Panzyga

Octapharma

Normalt, humant immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Humant normalt immunglobulin 100 mg (renhet ≥95% IgG, fordeling på IgG-subklasser tilsv. den i nativt humant plasma), IgA ≤300 μg, glysin, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immunsvikt (PID)-syndromer med nedsatt antistoffproduksjon, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi, der profylaktisk behandling med antibiotika har vært mislykket, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multiple myelomer i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkimmunisering, hypogammaglobulinemi hos pasienter som har gjennomgått allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT), medfødt aids med tilbakevendende bakterieinfeksjoner. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immun trombocytopeni (ITP), hos pasienter med høy blødningsrisiko, eller før kirurgi for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom.

Dosering

Navn og batchnr. bør registreres hver gang legemidlet gis. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Dose og doseringsregime avhenger av indikasjonen. Ved substitusjonsbehandling kan individuell dosering være nødvendig, avhengig av farmakokinetisk og klinisk respons. Veiledende doseringsregimer:
Substitusjonsbehandling ved primær immunsvikt (PID)-syndromer: Regimet bør gi en IgG-bunnverdi (målt før neste infusjon) på ≥5‑6 g/liter. Likevekt oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4‑0,8 g/kg 1 gang, etterfulgt av ≥0,2 g/kg hver 3.-4. uke. For å oppnå bunnverdi på 5-6 g/liter, kreves ca. 0,2‑0,8 g/kg/måned. Doseringsintervallet etter at steady state er nådd, er 3-4 uker. Bunnverdi bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Doseøkning kan være nødvendig for å redusere infeksjonshyppigheten.
Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner ved kronisk lymfatisk leukemi, der profylaktisk behandling med antibiotika har vært mislykket, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner ved multiple myelomer i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkimmunisering, medfødt aids med tilbakevendende bakterieinfeksjoner: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke.
Hypogammaglobulinemi etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. Bunnverdiene bør holdes >5 g/liter.
Primær immun trombocytopeni (ITP): Enten: 0,8-1 g/kg på dag 1, dosen kan gjentas 1 gang innen 3 dager. Eller: 0,4 g/kg daglig i 2-5 dager. Behandlingen kan gjentas ved ev. tilbakefall.
Guillain-Barrés syndrom: 0,4 g/kg/dag i 5 dager.
Kawasakis sykdom: 1,6-2 g/kg bør fordeles på flere doser i løpet av 2-5 dager, eller 2 g/kg som 1 enkeltdose. Acetylsalisylsyre bør gis samtidig.
Doseringstabell:

Indikasjon

Dose

Injeksjonshyppighet

Primær immunsvikt

Startdose: 0,4-0,8 g/kg,

 

 

deretter 0,2-0,8 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-bunnverdi ≥5-6 g/liter.

Sekundær immunsvikt

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-bunnverdi ≥5-6 g/liter.

Medfødt aids

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke.

Hypogammaglobulinemi (<4 g/liter) etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-bunnverdi >5 g/liter.

Primær immun trombocytopeni

0,8-1 g/kg

på dag 1, kan gjentas 1 gang innen 3 dager.

 

eller 0,4 g/kg/dag

i 2-5 dager.

Guillain-Barrés syndrom

0,4 g/kg/dag

i 5 dager.

Kawasakis sykdom

1,6-2 g/kg

som flere doser i 2-5 dager sammen med acetylsalisylsyre.

 

eller 2 g/kg

som 1 dose sammen med acetylsalisylsyre.

Tilberedning/Håndtering: Skal ha rom- eller kroppstemperatur før bruk. Oppløsningen skal være klar/svakt opaliserende og fargeløs/svakt gul. Oppløsning som er uklar eller inneholder partikler skal ikke brukes. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis i.v. med starthastighet på 0,6 ml/kg/time i 30 minutter. Dersom dette tolereres godt, kan det gradvis økes til maks. 4,8 ml/kg/time. Hos pasienter med primær immunsviktsyndrom som har tolerert en hastighet på 4,8 ml/kg/time godt, kan det gradvis økes til maks. 8,4 ml/kg/time. For å infundere legemiddel som ev. er igjen i infusjonsslangen ved avsluttet infusjon, kan slangen skylles med enten natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for humane immunglobuliner, spesielt ved antistoffer mot IgA.

Forsiktighetsregler

Anbefalt infusjonshastighet må følges nøye. Pasienten må overvåkes nøye og observeres for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Visse bivirkninger kan oppstå hyppigere ved høy infusjonshastighet, hos pasienter som får humant normalt immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av humant normalt immunglobulinpreparat eller ved lang tid siden forrige infusjon. Komplikasjoner kan ofte unngås ved å utelukke overfølsomhet for humant normalt immunglobulin, ved å infundere langsomt i starten (0,6-1,2 ml/kg/time), og overvåke nøye for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt bør pasienter som får humant normalt immunglobulin for første gang, som bytter fra et annet immunglobulinpreparat til i.v. bruk (IVIg) eller som har hatt et langt opphold siden forrige infusjon, overvåkes for bivirkninger gjennom hele den første infusjonen og i 1 time etter at første infusjon er avsluttet. Alle andre bør observeres i minst 20 minutter etter administrering. Ved bivirkninger må hastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Påkrevd behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Administrering av IVIg krever tilstrekkelig hydrering før infusjonen startes, overvåkning av urinmengde og serumkreatinin, og at samtidig behandling med loop-diuretika unngås. Overfølsomhet: Reelle overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne, men kan oppstå hos pasienter med anti-IgA-antistoffer. IVIg er ikke indisert ved selektiv IgA-mangel der dette er eneste relevante abnormalitet. I sjeldne tilfeller kan humant normalt immunglobulin indusere blodtrykksfall med anafylaktisk reaksjon, selv der tidligere behandling med humant normalt immunglobulin har vært tolerert. Tromboembolisme: Administrering av IVIg er forbundet med tromboemboliske hendelser som hjerteinfarkt, cerebrovaskulære hendelser (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å ha sammenheng med relativ økning i blodviskositet ved stor tilførsel av immunglobuliner hos risikopasienter. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning og infusjon av IVIg hos overvektige og ved risikofaktorer for trombotiske hendelser (som høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervet eller nedarvet trombosetendens, pasienter som er immobilisert over lengre perioder, alvorlig hypovolemi eller sykdom som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal IVIg gis med så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Akutt nyresvikt: Tilfeller er rapportert ved bruk av IVIg-preparater som inneholder hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose. I de fleste tilfellene er det funnet risikofaktorer som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Hos risikopasienter bør det vurderes å bruke IVIg-preparater uten de nevnte innholdsstoffene. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg vurderes. Ved risiko for akutt nyresvikt bør infusjonshastighet og dose være så lav som praktisk mulig. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Kan oppstå i forbindelse med IVIg-behandling. Seponering av IVIg-behandling har gitt remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter IVIg-behandling. Prøver av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler/mm3, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå hyppigere ved høydose-IVIg-behandling (2 g/kg). Hemolytisk anemi: IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan virke som hemolysiner og føre til at røde blodceller dekkes med immunglobulin, noe som gir en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling pga. økt sekvestrering av røde blodceller. Reversible hemolytiske reaksjoner er sett, særlig hos pasienter med blodtype A, B og AB. I sjeldne tilfeller utvikles hemolytisk anemi som krever blodoverføring etter behandling med høye IVIg-doser. Mottakere av IVIg skal overvåkes for kliniske tegn på hemolyse. Interferens med serologisk testing: Etter injisering av immunglobulin kan forbigående økning i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod forårsake feilaktige positive resultater ved serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer bundet til røde blodceller, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare stoffer: Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset effekt mot HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring bekrefter at HAV og parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og antistoffinnholdet antas å utgjøre et viktig bidrag til virussikkerheten. Hjelpestoffer: Inneholder <0,03 mmol natrium/ml. Må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Enkelte bivirkninger kan redusere evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Ved bivirkninger bør pasienten vente til disse forsvinner før de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A02
Administrering av immunglobulin kan i en periode på minst 6 uker og inntil 3 måneder redusere effekten av levende svekkede virusvaksiner mot bl.a. meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Det bør gå 3 måneder før vaksinering med levende svekket virusvaksine. Effekten av vaksine mot meslinger kan være svekket i inntil 1 år. Antistoffstatus bør sjekkes hos pasienter som får vaksine mot meslinger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten er ikke fastslått. Bør gis med forsiktighet. IVIg-preparater krysser placenta, særlig i 3. trimester. Det forventes ikke skadelige effekter på graviditetsforløp, foster eller nyfødte barn.
Amming: Bør gis med forsiktighet. Immunglobuliner skilles ut i morsmelk og kan bidra til å beskytte den nyfødte mot patogener som tas opp via slimhinner.
Fertilitet: Skadelige effekter forventes ikke.
Immunglobuliner

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Hemolyse, anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, abdominale smerter, abdominalt ubehag. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Hud: Utslett. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerter eller stivhet i muskler og skjelett. Nevrologiske: Aseptisk meningitt, hypoestesi, svimmelhet. Undersøkelser: Forhøyet nivå av leverenzymer. Øre: Kløe. Øye: Smerter. Øvrige: Frysninger, brystsmerter, smerter, kuldefølelse, asteni, fatigue, kløe på infusjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Forbigående hudreaksjoner. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hjertestans, angina pectoris, bradykardi, palpitasjoner, cyanose, perifer sirkulasjonssvikt eller kollaps, flebitt, pallor, lavt blodtrykk, tromboemboliske hendelser (hjerteinfarkt, slag, lungeemboli, dyp venetrombose). Hud: Stevens-Johnsons syndrom, epidermolyse, hudeksfoliasjon, erythema (multiforme), eksem, urticaria, utslett (erytematøst), (bulløs) dermatitt, kløe, alopesi, forbigående hudreaksjoner (inkl. kutan lupus erythematosus). Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, angionevrotisk ødem, ansiktsødem. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon. Luftveier: Respirasjonssvikt, apné, akutt lungesviktsyndrom (ARDS), lungeødem, bronkospasme, dyspné, hypoksi, hvesing. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter, nakkesmerter, muskelspasmer, moderate smerter i nedre del av ryggen. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, koma, bevisstløshet, kramper, encefalopati, migrene, taleforstyrrelser, fotofobi, parestesi, skjelving, reversibel aseptisk meningitt. Nyre/urinveier: Osmotisk nefropati, nyresmerter, akutt nyresvikt. Psykiske: Agitasjon, forvirring, angst, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Væskeoverbelastning, (pseudo)hyponatremi. Undersøkelser: Positiv direkte Coombs test, feilaktig forhøyet senkningsreaksjon (SR), redusert oksygenmetning. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet, ubehag i brystet, hetetokter, influensalignende sykdom, varmefølelse, flushing, ødem, letargi, svie, hyperhidrose, malaise, transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI), økt serumkreatinin. I sjeldne tilfeller kan humant normalt immunglobulin forårsake plutselig blodtrykksfall og i enkelte tilfeller anafylaktisk sjokk, selv om overfølsomhet ikke er vist ved tidligere administrering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos risikopasienter, inkl. eldre og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Humant normalt immunglobulin, hovedsakelig IgG, med et bredt spekter av antistoffer mot infeksiøse agens.
Virkningsmekanisme: Normaliserer unormalt lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt for andre indikasjoner enn substitusjonsbehandling, men omfatter immunmodulerende effekter.
Absorpsjon: Median Cmax og AUC0-tau for alle aldersgrupper er hhv. 18,2 g/liter og 7182 timer×g/liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig ca. 26-39 dager. Kan variere fra pasient til pasient, særlig ved primær immunsvikt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevar beholderen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares ved romtemperatur 8-25°C i inntil 12 måneder, uten å settes tilbake i kjøleskapet igjen. Ubrukt legemiddel må deretter kastes.

Sist endret: 28.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Panzyga, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml10 ml (hettegl.)
513110
-
-
701,90CSPC_ICON
25 ml (hettegl.)
406238
-
-
1700,50CSPC_ICON
50 ml (flaske)
482374
-
-
3364,70CSPC_ICON
100 ml (flaske)
391660
-
-
6693,10CSPC_ICON
200 ml (flaske)
143758
-
-
13350,00CSPC_ICON
300 ml (flaske)
398324
-
-
20006,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

akutt lungesviktsyndrom (ards, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

itp (immunologisk trombocytopeni, idiopatisk trombocytopenisk purpura, primær immun trombocytopeni): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk lymfatisk leukemi (kll): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myelom: Kreft i benmargen.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

røde hunder (rubella): Røde hunder

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.