Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Kaliumklorid B. Braun 1 mmol/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

kaliumklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Kontakt lege dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Kaliumklorid B. Braun er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Kaliumklorid B. Braun
  3. Hvordan du bruker Kaliumklorid B. Braun
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Kaliumklorid B. Braun
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Kaliumklorid B. Braun er og hva det brukes mot
Kaliumklorid B. Braun er en konsentrert oppløsning av kaliumklorid.
Det brukes for å tilføre kalium,
  • når du har kaliummangel, spesielt dersom du i tillegg har for høye nivåer av alkaliske (basiske) stoffer og unormalt lave kloridnivåer i blodet (hypokloremisk alkalose)
  • som en del av parenteral ernæring (næringstilførsel utenom mage-/tarmkanalen) når du ikke er i stand til å spise mat på vanlig måte.
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Kaliumklorid B. Braun
Bruk ikke Kaliumklorid B. Braun
  • hvis du har unormalt høyt kalium- eller kloridnivå i blodet (hyperkalemi, hyperkloremi)
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Kaliumklorid B. Braun.
Det må utvises spesiell forsiktighet ved bruk av Kaliumklorid B. Braun
  • dersom du har hjerteproblemer
  • dersom du har en sykdom hvor utskillelse av kalium i urinen ofte er redusert, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon, Addisons sykdom (en spesiell sykdom i binyrene) eller sigdcelleanemi (en arvelig sykdom i de røde blodcellene). Hvis nyrefunksjonen din er alvorlig nedsatt, eller hvis du får dialyse, vil legen din rådføre seg med en nyrespesialist før du får dette legemidlet.
  • dersom du tar eller får legemidler som reduserer utskillelsen av kalium i urinen. F.eks. hvis du tar:
    • visse legemidler som øker urinstrømmen (diuretika)
    • visse legemidler for å regulere blodtrykket (angiotensin II‑reseptorantagonister, ACE‑hemmere)
  • dersom du tar eller får legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen (f.eks. visse legemidler som demper betennelsesprosesser)
  • dersom du får sjokk (en akutt medisinsk tilstand med blodtrykksfall, kald hud, rask hjerterytme og uregelmessig pust, som kan oppstå f.eks. etter at du har mistet mye blod, du har fått en kraftig forbrenning eller du har hatt en allergisk reaksjon)
  • dersom du har alvorlige vevsskader, f.eks. brannskader
  • dersom du har en lidelse som gir muskelsvakhet og noen ganger et høyere kaliumnivå i blodet enn normalt (familiær hyperkalemisk periodisk paralyse)
Legen din vil vurdere disse punktene før og under behandling med dette legemidlet.
Hvis du får dette legemidlet på grunn av kaliummangel, vil du først få en infusjon uten glukose samtidig, fordi glukose kan redusere kaliumnivåene ytterligere.
Elektrolyttnivåene i blodet og syre‑basebalansen vil bli overvåket når du får dette legemidlet. Dette gjøres for å sikre at disse er normale. Videre vil din EKG bli overvåket.
Det vil sikres at oppløsningen gis inn i venen, slik at du unngår vevsskade.
Hvis du får dette legemidlet på grunn av kaliummangel, vil legen vanligvis gi deg det ved bruk av en infusjonspumpe.
Eldre pasienter som har høyere sannsynlighet for hjerte- og nyreproblemer, vil bli overvåket nøye under behandlingen, og doseringen vil bli nøye justert.
Dersom du er svært underernært, som betyr at du ikke har fått i deg nok mat, er det en risiko for at du kan få en tilstand som kalles «Reernæringssyndrom». Legen din vil følge deg nøye opp, og øke mengden ernæring langsomt.
Andre legemidler og Kaliumklorid B. Braun
Rådfør deg med lege dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Legen din vil være spesielt oppmerksom på:
  • Legemidler til behandling av hjertesykdom (hjerteglykosider, f.eks. digoksin):
    Effekten av disse legemidlene vil bli svekket når kaliumnivået i blodet øker. Effekten vil bli sterkere (muligens med uregelmessig hjerterytme) når kaliumnivået i blodet avtar.
  • Legemidler som reduserer utskillelsen av kalium i urinen:
Denne typen legemidler omfatter
  • enkelte legemidler som øker urinstrømmen (kaliumsparende diuretika som triamteren, amilorid, spironolakton)
  • visse legemidler til behandling av høyt blodtrykk (angiotensin II-reseptorantagonister eller ACE-hemmere)
  • legemidler som demper immunsystemet (takrolimus, ciklosporin)
  • visse legemidler som brukes som smertestillende eller til behandling av betennelser (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler)
  • blodfortynnende legemidler (heparin)
Dersom kalium gis samtidig med disse legemidlene, kan det føre til svært høye kaliumnivåer i blodet. Dette kan påvirke hjerterytmen din.
  • Legemidler som øker utskillelsen av kalium i urinen:
    Følgende legemidler kan øke utskillelsen av kalium i urinen:
    • et bestemt hormon (adrenokortikotropt hormon (ACTH))
    • visse legemidler til behandling av betennelser (kortikosteroider)
    • enkelte legemidler som øker urinstrømmen (loop‑diuretika)

    Dersom kalium gis samtidig med disse legemidlene kan det føre til at du får feil dose kalium, da kalium som du får tilført vil skilles raskere ut av kroppen enn hva det vanligvis gjør.
  • Suksameton (et muskelavslappende middel som brukes i generell anestesi):
    Når kalium gis samtidig, kan dette også føre til svært høye kaliumnivåer i blodet. Dette kan påvirke hjerterytmen din.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Hittil finnes det ingen rapporter om skadelige effekter eller risiko forbundet med at gravide bruker dette legemidlet.
Legen din vil alltid utvise forsiktighet når du gis kaliumklorid, og du vil kun få dette når det er strengt nødvendig.
Amming
Kaliumklorid konsentrat til infusjonsvæske kan brukes under amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Dette legemidlet har ingen påvirkning på evnen til å kjøre og å bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Kaliumklorid B. Braun
Kaliumklorid B. Braun gis til deg etter fortynning i en egnet oppløsningsvæske. Det gis gjennom en kanyle eller en liten slange inn i en blodåre (intravenøs infusjon).
Dosering
Legen beregner den mengden du skal få på grunnlag av elektrolyttverdiene i blodet, syre‑basebalansen, din alder og ditt individuelle behov.
Dersom du tar for mye av Kaliumklorid B. Braun
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Det er lite sannsynlig at du vil få for mye legemiddel. Lege eller helsepersonell vil overvåke bruken.
Symptomer
Overdosering kan føre til unormalt høye kaliumnivåer med bivirkninger som er angitt nedenfor. Det er mer sannsynlig at det oppstår bivirkninger dersom du har overskudd av sure forbindelser i blodet (acidose) eller har nyresykdommer.
Hjerte og blodsirkulasjon:
  • langsom hjerterytme eller til og med hjertestans
  • endringer i elektrokardiogrammet
  • blodtrykksfall
  • omfordeling av blodstrøm fra armer og bein til hode og overkropp
Muskler og nervesystem:
  • svakhet
  • utmattelse (fatigue)
  • forvirringstilstander
  • tung følelse i armer og bein
  • muskelrykninger
  • følelsesløshet
  • lammelse
Behandling
Hvis det oppstår en overdosering, vil infusjonen bli stoppet umiddelbart, og legen vil gi deg nødvendig behandling.
Spør lege dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Følgende bivirkninger kan være alvorlige. Kontakt lege umiddelbart dersom du får noen av følgende bivirkninger.
  • opphopning av sure forbindelser i blodet (acidose) (hyppighet ikke kjent)
  • unormalt høye kloridnivåer i blodet (hyperkloremi) (hyppighet ikke kjent)
  • uregelmessig hjerterytme (hjertearytmi, resultat av at legemidlet gis for raskt) (hyppighet ikke kjent)
Andre bivirkninger
  • kvalme (hyppighet ikke kjent)
  • reaksjoner på injeksjonsstedet, inkludert lokal smerte, irritasjon eller betennelse i blodårer (tromboflebitt) og væske som lekker inn i vevet (ekstravasasjon) (hyppighet ikke kjent)
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Kaliumklorid B. Braun
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten og esken. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Skal bare brukes dersom oppløsningen er klar og fargeløs, og beholderen og lukkemekanismen er uskadet.
Dette legemidlet leveres i engangsbeholdere. Kast beholderen og ubrukt innhold etter bruk.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Kaliumklorid B. Braun
  • Virkestoff er kaliumklorid.
    1 ml oppløsning inneholder 74,5 mg kaliumklorid,
    tilsvarende 1 mmol kalium og 1 mmol klorid.
Én 20 ml ampulle inneholder 1,49 g kaliumklorid.
Ett 50 ml hetteglass inneholder 3,73 g kaliumklorid.
  • Andre innholdsstoffer er vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Kaliumklorid B. Braun ser ut og innholdet i pakningen
Kaliumklorid B. Braun er et konsentrat for tilberedning av en infusjonsvæske. Det må fortynnes før bruk, og gis som et intravenøst drypp.
Kaliumklorid B. Braun er en klar, fargeløs, vandig oppløsning.
Kaliumklorid B. Braun er tilgjengelig i
  • Plastampuller av polyetylen, innhold: 20 ml
    Pakningsstørrelser:
    20 x 20 ml
  • Hetteglass av glass forseglet med gummipropper, innhold: 50 ml
    Pakningsstørrelser:
    20 x 50 ml
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
B. Braun Melsungen AG
Carl-Braun-Strasse 1
34212 Melsungen
Tyskland
Postadresse:
34209 Melsungen
Tyskland
Tlf: +49-5661-71-0
Faks: +49-5661-71-4567
Tilvirker:
B. Braun Melsungen AG
Carl-Braun-Strasse 1
34212 Melsungen, Tyskland
eller
B. Braun Medical S.A.
Carretera de Terrassa 121
08191 Rubi (Barcelona), Spania
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
B. Braun Medical AS
Kjernåsveien 13B
3142 Vestskogen
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 20.12.2017
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Se preparatomtalen for fullstendig informasjon om dette legemidlet.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.