Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Glucos. B. Braun 200 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

glukosemonohydrat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Glucos. B. Braun 200 mg/ml er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du får Glucos. B. Braun 200 mg/ml
  3. Hvordan Glucos. B. Braun 200 mg/ml brukes
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan Glucos. B. Braun 200 mg/ml oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Glucos. B. Braun 200 mg/ml er og hva det brukes mot
Glucos. B. Braun 200 mg/ml er en oppløsning som inneholder glukose og som gis som drypp direkte inn i en blodåre (intravenøs infusjon).
Dette legemidlet gis til deg for å tilføre karbohydrater dersom du ikke får i deg mat og drikke på vanlig måte.
Det kan også gis til deg for å øke et unormalt lavt blodsukkernivå.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du får Glucos. B. Braun 200 mg/ml
Du vil ikke få Glucos. B. Braun 200 mg/ml
dersom du har:
  • for høyt blodsukkernivå (hyperglykemi) som krever mer enn 6 enheter insulin per time for å kontrolleres
  • delirium tremens (akutt sinnsforvirring med hallusinasjoner, angst og skjelving) forbundet med alvorlig væskemangel
  • alvorlig nedsatt blodsirkulasjon, dvs. sjokktilstander og sirkulatorisk kollaps
  • store mengder sure forbindelser i blodet (acidose)
  • for mye vann i kroppen
  • vann i lungene
  • akutt hjertesvikt.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du får Glucos. B. Braun 200 mg/ml.
Du vil vanligvis ikke få dette legemidlet dersom du har eller nylig har hatt slag, med mindre legen
mener at det er viktig for at du skal bli frisk.
Mengden av blodsukker, væske, salter (særlig kalium) og syre-basebalansen vil bli kontrollert for å være sikker på at disse er riktige før og under infusjonen. Det kan derfor være nødvendig å ta blodprøver av deg. Dersom det er nødvendig vil blodsukkeret ditt kontrolleres ved å tilføre insulin.
Før du får dette legemidlet må eventuelle forstyrrelser i kroppens væske- og saltbalanse behandles, for eksempel:
  • for lite kalium eller natrium i blodet (hypokalemi, hyponatremi)
  • væskemangel og stort tap av salter.
Legen vil vurdere svært nøye om dette legemidlet passer for deg dersom du har:
  • diabetes (sukkersyke) eller en annen form for karbohydratintoleranse
  • stort blodvolum
  • noen form for nedsatt metabolisme (for eksempel etter operasjoner eller skader, for lite oksygen i vevet eller visse organsykdommer) som innebærer at blodet kan bli surt
  • unormalt høyt konsentrert blodserum (høy serumosmolaritet)
  • nedsatt nyre- eller hjertefunksjon
  • problemer med væskemengden i hjernen (for eksempel på grunn av hjernehinnebetennelse, blødning i skallen eller en hjerneskade)
  • en tilstand som kan gi høye nivåer av vasopressin, et hormon som regulerer væskemengden i kroppen, for eksempel:
    • akutt og alvorlig sykdom eller skade
    • du nylig har gjennomgått en operasjon
    • sykdom i hjernen
    • du bruker visse legemidler (se avsnittet ”Andre legemidler og Glucos. B. Braun 200 mg/ml”)

    Disse tilstandene kan gi økt risiko for unormalt lave mengder natrium i blodet, som kan føre til hodepine, kvalme, anfall, søvnlignende bevisstløshet (letargi), koma og hevelser i hjernen.
Dersom blod-hjernebarrieren din er skadet vil legen ta særlig hensyn til dette, ettersom dette legemidlet kan forårsake økt trykk inne i skallen eller i ryggmargen.
Tilstrekkelig tilførsel av salter (spesielt kalium, magnesium og fosfat) og vitaminer (spesielt vitamin B1) vil sikres.
Barn
Barn er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hevelse i hjernen forårsaket av unormalt lave mengder natrium i blodet.
Spesiell forsiktighet vil utvises ved bruk av dette legemidlet hos barn i første og andre leveår. Årsaken er at en plutselig stans av tilførsel med høy infusjonshastighet kan føre til svært lavt blodsukker, spesielt hos disse barna.
Andre legemidler og Glucos. B. Braun 200 mg/ml
Rådfør deg med lege dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Det er viktig at du informerer legen din dersom du bruker noen av følgende legemidler, da disse kan øke risikoen for bivirkninger forårsaket av lave mengder natrium i blodet (se avsnittet ”Advarsler og forsiktighetsregler”):
  • visse legemidler mot kreft
  • selektive serotoninreopptakshemmere (brukes til behandling av depresjon)
  • visse legemidler til behandling av psykiatriske sykdommer (antipsykotika)
  • morfinlignende legemidler (opioider)
  • legemidler mot smerte og/eller betennelse (også kjent som NSAIDs)
  • visse legemidler mot epilepsi
  • oksytocin (brukes under graviditet, fødsel og behandling etter graviditet)
  • vanndrivende legemidler (diuretika).
Legen vil passe på at det kun tilsettes legemidler eller andre tilsetninger til oppløsningen som blandes godt med denne.
Det vil ikke bli tilsatt pakkede røde blodceller til denne oppløsningen. Den vil heller ikke tilføres samtidig med, umiddelbart før eller etter blod i samme infusjonsslange.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Legen vil vurdere nøye om du skal få denne oppløsningen eller ikke dersom du er gravid. Blodsukkeret vil kontrolleres når du får dette legemidlet.
Amming
Legen vil vurdere nøye om du skal få denne oppløsningen eller ikke dersom du ammer barnet ditt.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Dette legemidlet påvirker ikke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan Glucos. B. Braun 200 mg/ml brukes
Mengden Glucos. B. Braun 200 mg/ml du vil bli gitt bestemmes av legen og avhenger av din tilstand.
Legen kan overvåke væskebalanse, mengde glukose og elektrolytter (inkludert natrium) i blodet før og under behandling, spesielt hos pasienter med økt produksjon av vasopressin (et hormon som regulerer mengden av væske i kroppen) og hos pasienter som får legemidler som virker på samme måte som vasopressin, fordi det er en risiko for unormalt lav mengde av natrium i blodet (hyponatremi). Se også avsnittene ”Advarsler og forsiktighetsregler”, ”Andre legemidler og Glucos. B. Braun 200 mg/ml” og ”Mulige bivirkninger”.
Dosering
For voksne og ungdom fra og med 15. leveår er maksimal mengde 30 ml per kilo kroppsvekt per dag.
Oppløsningen vil bli gitt med maksimal hastighet på 1,25 ml per kilo kroppsvekt per time.
For barn opptil 14. leveår vil maksimal daglig mengde av dette legemidlet bestemmes ut fra alder og kroppsvekt:

Nyfødte, født for tidlig:

90 ml/kg kroppsvekt

Nyfødte:

75 ml/kg kroppsvekt

1.-2. år:

75 ml/kg kroppsvekt

3.-5. år:

60 ml/kg kroppsvekt

6.-10. år:

50 ml/kg kroppsvekt

11.-14. år:

40 ml/kg kroppsvekt

Når dosen skal bestemmes, vil det tas hensyn til det totale daglige væskeinntaket basert på følgende anbefalinger for barn:

1. levedøgn:

60-120 ml/kg kroppsvekt

2. levedøgn:

80-120 ml/kg kroppsvekt

3. levedøgn:

100-130 ml/kg kroppsvekt

4. levedøgn:

120-150 ml/kg kroppsvekt

5. levedøgn:

140-160 ml/kg kroppsvekt

6. levedøgn:

140-180 ml/kg kroppsvekt

1. levemåned, før etablering av stabil vekst:

140-170 ml/kg kroppsvekt

1. levemåned, etter etablering av stabil vekst:

140-160 ml/kg kroppsvekt

2.-12. levemåned:

120-150 ml/kg kroppsvekt

2. år:

80-120 ml/kg kroppsvekt

3.-5. år:

80-100 ml/kg kroppsvekt

6.-12. år:

60-80 ml/kg kroppsvekt

13.-18. år:

50-70 ml/kg kroppsvekt

Spesielle tilstander
Dersom du har nedsatt metabolisme (for eksempel etter operasjoner eller skader, med for lite oksygen i vevet eller visse organsykdommer), vil glukosedoseringen justeres for at blodsukkernivåene skal være så normale som mulig.
Administrasjonsmåte (hvordan legemidlet gis)
Oppløsningen vil bli gitt via en tynn slange som settes i en blodåre (intravenøs infusjon).
Når du får ernæring intravenøst vil du samtidig få andre næringsstoffer, slik som aminosyrer for å bygge opp proteiner, fettemulsjoner, såkalte essensielle fettsyrer, salter, vitaminer og sporelementer, etter behov.
Dersom du får for mye av Glucos. B. Braun 200 mg/ml
Det er lite sannsynlig at dette vil skje ettersom legen bestemmer din daglige dose.
Overdosering kan føre til høyt blodsukker, tap av glukose gjennom urinen, unormalt sterkt konsentrerte kroppsvæsker, væskemangel, nedsatt bevissthet eller bevisstløshet på grunn av svært høyt blodsukker eller for konsentrerte kroppsvæsker, for mye væske i kroppen med økt spenning i huden, tyngdefølelse og hevelse i beina (venøs stuvning), hevelser i kroppsvev (som kan omfatte vann i lungene eller hevelser i hjernen) og unormalt store eller små mengder salter i blodet.
Ekstrem overdosering kan også føre til opphopning av fett i leveren.
Dersom dette oppstår, vil glukoseinfusjonen stoppes eller infusjonshastigheten reduseres.
Legen vil avgjøre om du har behov for ytterligere behandling, for eksempel tilførsel av insulin, væske eller salter.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkninger der hyppigheten ikke er kjent:
  • lave mengder natrium i blodet (hyponatremi)
  • hevelse i hjernen som kan gi hjerneskade
  • lokale symptomer slik som lokal smerte, irritasjon på stikkstedet, eller venebetennelse (tromboflebitt) etter utilsiktet injeksjon av legemidlet utenfor en vene.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan Glucos. B. Braun 200 mg/ml oppbevares
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på beholderen og ytterkartongen.
Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Bruk ikke dette legemidlet hvis oppløsningen ikke er klar og fargeløs eller svakt gul eller hvis beholderen eller dens lukkeanordning er skadet.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann. Spør lege, apotek eller sykepleier hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Glucos. B. Braun 200 mg/ml
  • Virkestoff er glukosemonohydrat.
    Dette legemidlet inneholder 220 g glukosemonohydrat, tilsvarende 200 g glukose, per liter.
  • Andre innholdsstoffer er saltsyre og vann til injeksjonsvæsker.
Energi: 3350 kJ/liter (800 kcal/liter)
Teoretisk osmolaritet: 1110 mOsm/liter
Surhetsgrad (titrering til pH 7,4): <1 mmol/liter
pH: 3,5-5,5
Hvordan Glucos. B. Braun 200 mg/ml ser ut og innholdet i pakningen
Glucos. B. Braun 200 mg/ml er en infusjonsvæske, oppløsning (gis som drypp inn i en blodåre).
Det er en klar, fargeløs eller svakt gul oppløsning av glukosemonohydrat i vann.
Leveres i følgende pakninger:
Fargeløse plastbeholdere av polyetylen som inneholder 500 ml eller 1000 ml.
Pakningsstørrelser: 10 × 500 ml, 10 × 1000 ml
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
B. Braun Melsungen AG
Carl-Braun-Strasse 1
34212 Melsungen
Tyskland
Postadresse:
34209 Melsungen
Tyskland
Tilvirker
B. Braun Melsungen AG
Carl-Braun-Strasse 1
34212 Melsungen
Tyskland
eller
B. Braun Medical S.A.
Carretera de Terrassa 121
08191 Rubi, Barcelona
Spania
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
B. Braun Medical AS
Kjernåsveien 13 B
3142 Vestskogen
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 24.06.2019
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Administrasjonsmåte
Intravenøs bruk. Skal kun infunderes i sentral vene.
Pediatrisk populasjon
Ved behandling av hypoglykemi hos barn er det anbefalt å bruke glukose 100 mg/ml infusjonsvæske. Ved bruk av Glucos. B. Braun 200 mg/ml hos nyfødte skal det det tas særlig hensyn til oppløsningens høye osmolaritet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Generelt
Administrering av glukoseoppløsninger anbefales ikke etter akutt iskemisk slag, da det er rapportert at hyperglykemi forverrer iskemisk hjerneskade og hindrer bedring.
Bruk av hyperosmolare glukoseoppløsninger til pasienter med skadet blod-hjernebarriere kan gi økt intrakranielt/intraspinalt trykk.
Infusjoner med glukose bør ikke påbegynnes før væske- og elektrolyttmangler, som hypoton dehydrering, hyponatremi og hypokalemi, er tilstrekkelig korrigert.
Oppløsningen bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:
  • hypervolemi
  • nedsatt nyrefunksjon
  • nedsatt hjertefunksjon
  • økt serumosmolaritet
  • påvist eller kjent subklinisk diabetes mellitus eller karbohydratintoleranse av enhver årsak.
Ustabil metabolisme (f.eks. postoperativt eller etter skader, hypoksi, organsvikt) nedsetter oksidativ glukosemetabolisme og kan føre til metabolsk acidose.
Hyperglykemiske tilstander bør overvåkes i tilstrekkelig grad og behandles med insulin. Tilførsel av insulin fører til ytterligere innstrømming av kalium i cellene og kan derfor forårsake eller forsterke hypokalemi.
Plutselig avbrudd av glukoseinfusjon gitt med høy hastighet kan føre til betydelig hypoglykemi på grunn av de medfølgende høye insulinkonsentrasjonene i serum. Dette gjelder særlig hos barn under 2 år og hos pasienter med diabetes mellitus og andre sykdommer som er forbundet med nedsatt glukosehomeostase. I opplagte tilfeller bør glukoseinfusjonen trappes langsomt ned i løpet av de siste 30-60 minuttene av infusjonen. Det anbefales at hver enkelt pasient overvåkes med hensyn til hypoglykemi i 30 minutter den første dagen ved brå seponering av parenteral ernæring.
Klinisk overvåking bør omfatte blodglukose, serumelektrolytter og væske- og syre-basebalanse. Oppmerksomhet må rettes mot natriumnivået ettersom glukoseoppløsninger også tilfører fritt vann til kroppen, noe som kan forårsake eller forverre hyponatremi, Hva slags tester som skal utføres og hyppighet avhenger av pasientens tilstand, den metabolske situasjonen, administrert dose og behandlingsvarighet. Totalt volum og mengde glukose som administreres bør også overvåkes.
Parenteral ernæring hos feilernærte eller underernærte pasienter, med maksimaldoser og maksimale infusjonshastigheter fra infusjonsstart og uten tilstrekkelig tilførsel av kalium, magnesium og fosfat, kan føre til reernæringssyndrom, karakterisert ved hypokalemi, hypofosfatemi og hypomagnesemi. Kliniske tegn kan utvikles i løpet av få dager etter oppstart med parenteral ernæring. Hos slike pasienter bør infusjonsregimer bygges opp gradvis. Det er nødvendig med tilstrekkelig tilførsel av elektrolytter i henhold til avvik fra normale verdier.
Særlig oppmerksomhet må rettes mot hypokalemi. Dersom dette oppstår, må kalium tilføres.
Elektrolytter og vitaminer må tilføres etter behov. Vitamin B, særlig tiamin, er nødvendig for glukosemetabolismen.
På grunn av fare for pseudoagglutinering skal ikke glukoseoppløsninger administreres via samme infusjonssett samtidig med, før eller etter administrering av blod.
Vær oppmerksom på at denne oppløsningen kun inneholder én komponent til parenteral ernæring. Ved total parenteral ernæring skal glukoseinfusjonsoppløsninger alltid kombineres med tilstrekkelige mengder aminosyrer, lipider, elektrolytter, vitaminer og sporelementer.
Pediatrisk populasjon
Ved behandling av hypoglykemi hos barn er det anbefalt å bruke glukose 100 mg/ml infusjonsvæske.
Barn i første og andre leveår er særlig utsatt for hypoglykemi etter plutselig avbrudd av høye infusjonshastigheter, se ovenfor.
Holdbarhet etter anbrudd
Administreringen bør startes umiddelbart etter at beholderen er koblet til infusjonssettet.
Holdbarhet etter rekonstituering eller fortynning
Av mikrobiologiske årsaker skal preparatet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstider og -forhold før administrering, og dette skal normalt ikke være mer enn 24 timer ved 2-8ºC, med mindre fortynning har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.
Det skal tas hensyn til retningslinjene som er gitt av produsenten av legemidlet som skal tilsettes eller fortynnes.
Uforlikeligheter
Glukoseoppløsninger har en lav pH-verdi, og det kan derfor oppstå uforlikeligheter ved blanding med andre legemidler og blod. Informasjon vedrørende forlikelighet kan fås fra produsenten av legemidlet som skal tilsettes.
Erytrocyttkonsentrater må ikke suspenderes i glukoseoppløsninger på grunn av fare for pseudoagglutinering.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.