Panzyga

Octapharma

Normalt, humant immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A02

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Humant normalt immunglobulin 100 mg (renhet ≥95% IgG, fordeling på IgG-subklasser tilsv. den i nativt humant plasma), IgA ≤300 μg, glysin, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immunsvikt-syndromer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon. Sekundær immunsvikt (SID) hos pasienter som lider av alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF1) eller et IgG‑nivå i serum på <4 g/liter. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immun trombocytopeni (ITP), hos pasienter med høy blødningsrisiko, eller før kirurgi for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom (i forbindelse med acetylsalisylsyre), kronisk inflammatorisk demyeliserende polyradikulonevropati (CIDP), multifokal motorisk nevropati (MMN).
1PSAF = manglende evne til å oppnå minst en fordobling i IgG‑antistofftiter etter antigenvaksiner med pneumokokkpolysakkarid og polypeptid.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen hver gang legemidlet gis. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Dose og doseringsregime avhenger av indikasjonen. Individuell dosering kan være nødvendig, avhengig av klinisk respons. Dosering basert på kroppsvekt må kanskje justeres hos undervektige og overvektige. Hos overvektige bør dosen baseres på fysiologisk standard kroppsvekt. Veiledende doseringsregimer:
Substitusjonsbehandling ved primær immunsvikt (PID)-syndromer: Regimet bør gi en IgG-bunnverdi (målt før neste infusjon) på ≥6 g/liter eller innen normalt referanseområde for populasjonens alder. Likevekt (steady state IgG-verdier) oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4‑0,8 g/kg 1 gang, deretter ≥0,2 g/kg hver 3.-4. uke. For å oppnå bunnverdi på 6 g/liter, kreves ca. 0,2‑0,8 g/kg/måned. Doseringsintervallet etter at steady state er nådd, er 3-4 uker. Bunnverdi bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Doseøkning kan være nødvendig for å redusere infeksjonshyppigheten.
Sekundær immunsvikt (som definert i Indikasjoner): Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. IgG-bunnverdier bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Dosen bør justeres ved behov for å oppnå optimal beskyttelse mot infeksjoner, og økning kan være nødvendig ved vedvarende infeksjon. Dosereduksjon kan vurderes når pasienten forblir infeksjonsfri.
Primær immun trombocytopeni (ITP): 2 alternative behandlingsplaner (behandlingen kan gjentas ved ev. tilbakefall): Enten: 0,8-1 g/kg på dag 1, dosen kan gjentas 1 gang innen 3 dager. Eller: 0,4 g/kg daglig i 2-5 dager.
Guillain-Barrés syndrom: 0,4 g/kg/dag i 5 dager, dosen kan gjentas ved tilbakefall.
Kawasakis sykdom: 2 g/kg bør gis som 1 enkeltdose. Acetylsalisylsyre bør gis samtidig.
Kronisk inflammatorisk demyeliserende polyradikulonevropati (CIDP): Startdose: 2 g/kg fordelt over 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg fordelt over 1-2 påfølgende dager hver 3. uke. Behandlingseffekt bør evalueres etter hver syklus. Hvis ingen behandlingseffekt sees etter 6 måneder, bør behandlingen seponeres. Ved effektiv behandling bør langvarig behandling vurderes av lege basert på respons/vedlikeholdsrespons. Dosering/intervaller må kanskje tilpasses individuelt iht. sykdomsforløpet.
Multifokal motornevropati (MMN): Startdose: 2 g/kg fordelt over 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg hver 2.-4. uke eller 2 g/kg hver 4.-8. uke. Behandlingseffekt bør evalueres etter hver syklus. Ved manglende effekt etter 6 måneder, bør behandlingen seponeres. Ved effektiv behandling bør langvarig behandling vurderes av lege basert på respons/vedlikeholdsrespons. Dosering/intervaller må kanskje tilpasses individuelt iht. sykdomsforløpet.
Doseringstabell:

Indikasjon

Dose

Injeksjonshyppighet

Substitusjonsbehandling

 

 

Primær immunsvikt-syndrom

Startdose: 0,4-0,8 g/kg

 

 

Vedlikeholdsdose: 0,2-0,8 g/kg

hver 3.-4. uke

Sekundær immunsvikt

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke

Immunmodulering

 

 

Primær immun trombocytopeni

0,8-1 g/kg

på dag 1, kan gjentas 1 gang innen 3 dager.

 

eller 0,4 g/kg/dag

i 2-5 dager.

Guillain-Barrés syndrom

0,4 g/kg/dag

i 5 dager.

Kawasakis sykdom

2 g/kg

som 1 dose sammen med acetylsalisylsyre.

Kronisk inflammatorisk demyeliserende
polyradikulonevropati (CIDP)


Startdose: 2 g/kg


fordelt over 2-5 påfølgende dager

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

hver 3. uke fordelt over 1-2 påfølgende dager

Multifokal motornevropati (MMN)

Startdose: 2 g/kg

fordelt over 2-5 påfølgende dager

 

Vedlikeholdsdose:
1 g/kg
eller
2 g/kg


hver 2.-4. uke
eller
hver 4.-8. uke fordelt over 2-5 påfølgende dager

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig med mindre klinisk berettiget. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig med mindre klinisk berettiget.
Tilberedning/Håndtering: Skal ha rom- eller kroppstemperatur før bruk. Oppløsningen skal være klar/svakt opaliserende og fargeløs/svakt gul. Oppløsning som er uklar eller inneholder partikler skal ikke brukes. Skal ikke blandes med andre legemidler eller andre immunglobulinpreparat til i.v. bruk (IVIg).
Administrering: Gis i.v. med starthastighet på 0,6 ml/kg/time i 30 minutter. Ved bivirkninger må hastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Dersom hastigheten tolereres godt, kan det gradvis økes til maks. 4,8 ml/kg/time. Hos pasienter med primær immunsviktsyndrom som har tolerert en hastighet på 4,8 ml/kg/time godt, kan det gradvis økes til maks. 8,4 ml/kg/time. For å infundere ev. legemiddelrester kan slangen skylles med enten natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med selektiv IgA-mangel som utvikler antistoffer mot IgA, da administrering kan gi anafylaksi.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner kan ofte unngås ved å utelukke overfølsomhet ved å infundere langsomt i starten (0,6-1,2 ml/kg/time), og å overvåke nøye for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt bør pasienter som får humant normalt immunglobulin for 1. gang, som bytter fra et annet IVIg eller ved lang tid siden forrige infusjon, overvåkes for bivirkninger gjennom hele den 1. infusjonen og i 1 time etter at 1. infusjon er avsluttet. Alle andre bør observeres ≥20 minutter etter administrering. Administrering av IVIg krever tilstrekkelig hydrering før infusjonen startes, overvåkning av urinmengde og serumkreatinin, og at samtidig behandling med loop-diuretika unngås. Ved bivirkninger må hastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Påkrevd behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad. Infusjonsreaksjon: Visse bivirkninger (f.eks. hodepine, flushing, frysninger, myalgi, hvesing, takykardi, smerter i nedre del av ryggen, kvalme og hypotensjon) kan ha sammenheng med infusjonshastigheten. Anbefalt hastighet må følges nøye. Pasienten må overvåkes nøye og observeres for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Bivirkninger kan oppstå hyppigere hos pasienter som får humant normalt immunglobulin for 1. gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av humant normalt immunglobulinpreparat eller ved lang tid siden forrige infusjon, samt ved ubehandlet infeksjon eller underliggende kronisk inflammasjon. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. Anafylaksi kan oppstå hos pasienter med ikke-detekterbar IgA som har anti-IgA-antistoffer, eller som har tolerert tidligere behandling med humant normalt immunglobulin. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Tromboembolisme: Administrering av IVIg er forbundet med tromboemboliske hendelser som hjerteinfarkt, cerebrovaskulære hendelser (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å ha sammenheng med relativ økning i blodviskositet ved stor tilførsel av immunglobuliner hos risikopasienter. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning og infusjon av IVIg hos overvektige og ved risikofaktorer for trombotiske hendelser (som høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervet eller nedarvet trombosetendens, pasienter som er immobilisert over lengre perioder, alvorlig hypovolemi eller sykdom som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal det brukes så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Akutt nyresvikt: Tilfeller er rapportert ved bruk av IVIg-preparater som inneholder hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose (Panzyga inneholder ingen av disse). I de fleste tilfellene er det funnet risikofaktorer som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Hos risikopasienter bør det vurderes å bruke IVIg-preparater uten de nevnte innholdsstoffene. Nyreparametre bør vurderes før infusjon av IVIg, spesielt ved potensiell økt risiko for å utvikle akutt nyresvikt, og deretter med passende intervaller. Ved risiko for akutt nyresvikt bør det brukes så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg vurderes. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Kan oppstå i forbindelse med IVIg-behandling. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter behandling. Prøver av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler/mm3, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå hyppigere ved høydose-IVIg-behandling (2 g/kg). Ved slike tegn/symptomer bør det utføres en grundig nevrologisk undersøkelse, inkl. CSF‑prøver, for å utelukke andre årsaker til meningitt. Seponering av IVIg-behandling har gitt remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Hemolytisk anemi: IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan virke som hemolysiner og føre til at røde blodceller dekkes med immunglobulin, noe som gir en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling pga. økt sekvestrering av røde blodceller. Reversible hemolytiske reaksjoner er sett, særlig hos pasienter med blodtype A, B og AB. I sjeldne tilfeller utvikles hemolytisk anemi som krever blodoverføring etter behandling med høye IVIg-doser. Mottakere av IVIg skal overvåkes for kliniske tegn på hemolyse. Nøytropeni/leukocytopeni: En forbigående reduksjon i nøytrofiltall og/eller episoder av nøytropeni, noen alvorlige, er rapportert etter IVIg-behandling. Dette forekommer vanligvis innen timer/dager etter administrering og forsvinner spontant innen 7-14 dager. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Er sett. Kjennetegnes ved alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer utvikles vanligvis under eller innen 6 timer etter en transfusjon, ofte innen 1-2 timer. Derfor må pasienter som får IVIg overvåkes, og infusjonen må umiddelbart stoppes ved pulmonale bivirkninger. TRALI er en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar intensivbehandling. Interferens med serologisk testing: Etter administrering av immunglobulin kan forbigående økning i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod forårsake feilaktige positive resultater ved serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer bundet til røde blodceller, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare stoffer: Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset effekt mot HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring bekrefter at HAV og parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og antistoffinnholdet antas å utgjøre et viktig bidrag til virussikkerheten. Hjelpestoffer: Inneholder 69 mg natrium/100 ml (tilsv. 3,45% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak på 2 g for en voksen). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Ved bivirkninger bør pasienten vente til disse forsvinner før de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A02
Levende svekkede virusvaksiner: Administrering av immunglobulin kan i en periode på minst 6 uker og inntil 3 måneder redusere effekten av levende svekkede virusvaksiner mot bl.a. meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Det bør gå 3 måneder før vaksinering med levende svekket virusvaksine. Effekten av vaksine mot meslinger kan være svekket i inntil 1 år. Antistoffstatus bør sjekkes hos pasienter som får vaksine mot meslinger. Loop-diuretika: Samtidig bruk skal unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten er ikke fastslått. Bør gis med forsiktighet. Krysser placenta, særlig i 3. trimester. Skadelige effekter forventes ikke på graviditetsforløp, foster eller nyfødte barn.
Amming: Immunglobuliner skilles ut i morsmelk. Negative effekter forventes ikke på nyfødte/spedbarn som ammes.
Fertilitet: Skadelige effekter forventes ikke.
Immunglobuliner

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10)1: Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100)1: Blod/lymfe: Hemolyse, anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, abdominale smerter, abdominalt ubehag. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Hud: Utslett. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerter eller stivhet i muskler og skjelett. Nevrologiske: Aseptisk meningitt, hypoestesi, svimmelhet. Undersøkelser: Forhøyet nivå av leverenzymer. Øre: Smerter. Øye: Kløe. Øvrige: Frysninger, brystsmerter, smerter, kuldefølelse, asteni, fatigue, kløe på infusjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi som krever blodoverføring. Hud: Forbigående hudreaksjoner. Hjerte/kar: Plutselig blodtrykksfall. Svært sjeldne (<1/10 000): Tromboemboliske hendelser (hjerteinfarkt, slag, lungeemboli, dyp venetrombose). Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Pancytopeni, reversible hemolytiske reaksjoner, særlig ved blodtype A, B og AB. Gastrointestinale: Abdominale smerter, diaré. Hjerte/kar: Hjertestans, angina pectoris, bradykardi, palpitasjoner, cyanose, perifer sirkulasjonssvikt eller kollaps, flebitt, pallor, takykardi, hypertensjon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, epidermolyse, hudeksfoliasjon, eksem, (bulløs) dermatitt, alopesi, erytem, kløe, utslett, urticaria, kutan lupus erythematosus. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon, angionevrotisk ødem, ansiktsødem, anafylaktisk reaksjon (inkl. anafylaktisk sjokk), overfølsomhet. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon. Luftveier: Respirasjonssvikt, apné, akutt lungesviktsyndrom (ARDS), lungeødem, bronkospasme, hypoksi, hvesing, hoste, dyspné, transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI). Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, nakkesmerter, smerter i ekstremiteter, moderate smerter i nedre del av ryggen. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, koma, bevisstløshet, kramper, encefalopati, migrene, taleforstyrrelser, fotofobi, hypoestesi, parestesi, skjelving, reversibel aseptisk meningitt. Nyre/urinveier: Nyresmerter, akutt nyresvikt. Psykiske: Agitasjon, forvirring, nervøsitet, angst. Stoffskifte/ernæring: Væskeoverbelastning, (pseudo)hyponatremi. Undersøkelser: Positiv direkte Coombs test, feilaktig forhøyet senkningsreaksjon (SR), redusert oksygenmetning. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet, hetetokter, influensalignende sykdom, flushing, ødem, letargi, svie, hyperhidrose, asteni, ubehag i brystet, brystsmerter, fatigue, varmefølelse, malaise, økt serumkreatinin. 1Hyppighet per infusjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos risikopasienter, inkl. eldre og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Humant normalt immunglobulin, hovedsakelig IgG, med et bredt spekter av antistoffer mot infeksiøse agens.
Virkningsmekanisme: Normaliserer unormalt lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt for andre indikasjoner enn substitusjonsbehandling.
Absorpsjon: Median Cmax og AUC0-tau for alle aldersgrupper er hhv. 18,2 g/liter og 7182 timer×g/liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig ca. 26-39 dager. Kan variere fra pasient til pasient, særlig ved primær immunsvikt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevar beholderen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares ved romtemperatur 8-25°C i inntil 12 måneder. Etter uttak fra kjøleskap skal legemidlet ikke kjøles ned igjen, og det må kastes dersom det ikke brukes i løpet av denne perioden. Dato for uttak fra kjøleskap skal skrives på ytteresken.

Sist endret: 10.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Panzyga, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml10 ml (hettegl.)
513110
H-resept
-
700,30CSPC_ICON
25 ml (hettegl.)
406238
H-resept
-
1696,40CSPC_ICON
50 ml (flaske)
482374
H-resept
-
3356,60CSPC_ICON
100 ml (flaske)
391660
H-resept
-
6676,90CSPC_ICON
200 ml (flaske)
143758
H-resept
-
13317,60CSPC_ICON
300 ml (flaske)
398324
H-resept
-
19958,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

itp (immunologisk trombocytopeni, idiopatisk trombocytopenisk purpura, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

røde hunder (rubella): Røde hunder

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.