Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Ibuprofen B. Braun 600 mg infusjonsvæske, oppløsning

ibuprofen

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Ibuprofen B. Braun er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du får Ibuprofen B. Braun
  3. Hvordan Ibuprofen B. Braun gis
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan Ibuprofen B. Braun oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Ibuprofen B. Braun er og hva det brukes mot
Ibuprofen tilhører en gruppe legemidler som kalles «ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler» (eller NSAIDs).
Dette legemidlet brukes til voksne for kortvarig behandling av akutte, moderate smerter.
Det blir gitt når intravenøs bruk er egnet, og når andre måter å gi legemidlet på ikke er mulig.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du får Ibuprofen B. Braun
Bruk ikke Ibuprofen B. Braun:
  • dersom du er allergisk overfor ibuprofen eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du tidligere har opplevd kortpustethet, har hatt astma, hudutslett, rennende nese eller hevelse i ansiktet etter å ha tatt ibuprofen, acetylsalisylsyre eller andre tilsvarende smertestillende legemidler (NSAIDs).
  • dersom du har en tilstand som gjør at du lettere blør eller har pågående blødninger.
  • dersom du har pågående eller tidligere har hatt tilbakevendende (to eller flere episoder) magesår eller blødning.
  • dersom du har hatt blødning eller rift i magesekken eller tarmen når du har tatt NSAIDs.
  • dersom du lider av hjerneblødning (cerebrovaskulær blødning) eller annen pågående blødning.
  • dersom du har alvorlige nyre-, lever- eller hjerteproblemer.
  • dersom du lider av alvorlig dehydrering (for lite væske i kroppen på grunn av oppkast, diaré eller for lavt væskeinntak).
  • dersom du er i siste trimester (siste 3 måneder) av graviditet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du bruker dette legemidlet.
Betennelsesdempende/smertestillende legemidler som ibuprofen kan være forbundet med en liten økt risiko for hjerteinfarkt eller slag, spesielt hvis det brukes i høye doser. Ikke bruk legemidlet over lengre tid eller med høyere doser enn anbefalt.
Snakk med legen om behandlingen før du får Ibuprofen B. Braun:
  • Hvis du har hjerteproblemer som hjertesvikt, angina (brystsmerter) eller hvis du har hatt hjerteinfarkt, bypassoperasjon, perifer arteriell sykdom (dårlig blodsirkulasjon i beina eller føttene, på grunn av trange eller blokkerte blodårer) eller enhver form for slag (inkludert «drypp» eller såkalt transitorisk iskemisk anfall «TIA»).
  • Hvis du har høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, familiehistorie med hjertesykdom eller slag eller hvis du røyker.
  • Hvis du nettopp har gjennomgått en omfattende operasjon.
  • Hvis du har hatt eller har utviklet et sår, blødning eller hull i magesekken eller tolvfingertarmen. I slike tilfeller vil legen din vurdere å forskrive et beskyttende legemiddel for magen.
  • Hvis du har astma eller en annen åndedrettssykdom.
  • Hvis du får behandling for en infeksjon, da dette legemidlet kan maskere feber som er et viktig tegn på infeksjon.
  • Hvis du har nyresykdom eller leversykdom, er over 60 år eller bruker ibuprofen over lengre tid, kan det hende at legen din må utføre regelmessige kontroller. Legen din vil fortelle deg hvor ofte disse kontrollene skal utføres.
  • Hvis du har for lite væske i kroppen (er dehydrert) f.eks. på grunn av diaré, skal du drikke mye væske og kontakte legen umiddelbart, da ibuprofen i slike tilfeller kan forårsake nyresvikt som følge av dehydrering.
  • Hvis du lider av alvorlige hudreaksjoner som eksfoliativ dermatitt (rødhet og avskalling av hud), Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (alvorlig, livstruende hudproblemer). Bruk av dette legemidlet skal avbrytes umiddelbart ved første tegn på hudutslett, skade på slimhinner eller andre tegn på allergiske reaksjoner.
  • Hvis du har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom (tarmsykdommer), da ibuprofen kan forverre disse tilstandene.
  • Hvis du merker skader, hevelse eller rødhet i huden eller pustevansker, skal du umiddelbart avbryte behandlingen med legemidlet og kontakte lege eller sykepleier.
  • Hvis du har vannkopper, da det kan oppstå komplikasjoner.
  • Hvis du har arvelig forstyrrelse i porfyrinmetabolismen (f.eks. akutt intermitterende porfyri – forstyrrelser i bloddannelsen).
  • Hvis du drikker alkohol omtrent samtidig som du får dette legemidlet, kan bivirkninger relatert til mage, tarm og nervesystemet øke.
  • Hvis du har pollenallergi, nesepolypper eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), har du høyere risiko for allergiske reaksjoner. De allergiske reaksjonene kan omfatte astmaanfall (såkalt analgetisk astma), rask hevelse (Quinckes ødem) eller et utslett.
  • Det er viktig at du får den laveste dosen som lindrer og kontrollerer smerten, og at du ikke får dette legemidlet over lengre tid enn nødvendig for å kontrollere symptomene dine.
  • Allergiske reaksjoner kan oppstå med dette legemidlet, vanligvis i starten av behandlingen. I slike tilfeller skal behandlingen avbrytes.
  • Det har vært enkelte tilfeller av aseptisk meningitt (hjernehinnebetennelse) ved bruk av dette legemidlet. Risikoen er større hvis du lider av systemisk lupus erythematosus (en hudlidelse) og bindevevssykdommer forbundet med dette.
  • Bruk samtidig med andre NSAIDs, inkludert såkalte cyklooksygenase-2-selektive hemmere, skal unngås.
Bivirkninger kan begrenses ved bruk av den laveste effektive dosen i så kort tid som mulig for å kontrollere symptomene.
Generelt kan vanemessig bruk av (flere typer) smertestillende legemidler føre til varige, alvorlige nyreproblemer.
Ved forlenget bruk av smertestillende midler kan det oppstå hodepine, som ikke skal behandles med høyere dose av legemidlet.
Ibuprofen kan påvirke følgende laboratorietester:
  • Blødningstid (kan bli forlenget 1 dag etter avsluttet behandling)
  • Blodsukkerverdier (kan reduseres)
  • Kreatininclearance (kan reduseres)
  • Hematokritt eller hemoglobin (kan reduseres)
  • Ureanitrogen i blodet, serumkreatinin og serumkalium (kan økes)
  • Leverfunksjonstest: økte transaminasenivåer
Si fra til legen hvis det skal tas prøver (laboratorietester) og du bruker eller nylig har brukt ibuprofen.
Barn og ungdom
Sikkerhet og effekt av Ibuprofen B. Braun til barn og ungdom har ennå ikke blitt fastslått. Dette legemidlet skal ikke brukes hos barn og ungdom (under 18 år).
Andre legemidler og Ibuprofen B. Braun
Rådfør deg med lege eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Ibuprofen B. Braun kan påvirke eller bli påvirket av enkelte andre legemidler. F.eks.:
  • Andre antiinflammatoriske ikke-steroide legemidler (NSAIDs), inkludert COX-2-hemmere (f.eks. celekoksib), kan øke risikoen for magesår og ‑blødning på grunn av en tilleggseffekt.
  • Legemidler som er antikoagulerende (blodfortynnende/blodproppsforebyggende, slik som aspirin/acetylsalisylsyre, warfarin, tiklopidin).
  • Blodnivået av hjerteglykosider som digoksin (brukes til å behandle hjertesvikt), fenytoin (brukes til å behandle epilepsi) eller litium (brukes til å behandle depresjon) kan øke når de tas sammen med ibuprofen.
  • Metotreksat (brukes til å behandle visse typer kreft eller revmatisme) som tas samtidig med ibuprofen (innenfor 24 timer) kan øke blodnivået og risikoen for bivirkninger av metotreksat.
  • Mifepriston (et legemiddel for å avbryte graviditet).
  • Legemidler mot depresjon (SSRI-antidepressiver), som fluoksetin, kan også øke risikoen for blødning i mage og tarm.
  • Legemidler som senker høyt blodtrykk (ACE-hemmere som kaptopril, betablokkere som atenolol, angiotensin II-reseptorantagonister som losartan).
  • Kortikosteroider (som hydrokortison) (brukes mot betennelse) fordi de øker risikoen for sår eller blødning i mage og tarm.
  • Diuretika (vanndrivende legemidler som brukes for urinering, som bendroflumetiazid), da NSAIDs kan redusere effekten av disse legemidlene, og det kan øke risikoen for nyreproblemer (bruk av kaliumsparende diuretika med ibuprofen kan føre til høye kaliumnivåer i blodet).
  • Legemidler som inneholder probenecid eller sulfinpyrazon kan forsinke utskillelsen av ibuprofen.
  • Ciklosporin og takrolimus (brukes til å unngå avstøting av transplantater) kan øke risikoen for nyreskade.
  • Sulfonylurea, som glibenklamid (legemidler som brukes mot diabetes). Kontroll av blodsukkerverdier anbefales når disse legemidlene brukes sammen.
  • Antibiotika i kinolongruppen, som ciprofloksacin, på grunn av økt risiko for å utvikle anfall.
  • Vorikonazol, flukonazol (CYP2C9-hemmere) (brukes ved soppinfeksjoner) kan øke blodnivået av ibuprofen.
  • Zidovudin (brukes ved HIV-infeksjon), på grunn av økt risiko for blodansamling i ledd og blåmerker.
  • Aminoglykosider (en type antibiotika). NSAIDs kan øke utskillelsen av aminoglykosider.
  • Gingo biloba (en urtemedisin som ofte brukes ved demens) kan øke risikoen for blødning.
Enkelte andre legemidler kan også påvirke eller bli påvirket av behandlingen med ibuprofen. Du skal derfor alltid rådføre deg med lege eller sykepleier før du får ibuprofen sammen med andre legemidler.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Dette legemidlet skal ikke brukes i de siste 3 måneder av graviditeten.
Dette legemidlet blir skilt ut i morsmelk, men kan brukes under amming med den anbefalte dosen i så kort tid som mulig. Hvis det brukes i doser over 1200 mg daglig eller over lengre perioder, kan det imidlertid hende legen anbefaler deg å avbryte ammingen.
Ibuprofen kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Informer legen din hvis du planlegger å bli gravid eller har problemer med å bli gravid.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Det kreves ingen spesielle forholdsregler ved kortvarig eller akutt behandling. Forlenget behandling og forekomst av bivirkninger som utmattelse eller svimmelhet, kan imidlertid svekke evnen til å kjøre og/eller bruke maskiner. Dette er spesielt viktig i kombinasjon med alkohol.
Ibuprofen B. Braun inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder 15,65 mmol (360 mg) natrium per flaske. Må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan Ibuprofen B. Braun gis
Dette legemidlet skal kun brukes på sykehus. Legemidlet vil bli gitt av lege eller sykepleier.
Den anbefalte dosen til voksne er 600 mg gitt intravenøst (som «drypp» inn i en blodåre).
En ny dose på 600 mg kan gis etter 6 til 8 timer, avhengig av hvor sterke smerter du har og hvilken effekt behandlingen har på deg.
Den maksimale daglige dosen på 1200 mg skal ikke overskrides.
Legen vil gi deg den laveste effektive dosen i så kort tid som mulig, for å unngå bivirkninger. Legen vil også passe på at du har drukket nok væske, for å begrense risikoen for bivirkninger på nyrene.
Bruken skal begrenses til situasjoner der inntak av legemiddel via svelging ikke er egnet. Pasienter må bytte til legemiddel som kan svelges så snart det er mulig.
Dette legemidlet skal kun brukes som kortvarig, akutt behandling og skal ikke brukes i mer enn 3 dager.
Hvordan legemidlet gis
Til intravenøs bruk. Oppløsningen skal gis som intravenøs infusjon i 30 minutter. Oppløsningen skal kontrolleres før bruk. Den skal kastes hvis det oppdages partikler eller misfarging.
Hvis du får for mye av Ibuprofen B. Braun
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Rådfør deg med lege eller sykepleier umiddelbart hvis du tror du har fått for mye ibuprofen.
Symptomene kan omfatte kvalme, magesmerter, oppkast (kan være blodig), hodepine, ringing i ørene, forvirring og ufrivillige øyebevegelser. Ved høye doser er det rapportert døsighet, brystsmerter, hjertebank, bevisstløshet, kramper (hovedsakelig hos barn), kraftløshet og svimmelhet, blod i urin, følelse av å være kald og pusteproblemer.
Du kan også få lavt blodtrykk, blåaktig misfarging av hud eller slimhinner (cyanose), blødning i mage eller tarm, samt problemer med lever- og nyrefunksjon.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkninger kan begrenses ved bruk av den laveste effektive dosen i så kort tid som mulig for å behandle symptomene. Du kan få én eller flere av de kjente bivirkningene av NSAIDs (se nedenfor). Hvis du opplever noen av disse bivirkningene, skal du slutte å ta dette legemidlet og kontakte lege så snart som mulig. Eldre pasienter som tar dette legemidlet, har høyere risiko for problemer forbundet med bivirkninger.
De vanligste bivirkningene er såkalte gastrointestinale bivirkninger (påvirker mage og tarm). Magesår (sår i mage eller tarm), perforasjon (hull i mage- eller tarmveggen) eller blødning fra mage eller tarm, noen ganger dødelig, kan oppstå, særlig hos eldre. Kvalme, oppkast, diaré, tarmgass, forstoppelse, fordøyelsesbesvær, magesmerter, tjæreaktig avføring, oppkast av blod, ulcerøs stomatitt (betennelse i munnslimhinnen med sårdannelse), forverring av kolitt (betennelse i tykktarmen) og Crohns sykdom. Betennelse i magesekken (gastritt) er sett med lavere hyppighet. Risikoen for at det oppstår blødning i magen avhenger særlig av hvor høy dose du får og behandlingsvarigheten.
Ødem (væskeansamling i vev), høyt blodtrykk og hjertesvikt har vært rapportert i forbindelse med NSAID-behandling. Legemidler som ibuprofen kan være forbundet med en liten, økt risiko for hjerteinfarkt eller slag.
I svært sjeldne tilfeller er det rapportert alvorlige allergiske reaksjoner (inkludert reaksjoner på infusjonsstedet, anafylaktisk sjokk) og alvorlige hudrelaterte bivirkninger som bulløse (blemmedannende) reaksjoner, inkludert Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), erythema multiforme, alopesi (hårtap), lysfølsomhet og allergisk vaskulitt (betennelse i et blodkar).
Forverring av betennelser forbundet med infeksjoner (f.eks. utvikling av såkalt nekrotiserende fasciitt) som oppstår samtidig med bruk av NSAIDs, er rapportert i svært sjeldne tilfeller.
I svært spesielle tilfeller kan alvorlige hudinfeksjoner og bløtvevskomplikasjoner oppstå under en vannkoppinfeksjon.
Svært vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 10 personer):
  • Tretthet eller søvnighet, hodepine og svimmelhet.
  • Sure oppstøt, magesmerter, kvalme, oppkast, tarmgass, diaré, forstoppelse og små blodtap i mage og tarm som i svært spesielle tilfeller kan forårsake blodmangel (anemi).
Vanlige bivirkninger (forekommer hos opptil 1 av 10 personer):
  • Svimmelhet.
  • Hudutslett.
  • Smerte og sviende følelse på infusjonsstedet.
  • Magesår, med mulig blødning og hull. Ulcerøs stomatitt (betennelse i munnslimhinnen med sårdannelse), forverring av kolitt (betennelse i tykktarmen) og Crohns sykdom.
Mindre vanlige bivirkninger (forekommer hos opptil 1 av 100 personer):
  • Søvnproblemer (insomni), oppspilthet, irritabilitet eller tretthet (fatigue), angst og rastløshet.
  • Synsforstyrrelser.
  • Tinnitus (ringing eller summing i ørene).
  • Redusert mengde urin, særlig hos pasienter med høyt blodtrykk eller nyreproblemer, nefrotisk syndrom (tegn på nyresykdom), interstitiell nefritt (nyrebetennelse) som kan ledsages av akutt nedsatt nyrefunksjon.
  • Elveblest, kløe, purpura (små punktblødninger i huden) (inkludert allergisk purpura), hudutslett.
  • Overfølsomhetsreaksjoner med hudutslett og kløe, samt astmaanfall (muligens med blodtrykksfall).
Sjeldne bivirkninger (forekommer hos opptil 1 av 1000 personer):
  • Dobbeltsyn (reversibel toksisk ambylopi).
  • Hørselsvansker.
  • Innsnevring av spiserøret (blodkar i spiserøret), komplikasjoner med divertikler (utposninger) i tykktarmen, uspesifikk blødende kolitt (betennelse i tykktarmen). Blødning i mage eller tarm kan forårsake blodmangel (anemi).
  • Skade på nyrevev (papillær nekrose), særlig ved langvarig behandling, økt konsentrasjon av urinsyre i blodet.
  • Gulfarging av huden eller det hvite i øynene (gulsott), nedsatt leverfunksjon, leverskade, særlig ved langvarig behandling, akutt hepatitt (leverbetennelse).
  • Psykotiske reaksjoner, nervøsitet, irritabilitet, forvirring eller desorientering og depresjon.
  • Stiv nakke.
Svært sjeldne bivirkninger (forekommer hos opptil 1 av 10 000 personer):
  • Forstyrrelser i dannelsen av blodceller (anemi, leukopeni, trombocytopeni, pancytopeni, agranulocytose). De første symptomene er feber, sår hals, overflatiske munnsår, influensalignende plager, alvorlig utmattelse, neseblødning og hudblødning.
  • Hjertebank (palpitasjoner), hjertesvikt, hjerteinfarkt.
  • Høyt blodtrykk (arteriell hypertensjon).
  • Aseptisk meningitt (hjernehinnebetennelse med stiv nakke, hodepine, kvalme, oppkast, feber eller forvirring). Pasienter med såkalte autoimmune sykdommer (SLE, blandet bindevevssykdom) synes å være mer mottagelige.
  • Betennelse i spiserøret eller bukspyttkjertelen, innsnevret tarm.
  • Astma, pustevansker (bronkospasme), kortpustethet og hvesing.
  • Systemisk lupus erythematosus (en autoimmun sykdom), alvorlige allergiske reaksjoner (hevelse i ansiktet, hevelse i tunge, hevelse i halsen med sammentrekning av luftveiene, pustevansker, raske hjerteslag, redusert blodtrykk og livstruende sjokk).
Ikke kjent (forekommer hos et ukjent antall personer):
  • Nedsatt leverfunksjon.
  • Reaksjoner på injeksjonsstedet som hevelse, blåmerker eller blødning.
  • En alvorlig hudreaksjon som kalles DRESS-syndrom kan forekomme. Symptomer på DRESS omfatter: utslett, feber, hevelse av lymfeknuter og økt mengde av en type hvite blodceller (eosinofili).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan Ibuprofen B. Braun oppbevares
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Legemidlet skal brukes umiddelbart etter anbrudd.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter «EXP». Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Bruk ikke dette legemidlet hvis du oppdager partikler eller misfarging.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Ibuprofen B. Braun
  • Virkestoffet er ibuprofen. Hver flaske med 100 ml inneholder 600 mg ibuprofen.
  • Andre innholdsstoffer er L-arginin, natriumklorid, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Ibuprofen B. Braun ser ut og innholdet i pakningen
Ibuprofen B. Braun 600 mg infusjonsvæske, oppløsning er en klar og fargeløs til svakt gul infusjonsvæske, oppløsning, uten partikler.
100 ml oppløsning i LDPE-flasker lukket med en påsatt hette, i pakninger med 10 flasker og 20 flasker.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
B. Braun Melsungen AG
Carl-Braun-Straße 1
34212 Melsungen
Tyskland
Tilvirker
B. Braun Medical, S.A.
Ctra. Terrassa, 121
08191 Barcelona, Rubi
Spania
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 20.03.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

høyt kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

quinckes ødem (angioødem, angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.