Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

Fevarin® 50 mg og 100 mg filmdrasjerte tabletter

fluvoksaminmaleat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer som ligner dine.
  • Informer lege eller apotek dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva er Fevarin, og hva brukes det mot
  2. Hva du må ta hensyn til før du bruker Fevarin
  3. Hvordan du bruker Fevarin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Fevarin
  6. Ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva er Fevarin, og hva brukes det mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Fevarin tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI). Fevarin inneholder en substans som heter fluvoksamin. Dette er en antidepressiv substans. Den brukes til behandling av depresjon (depressiv episode).
Fevarin kan også behandle mennesker som har tvangslidelser (OCD).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må ta hensyn til før du bruker Fevarin
Bruk ikke Fevarin hvis:
  • du er allergisk (overfølsom) overfor fluvoksaminmaleat eller et av de andre innholdsstoffene i Fevarin (se pkt. 6 Ytterligere informasjon).
  • du samtidig behandles med legemidler som kalles monoaminoksidase hemmere (MAO-hemmer) som noen ganger er forskrevet til behandling av depresjon eller angst, inkludert linezolid (et antibiotikum som også er en MAO-hemmer).
Behandling med fluvoksamin bør bare startes minst 2 uker etter seponering av en irreversibel MAO-hemmer. Likevel kan behandling med fluvoksamin etter seponering av visse reversible MAO-hemmere startes neste dag. I enkelte tilfeller kan linezolid (et antibiotikum MAO-hemmer) brukes med fluvoksamin gitt at legen kan følge deg opp nøye.
Legen din vil informere deg om hvordan du bør begynne å ta Fevarin etter at du har sluttet å ta MAO-hemmeren.
  • du tar tizanidine, et legemiddel som ofte brukes som et muskelavslappende legemiddel.
  • du ammer.
Hvis noe av ovennevnte gjelder deg, ikke ta Fevarin, men snakk med legen din.
Vis forsiktighet ved bruk av Fevarin:
Snakk med lege eller apotek før du tar medisinen din hvis:
  • du nylig har hatt hjerteinfarkt
  • du er gravid, eller kan være gravid
  • du har epilepsi
  • du har økt blødningsrisiko eller behandles med legemiddel som øker risikoen for blødning, for eksempel vanlig smertestillende
  • du har diabetes
  • du får elektrostimulerende behandling (ECT)
  • du har eller har hatt mani (en følelse av opprømthet eller overspenning)
  • du har lever- eller nyreproblemer
  • du har høyt trykk i øynene dine (glaukom, grønn stær)
  • du er under 18 år (se også punkt 3 Hvordan du bruker Fevarin).
Hvis noe av ovennevnte gjelder for deg, vil legen din fortelle deg om det er trygt for deg å begynne å ta Fevarin.
Iblant opptrer eller øker symptomer som rastløshet/uro, vanskeligheter med å sitte eller stå stille (akatisi) under de første behandlingsukene med Fevarin, inntil den antidepressive effekten inntreffer. Hvis du opplever slike symptomer, skal du umiddelbart ta kontakt med legen din. En dosejustering kan hjelpe.
Selvmordstanker og forverring av din depresjon eller angstlidelse:
Dersom du er deprimert og/eller har angstlidelser, kan du noen ganger ha tanker om å skade deg selv eller begå selvmord. Disse tankene kan øke når du begynner å ta antidepressiva fordi det tar litt tid før denne medisinen begynner å virke. Vanligvis tar det ca to uker, men noen ganger lengre tid før medisinen virker. Det er mer sannsynlig at du tenker på denne måten dersom:
  • du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv.
  • du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsrelatert oppførsel hos voksne under 25 år som led av psykiske sykdommer og som ble behandlet med antidepressiva.
Dersom du på noe tidspunkt har tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du kontakte legen din eller et sykehus øyeblikkelig.
Det kan være nyttig for deg å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert eller har en angstlidelse og å be dem lese dette pakningsvedlegget. Du kan be dem fortelle deg det dersom de tror at din depresjon eller angst har blitt verre, eller om de er bekymret for endringer i oppførselen din.
Ta umiddelbart kontakt med legen din dersom du har foruroligende tanker eller opplevelser.
Bruk hos barn og ungdom under 18 år.
Fevarin bør normalt ikke brukes av barn og ungdom under 18 år, med unntak av pasienter med tvangslidelse. Dette er fordi Fevarin ikke brukes til å behandle depresjon hos personer under 18 år.
Du bør også vite at pasienter under 18 år har en økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet som for eksempel aggresjon, opposisjonell adferd og sinne, når de tar denne typen legemidler.
Dersom legen har forskrevet Fevarin til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere dette, ta kontakt med legen. Du bør informere legen dersom noen av symptomene ovenfor utvikler eller forverrer seg dersom en pasient under 18 år tar Fevarin.
Det er heller ikke kjent om behandling med Fevarin kan påvirke vekst, modning samt kognitiv- og adferdsmessig utvikling hos denne aldersgruppen.
Bruk av andre legemidler sammen med Fevarin:
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
  • Du bør ikke begynne å ta naturlegemidlet Johannesurt mens du behandles med Fevarin da dette kan resultere i en økning av uønskede effekter. Hvis du allerede tar Johannesurt når du starter med Fevarin, slutt da med Johannesurt og fortell dette til legen din ved neste besøk.
  • Hvis du har tatt legemiddel mot depresjon eller angst i løpet av de siste to ukene, eller du lider av schizofreni, snakk med legen eller apoteket.
Din lege eller apoteket vil sjekke om du tar andre medisiner for å behandle depresjon eller lignende tilstander, disse kan være:
  • benzodiazepiner
  • trisykliske antidepressiva
  • nevroleptika eller antipsykotika
  • litium
  • tryptofan
  • monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmer) for eksempel moklobemid
  • selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) for eksempel citalopram.
Legen din vil fortelle deg når det er trygt å starte med Fevarin.
Du bør også fortelle legen din eller apoteket dersom du har tatt noen av legemidlene nevnt nedenfor:
  • aspirin (acetylsalisylsyre) eller aspirin-liknende legemidler, brukes til å behandle smerter og betennelse (artritt)
  • ciklosporin, som brukes til å redusere aktiviteten i immunsystemet
  • metadon, som brukes til å behandle smerter og abstinenssymptomer
  • meksiletin, som brukes til behandling av uregelmessig hjerterytme
  • fenytoin eller karbamazepin, som brukes til behandling av epilepsi
  • propranolol, som brukes til behandling av høyt blodtrykk og hjertelidelser
  • ropinirol, som brukes ved Parkinsons sykdom
  • en "triptan", som brukes til behandling av migrene, slik som sumatriptan
  • terfenadin, som brukes til behandling av allergi. Fevarin bør ikke tas sammen med terfenadin
  • sildenafil, som brukes til behandling av erektil dysfunksjon
  • teofyllin, som brukes til behandling av astma og bronkitt
  • tramadol, et smertestillende legemiddel
  • warfarin, nicoumalone eller andre legemidler som brukes for å forebygge blodpropp.
Hvis du bruker eller nylig har brukt noen av legemidlene i listen ovenfor og du ikke allerede har diskutert dette med legen din, gå tilbake til legen og spør hva du bør gjøre. Det er mulig at dosen din bør endres eller at du må få et annet legemiddel.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler. Dette inkluderer urtemedisiner.
Inntak av Fevarin sammen med mat og drikke:
  • Ikke drikk alkohol hvis du tar Fevarin. Alkohol sammen med Fevarin vil gjøre deg søvnig og ustø.
  • Hvis du vanligvis drikker mye te, kaffe og brus som inneholder koffein, kan du få symptomer som skjelving i hendene, kvalme, rask puls (hjertebank), rastløshet og søvnproblemer (søvnløshet). Hvis du reduserer inntaket av koffein, kan disse symptomene forsvinne.
Graviditet og amming:
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Graviditet.
Det er begrenset erfaring med bruk av Fevarin under graviditet. Ikke ta Fevarin hvis du er gravid med mindre legen mener det er absolutt nødvendig. Dersom du bruker fluvoksamin og planlegger å bli gravid eller bli far til et barn, rådfør deg med legen din for å avklare om det er nødvendig eller tilrådelig å skifte til annen medisinering.
Fluvoksamin har vist seg å redusere spermkvaliteten i dyrestudier. Teoretisk sett kan dette påvirke fruktbarheten, men innvirkning på menneskers fruktbarhet er ikke blitt observert ennå.
Sørg for at jordmor og / eller lege vet at du tar fluvoksamin. Når fluvoksamin tas under svangerskapet, særlig i de siste 3 månedene av svangerskapet, kan medisiner som Fevarin øke risikoen for en alvorlig tilstand hos spedbarn, kalt vedvarende pulmonell hypertensjon hos den nyfødte (PPHN), noe som gjør at barnet puster raskere og får blålig hud. Disse symptomene starter vanligvis i løpet av de første 24 timene etter at barnet er født. Hvis dette skjer med barnet ditt, bør du kontakte jordmor og / eller lege umiddelbart.
Du bør ikke avbryte behandling med fluvoksamin brått. Dersom du tar Fevarin i de siste 3 månedene av svangerskapet, kan barnet ha andre symptomer etter fødselen i tillegg til pustevansker og blålig hud, så som søvnvansker, matvansker, ha for høy eller lav kroppstemperatur, være syk, gråte mye, stiv eller slapp muskulatur, letargi (sløvhet), døsighet, skjelvinger, uro eller krampeanfall. Kontakt lege umiddelbart hvis barnet får noen av disse symptomene etter fødselen.
Amming.
Fluvoksamin går over i morsmelk. Det er en risiko for effekt på barnet. Derfor bør du diskutere saken med legen din, og han / hun vil avgjøre om du bør slutte å amme eller stoppe behandlingen med fluvoksamin.
Kjøring og bruk av maskiner:
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Du kan kjøre og bruke maskiner mens du får denne behandlingen så fremt dette legemidlet ikke gjør deg døsig.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker FevarinHvor mye Fevarin skal du ta:
Bruk alltid Fevarin slik legen din har fortalt deg.
Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Den vanlige startdosen for voksne (18 år eller eldre):Behandling for depresjon:
  • Start med 50 eller 100 mg daglig, tatt om kvelden.
Behandling for tvangslidelse:
  • Start med 50 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden.
Dersom du ikke føler deg bedre etter et par uker, snakk med legen din. Legen vil råde deg til en gradvis økning av dosen.
Den høyest anbefalte daglige dose er 300 mg.
Dersom legen anbefaler deg å ta mer enn 150 mg daglig, må du ikke ta alt på en gang. Spør legen om når du bør ta dem.
Vanlig dosering for barn og ungdom med tvangslidelse - OCD (8 år og eldre):
Start med 25 mg (en halv tablett) daglig. Legen kan øke dosen hver 4.-7. dag med 25 mg av gangen til effekt dose er oppnådd.
Høyest anbefalt døgndose er 200 mg.
Dersom legen anbefaler deg å ta mer enn 50 mg daglig, ikke ta alt på en gang. Spør legen om når du bør ta dem. Hvis dosen ikke blir delt i to like doser, bør den største dosen tas om kvelden.
Barn og ungdom under 18 år bør ikke bruke dette legemidlet til behandling av depresjon. Dette legemidlet bør kun forskrives til barn eller ungdom for tvangslidelse (OCD).
Hvordan du skal ta Fevarin:
  • Svelg tablettene med vann. Ikke tygg dem.
Du kan bryte tablettene i to hvis legen din har anbefalt deg det.
Hvor lang tid tar det før det virker?
Det kan ta litt tid før Fevarin begynner å virke. Noen pasienter merker ikke bedring før etter 2 til 3 ukers behandling.
Fortsett behandlingen til legen din sier du kan slutte. Selv om du begynner å føle deg bedre kan legen anbefale at du skal fortsette å ta Fevarin i minst seks måneder, for å være sikker på at behandlingen fungerer bra.
Ikke slutt å ta Fevarin for brått, da du kan få abstinenssymptomer som:
  • uro og angst
  • forvirring
  • diaré
  • søvnvansker
  • svimmelhet
  • følelsesmessig ustabilitet
  • hodepine
  • irritabilitet
  • kvalme og / eller oppkast
  • hjertebank (raskere hjerteslag)
  • sensoriske forstyrrelser (for eksempel følelse av ”elektrisk sjokk” eller synsforstyrrelser)
  • svetting
  • skjelvinger.
Når behandlingen med Fevarin skal avsluttes, vil legen din hjelpe deg med å redusere dosen gradvis over flere uker eller måneder. Dette vil bidra til å redusere sjansen for abstinenssymptomer. De fleste opplever at symptomene ved nedtrapping av Fevarin er milde og forsvinner av seg selv innen to uker. For noen mennesker kan disse symptomene være mer alvorlig, eller vare lenger.
Hvis du får abstinenssymptomer når du har avsluttet behandlingen, kan legen din anbefale å redusere dosen mer gradvis. Oppsøk lege hvis du får svært ubehagelige abstinenssymptomer når du slutter å ta Fevarin. Legen kan råde deg til å starte med tablettene igjen og redusere dosen mer gradvis (se punkt 4 "Mulige bivirkninger").
Dersom du opplever symptomer etter avsluttet behandling, kontakt legen din.
Dersom du tar for mye av Fevarin:
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du eller andre har fått i deg for mye legemiddel (en overdose) eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved uhell. Ta med deg legemiddelpakningen. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Symptomer på overdosering er blant annet: Kvalme, oppkast, diaré, søvnighet eller svimmelhet. Hjerteproblemer (lav eller høy hjerterytme, lavt blodtrykk), forstyrrelser i leverfunksjon (kramper) eller koma er også rapportert.
Dersom du har glemt å ta Fevarin:
Dersom du har glemt en dose, må du vente til neste dose skal tas. Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan Fevarin forårsake bivirkninger (uønskede hendelser eller reaksjoner), men ikke alle får det.
Frekvenser for de observerte bivirkningene er definert som følger:
Svært vanlige: forekommer hos flere enn 1 av 10 pasienter.
Vanlige: forekommer hos 1 til 10 pasienter av 100.
Mindre vanlige: forekommer hos 1 til 10 pasienter av 1000.
Sjeldne: forekommer hos 1 til 10 pasienter av 10000.
Svært sjeldne: forekommer hos færre enn 1 av 10 000 pasienter.
Ikke kjent: kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data.
Bivirkninger knyttet til denne type legemidler.
Noen ganger kan tanker om selvmord eller selvskading forekomme eller øke, i løpet av de første ukene av behandlingen med Fevarin, inntil den antidepressive effekten inntreffer. Hvis du opplever slike symptomer, skal du umiddelbart ta kontakt med legen din.
Dersom du har flere symptomer samtidig, kan du ha fått en av de følgende sjeldne tilstander:
  • serotoninsyndrom: dersom du opplever svetting, muskelstivhet eller kramper, ustabilitet, forvirring, irritabilitet eller ekstrem uro,
  • nevroleptisk malignt syndrom: dersom du har muskelstølhet, feber, forvirring og andre relaterte symptomer.
  • SIADH: Hvis du føler deg trett, svak eller forvirret og har verkende, stive eller ukontrollerte muskler.
Slutt å ta Fevarin og kontakt lege umiddelbart.
Hvis du får uvanlige blåmerker eller lilla flekker på huden, eller du kaster opp blod eller får blodig avføring, rådfør deg med legen din
Avsluttet behandling med Fevarin (spesielt ved brå avslutning) vil vanligvis føre til abstinenssymptomer (se pkt. 3 Hvordan du bruker Fevarin).
Enkelte ganger vil pasienter føle seg litt dårlig når Fevarin begynner å virke. Selv om sykdomsfølelsen er ubehagelig, vil det snart forsvinne hvis du fortsetter å ta tablettene som foreskrevet. Dette kan ta noen uker.
Bivirkninger knyttet spesielt til Fevarin.Vanlige:
  • Uro
  • Engstelse
  • Forstoppelse
  • Diaré
  • Søvnløshet
  • Svimmelhet
  • Munntørrhet
  • Hjertebank
  • Søvnighet (apati)
  • Sykdomsfølelse
  • Hodepine
  • Fordøyelsesbesvær
  • Dårlig matlyst
  • Nervøsitet
  • Mavesmerter
  • Svetting
  • Skjelving
  • Muskelsvakhet (asteni)
  • Oppkast
Mindre vanlige:
  • Allergisk hudreaksjon (inkludert hevelse i ansikt, tunge eller svelg, utslett eller kløe)
  • Forvirring
  • Forsinket sæduttømming
  • Svimmelhetsfølelse, spesielt når man reiser seg opp raskt
  • Hallusinasjoner
  • Koordinasjonsproblemer
  • Muskel- og leddsmerter
Sjeldne:
  • Kramper
  • Påvirket leverfunksjon
  • Mani (følelse av opprømthet eller overspenning)
  • Lysfølsomhet
  • Uventet utsondring av melk fra brystene
Ikke kjente:
  • Akatisi (rastløshet)
  • Smaksforstyrrelser
  • Orgasmeproblemer
  • Hos kvinnelige pasienter: menstruasjonsforstyrrelser (forstyrret månedlig blødning)
  • Vannlatingsproblemer (for eksempel behov for å late vannet ofte i løpet av dagen og / eller natten, plutselig mangel på vannlatingskontroll både på dagen og / eller om natten, eller manglende evne til å late vannet)
  • Parestesi (prikking eller nummenhet)
  • Glaukom (økt trykk i øyet)
  • Utvidede pupiller
  • Økt nivå av prolaktin (et hormon som stimulerer melkeproduksjon hos ammende kvinner)
  • Vektendring
En økt risiko for benbrudd er sett hos pasienter som bruker denne typen legemidler.
Bivirkninger knyttet til behandling av OCD hos barn og ungdom, frekvenser er ukjent:
  • Mani (følelse av opprømthet og overspenning)
  • Uro
  • Kramper
  • Søvnproblemer (søvnløshet)
  • Mangel på energi (asteni)
  • Hyperaktivitet (hyperkinesi)
  • Døsighet (somnolens)
  • Fordøyelsesbesvær
Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene blir plagsomme, eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Fevarin
  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke Fevarin etter utløpsdatoen (Utløpsdato) som er angitt på esken og blisteret.
  • Oppbevares ved høyst 25ºC.
Returner ubrukte tabletter til apoteket hvis legen avslutter behandlingen din.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som ikke er nødvendig lenger skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Ytterligere informasjon
Sammensetning av Fevarin:
Virkestoff er fluvoksaminmaleat.
Hver tablett inneholder 50 mg eller 100 mg fluvoksaminmaleat.
Andre innholdsstoffer er mannitol (E421), maisstivelse, pregelatinisert stivelse, natriumstearylfumarat, vannfri kolloidal silika, hypromellose, makrogol 6000, talkum, titandioksid (E 171).
Hvordan Fevarin ser ut og innholdet i pakningen:
50 mg:
Rund, hvit til ”off-white” filmdrasjert tablett med delestrek.
Tabletten er merket med “291” på begge sider av delestreken.
100 mg:
Oval, hvit til ”off-white” filmdrasjert tablett med delestrek.
Tabletten er merket med”313” på begge sider av delestreken.
Fevarin 50 mg er tilgjengelig i pakninger på 5, 10, 20, 30, 50, 60, 90, 100 og 250 tabletter.
Fevarin 100 mg er tilgjengelig i pakninger på 15, 20, 30, 50, 60, 90, 100, 120 eller 250 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Orifarm AS, Sandakerveien 138, NO-0484 Oslo
Importør:
Orifarm A/S, Postboks 69, 5260 Odense S, DK
Ompakker:
Orifarm Supply s.r.o., Palouky 1366, 253 01 Hostivice, CZ
Tilvirker:
Mylan Laboratories SAS, Châtillon-sur-Chalaronne, Frankrike.
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Dette pakningsvedlegget ble sist godkjent 07.02.2017

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

fruktbarhet (fertilitet): Evnen til å få barn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nevroleptisk malignt syndrom (malignt nevroleptikasyndrom, mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.