelse eller betennelse. Dette kan spre seg til området rundt injeksjonsstedet. De fleste milde insulinreaksjoner forsvinner vanligvis i løpet av et par dager til et par uker.
Sjeldne rapporterte bivirkninger (kan oppstå hos inntil 1 av 1000 personer)
  • Påvirkning av synet
En merkbar forandring (forbedring eller forverring) i kontrollen av blodsukkeret ditt kan forbigående forstyrre synet ditt. Hvis du har proliferativ retinopati (en øyesykdom relatert til diabetes), kan alvorlige hypoglykemier forårsake forbigående synstap.
  • Generelle bivirkninger
I sjeldne tilfeller kan insulinbehandling også gi forbigående vannansamlinger i kroppen, med hevelse i legger og ankler.
Svært sjeldent rapporterte bivirkninger (kan oppstå hos inntil 1 av 10  000 personer)
I svært sjeldne tilfeller kan dysgeusi (smaksforandringer) og myalgi (muskelsmerter) oppstå.
Bivirkninger som kan forekomme hos barn og ungdom
Generelt er bivirkningene for barn og ungdom som er 18 år eller yngre lignende de som er sett hos voksne. Klager på reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte ved injeksjonsstedet, reaksjoner ved injeksjonsstedet) og hudreaksjoner (utslett, elveblest) er rapportert releativt oftere hos barn og ungdom som er 18 år eller yngre i forhold til voksne.
Det er ikke erfaring med bruk hos barn under 2 år.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Lantus
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen og på pennen etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Penner som ikke er i bruk
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Skal ikke fryses, eller plasseres ved fryseboks i kjøleskap eller fryseelementer.
Oppbevar den ferdigfylte pennen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
Penner som er i bruk
Penner som er i bruk eller tatt med som reserve, kan oppbevares i inntil 4 uker ved høyst 30ºC beskyttet fra direkte varme og lys. Penner som er i bruk må ikke oppbevares i kjøleskap. Etter denne tiden må pennen ikke brukes.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Lantus
  • Virkestoff er insulin glargin. En ml injeksjonsvæske inneholder 100 enheter med insulin glargin (tilsvarende 3,64 mg).
  • Andre innholdsstoffer er sinkklorid, metakresol, glyserol, natriumhydroksid (se avsnitt 2 under ”Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i Lantus”) og saltsyre (til pH-justering) og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Lantus ser ut og innholdet i pakningen
Lantus SoloStar  100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i en ferdigfylt penn, er en klar, fargeløs oppløsning.
Hver penn inneholder 3 ml injeksjonsvæske, oppløsning (tilsvarende  300 enheter).
Pakningsstørrelser på 1, 3, 4, 5, 6, 8, 9 og 10 penner.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Sanofi-Aventis Deutschland GmbH, D-65926 Frankfurt am Main, Tyskland.
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:

Norge
sanofi-aventis Norge AS
Tlf: +47 67 10 71 00

Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert april 2018
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/
 
HYPERGLYKEMI OG HYPOGLYKEMI

Ha alltid med deg minst 20 gram sukker.
Ha med deg informasjon som viser at du er diabetiker.
HYPERGLYKEMI (for høyt blodsukkernivå)
Hvis blodsukkeret ditt er for høyt (hyperglykemi) kan du ha injisert for lite insulin
Hvorfor oppstår hyperglykemi?
For eksempel hvis:
  • insulinet ikke er injisert, utilstrekkelig mengde er injisert eller hvis insulinet har mistet effekten ved for eksempel feil oppbevaring,
  • Insulinpennen din virker ikke som den skal
  • du får mindre mosjon enn vanlig, er stresset (bekymringer, opphisselse), eller er skadet, gjennomgår en operasjon, har infeksjon eller feber,
  • du tar eller har tatt enkelte andre legemidler (se avsnitt 2, ” Andre legemidler og Lantus”).
Varselsymptomene ved hyperglykemi
Tørste, økt behov for å late vannet, tretthet, tørr hud, ansiktsrødme, dårlig appetitt, lavt blodtrykk, hjertebank, og glukose og ketonlegemer i urinen. Magesmerter, rask og dyp innånding, søvnighet og eventuelt bevisstløshet kan være tegn på en alvorlig tilstand (ketoacidose) som er en følge av mangel på insulin.
Hva skal du gjøre hvis du får hyperglykemi?
Kontroller blodsukkernivået og ketoner i urinen så snart symptomer som beskrevet over oppstår. Alvorlig hyperglykemi eller ketoacidose må alltid behandles av lege, vanligvis på sykehus.
HYPOGLYKEMI (for lavt blodsukkernivå)
Hvis ditt blodsukkernivå faller for mye kan du miste bevisstheten. Alvorlig hypoglykemi kan forårsake hjerteinfarkt eller hjerneskade og kan være livstruende. Vanligvis bør du være i stand til å merke at blodsukkernivået ditt faller for mye, slik at du kan iverksette nødvendige tiltak.
Hvorfor oppstår hypoglykemi?
For eksempel hvis:
  • du injiserer for mye insulin,
  • du utelater eller utsetter måltider,
  • du ikke spiser nok eller spiser mat med mindre karbohydrater enn vanlig (sukker og stoffer som ligner sukker kalles karbohydrater, mens kunstige søtstoffer IKKE er karbohydrater),
  • du taper karbohydrater på grunn av oppkast eller diaré,
  • du drikker alkohol, særlig hvis du spiser lite,
  • du får mer mosjon enn normalt eller utfører andre former for fysisk aktivitet enn vanlig,
  • du er i ferd med å komme deg etter en skade, operasjon eller annen belastning,
  • du er i ferd med å komme deg etter en sykdom eller feber,
  • du tar eller har sluttet å ta enkelte andre medisiner (se avsnitt 2, ”Andre legemidler og Lantus”).
Det er også større risiko for å få hypoglykemi hvis:
  • du nettopp har begynt med insulinbehandling eller har byttet til et annet insulinpreparat (hypoglykemi kan oppstå når du bytter fra ditt tidligere basalinsulin til Lantus, dersom det skjer så er det mer sannsynlig at det oppstår om morgenen enn om natten),
  • blodsukkernivået ditt er nesten normalt eller ustabilt,
  • du bytter injeksjonsområde (for eksempel fra lår til overarm),
  • du lider av alvorlig nyre- eller leversykdom eller av enkelte andre sykdommer, som for eksempel hypotyreoidisme.
Varselsymptomene ved hypoglykemi
  • I kroppen din
Eksempler på symptomer på at blodsukkeret faller for mye eller for raskt: svette, klam hud, angst, rask puls, høyt blodtrykk, hjertebank og uregelmessig hjerterytme. Slike symptomer forekommer ofte før symptomene på lavt sukkernivå i hjernen.
  • I hjernen din
Eksempler på symptomer på at det er for lavt sukkernivå i hjernen: hodepine, intens sult, kvalme, oppkast, tretthet, søvnighet, søvnforstyrrelser, rastløshet, aggressivitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt reaksjonsevne, depresjon, forvirring, taleforstyrrelser (iblant fullstendig tap av taleevnen), synsforstyrrelser, skjelvinger, lammelser, prikking (parestesi), nummenhet og prikking i området rundt munnen, svimmelhet, manglende selvbeherskelse, hjelpeløshet, kramper og bevisstløshet.
De første symptomene på at hypoglykemi er i ferd med å oppstå (”varselssymptomer”) kan forandres, bli svakere eller utebli helt hvis du:
  • er eldre,
  • har hatt diabetes lenge,
  • lider av en spesiell type nervesykdom (diabetisk autonom neuropati),
  • nylig har hatt hypoglykemi (for eksempel dagen før) eller hypoglykemien utvikles langsomt,
  • har betydelig forbedrede eller nesten normale blodsukkernivåer,
  • tar eller har tatt visse andre legemidler (se avsnitt 2, ”Andre legemidler og Lantus”).
I slike tilfelle risikerer du å utvikle alvorlig hypoglykemi (og t.o.m. besvime) før du selv blir klar over problemet. Vær oppmerksom på dine varselssymptomer. Hyppigere blodsukkerprøver kan bidra til å identifisere milde hypoglykemiske episoder som du ellers ville oversett. Hvis du ikke er sikker på at du kjenner igjen varselssymptomene dine, må du unngå situasjoner der du eller andre kan utsettes for risiko på grunn av hypoglykemi (for eksempel bilkjøring).
Hva skal du gjøre hvis du får hypoglykemi
  • Ikke injiser insulin. Spis umiddelbart 10 til 20 g sukker, for eksempel glukose, sukkerbiter eller drikk en sukkerholdig drikk. NB! Kunstige søtningsmidler og mat med kunstige søtningsmidler (for eksempel lett-drikker) har ingen effekt ved behandling av hypoglykemi.
  • Deretter spiser du noe som har en langvarig blodsukkerhevende effekt (for eksempel brød eller pasta). Dette skal legen eller sykepleieren din ha gjennomgått med deg tidligere.
  • Dersom du får hypoglykemi igjen, innta ytterligere 10 til 20 g sukker.
  • Kontakt lege straks hvis du ikke klarer å kontrollere hypoglykemien, eller hvis tilstanden oppstår på nytt.
Fortell dine slektninger, venner og nære kollegaer følgende:
Hvis du ikke er i stand til å svelge, eller hvis du er bevisstløs, må du få en injeksjon med glukose eller glukagon (et legemiddel som hever blodsukkernivået). Det er trygt å få disse injeksjonene også om det ikke er sikkert at du har hypoglykemi.
Vi anbefaler at du kontrollerer blodsukkeret umiddelbart etter inntak av glukosen, for å kontrollere om du virkelig har hypoglykemi.

Lantus SoloStar injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn. BRUKSANVISNING
SoloStar er en engangspenn til injeksjon av insulin. Legen din har bestemt at SoloStar passer for deg, basert på din evne til å håndtere SoloStar. Snakk med lege, apotek eller sykepleier om riktig injeksjonsteknikk før du bruker SoloStar.
Les denne bruksanvisningen nøye før du bruker din SoloStar. Dersom du ikke kan bruke SoloStar eller følge alle instruksjonene helt på egenhånd, må du bare bruke SoloStar hvis du får hjelp av en person som er i stand til å følge instruksjonene fullstendig. Hold pennen som vist i denne bruksanvisningen. For å sikre riktig avlesning av dosen skal du holde pennen vannrett, med kanylen til venstre og dosevelgeren til høyre, som vist på illustrasjonene nedenfor.
Du kan sette doser fra 1 til 80 enheter i trinn på 1 enhet. Hver penn inneholder flere doser.
Ta vare på denne bruksanvisningen. Du kan få bruk for den senere.
Dersom du har spørsmål om SoloStar eller om diabetes, spør lege, apotek eller sykepleier eller ring telefonnummeret til din lokale representant som du finner foran i dette pakningsvedlegget.
Mangler tekstalternativ for bilde
Skjematisk beskrivelse av pennen
Viktig informasjon ved bruk av SoloStar:
  • En ny kanyle må alltid settes på hver gang pennen skal brukes. Bruk bare kanyler som er godkjent til bruk med SoloStar.
  • Dosen skal ikke velges og injeksjonsknappen skal ikke trykkes inn uten at kanylen er påsatt.
  • Sikkerhetstest må alltid utføres før hver injeksjon (se steg 3).
  • Denne pennen er kun beregnet til deg. Ikke la andre bruke den.
  • Hvis injeksjonen din gis av en annen person, må denne personen utvise særlig forsiktighet for å unngå å bli skadet av kanylen ved et uhell og overføre infeksjon.
  • Bruk aldri SoloStar dersom den er skadet eller dersom du ikke er sikker på om den virker som den skal.
  • Ha alltid en SoloStar i reserve i tilfelle din SoloStar mistes eller skades.
Steg 1. Kontroll av insulinen
A. Kontroller etiketten på din SoloStar for å forsikre deg om at du har riktig insulin. Lantus SoloStar er grå. Den har en purpurfarget injeksjonsknapp.
B. Fjern beskyttelseshetten.
C. Kontroller insulinets utseende. Lantus er en klar insulin. Bruk ikke denne SoloStar dersom insulinet er blakket, farget eller har partikler.
Steg 2. Påsetting av kanyle
Sett alltid på en ny steril kanyle før hver injeksjon. Dette forhindrer forurensning og mulig tetting av kanylen.
A. Fjern forseglingen fra kanylen.
B. Hold kanylen mot pennen og hold den rett mens du fester den (skru eller press den på avhengig av kanyletype).
Mangler tekstalternativ for bilde
Dersom kanylen ikke holdes rett mens du fester den kan den skade gummiproppen og forårsake lekkasje eller brudd på kanylen.
Mangler tekstalternativ for bilde
Steg 3. Sikkerhetstest
Før hver injeksjon må en sikkerhetstest utføres. Dette sikrer at du får en nøyaktig dose ved å:
  • sikre at pennen og kanylen virker som den skal
  • fjerne luftbobler
A. Velg en dose på 2 enheter ved å vri på dosevelgeren.
Mangler tekstalternativ for bilde
B. Fjern den ytre kanylehetten og behold den for fjerning av brukt kanyle etter injeksjonen. Ta av den indre kanylehetten og kast den.
Mangler tekstalternativ for bilde
C. Hold pennen med kanylen pekende rett oppover.
D. Knips på insulinbeholderen slik at eventuelle luftbobler stiger opp mot kanylen.
E. Trykk injeksjonsknappen helt inn. Kontroller at insulin kommer ut av kanylespissen.
Mangler tekstalternativ for bilde
Det er mulig du må utføre sikkerhetstesten flere ganger før insulin kommer til syne.
  • Dersom det ikke kommer noe insulin ut, kontroller om det er luftbobler, og gjenta sikkerhetstesten to ganger for å fjerne dem.
  • Dersom det fortsatt ikke kommer insulin ut kan kanylen være tett. Bytt kanyle og prøv igjen.
  • Dersom det ikke kommer ut insulin etter at du har byttet kanyle er det mulig at din SoloStar kan være skadet. Ikke bruk denne SoloStar.
Steg 4. Valg av dose
Du kan stille inn dosen i trinn på 1 enhet, fra minst 1 enhet til maksimalt 80 enheter. Dersom du trenger en dose som er større enn 80 enheter må den gis som to eller flere injeksjoner.
A. Kontroller at dosevinduet etter sikkerhetstesten viser “0”.
B. Velg den dosen du trenger (i eksempelet nedenfor er den valgte dosen 30 enheter). Dersom du vrir forbi din dose kan du vri tilbake igjen.
Mangler tekstalternativ for bilde
  • Trykk ikke på injeksjonsknappen mens du vrir den, for da vil det komme ut insulin.
  • Du kan ikke vri dosevelgeren forbi tallet som viser hvor mange enheter det er igjen i pennen. Bruk ikke press for å vri dosevelgeren. Du kan enten injisere det som er igjen i pennen og fullføre dosen med en ny SoloStar, eller bruke en ny SoloStar til hele dosen din.
Steg 5. Injeksjon av dosen
A. Bruk injeksjonsteknikken du er blitt vist av lege, apotek eller sykepleier.
B. Stikk kanylen gjennom huden.
Mangler tekstalternativ for bilde
C. Gi dosen ved å presse injeksjonsknappen helt inn. Tallet i dosevinduet vil gå tilbake til “0” mens du injiserer.
Mangler tekstalternativ for bilde
D. Hold injeksjonsknappen helt inne. Tell sakte til 10 før du trekker kanylen ut. Dette sikrer at hele dosen blir injisert.
Pennens stempelstang beveger seg med hver dose. Den når enden av sylinderampullen når totalt 300 insulinenheter er brukt.
Steg 6. Fjerning av kanyle
Fjern alltid kanylen etter hver injeksjon og oppbevar SoloStar uten påsatt kanyle.
Dette hindrer:
  • forurensning og/eller infeksjon
  • tilførsel av luft inn i insulinbeholderen og insulinlekkasje, noe som kan føre til unøyaktig dosering.
A. Sett den ytre kanylehetten tilbake på kanylen og bruk den til å skru kanylen fra pennen. For å redusere risiko for tilfeldig kanyleskade skal den indre kanylehetten aldri settes på igjen.
  • Dersom injeksjonen din blir gitt av en annen person, eller du gir en injeksjon til en annen person, må denne personen utvise særlig aktsomhet ved fjerning og kassering av kanylen. Følg anbefalte sikkerhetsregler for fjerning og kassering av kanyler (kontakt lege, apotek eller sykepleier) for å redusere risiko for å bli skadet av kanylen ved et uhell og overføring av infeksjonssykdommer.
B. Kanylene må kasseres på en sikker måte som anbefalt av lege, apotek eller sykepleier.
C. Sett alltid pennens beskyttelseshette tilbake på pennen og oppbevar pennen til din neste injeksjon.
Instruksjoner om oppbevaring
Se baksiden (insulin-siden) av denne bruksanvisningen om hvordan SoloStar skal oppbevares.
Dersom SoloStar oppbevares kaldt bør den tas ut 1 til 2 timer før injeksjon for å få den varmet opp. Det er mer smertefullt å injisere kald insulin.
Brukt SoloStar kasseres i henhold til bestemmelser fra lokale myndigheter.
Vedlikehold
Beskytt din SoloStar mot støv og smuss.
Du kan rense utsiden av din SoloStar ved å tørke den med en fuktig klut.
Pennen må ikke senkes i vann, vaskes eller smøres da dette kan skade den.
Den må behandles med forsiktighet. Unngå situasjoner som kan skade SoloStar. Dersom du tror at din SoloStar kan være skadet, bruk en ny penn.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.