Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Fentanyl Sandoz 12 mikrog/time, depotplaster

Fentanyl Sandoz 25 mikrog/time, depotplaster

Fentanyl Sandoz 50 mikrog/time, depotplaster

Fentanyl Sandoz 75 mikrog/time, depotplaster

Fentanyl Sandoz 100 mikrog/time, depotplaster

fentanyl

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Fentanyl Sandoz er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Fentanyl Sandoz
  3. Hvordan du bruker Fentanyl Sandoz
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Fentanyl Sandoz
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Fentanyl Sandoz er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Navnet på medisinen din er Fentanyl Sandoz depotplaster.
Plastrene bidrar til å lindre smerte som er svært intens og langvarig:
  • hos voksne som trenger kontinuerlig smertebehandling
  • hos barn eldre enn 2 år som allerede bruker opioide legemidler og som trenger kontinuerlig smertebehandling.
Fentanyl Sandoz depotplaster inneholder et virkestoff som heter fentanyl. Det tilhører en gruppe sterke smertestillende midler som kalles opioider.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Fentanyl Sandoz
Bruk ikke Fentanyl Sandoz depotplaster dersom:
  • du er allergisk overfor fentanyl eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • du lider av kortvarig smerte, som plutselig smerte eller smerte etter en operasjon
  • du har pustevansker, med langsom eller overfladisk pust
Bruk ikke dette legemidlet dersom noe av det ovennevnte gjelder deg eller barnet ditt. Hvis du ikke er sikker, må du rådføre deg med lege eller apotek før du bruker Fentanyl Sandoz depotplaster.
Advarsler og forsiktighetsregler
  • Fentanyl Sandoz depotplaster kan ha livstruende bivirkninger hos personer som ikke allerede bruker reseptbelagte opioide legemidler regelmessig.
  • Fentanyl Sandoz depotplaster er et legemiddel som kan være livstruende for barn, også om plastrene har vært brukt. Husk at et klebende plaster (ubrukt eller brukt) kan være fristende for et barn, og dersom det fester seg til et barns hud eller de putter det i munnen, kan det være dødelig.
Plasteret klebes fast på en annen person
Plasteret må bare brukes på huden til den personen som legen har ordinert det til. Det er rapportert tilfeller hvor et plaster ved et uhell har festet seg på huden til et familiemedlem som har hatt nær fysisk kontakt eller delt seng med brukeren av plasteret. Dersom et plaster ved et uhell klebes til en annen person (spesielt et barn), kan det føre til at legemidlet i plasteret opptas gjennom huden til den andre personen, og det kan forårsake alvorlige bivirkninger, som pustevansker med langsom eller overfladisk pusting, noe som kan være dødelig. Dersom plasteret klebes til huden til en annen person, skal plasteret fjernes umiddelbart og medisinsk hjelp oppsøkes.
Ta spesielle forholdsregler med Fentanyl Sandoz depotplaster.
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker dette legemidlet dersom noe av det følgende gjelder deg – det kan hende legen din må sjekke deg nøyere om:
  • du noen gang har hatt problemer med lungene eller pusten
  • du noen gang har hatt problemer med hjertet, leveren, nyrene eller har hatt lavt blodtrykk
  • du noen gang har hatt en hjernesvulst
  • du noen gang har hatt vedvarende hodepine eller en hodeskade
  • du er eldre – du kan være mer følsom for virkningene av dette legemidlet
  • du har en tilstand som kalles „myasthenia gravis“ der musklene blir svake og lett blir slitne
  • du noen gang har misbrukt eller vært avhengig av alkohol, reseptpliktige legemidler eller ulovlige stoffer.
Dersom noe av det ovennevnte gjelder deg (eller du er usikker), bør du rådføre deg med lege eller apotek før du bruker Fentanyl Sandoz depotplaster.
Bivirkninger og Fentanyl Sandoz depotplaster
  • Fentanyl Sandoz depotplaster kan gjøre deg unormalt døsig og kan gjøre pusten din langsommere eller mer overfladisk.
    I svært sjeldne tilfeller kan slike pusteproblemer være livstruende eller til og med dødelige, spesielt hos personer som ikke har brukt sterke opioide smertestillende midler (som Fentanyl Sandoz depotplaster eller morfin) tidligere. Dersom du, eller partneren eller omsorgspersonen din, legger merke til at personen som bruker plasteret, er uvanlig døsig, med langsom eller overfladisk pust, skal man
    • fjerne plasteret
    • ringe lege eller oppsøke legevakt umiddelbart
    • holde personen i bevegelse og snakke med han/henne så mye som mulig
  • Dersom du får feber mens du bruker Fentanyl Sandoz depotplaster, må du informere legen din – det kan øke mengden av legemiddel som opptas gjennom huden din
  • Fentanyl Sandoz depotplaster kan forårsake forstoppelse. Rådfør deg med lege eller apotek om hvordan du kan forebygge eller lindre forstoppelse.
  • Gjentatt, langvarig bruk av plastrene kan gjøre legemidlet mindre effektivt (du utvikler "toleranse" overfor det) eller du kan bli avhengig av det. Se avsnitt 4 for en fullstendig liste over mulige bivirkninger.
Når du bruker plasteret må det ikke utsettes for direkte varme, som varmeputer, elektriske tepper, varmeflasker, oppvarmede vannsenger eller varme- eller solariumslamper. Du må ikke ta solbad, lange varme bad eller ta badstubad eller varme boblebad. Dersom du gjør det, kan det øke mengden legemiddel du får i deg fra plasteret.
Andre legemidler og Fentanyl Sandoz depotplaster
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette omfatter også reseptfrie legemidler og urtepreparater. Dersom du kjøper legemidler på apoteket, bør du også informere dem om at du bruker Fentanyl Sandoz depotplaster.
Legen din vet hvilke legemidler som er trygge å bruke sammen med Fentanyl Sandoz depotplaster. Det kan hende legen må følge deg nøye dersom du bruker noen av legemiddeltypene som er listet opp nedenfor, eller dersom du slutter å bruke noen av disse legemiddeltypene, siden det kan påvirke hvilken styrke av Fentanyl Sandoz depotplaster du trenger.
Informer lege eller apotek spesielt dersom du tar noe av følgende:
  • Andre legemidler mot smerte, som andre opioide smertestillende midler (som buprenorfin, nalbufin eller pentazocin).
  • Sovemidler (som temazepam, zaleplon eller zolpidem).
  • Beroligende legemidler (som alprazolam, klonazepam, diazepam, hydrokyzin eller lorazepam) og legemidler mot mentale lidelser (antipsykotika, som aripiprazol, haloperidol, olanzapin, risperidon eller fentiaziner).
  • Muskelavslappende legemidler (som cyklobenzaprin eller diazepam).
  • Visse legemidler som brukes mot depresjon og som kalles SSRI eller SNRI (som citalopram, duloksetin, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin eller venlafaksin) – se nedenfor for mer informasjon.
  • Enkelte legemidler som brukes mot depresjon eller Parkinsons sykdom og som kalles MAO-hemmere (som isokarboksazid, fenelzin, selegilin eller tranylcypromin). Du bør ikke bruke Fentanyl Sandoz depotplaster de første 14 dagene etter at du har sluttet med disse legemidlene – se nedenfor for mer informasjon.
  • Enkelte antihistaminer, spesielt de som gjør deg søvnig (som klorfenamin, klemastin, cyproheptadin, difenhydramin eller hydroksyzin).
  • Enkelte antibiotika som brukes mot infeksjon (som erytromycin eller klaritromycin).
  • Legemidler som brukes mot soppinfeksjon (som itrakonazol, ketokonazol, flukonazol eller vorikonazol).
  • Legemidler mot HIV-infeksjon (som ritonavir).
  • Legemidler som brukes mot uregelmessige hjerteslag (som amiodaron, diltiazem eller verapamil).
  • Legemidler mot tuberkulose (som rifampicin).
  • Visse legemidler mot epilepsi (som karbamazepin, fenobarbital eller fenytoin).
  • Visse legemidler mot kvalme eller reisesyke (som fentiaziner).
  • Visse legemidler mot halsbrann eller magesår (som cimetidin).
  • Enkelte legemidler mot angina (brystsmerte) eller høyt blodtrykk (som nikardipin).
  • Enkelte legemidler mot blodkreft (som idelalisib).
Fentanyl Sandoz depotplaster og legemidler mot depresjon
Risikoen for bivirkninger øker dersom du bruker legemidler som visse legemidler mot depresjon. Fentanyl Sandoz depotplaster kan interagere med slike legemidler, og du kan oppleve endringer i mental tilstand, som uro, du ser, føler, hører eller lukter ting som ikke er der (hallusinasjoner), og andre effekter som endret blodtrykk, raske hjerteslag, høyere kroppstemperatur, overaktive reflekser, manglende koordinasjon, muskelstivhet, kvalme, oppkast og diaré.
Bruk med legemidler som hemmer sentralnervesystemet, inkludert benzodiazepiner, alkohol og enkelte narkotiske legemidler
Informer legen din om alle legemidler du bruker, som hemmer sentralnervesystemet ditt. Legemidler som hemmer sentralnervesystemet, er for eksempel legemidler som gjør deg døsig, reduserer angst eller årvåkenheten din (se også «Andre legemidler og Fentanyl Sandoz depotplaster»), men også alkohol og enkelte narkotiske legemidler er hemmere av sentralnervesystemet. Hvis du tar disse typene legemidler med Fentanyl Sandoz depotplaster, kan det føre til søvnighet, nedsatt årvåkenhet, pustevansker med langsom og grunn pusting og koma som kan være livstruende. På grunn av dette bør samtidig bruk kun vurderes der det ikke er andre behandlingsalternativer.
Dersom legen din imidlertid foreskriver Fentanyl Sandoz depotplaster sammen med beroligende legemidler, bør dose og varighet ved den samtidige bruken begrenses av legen. Følg legens dosering nøye. Det kan være nyttig å gjøre venner og familie oppmerksom på tegn og symptomer nevnt over. Kontakt legen din dersom du opplever noen av disse symptomene.
Drikk ikke alkohol mens du bruker Fentanyl Sandoz depotplaster, såfremt du ikke har snakket med legen din om det først.
Operasjoner
Dersom du tror du skal få bedøvelse, må du fortelle legen eller tannlegen at du bruker Fentanyl Sandoz depotplaster.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Fentanyl Sandoz depotplaster skal ikke brukes under svangerskap, såfremt du ikke har diskutert det med legen din.
Fentanyl Sandoz depotplaster skal ikke brukes under fødsel, siden legemidlet kan påvirke pusten til det nyfødte barnet.
Ikke bruk Fentanyl Sandoz depotplaster dersom du ammer. Du bør unngå å amme i 3 døgn etter at Fentanyl Sandoz depotplaster plaster er fjernet. Det er fordi legemidlet utskilles i morsmelk.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Fentanyl Sandoz depotplaster kan påvirke din evne til å kjøre bil og bruke maskiner eller verktøy, siden det kan gjøre deg søvnig eller svimmel. Hvis dette skjer, skal du ikke kjøre bil eller bruke verktøy eller maskiner. Du bør ikke kjøre bil før du vet hvordan dette legemidlet påvirker deg.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du er usikker på om det er trygt for deg å kjøre bil mens du bruker dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Fentanyl Sandoz
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Legen din vil avgjøre hvilken styrke av Fentanyl Sandoz depotplaster som er best egnet for deg, og vil ta i betraktning intensiteten av smerten, din generelle helsetilstand og hvilke andre smertetillende midler du allerede har fått.
Bruk og skifting av plastre
  • Det er nok legemiddel i hvert plaster til at de varer i 3 døgn (72 timer).
  • Du bør skifte plaster hver tredje dag, såfremt ikke legen din har sagt noe annet.
  • Du skal alltid fjerne det gamle plasteret før du setter på et nytt.
  • Du skal alltid skifte plaster på samme tidspunkt på dagen hver 3. dag (etter 72 timer).
  • Dersom du bruker mer enn ett plaster, skal du skifte alle samtidig.
  • Noter ukedag, dato og klokkeslett når du setter på et plaster, som en påminnelse om når du trenger å skifte plasteret.
  • Følgende tabell viser deg når det er tid for å skifte plasteret:

Påfør plasteret på

 

Skift plasteret på

Mandag

Mangler tekstalternativ for bilde

Torsdag

Tirsdag

Mangler tekstalternativ for bilde

Fredag

Onsdag

Mangler tekstalternativ for bilde

Lørdag

Torsdag

Mangler tekstalternativ for bilde

Søndag

Fredag

Mangler tekstalternativ for bilde

Mandag

Lørdag

Mangler tekstalternativ for bilde

Tirsdag

Søndag

Mangler tekstalternativ for bilde

Onsdag

Hvor plasteret skal festesVoksne
  • Fest plasteret på et flatt område på overkroppen eller overarmen (ikke over et ledd).
Barn
  • Fest alltid plasteret øverst på ryggen, slik at det er vanskelig for barnet å nå det og ta det av.
  • Sjekk ofte at plasteret fortsatt er festet til huden.
  • Det er viktig at barnet ditt ikke fjerner plasteret og putter det i munnen, siden det kan være livstruende og til og med dødelig.
  • Hold ekstra godt øye med barnet ditt de første 48 timene etter at
    • det første plasteret er satt på
    • et plaster med høyere dose er satt på
  • Det kan ta litt tid før plasteret har maksimal effekt. Det kan derfor hende at barnet ditt trenger andre smertestillende midler inntil plasteret er effektivt. Legen din vil snakke med deg om dette.
Voksne og barn:Ikke sett plasteret på
  • Samme sted to ganger på rad.
  • Områder du beveger mye (ledd), hud som er irritert eller har kutt.
  • Hud som er svært hårete. Dersom det er hår, skal det ikke barberes bort (barbering irriterer huden). Bruk i stedet en saks og klipp håret så nær huden som mulig.
Påsetting av plaster
Trinn 1: Forberedelse av huden
  • Pass på at huden din er fullstendig tørr, ren og kjølig før du setter plasteret på
  • Bruk kaldt vann dersom huden trenger å rengjøres
  • Bruk ikke såpe eller andre rensemidler, kremer, fuktighetsgivende produkter, oljer eller talkum før plasteret settes på
  • Ikke sett på et plaster rett etter at du har badet eller dusjet i varmt vann
Trinn 2: Åpne posen
  • Hvert plaster er forseglet i en egen pose
  • Riv opp posen ved den stiplede linjen
  • Riv forsiktig kanten av posen helt av
  • Grip tak i begge sider av den åpne posen, og dra sidene fra hverandre
  • Ta ut plasteret og bruk det umiddelbart
  • Ta vare på den tomme posen, og bruk den når du senere skal kaste plasteret
  • Hvert plaster skal brukes bare én gang
  • Ikke ta plasteret ut av posen før du er klar til å bruke det
  • Sjekk om plasteret er skadet på noen måte
  • Bruk ikke plasteret dersom det er delt, kuttet eller ser skadet ut
  • Du må aldri dele eller kutte plasteret
Trinn 3: Dra av og press
  • Pass på at du bare har løse klær over plasteret og at det ikke blir sittende under et trangt eller elastisk bind
  • Dra forsiktig den første delen av det blanke plastlaget (på baksiden) av midten på plasteret. Prøv å ikke berøre den klebrige siden av plasteret
  • Press den klebrige delen av plasteret mot huden
  • Fjern den andre delen av plastlaget, og press hele plasteret mot huden med håndflaten
  • Hold i minst 30 sekunder. Pass på at det sitter godt fast, spesielt i kantene
Trinn 4: Kasting av plasteret
  • Straks plasteret er tatt av, skal det brettes i to, slik at den klebrige siden kleber godt til seg selv
  • Legg det tilbake i originalposen, og kast posen slik apoteket har fortalt deg
  • Oppbevar brukte plastre utilgjengelig for barn – også brukte plastre inneholder litt legemiddel og kan skade barn og til og med være dødelig
Trinn 5: Vask
  • Vask alltid hendene etter at du har tatt i plasteret, og bruk bare kaldt vann
Mer om å bruke Fentanyl Sandoz depotplasterDaglige aktiviteter når du bruker plasteret
  • Plastrene er vanntette
  • Du kan bade eller dusje mens du har på deg et plaster, men du må ikke skrubbe på selve plasteret
  • Dersom legen din samtykker, kan du drive med sport eller idrett mens du har på deg plasteret
  • Du kan også svømme mens du har på deg plasteret, men:
    • Bruk ikke varme boblebad
    • Plasser ikke et trangt eller elastisk bind over plasteret
  • Mens du har på deg plasteret må du ikke utsette det for direkte varme, som varmeputer, elektriske tepper, varmeflasker, oppvarmede vannsenger, varme- eller solariumslamper. Ta ikke solbad, lange varme bad eller badstubad. Dersom du gjør det, kan mengden legemiddel du får i deg fra plasteret, øke.
Hvor raskt vil plastrene virke?
  • Det kan ta litt tid før det første plasteret har maksimal effekt
  • Det kan hende legen din også gir deg andre smertestillende midler de første par dagene
  • Etter det skal plasteret lindre smertene hele tiden, slik at du kan slutte å ta andre smertestillende midler. Det kan imidlertid hende at legen din vil ordinere ekstra smertestillende midler en gang i blant
Hvor lenge skal du bruke plastrene?
  • Fentanyl Sandoz depotplaster er mot langvarig smerte. Legen din kan fortelle deg hvor lenge du kan forvente å bruke plastrene
Dersom smerten blir verre
  • Dersom smerten blir verre mens du bruker disse plastrene, kan det hende legen din vil prøve et plaster med høyere styrke eller gir deg ytterligere smertestillende midler (eller begge deler)
  • Dersom det ikke hjelper å øke styrken på plasteret, kan det hende legen din bestemmer at du skal slutte å bruke plastrene
Dersom du bruker for mange plastre eller plastre med feil styrke
Dersom du har satt på for mange plastre eller plastre i feil styrke, skal du straks ta av plastrene og kontakte lege umiddelbart.
Tegn på overdosering omfatter pustevansker eller overfladisk pusting, tretthet, ekstrem søvnighet, manglende evne til å tenke klart eller å gå eller snakke normalt, og ørhet, svimmelhet eller forvirring.
Dersom du glemmer å skifte plaster
  • Dersom du har glemt det, skal du skifte plaster så snart du kommer på det og notere ukedag og klokkeslett.
  • Skift plasteret igjen etter 3 døgn (72 timer) som vanlig.
  • Dersom du er svært sent ute med å skifte plasteret, bør du snakke med legen din, siden det kan hende du trenger ekstra smertestillende midler, men du må ikke sette på et ekstra plaster.
Dersom et plaster faller av:
  • Dersom et plaster faller av før det skal skiftes, skal du sette på et nytt plaster umiddelbart og notere dag og klokkeslett. Bruk et nytt område på huden på:
    • overkropp eller overarm
    • øverst på ryggen til barnet ditt
  • Fortell legen din hva som har skjedd, og la plasteret sitte på i ytterligere 3 døgn (72 timer) eller som angitt av legen din, før du skifter plasteret som vanlig
  • Dersom plastrene fortsetter å falle av, bør du rådføre deg med lege, apotek eller sykepleier
Dersom du ønsker å slutte å bruke plastrene
  • Snakk med legen din før du slutter å bruke disse plastrene
  • Dersom du har brukt dem en viss tid, kan det hende kroppen din er blitt vant til dem. Dersom du slutter brått, kan det hende du vil føle deg dårlig
  • Dersom du slutter å bruke plastrene, må du ikke begynne igjen uten å snakke med legen din først. Det kan hende du vil trenge en annen plasterstyrke når du starter igjen
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom du, eller partneren eller omsorgspersonen din, legger merke til noe av det følgende hos personen som bruker plasteret, skal plasteret tas av. Ring lege eller oppsøk legevakt umiddelbart. Det kan hende du trenger medisinsk akuttbehandling.
  • Uvanlig døsighet, pusten er langsommere eller mer overfladisk enn forventet.
    Følg rådet ovenfor, og hold personen som brukte plasteret, i bevegelse og snakk med han/henne så mye som mulig. I svært sjeldne tilfeller kan slike pustevansker være livstruende eller til og med dødelige, spesielt hos personer som ikke har brukt sterke opioide smertestillende midler (som Fentanyl Sandoz depotplaster eller morfin) tidligere. (Mindre vanlige, dette kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer.)
  • Plutselig opphovning av ansikt eller hals, alvorlig irritasjon, rødme eller blemmedannelse på huden.
    Dette kan være tegn på en alvorlig allergisk reaksjon. (Hyppighet kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data.)
  • Krampeanfall. (Mindre vanlige, dette kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer.)
  • Nedsatt bevissthet eller bevisstløshet. (Mindre vanlige, dette kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer.)
Følgende bivirkninger er også rapportertSvært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
  • Kvalme, oppkast, forstoppelse
  • Søvnighet (somnolens)
  • Svimmelhet
  • Hodepine
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • Allergisk reaksjon
  • Nedsatt appetitt
  • Søvnvansker
  • Depresjon
  • Angst eller forvirring
  • Ser, føler, hører eller lukter ting som ikke er der (hallusinasjoner)
  • Muskelskjelvinger eller spasmer
  • Uvanlig fornemmelse i huden, som prikkende eller kriblende følelse (parestesi)
  • Svimmelhet (vertigo)
  • Raske eller uregelmessige hjerteslag (palpitasjoner, takykardi)
  • Høyt blodtrykk
  • Kortpustethet (dyspné)
  • Diaré
  • Munntørrhet
  • Magesmerte eller fordøyelsesbesvær
  • Kraftig svetting
  • Kløe, utslett eller rødhet i huden
  • Greier ikke å late vannet eller å tømme blæren helt
  • Føler seg svært trett, svak eller generelt dårlig
  • Kuldefølelse
  • Hovne hender, ankler eller føtter (perifert ødem)
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
  • Følelse av uro eller å være desorientert
  • Ekstrem lykkefølelse (eufori)
  • Nedsatt følelse eller sensitivitet, spesielt i huden (hypestesi)
  • Hukommelsestap
  • Tåkesyn
  • Langsomme hjerteslag (bradykardi) eller lavt blodtrykk
  • Blålig hud på grunn av lite oksygen i blodet (cyanose)
  • Manglende sammentrekninger av tarmen (ileus)
  • Kløende utslett (eksem), allergisk reaksjon eller andre hudlidelser der plasteret er plassert
  • Influensalignende sykdom
  • Følelse av forandret kroppstemperatur
  • Feber
  • Muskelrykninger
  • Vansker med å få og opprettholde ereksjon (impotens) eller problemer med å ha sex
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer)
  • Sammentrukne pupiller (miose)
  • Pustestans av og til (apné)
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
  • Mangel på mannlige kjønnshormoner (androgenmangel)
  • Delirium (symptomer kan inkludere en kombinasjon av uro, rastløshet, desorientering, forvirring, frykt, se eller høre ting som ikke er der, søvnforstyrrelser, mareritt)
Det kan hende du merker utslett, rødhet eller lett kløe på huden der plasteret sitter. Dette er vanligvis lette bivirkninger som forsvinner etter at du har fjernet plasteret. Informer legen din dersom det ikke forsvinner eller dersom plasteret irriterer huden kraftig.
Gjentatt bruk av plastrene kan gjøre legemidlet mindre effektivt (du utvikler "toleranse" overfor det) eller du kan bli avhengig av det.
Dersom du bytter fra et annet smertestillende middel til Fentanyl Sandoz depotplaster eller dersom du plutselig slutter å bruke Fentanyl Sandoz depotplaster, kan det hende du merker abstinenssymptomer som oppkast, kvalme, diaré, angst eller skjelving. Informer legen din dersom du merker noe av dette.
Det er også rapportert at nyfødte spedbarn har fått abstinenssymptomer dersom moren deres har brukt Fentanyl Sandoz depotplaster i lengre tid under svangerskapet.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Fentanyl Sandoz
Oppbevar alle plastre (brukte og ubrukte) utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og posen etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden. Ta plastrene med til apoteket dersom de har gått ut på dato.
Oppbevares i originalpakningen.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
Dersom et brukt eller ubrukt plaster ved et uhell klebes fast til en annen person, spesielt et barn, kan det være dødelig.
Brukte plastre skal brettes i to slik at den klebrige siden klebes til seg selv. Deretter skal de legges tilbake i originalposen og oppbevares utilgjengelig for andre, spesielt barn, inntil de kan kastes på en sikker måte.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Fentanyl Sandoz depotplaster
  • Virkestoff er: fentanyl.
    Hvert depotplaster frigir 12,5 mikrogram fentanyl per time. Hvert plaster på 5,25 cm² inneholder 2,1 mg fentanyl
    Hvert depotplaster frigir 25 mikrogram fentanyl per time. Hvert plaster på 10,5 cm² inneholder 4,2 mg fentanyl.
    Hvert depotplaster frigir 37,5 mikrogram fentanyl per time. Hvert plaster på 15,75 cm² inneholder 6,3 mg fentanyl.
    Hvert depotplaster frigir 50 mikrogram fentanyl per time. Hvert plaster på 21 cm² inneholder 8,4 mg fentanyl.
    Hvert depotplaster frigir 75 mikrogram fentanyl per time. Hvert plaster på 31,5 cm² inneholder 12,6 mg fentanyl.
    Hvert depotplaster frigir 100 mikrogram fentanyl per time. Hvert plaster på 42 cm² inneholder 16,8 mg fentanyl.
  • Hjelpestoffer er:
    Beskyttelseslag (fjernes før plasteret settes på huden):
    Silikonbehandlet folie av polyetylentereftalat
    Selvklebende matrikssjikt:
    Akrylatvinylacetatkopolymer
    Støttefilm:
    Polyetylentereftalat
    Blekk til trykk
Hvordan Fentanyl Sandoz depotplaster ser ut og innholdet i pakningen
Fentanyl Sandoz depotplaster er et gjennomsiktig, avrundet og avlangt plaster med en klebrig membran og et beskyttelseslag (som skal fjernes før plasteret settes på). Plasteret settes på huden.
Fentanyl Sandoz depotplaster er tilgjengelig i pakninger med 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 10, 14, 16 og 20 depotplastre.
Sykehuspakning med 5 depotplastre.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Sandoz A/S, Edvard Thomsens Vej 14, 2300 København S, Danmark
Tilvirker:
HEXAL AG, Industriestrasse 25, D-83607 Holzkirchen, Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 07.05.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.