Panzyga

Octapharma


Normalt, humant immunglobulin.

J06B A02 (Immunglobulin)



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Humant normalt immunglobulin 100 mg (renhet ≥95% IgG, fordeling på IgG-subklasser tilsv. den i nativt humant plasma), IgA ≤300 μg, glysin, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immunsvikt-syndromer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon. Sekundær immunsvikt (SID) hos pasienter som lider av alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF1) eller et IgG‑nivå i serum på <4 g/liter. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immun trombocytopeni (ITP), hos pasienter med høy blødningsrisiko, eller før kirurgi for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom (i forbindelse med acetylsalisylsyre), kronisk inflammatorisk demyeliserende polyradikulonevropati (CIDP), multifokal motorisk nevropati (MMN).
1PSAF = manglende evne til å oppnå minst en fordobling i IgG‑antistofftiter etter antigenvaksiner med pneumokokkpolysakkarid og polypeptid.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen hver gang legemidlet gis. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Dose og doseringsregime avhenger av indikasjonen. Individuell dosering kan være nødvendig, avhengig av klinisk respons. Dosering basert på kroppsvekt må kanskje justeres hos undervektige og overvektige. Hos overvektige bør dosen baseres på fysiologisk standard kroppsvekt. Veiledende doseringsregimer:
Substitusjonsbehandling ved primær immunsvikt (PID)-syndromer: Regimet bør gi en IgG-bunnverdi (målt før neste infusjon) på ≥6 g/liter eller innen normalt referanseområde for populasjonens alder. Likevekt (steady state IgG-verdier) oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4‑0,8 g/kg 1 gang, deretter ≥0,2 g/kg hver 3.-4. uke. For å oppnå bunnverdi på 6 g/liter, kreves ca. 0,2‑0,8 g/kg/måned. Doseringsintervallet etter at steady state er nådd, er 3-4 uker. Bunnverdi bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Doseøkning kan være nødvendig for å redusere infeksjonshyppigheten.
Sekundær immunsvikt (som definert i Indikasjoner): Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. IgG-bunnverdier bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Dosen bør justeres ved behov for å oppnå optimal beskyttelse mot infeksjoner, og økning kan være nødvendig ved vedvarende infeksjon. Dosereduksjon kan vurderes når pasienten forblir infeksjonsfri.
Primær immun trombocytopeni (ITP): 2 alternative behandlingsplaner (behandlingen kan gjentas ved ev. tilbakefall): Enten: 0,8-1 g/kg på dag 1, dosen kan gjentas 1 gang innen 3 dager. Eller: 0,4 g/kg daglig i 2-5 dager.
Guillain-Barrés syndrom: 0,4 g/kg/dag i 5 dager, dosen kan gjentas ved tilbakefall.
Kawasakis sykdom: 2 g/kg bør gis som 1 enkeltdose. Acetylsalisylsyre bør gis samtidig.
Kronisk inflammatorisk demyeliserende polyradikulonevropati (CIDP): Startdose: 2 g/kg fordelt over 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg fordelt over 1-2 påfølgende dager hver 3. uke. Behandlingseffekt bør evalueres etter hver syklus. Hvis ingen behandlingseffekt sees etter 6 måneder, bør behandlingen seponeres. Ved effektiv behandling bør langvarig behandling vurderes av lege basert på respons/vedlikeholdsrespons. Dosering/intervaller må kanskje tilpasses individuelt iht. sykdomsforløpet.
Multifokal motornevropati (MMN): Startdose: 2 g/kg fordelt over 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg hver 2.-4. uke eller 2 g/kg hver 4.-8. uke. Behandlingseffekt bør evalueres etter hver syklus. Ved manglende effekt etter 6 måneder, bør behandlingen seponeres. Ved effektiv behandling bør langvarig behandling vurderes av lege basert på respons/vedlikeholdsrespons. Dosering/intervaller må kanskje tilpasses individuelt iht. sykdomsforløpet.
Doseringstabell:

Indikasjon

Dose

Injeksjonshyppighet

Substitusjonsbehandling

 

 

Primær immunsvikt-syndrom

Startdose: 0,4-0,8 g/kg

 

 

Vedlikeholdsdose: 0,2-0,8 g/kg

hver 3.-4. uke.

Sekundær immunsvikt

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke.

Immunmodulering

 

 

Primær immun trombocytopeni

0,8-1 g/kg

på dag 1, kan gjentas 1 gang innen 3 dager.

 

eller 0,4 g/kg/dag

i 2-5 dager.

Guillain-Barrés syndrom

0,4 g/kg/dag

i 5 dager.

Kawasakis sykdom

2 g/kg

som 1 dose sammen med acetylsalisylsyre.

Kronisk inflammatorisk demyeliserende
polyradikulonevropati (CIDP)


Startdose: 2 g/kg


fordelt over 2-5 påfølgende dager.

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

hver 3. uke fordelt over 1-2 påfølgende dager.

Multifokal motornevropati (MMN)

Startdose: 2 g/kg

fordelt over 2-5 påfølgende dager.

 

Vedlikeholdsdose:
1 g/kg
eller
2 g/kg


hver 2.-4. uke
eller
hver 4.-8. uke fordelt over 2-5 påfølgende dager.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig med mindre klinisk berettiget. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig med mindre klinisk berettiget.
Tilberedning/Håndtering: Skal ha rom- eller kroppstemperatur før bruk. Oppløsningen skal være klar/svakt opaliserende og fargeløs/svakt gul. Oppløsning som er uklar eller inneholder partikler skal ikke brukes. Skal ikke blandes med andre legemidler eller andre immunglobulinpreparat til i.v. bruk (IVIg).
Administrering: Gis i.v. med starthastighet på 0,6 ml/kg/time i 30 minutter. Ved bivirkninger må hastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Dersom hastigheten tolereres godt, kan det gradvis økes til maks. 4,8 ml/kg/time. Hos pasienter med primær immunsviktsyndrom som har tolerert en hastighet på 4,8 ml/kg/time godt, kan det gradvis økes til maks. 8,4 ml/kg/time. For å infundere ev. legemiddelrester kan slangen skylles med enten natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med selektiv IgA-mangel som utvikler antistoffer mot IgA, da administrering kan gi anafylaksi.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner kan ofte unngås ved å utelukke overfølsomhet ved å infundere langsomt i starten (0,6-1,2 ml/kg/time), og å overvåke nøye for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt bør pasienter som får humant normalt immunglobulin for 1. gang, som bytter fra et annet IVIg eller ved lang tid siden forrige infusjon, overvåkes for bivirkninger gjennom hele den 1. infusjonen og i 1 time etter at 1. infusjon er avsluttet. Alle andre bør observeres ≥20 minutter etter administrering. Administrering av IVIg krever tilstrekkelig hydrering før infusjonen startes, overvåkning av urinmengde og serumkreatinin, og at samtidig behandling med loop-diuretika unngås. Ved bivirkninger må hastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Påkrevd behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad. Infusjonsreaksjon: Visse bivirkninger (f.eks. hodepine, flushing, frysninger, myalgi, hvesing, takykardi, smerter i nedre del av ryggen, kvalme og hypotensjon) kan ha sammenheng med infusjonshastigheten. Anbefalt hastighet må følges nøye. Pasienten må overvåkes nøye og observeres for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Bivirkninger kan oppstå hyppigere hos pasienter som får humant normalt immunglobulin for 1. gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av humant normalt immunglobulinpreparat eller ved lang tid siden forrige infusjon, samt ved ubehandlet infeksjon eller underliggende kronisk inflammasjon. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. Anafylaksi kan oppstå hos pasienter med ikke-detekterbar IgA som har anti-IgA-antistoffer, eller som har tolerert tidligere behandling med humant normalt immunglobulin. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Tromboembolisme: Administrering av IVIg er forbundet med tromboemboliske hendelser som hjerteinfarkt, cerebrovaskulære hendelser (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å ha sammenheng med relativ økning i blodviskositet ved stor tilførsel av immunglobuliner hos risikopasienter. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning og infusjon av IVIg hos overvektige og ved risikofaktorer for trombotiske hendelser (som høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervet eller nedarvet trombosetendens, pasienter som er immobilisert over lengre perioder, alvorlig hypovolemi eller sykdom som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal det brukes så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Akutt nyresvikt: Tilfeller er rapportert ved bruk av IVIg-preparater som inneholder hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose (Panzyga inneholder ingen av disse). I de fleste tilfellene er det funnet risikofaktorer som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Hos risikopasienter bør det vurderes å bruke IVIg-preparater uten de nevnte innholdsstoffene. Nyreparametre bør vurderes før infusjon av IVIg, spesielt ved potensiell økt risiko for å utvikle akutt nyresvikt, og deretter med passende intervaller. Ved risiko for akutt nyresvikt bør det brukes så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg vurderes. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Kan oppstå i forbindelse med IVIg-behandling. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter behandling. Prøver av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler/mm3, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå hyppigere ved høydose-IVIg-behandling (2 g/kg). Ved slike tegn/symptomer bør det utføres en grundig nevrologisk undersøkelse, inkl. CSF‑prøver, for å utelukke andre årsaker til meningitt. Seponering av IVIg-behandling har gitt remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Hemolytisk anemi: IVIg-preparater kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan virke som hemolysiner og føre til at røde blodceller dekkes med immunglobulin, noe som gir en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling pga. økt sekvestrering av røde blodceller. Reversible hemolytiske reaksjoner er sett, særlig hos pasienter med blodtype A, B og AB. I sjeldne tilfeller utvikles hemolytisk anemi som krever blodoverføring etter behandling med høye IVIg-doser. Mottakere av IVIg skal overvåkes for kliniske tegn på hemolyse. Nøytropeni/leukocytopeni: En forbigående reduksjon i nøytrofiltall og/eller episoder av nøytropeni, noen alvorlige, er rapportert etter IVIg-behandling. Dette forekommer vanligvis innen timer/dager etter administrering og forsvinner spontant innen 7-14 dager. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Er sett. Kjennetegnes ved alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer utvikles vanligvis under eller innen 6 timer etter en transfusjon, ofte innen 1-2 timer. Derfor må pasienter som får IVIg overvåkes, og infusjonen må umiddelbart stoppes ved pulmonale bivirkninger. TRALI er en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar intensivbehandling. Interferens med serologisk testing: Etter administrering av immunglobulin kan forbigående økning i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod forårsake feilaktige positive resultater ved serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer bundet til røde blodceller, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare stoffer: Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset effekt mot HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring bekrefter at HAV og parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og antistoffinnholdet antas å utgjøre et viktig bidrag til virussikkerheten. Hjelpestoffer: Inneholder 69 mg natrium/100 ml (tilsv. 3,45% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak på 2 g for en voksen). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Ved bivirkninger bør pasienten vente til disse forsvinner før de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Levende svekkede virusvaksiner: Administrering av immunglobulin kan i en periode på minst 6 uker og inntil 3 måneder redusere effekten av levende svekkede virusvaksiner mot bl.a. meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Det bør gå 3 måneder før vaksinering med levende svekket virusvaksine. Effekten av vaksine mot meslinger kan være svekket i inntil 1 år. Antistoffstatus bør sjekkes hos pasienter som får vaksine mot meslinger. Loop-diuretika: Samtidig bruk skal unngås.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten er ikke fastslått. Bør gis med forsiktighet. Krysser placenta, særlig i 3. trimester. Skadelige effekter forventes ikke på graviditetsforløp, foster eller nyfødte barn.
Amming: Immunglobuliner skilles ut i morsmelk. Negative effekter forventes ikke på nyfødte/spedbarn som ammes.
Fertilitet: Skadelige effekter forventes ikke.

 

Bivirkninger

Sett fra kliniske studier

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi2, hemolyse2, leukopeni2
SjeldneHemolytisk anemi som krever blodoverføring
Ukjent frekvensReversible hemolytiske reaksjoner (særlig ved blodtype A, B og AB)
Gastrointestinale
VanligeKvalme1
Mindre vanligeAbdominalsmerte2, abdominalt ubehag2, oppkast2
Generelle
VanligeFeber1
Mindre vanligeAsteni2, brystsmerte2, fatigue2, frysninger2, kløe på infusjonsstedet2, kuldefølelse2, smerte2
Hjerte
Mindre vanligeTakykardi2
Hud
Mindre vanligeUtslett2
SjeldneForbigående hudreaksjoner
Ukjent frekvensKutan lupus erythematosus
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk sjokk3
Kar
Mindre vanligeHypertensjon2
SjeldnePlutselig redusert blodtrykk
Svært sjeldneTromboemboliske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeemboli, dyp venetrombose)
Luftveier
Mindre vanligeHoste2
Ukjent frekvensTransfusjonsrelatert akutt lungeskade
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeArtralgi2, myalgi2, smerter eller stivhet i muskler og skjelett2
Ukjent frekvensModerate korsryggsmerter
Nevrologiske
VanligeHodepine1
Mindre vanligeAseptisk meningitt2, hypoestesi2, svimmelhet2
Ukjent frekvensReversibel aseptisk meningitt
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensAkutt nyresvikt
Undersøkelser
Mindre vanligeØkte leverenzymer2
Ukjent frekvensØkt kreatinin i blod
Øre
Mindre vanligeØresmerte2
Øye
Mindre vanligeKløe i øyet2

1Angitt frekvens er sett per infusjon. Når sett per pasient er angitt frekvens «svært vanlige».

2Angitt frekvens er sett per infusjon. Når sett per pasient er angitt frekvens «vanlige».

3Er sett selv om pasienten ikke har vist overfølsomhet ved tidligere administrering.

Sett fra kliniske studier

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleKvalme1
GenerelleFeber1
NevrologiskeHodepine1
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi2, hemolyse2, leukopeni2
GastrointestinaleAbdominalsmerte2, abdominalt ubehag2, oppkast2
GenerelleAsteni2, brystsmerte2, fatigue2, frysninger2, kløe på infusjonsstedet2, kuldefølelse2, smerte2
HjerteTakykardi2
HudUtslett2
KarHypertensjon2
LuftveierHoste2
Muskel-skjelettsystemetArtralgi2, myalgi2, smerter eller stivhet i muskler og skjelett2
NevrologiskeAseptisk meningitt2, hypoestesi2, svimmelhet2
UndersøkelserØkte leverenzymer2
ØreØresmerte2
ØyeKløe i øyet2
Sjeldne
Blod/lymfeHemolytisk anemi som krever blodoverføring
HudForbigående hudreaksjoner
KarPlutselig redusert blodtrykk
Svært sjeldne
KarTromboemboliske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeemboli, dyp venetrombose)
Ukjent frekvens
Blod/lymfeReversible hemolytiske reaksjoner (særlig ved blodtype A, B og AB)
HudKutan lupus erythematosus
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk3
LuftveierTransfusjonsrelatert akutt lungeskade
Muskel-skjelettsystemetModerate korsryggsmerter
NevrologiskeReversibel aseptisk meningitt
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt
UndersøkelserØkt kreatinin i blod

1Angitt frekvens er sett per infusjon. Når sett per pasient er angitt frekvens «svært vanlige».

2Angitt frekvens er sett per infusjon. Når sett per pasient er angitt frekvens «vanlige».

3Er sett selv om pasienten ikke har vist overfølsomhet ved tidligere administrering.

Sett etter markedsføring

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvensAbdominalsmerte, diaré
Generelle
Ukjent frekvensAsteni, brystsmerte, brystubehag, fatigue, malaise, varmefølelse
Hjerte
Ukjent frekvensTakykardi
Hud
Ukjent frekvensErytem, kløe, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar
Ukjent frekvensHypertensjon
Luftveier
Ukjent frekvensDyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensMuskelkramper, nakkesmerte, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Ukjent frekvensHypoestesi, parestesi, tremor
Psykiske
Ukjent frekvensAngst

Sett etter markedsføring

FrekvensBivirkning
Ukjent frekvens
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré
GenerelleAsteni, brystsmerte, brystubehag, fatigue, malaise, varmefølelse
HjerteTakykardi
HudErytem, kløe, urticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
KarHypertensjon
LuftveierDyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper, nakkesmerte, smerte i ekstremitet
NevrologiskeHypoestesi, parestesi, tremor
PsykiskeAngst

Klasseeffekter sett ved IVIg-behandling

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ikke angittPancytopeni
Generelle
Ikke angittFlushing, hetetokter, hyperhidrose, influensalignende sykdom, letargi, reaksjon på injeksjonsstedet, svie, ødem
Hjerte
Ikke angittAngina pectoris, bradykardi, cyanose, hjertestans, palpitasjoner
Hud
Ikke angittAlopesi, dermatitt (bulløs dermatitt), eksem, epidermolyse, hudeksfoliasjon, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
Ikke angittAnafylaktoid reaksjon, angioødem, ansiktsødem
Kar
Ikke angittFlebitt, pallor, perifer sirkulasjonssvikt eller kollaps
Lever/galle
Ikke angittNedsatt leverfunksjon
Luftveier
Ikke angittAkutt lungesviktsyndrom, apné, bronkospasme, hvesing, hypoksi, lungeødem, respirasjonssvikt
Nevrologiske
Ikke angittBevissthetstap, cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, fotofobi, koma, krampeanfall, migrene, taleforstyrrelse
Nyre/urinveier
Ikke angittNyresmerte
Psykiske
Ikke angittAgitasjon, forvirringstilstand, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring
Ikke angittHyponatremi (pseudohyponatremi), væskeoverbelastning
Undersøkelser
Ikke angittFeilaktig økt SR, positiv direkte Coombs-test, redusert oksygenmetning

Klasseeffekter sett ved IVIg-behandling

FrekvensBivirkning
Ikke angitt
Blod/lymfePancytopeni
GenerelleFlushing, hetetokter, hyperhidrose, influensalignende sykdom, letargi, reaksjon på injeksjonsstedet, svie, ødem
HjerteAngina pectoris, bradykardi, cyanose, hjertestans, palpitasjoner
HudAlopesi, dermatitt (bulløs dermatitt), eksem, epidermolyse, hudeksfoliasjon, Stevens-Johnsons syndrom
ImmunsystemetAnafylaktoid reaksjon, angioødem, ansiktsødem
KarFlebitt, pallor, perifer sirkulasjonssvikt eller kollaps
Lever/galleNedsatt leverfunksjon
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom, apné, bronkospasme, hvesing, hypoksi, lungeødem, respirasjonssvikt
NevrologiskeBevissthetstap, cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, fotofobi, koma, krampeanfall, migrene, taleforstyrrelse
Nyre/urinveierNyresmerte
PsykiskeAgitasjon, forvirringstilstand, nervøsitet
Stoffskifte/ernæringHyponatremi (pseudohyponatremi), væskeoverbelastning
UndersøkelserFeilaktig økt SR, positiv direkte Coombs-test, redusert oksygenmetning

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos risikopasienter, inkl. eldre og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Humant normalt immunglobulin, hovedsakelig IgG, med et bredt spekter av antistoffer mot infeksiøse agens.
Virkningsmekanisme: Normaliserer unormalt lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt for andre indikasjoner enn substitusjonsbehandling.
Absorpsjon: Median Cmax og AUC0-tau for alle aldersgrupper er hhv. 18,2 g/liter og 7182 timer×g/liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig ca. 26-39 dager. Kan variere fra pasient til pasient, særlig ved primær immunsvikt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevar beholderen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares ved romtemperatur 8-25°C i inntil 12 måneder. Etter uttak fra kjøleskap skal legemidlet ikke kjøles ned igjen, og det må kastes dersom det ikke brukes i løpet av denne perioden. Dato for uttak fra kjøleskap skal skrives på ytteresken.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Panzyga, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg/ml10 ml (hettegl.)
513110
H-resept
-
1068,40C
25 ml (hettegl.)
406238
H-resept
-
2616,50C
50 ml (flaske)
482374
H-resept
-
5196,80C
100 ml (flaske)
391660
H-resept
-
10357,30C
200 ml (flaske)
143758
H-resept
-
20678,30C
300 ml (flaske)
398324
H-resept
-
30999,40C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 01.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.10.2020