Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Erythromycin Panpharma 1 g pulver til infusjonsvæske, oppløsning

erytromycin (som erytromycinlaktobionat)

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Erythromycin Panpharma er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Erythromycin Panpharma
  3. Hvordan du bruker Erythromycin Panpharma
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Erythromycin Panpharma
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Erythromycin Panpharma er og hva det brukes mot
Erythromycin Panpharma er et antibiotikum som inneholder erytromycin (som erytromycinlaktobionat). Det er en type antibiotika som kalles makrolider som virker ved å forhindre vekst og formering av bakterier.
Erythromycin Panpharma brukes til behandling av alvorlige infeksjoner som er forårsaket av bakterier hos voksne og barn når medisinering med erytromycin gjennom munnen (oralt) ikke er mulig eller utilstrekkelig, eller hos pasienter hvor infeksjonen er så alvorlig at det er nødvendig med høye doser av erytromycin, eller hvis pasientene er allergiske eller overfølsomme overfor beta-laktam-klassen av antibiotika eller hvis slike antibiotika ikke kan brukes av andre årsaker.
Når akuttfasen av infeksjonen er under kontroll, vil legen din erstatte intravenøst erytromycin med en form for erytromycin du kan ta gjennom munnen (oralt).
Erythromycin Panpharma brukes til behandling av infeksjoner som:
  • Luftveisinfeksjoner: lungebetennelse, kikhoste
  • Øreinfeksjoner
  • Øyeinfeksjoner (konjunktivitt)
  • Infeksjoner i hud og bløtvev (f.eks. muskler, blodkar, sener og fett)
  • Infeksjoner i mage og tarm
  • Urinveisinfeksjoner (også infeksjoner i kjønnsorganer og urinorganer)
  • Lymfogranuloma venerum (en seksuelt overført sykdom)
  • Difteri (en sykdom i øvre luftveier)
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Erythromycin Panpharma
Bruk ikke Erythromycin Panpharma
  • dersom du er allergisk overfor erytromycin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du er allergisk (eller overfølsom) overfor andre makrolidantibiotika
  • dersom du bruker noen av følgende legemidler:
    • Astemizol, terfenadin (brukes til behandling av allergiske reaksjoner)
    • Disopyramid (legemiddel mot hjerterytmeforstyrrelser, brukes til behandling av ventrikkeltakykardi)
    • Cisaprid (brukes til behandling av gastroøsofageal reflukssykdom);
    • Pimozid (brukes til behandling av psykiatriske lidelser);
    • Ergotamin eller dihydroergotamin (mot migrene)
    • Lovastatin, simvastatin og atorvastatin (legemidler som senker mengden av kolesterol i blodet)
    • Antiarytmika klasse Ia og III (brukes til behandling av ventrikulær arytmi, til forebyggelse av paroksysmal tilbakevendende atrieflimmer, til behandling av Wolff-Parkinson-Whites syndrom, til behandling av ventrikulære takykardier, atrieflimmer og atrieflutter)
    • Nevroleptika (brukes til behandling av psykose (inkludert vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser))
    • Tri- og tetrasykliske antidepressiva (brukes til behandling av depresjon);
    • Fluorokinoloner (antibiotika som brukes til behandling av visse infeksjoner)
    • Arsenikktrioksid (brukes til behandling av kreft)
    • Metadon (brukes til behandling av opioidavhengighet, som heroinavhengighet)
    • Budipin (antiparkinsonmiddel)
    • Legemidler mot sopp og antimalariamidler
  • dersom du har problemer med hvordan leveren din virker. Dette er fordi erytromycin hovedsakelig skilles ut i leveren (se avsnitt 3 – Hvordan du bruker Erythromycin Panpharma)
  • dersom du har hjertesykdommer
  • dersom du har problemer med elektrolyttbalansen (f.eks. for lite eller for mye kalium eller magnesium)
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Erythromycin Panpharma:
  • dersom du har hjertelidelser, kan problemer med hjerteslagene som forlengelse av QT-intervallet eller ventrikkelarytmi oppstå. Snakk med lege, apotek eller sykepleier før du begynner å bruke Erythromycin Panpharma.
  • Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, bruk derfor ikke Erythromycin Panpharma hvis du er allergisk eller overfølsom overfor erytromycin eller andre antibiotika i makrolidgruppen. Snakk med lege, apotek eller sykepleier før du begynner å bruke Erythromycin Panpharma.
  • dersom du har myasthenia gravis, kan erytromycin forverre symptomene, og det kan føre til alvorlige pustevansker
  • dersom du er eldre, fordi du da har større risiko for å utvikle nyresykdom. Legen vil justere dosen din og vurdere hvordan nyrene dine virker (se avsnitt 3 – Hvordan du bruker Erythromycin Panpharma).
Det anbefales vanligvis ikke å kombinere erytromycin med:
  • Alfuzosin (brukes til behandling av godartet prostatahyperplasi)
  • Buspiron (brukes til behandling av generalisert angstlidelse)
  • Ciklosporin og takrolimus (brukes ved organtransplantasjon for å forhindre avstøtning)
  • Kolkisin (brukes til behandling av gikt)
  • Ebastin (et antihistamin)
  • Tolterodin (brukes til behandling av urininkontinens)
  • Triazolam (brukes som et beroligende middel for å behandle alvorlig søvnløshet).
Du vil få dette legemidlet kontinuerlig eller sakte for å unngå smerter.
Barn og nyfødte
Kontakt lege umiddelbart hvis barnet kaster opp (prosjektillignende oppkast uten galle) og/eller hvis han/hun har problemer med å spise under behandling med dette legemidlet. Legen vil bestemme doseringen til barnet (se avsnitt 3 – Hvordan du bruker Erythromycin Panpharma).
Andre legemidler og Erythromycin Panpharma
Hvis du skal avlegge en urinprøve, fortell legen din at du bruker erytromycin. Erytromycin kan påvirke noen urinprøver.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Generelt anbefales det ikke å kombinere erytromycin med:
  • Warfarin og kumarinderivater (brukes til å fortynne blodet)
  • Zopiklon (sovemiddel)
  • Teofyllin (gjør pusting lettere)
  • Sildenafil (brukes til behandling av erektil dysfunksjon og pulmonal arteriell hypertensjon)
  • Noen cytostatika og vinblastin (brukes til behandling av kreft)
  • Digoksin (brukes til behandling av hjerteproblemer)
  • Karbamazepin (brukes til behandling av epilepsi og nevropatisk smerte)
  • Alfentanil (anestesi)
  • Bromokriptin (brukes ved Parkinsons sykdom, hyperprolaktinaemi)
  • Cilostazol (brukes til behandling av intermittent claudicatio)
  • Metylprednisolon (kortikosteroid som brukes for sin antiinflammatoriske effekt)
  • Midazolam (brukes til å sette i gang anestesi eller ved moderat og alvorlig søvnløshet)
  • Omeprazol (brukes til å redusere utskillelse av magesyre)
  • Valproat (mot kramper og stemningsstabiliserende legemiddel)
  • Cimetidin (hemmer produksjon av magesyre)
  • Rifampicin (et antibiotikum)
  • Fenytoin (brukes mot kramper)
  • Fenobarbital (brukes mot kramper)
  • Benzodiazepiner (angstdempende, mot kramper, muskelavslappende, beroligende…)
  • Feksofenadin (brukes til behandling av allergiske reaksjoner)
  • Johannesurt (hypericum perforatum) (naturlegemiddel som brukes til behandling av moderat depresjon)
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er rapportert at erytromycin overføres via morkaken og når frem til det ufødte barnet.
Erytromycin skilles ut i morsmelk.
Legen din vil avgjøre om du skal få legemidlet etter en nøye vurdering av fordeler og ulemper.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Forekomsten av bivirkninger av Erythromycin Panpharma kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Erfaringer frem til i dag viser at erytromycin har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Erythromycin Panpharma
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker. Dette legemidlet vil alltid bli gitt til deg av lege eller annet helsepersonell. Det vil bli gitt intravenøst (inn i en blodåre) i løpet av 60 minutter.
Voksne og barn over 12 år eller som veier > 40 kg
Den vanlige dosen er 1 til 2 g pr. dag. Dette tilsvarer 25 mg/kg/dag i delte doser (vanligvis 3-4 enkeltdoser).
Ved alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 4 g daglig.
Det er viktig at du fullfører hele behandlingskuren med antibiotika, og at du ikke slutter å ta infusjonene for tidlig, selv om du føler deg bedre.
Barn over 1 måned opp til 12 år eller som veier ≤ 40 kg
Den vanlige dosen er 15-20 mg/kg kroppsvekt, fordelt på 3-4 enkeltdoser.
Legen vil beregne den nøyaktige dosen barnet skal få, basert på kroppsvekten.
Fullbårne nyfødte barn (fødsel til 1 måned)
Den vanlige dosen er 10-15 mg/kg kroppsvekt, fordelt på 3 enkeltdoser.
Legen vil beregne den nøyaktige dosen barnet skal få, basert på kroppsvekten.
Bruk hos pasienter med alvorlige nyreproblemer
Legen vil beregne den nøyaktige dosen du skal få, basert på hvordan nyrene dine virker.
Bruk hos eldre pasienter
Legen vil bestemme dosen din etter nøye vurdering av hvordan leveren og nyrene dine virker. Dette skyldes at du har en økt risiko for å utvikle nyresykdom.
Dersom du tar for mye av Erythromycin Panpharma
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du tror at du eller barnet ditt har fått for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. Symptomer på overdosering omfatter øretoksisitet (øreskader), hørselstap, alvorlig kvalme, oppkast og diaré. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Erythromycin Panpharma
Hvis du tror at du har glemt en dose av dette legemidlet, skal du umiddelbart kontakte lege eller annet helsepersonell.
Dersom du avbryter behandling med Erythromycin Panpharma
Ikke avbryt behandlingen med dette legemidlet før legen sier at du skal det.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Hvis du utvikler en allergisk reaksjon, kan det medføre utslett og hevelse av visse kroppsdeler, inkludert ansikt og hals, og det kan gi deg pustevansker. Hvis dette skjer med deg, skal du avbryte behandlingen og søke øyeblikkelig legehjelp.
De hyppigst rapporterte bivirkningene er anoreksi (manglende appetitt), sykdomsfølelse, oppkast, magesmerter, kvalme, tarmgass, ubehag, kramper, løs avføring og diare.
Følgende bivirkninger er rapportert:
Mindre vanlige bivirkninger (kan oppleves av opptil 1 av 100 personer):
  • Soppinfeksjoner (candidiasis) i munnen med et hvitt belegg
  • Betennelse i livmoren
  • Kløe i kjønnsorganene hos kvinner
  • Allergiske reaksjoner
  • Utstrakt hudutslett (elveblest med utslett)
  • Kløe
  • Rødme i huden med økt blodgjennomstrømming (hyperemi)
  • Unormal funksjon av lever og galleblære, vist ved blodprøver
  • Smerter og/eller irritasjon på injeksjonsstedet
  • Hevelse og rødhet langs en vene som er svært øm ved berøring
Sjeldne bivirkninger (kan oppleves av opptil 1 av 1 000 personer):
  • Hevelse av visse kroppsdeler, inkludert ansikt og hals (allergisk ødem/angioødem, anafylaksi)
  • Symptomer på dårlig appetitt (anoreksi)
  • Smerter i epigastriet som stråler ut mot ryggen med kvalme, oppkast, diare og appetittløshet (betennelse i bukspyttkjertelen)
  • Kløe med gulhet i huden og /eller øyne (gulsott), blek avføring og mørk urin (kolestase og kolestatisk gulsott)
  • Hevelse i ledd
  • Feber
  • Elveblest
  • Hudutslett
  • Tykktarmsbetennelse med alvorlig diare
Svært sjeldne bivirkninger (kan oppleves av opptil 1 av 10 000 personer):
  • Oppblussing eller forverring av sjelden sykdom, forbundet med muskelsvakhet (myasthenia gravis)
  • Ringing i ørene (tinnitus) og hovedsakelig forbigående hørselstap
  • Nedsatt leverfunksjon
  • Nedsatt nyrefunksjon
  • Alvorlige hudreaksjoner (Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme)
  • Hudavskalling (toksisk epidermal nekrolyse)
Ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data):
  • Brystsmerter, sykdomsfølelse
  • Uregelmessig puls, kraftige eller hurtige hjerteslag
  • Ubehag i brystet, pustevansker, unormal hurtig og overfladisk åndedrett, smerter øverst i ryggraden
  • Dyspné (inkludert astmatiske lidelser)
  • Synsforstyrrelser, inkludert dobbeltsyn og tåkesyn
  • Psykiske forstyrrelser (som stemningsforandringer og nedsatt dømmekraft)
  • Forvirring, hallusinasjoner
  • Svimmelhet, søvnighet, vertigo
  • Epileptiske anfall, kramper
  • Lavt blodtrykk (hypotensjon)
  • Blodsykdommer som påvirker de ulike cellene i blodet og som vanligvis oppdages ved blodprøver
  • Hodepine
Ytterligere bivirkninger hos nyfødte spedbarn og barn
Oppkast (prosjektillignende oppkast uten galle) eller spiseproblemer og vekttap (infantil hypertrofisk pylorusstenose).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Erythromycin Panpharma
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på hetteglasset og esken etter Exp. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Etter rekonstituering
Fortynnet oppløsning skal brukes umiddelbart.
Rekonstituert oppløsning skal ikke fryses.
For rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer i kjøleskap (2 til 8ºC).
For fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer i kjøleskap (2 til 8ºC).
Av mikrobiologiske hensyn bør produktet brukes umiddelbart.
Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser brukerens ansvar og skal normalt ikke være lenger enn 24 timer i kjøleskap, med mindre rekonstitusjon/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Erythromycin Panpharma
  • Virkestoffet er erytromycin (som erytromycinlaktobionat).
  • Hvert hetteglass inneholder 1 gram erytromycin
  • Det er ingen andre innholdsstoffer i dette legemidlet.
Hvordan Erythromycin Panpharma ser ut og innholdet i pakningen
Før rekonstitusjon er Erythromycin Panpharma er hvitt til lysegult hygroskopisk pulver til infusjonsvæske, oppløsning i et hetteglass. Etter rekonstitusjon er oppløsningen klar og fargeløs.
Erythromycin Panpharma leveres i pakninger med 1, 10 eller 25 hetteglass. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
PANPHARMA
Z.I. du Clairay
35133 Luitré
FRANKRIKE
Tilvirker
PANPHARMA
10 rue du Chênot
Parc d’Activité du Chênot
56380 Beignon
FRANKRIKE
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:

Österreich

ERYTHROMYCIN PANPHARMA 1 g, pulver zur Herstellung einer Infusionslösung

Danmark

ERYTHROMYCIN PANPHARMA 1 g, pulver til infusionsvæske, opløsning

Suomi/Finland

Erythromycin Panpharma 1 g, infuusiokuiva-aine, liuosta varten

Deutschland

ERYTHROMYCIN ROTEXMEDICA 1 g pulver zur Herstellung einer Infusionslösung

Norge

Erythromycin Panpharma 1 g, pulver til infusjonsvæske, oppløsning

España

ERYTHROMYCIN PANPHARMA 1 g, polvo para solución para perfusión

Sverige

Erythromycin Panpharma 1 g, pulver till infusionsvätska, lösning

Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 2014-08-22
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
For opplysninger om resistensdata for erytromycin, se de tekniske opplysningene om Erythromycin Panpharma.
Dosering
Voksne og barn over 12 år eller som veier > 40 kg
Den anbefalte dosen er 1 til 2 g pr. dag, tilsvarende 25 mg/kg/dag i delte doser (vanligvis 3–4 enkeltdoser).
Alvorlige infeksjoner
Doseringen kan økes opp til 4 g daglig, tilsvarende 50 mg/kg/dag ved alvorlige infeksjoner.
Maksimal daglig dose er 4 g.
Barn opp til 12 år eller som veier ≤ 40 kg
1 måned opp til 12 år: Den daglige dosen til spedbarn og barn opp til 12 år er ved de fleste infeksjoner 15–20 mg erytromycin pr. kg kroppsvekt, oppdelt i 3–4 enkeltdoser. Denne dosen kan dobles, avhengig av indikasjonen.
Fullbårne nyfødte barn (fødsel til 1 måned)
10–15 mg/kg/dag, fordelt på 3 enkeltdoser
Nedsatt nyre- og leverfunksjon
Pasienter med nedsatt leverfunksjon:
Ved normal leverfunksjon konsentreres erytromycin i lever og skilles ut i galle. Selv om innvirkningen av nedsatt leverfunksjon på utskillelsen og halveringstiden til erytromycin ikke er kjent, skal det utvises forsiktighet ved administrasjon av antibiotika hos slike pasienter. Dette gjelder særlig når pasienter med akutt leversvikt får høye doser av erytromycin. I slike tilfeller vil det være påkrevet med overvåking av serumnivåer og dosereduksjon.
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon:
Den lave andelen av renal utskillelse tilsier at dosejusteringer hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon med kreatininclearance høyere enn 10 ml/min) kanskje ikke er nødvendig.
Hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon er det imidlertid rapportert toksisitet, og det kan være påkrevet med dosejusteringer i disse tilfellene.
  • Administrasjon av doser ≥ 4 g/dag kan øke risikoen for utvikling av erytromycinindusert hørselstap hos eldre pasienter, særlig hos de med nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
  • Ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (med serumkreatininnivå på 2,0 mg/dl, nyresvikt med anuri) er maksimal daglig dose for ungdommer over 14 år og voksne (med kroppsvekt over 50 kg) 2 g erytromycin pr. dag.
  • Hos pasienter med alvorlig nyresvikt (kreatininclearance mindre enn 10 ml/min) må erytromycindosen reduseres til 50–75 % av vanlig dose, men skal administreres med de vanlige behandlingsregimene. Den maksimale daglige dosen må ikke overskride 2 g.
Erytromycin kan ikke fjernes ved hemodialyse eller peritoneal dialyse. For pasienter med regelmessig dialyse anbefales derfor ikke en tilleggsdose.
Eldre
Bruk voksen dose med forsiktighet. Eldre pasienter, særlig de med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, kan ha økt risiko for å utvikle erytromycinindusert hørselstap når doser på 4 g/dag eller mer blir gitt.
Administrasjonsmåte
Forholdsregler før håndtering eller administrering av dette legemidlet
For instruksjoner vedrørende rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se pkt. 6.6.
Erytromycin kan administreres som kontinuerlig eller intermittent infusjon.
Infusjoner bør gis i løpet av 60 minutter da hurtig infusjon sannsynligvis kan medføre økt lokalirritasjon samt forlenget QT-intervall, arytmier og hypotensjon. En lengre infusjonsperiode skal anvendes hos pasienter med risikofaktorer eller tidligere arytmier. Minst 100 ml fortynningsvæske skal brukes til klargjøring av intermittente intravenøse oppløsninger for å redusere venøs irritasjon. 100 ml infundert oppløsning tilsvarer ca. 35 drypp/minutt, 250 ml infundert oppløsning tilsvarer ca. 85–90 drypp/minutt og 500 ml infundert oppløsning tilsvarer ca. 170–180 drypp/minutt.
Konsentrasjonen av erytromycin skal ikke overstige 5 mg pr. ml, og det anbefales en konsentrasjon av erytromycin på 1 mg/ml (0,1 % oppløsning).
Erytromycin skal bare administreres intravenøst. Intraarteriell injeksjon er strengt kontraindisert. Det kan føre til angiospasme med iskemi. Intramuskulær administrasjon og intravenøs bolusinjeksjon er også kontraindisert.
Intravenøs behandling skal erstattes av oral administrasjon etter 2–7 dager. For å sikre et godt behandlingsresultat bør behandlingen fortsette i ytterligere 2-3 dager etter at symptomene har forsvunnet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Nyfødte og barn
Lege skal kontaktes umiddelbart hvis barnet kaster opp og/eller viser irritabilitet i forbindelse med måltider. Grunnen til dette er risikoen for infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS), som forårsaker alvorlig prosjektillignende oppkast uten galle. Ikke gi dette legemidlet til barn hvis de potensielle fordelene ikke er større enn risikoen.
Rekonstitusjon
Hvert hetteglass er kun til engangsbruk.
Det er påkrevet med en dobbeltfortynning. En innledende oppløsning som tilsvarer 50 mg/ml erytromycinbase klargjøres ved tilsetting av 20 ml vann til injeksjonsvæsker til innholdet i hetteglasset med Erythromycin Panpharma 1 g (skal rystes godt inntil innholdet er fullstendig oppløst). Oppløsning med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning bør ikke benyttes til dette.
For rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer i kjøleskap (2 til 8 °C).
For fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer i kjøleskap (2 til 8 °C).
Av mikrobiologiske hensyn bør produktet brukes umiddelbart.
Den rekonstituerte oppløsningen kan oppbevares i kjøleskap i 24 timer.
For administrasjon av fortynnet oppløsning: bare natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning eller vann til injeksjonsvæsker eller glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning skal benyttes. Den skal klargjøres under samme betingelser ved å blande innholdet av hetteglasset med Panpharma 1 g (20 ml) til 500 ml med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning eller vann til injeksjonsvæsker eller glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning. Den fortynnede oppløsningen kan oppbevares i kjøleskap i 24 timer.
Den fortynnede oppløsningen skal administreres uten tillegg av noen annen forbindelse.
Hos barn skal mengden av innledende oppløsning til fortynning og perfusjonsvolumet av den valgte dosen tilpasses barnets vekt.
Etter rekonstituering
Fortynnet oppløsning skal anvendes umiddelbart.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Uforlikeligheter
Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som brukes til rekonstitusjon.
Erytromycinlaktobionat i oppløsning kan ikke blandes med betalaktam-antibiotika, aminoglykosider, tetrasykliner, kloramfenikol, kolistin, aminofyllin, barbiturater, difenylhydantoin, heparin, fenotiazin, riboflavin (vitamin B2), vitamin B6 og vitamin C. Dette skyldes hovedsakelig endringen i pH. Intravenøst erytromycin skal derfor ikke blandes med nevnte legemidler i en infusjonsoppløsning.
Tillegg av andre oppløsninger som endrer pH-området fra 6–8 reduserer stabiliteten av erytromycinlaktobionat.
Vær oppmerksom på: Oppløsninger med natriumklorid eller andre oppløsninger som inneholder uorganiske salter skal ikke benyttes til å klargjøre bruksløsningen (se pkt. "Rekonstitusjon"), da det kan gi utfellinger.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrieflutter: Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

difteri: Smittsom sykdom forårsaket av corynebakterier. Vanligvis angripes luftveiene og sykdommen gir symptomer fra nese og hals. Bakterien kan forårsake pusteproblemer og i mer alvorlige tilfeller, påvirke hjerte og sentralnervesystemet. Difteri er svært sjelden i Norge siden vaksine mot sykdommen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intramuskulær (i.m., intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

wolff–parkinson–white syndrom (wpw-syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.