Palexia

Grünenthal

Analgetikum.

ATC-nr.: N02A X06

  

Krever Schengen-attest

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg: Hver tablett inneh.: Tapentadol (som hydroklorid) 50 mg, laktose 24,74 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Lindring av moderate til sterke, akutte smerter hos voksne som bare kan behandles adekvat med opioidanalgetika.

Dosering

Doseringen bør tilpasses individuelt etter graden av smertene som behandles, tidligere behandlingserfaring og muligheten til oppfølging. Tas i enkeltdoser hver 4.-6. time.
Behandlingsstart: 50 mg hver 4.-6. time. Høyere startdoser kan være nødvendig, avhengig av smerteintensitet og tidligere analgesibehov. Første doseringsdag kan det tas en tilleggsdose så snart som 1 time etter startdosen, hvis det ikke oppnås smertekontroll. Dosen bør deretter titreres individuelt til et nivå som gir adekvat analgesi og begrenser bivirkninger, under tett legeoppfølging. Totale døgndoser >700 mg 1. behandlingsdag og vedlikeholdsdoser >600 mg er hittil ikke undersøkt, og er derfor ikke anbefalt.
Behandlingstid: Preparatet er tiltenkt akutte smertesituasjoner. Dersom langtidsbehandling forventes eller blir nødvendig, og effektiv smertelindring i fravær av uakseptable bivirkninger ble oppnådd, bør muligheten for å bytte til behandling med tapentadol depottabletter vurderes. Som ved all symptomatisk behandling må fortsatt bruk av tapentadol vurderes regelmessig.
Seponering: Gradvis nedtrapping anbefales, da abstinenssymptomer kan oppstå etter brå seponering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Behandling bør startes med lavest tilgjengelig styrke, dvs. 50 mg, og ikke gis oftere enn hver 8. time. Ved behandlingsstart anbefales ikke høyere daglig dose enn 150 mg. Videre behandling bør gjenspeile vedlikehold av analgesi med akseptabel tolerabilitet, som oppnås ved kortere eller lengre doseringsintervall. Preparatet er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Preparatet er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre ≥65 år: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig. Da det er mer sannsynlig at eldre har nedsatt nyre- og leverfunksjon, bør det imidlertid utvises forsiktighet.
Administrering: Tas med eller uten mat. Bør tas med tilstrekkelig væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Situasjoner hvor opioide μ-reseptoragonister er kontraindisert, dvs. ved signifikant respirasjonshemming (i fravær av oppfølging eller resusciteringsutstyr), ved akutt eller alvorlig bronkialastma eller hyperkapni, ved kjent eller mistenkt paralytisk ileus samt ved akutt forgiftning med alkohol, hypnotika, sentraltvirkende analgetika eller psykotrope virkestoffer (se Interaksjoner).

Forsiktighetsregler

Mulig misbruk og avhengighetssyndrom: Preparatet har misbruks- og avhengighetspotensiale. Dette bør tas hensyn til ved forskrivning og utlevering i situasjoner med mistanke om økt fare for feilbruk, misbruk, avhengighet eller avvik. Pasienten bør overvåkes nøye for misbruks- og avhengighetstegn. Respirasjonshemming: Ved høye doser og hos pasienter som er følsomme for opioide μ-reseptoragonister, kan tapentadol gi doserelatert respirasjonshemming. Bør derfor gis med forsiktighet ved nedsatt respirasjonsfunksjon. Alternativt bør andre analgetika vurderes. Hos slike pasienter skal preparatet kun brukes under tett medisinsk oppfølging og i laveste effektive dose. Dersom respirasjonshemming oppstår, bør det behandles som enhver respirasjonshemming indusert av opioide μ-reseptoragonister (se Overdosering/Forgiftning). Hodeskade og økt intrakranielt trykk: Bør ikke brukes hos pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle effekter av karbondioksidretensjon, som de med holdepunkter for økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet eller koma. Analgetika med agonistaktivitet overfor opioide μ-reseptorer kan maskere det kliniske forløpet hos pasienter med hodeskader. Skal derfor brukes med forsiktighet ved hodeskader eller hjernesvulster. Kramper: Preparatet er ikke systematisk undersøkt hos pasienter med krampelidelser. Ikke anbefalt ved krampelidelser eller tilstander som kan utsette pasienten for kramperisiko. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Nedsatt leverfunksjon: Lett til moderat nedsatt leverfunksjon ga hhv. 2-4,5 ganger økning i systemisk eksponering. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, spesielt ved behandlingsstart. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Bruk ved pankreas-/galleveissykdom: Kan gi spasmer i sfinkter oddi. Bør brukes med forsiktighet ved galleveissykdom, inkl. akutt pankreatitt. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner da det kan hemme sentralnervøse funksjoner. Dette må særlig forventes ved behandlingsstart, ved ev. doseendringer og i forbindelse med alkohol og beroligende midler. Pasienten bør informeres om kjøring og bruk av maskiner er tillatt (etter avtale med behandlende lege).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A X06
Benzodiazepiner, barbiturater og opioider (analgetika, antitussiva eller substitusjonsbehandling) kan øke faren for respirasjonshemming. CNS-dempende legemidler (f.eks. benzodiazepiner, antipsykotika, H1-antihistaminer, opioider, alkohol) kan øke den sedative effekten til tapentadol og redusere årvåkenheten. Dersom samtidig behandling med et respirasjonshemmende eller CNS-dempende legemiddel overveies, bør derfor dosereduksjon av ett eller begge legemidler vurderes. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av blandede opioide μ-reseptoragonister/-antagonister (som pentazocin, nalbufin) eller partielle opioide μ-reseptoragonister (som buprenorfin). Hos pasienter på vedlikeholdsbehandling med buprenorfin mot opioidavhengighet, bør alternativ behandling (f.eks. midlertidig seponering av buprenorfin) vurderes dersom bruk av tapentadol blir nødvendig i situasjoner med akutte smerter. Ved samtidig bruk av buprenorfin er det rapportert høyere dosebehov for rene opioide μ-reseptoragonister (som tapentadol), og tett oppfølging av bivirkninger som respirasjonshemming er påkrevd. Det er rapportert enkelte tilfeller av serotonergt syndrom ved kombinasjon med serotonerge legemidler slik som SSRIer. Tegn på serotonergt syndrom kan f.eks. være forvirring, agitasjon, feber, svetteutbrudd, ataksi, hyperrefleksi, myoklonus og diaré. Seponering av de serotonerge legemidlene fører vanligvis til rask bedring. Behandling avhenger av symptomenes art og alvorlighetsgrad. Viktigste metabolismevei for tapentadol er konjugering med glukuronsyre mediert via UGT, hovedsakelig UGT 1A6-, 1A9- og 2B7-isoformer. Samtidig behandling med sterke hemmere av disse isoenzymene (f.eks. ketokonazol, flukonazol, meklofenamsyre) kan føre til økt systemisk tapentadoleksponering. Forsiktighet bør utvises ved start eller stopp av samtidig bruk av sterke enzyminduserende legemidler (f.eks. rifampicin, fenobarbital, johannesurt (prikkperikum)), da dette kan føre til redusert effekt eller risiko for bivirkninger. Tapentadolbehandling bør unngås hos pasienter som bruker MAO-hemmere eller som har brukt dette de siste 14 dagene, pga. mulige additive effekter på synaptisk noradrenalinkonsentrasjon som kan medføre kardiovaskulære bivirkninger, slik som hypertensiv krise.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er svært begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter, men det er observert forsinket utvikling og embryotoksisitet ved doser som avspeilet overdrevne farmakologiske effekter (μ-opioidrelaterte CNS-effekter ved dosering høyere enn terapeutisk område). Effekt på postnatal utvikling er allerede observert ved maternal NOAEL (No Observable Adverse Effect Level). Skal kun brukes under graviditet hvis mulig nytte berettiger mulig risiko for fosteret. Effekt ved fødsel er ukjent. Ikke anbefalt til kvinner under og rett før fødsel. Nyfødte av mødre som har tatt tapentadol bør overvåkes for respirasjonshemming.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan derfor ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming.
Tapentadol

Bivirkninger

Hovedsakelig lette eller moderate. Hyppigst er gastrointestinale og sentralnervøse bivirkninger (kvalme, oppkast, søvnighet, svimmelhet og hodepine). Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, dyspepsi, munntørrhet. Hjerte/kar: Rødming. Hud: Kløe, hyperhidrose, utslett. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Skjelving. Psykiske: Angst, forvirring, hallusinasjoner, søvnforstyrrelser, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Asteni, fatigue, følelse av svingning i kroppstemperatur. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag. Hjerte/kar: Økt puls, palpitasjon, blodtrykksfall. Hud: Urticaria. Luftveier: Respirasjonshemming, redusert oksygenmetning, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Tunghetsfølelse. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, nedsatt hukommelse, presynkope, sedasjon, ataksi, dysartri, hypoestesi, parestesi, ufrivillige muskelsammentrekninger. Nyre/urinveier: Forsinket vannlating, pollakisuri. Psykiske: Nedstemthet, desorientering, uro, nervøsitet, rastløshet, euforisk humør. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Legemiddelabstinens-syndrom, ødem, følelse av å være unormal, følelse av å være full, irritabilitet, følelse av å være avslappet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forsinket magetømming. Hjerte/kar: Nedsatt puls. Immunsystemet: Legemiddeloverfølsomhet (sjeldne tilfeller av angioødem, anafylaksi og anafylaktisk sjokk er rapportert etter markedsføring). Nevrologiske: Kramper, nedsatt bevissthetsnivå, unormal koordinasjon. Psykiske: Unormale tanker. Kliniske studier med inntil 90 dagers pasienteksponering har gitt få holdepunkter for abstinenssymptomer ved brå seponering, og disse ble vanligvis klassifisert som lette, dersom de oppsto. Legen bør likevel være oppmerksom på abstinenssymptomer og behandle pasienten ved behov. Risiko for selvmordstanker og selvmord er høyere hos pasienter som lider av kroniske smerter. I tillegg har legemidler med en uttalt effekt på det monoaminerge systemet blitt assosiert med økt risiko for selvmord hos pasienter som lider av depresjon, spesielt i startfasen av behandlingen. Data fra kliniske studier og rapporter fremkommet etter markedsføring har ikke vist økning i risiko for tapentadol.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Erfaring med overdosering er svært begrenset.
Symptomer: Forventede symptomer omfatter spesielt miose, oppkast, kardiovaskulær svikt, bevissthetsforstyrrelser, inkl. koma, kramper og respirasjonshemming, inkl. respirasjonsstans.
Behandling: Behandling bør fokusere på behandling av symptomer på μ-opioid agonisme. Ved mistanke om overdosering bør det primært fokuseres på å sikre frie luftveier og starte assistert eller kontrollert respirasjon. Rene opioidreseptorantagonister som nalokson er spesifikke antidoter ved respirasjonshemming som følge av opioidoverdosering. Respirasjonshemming etter overdosering kan vare lenger enn virkningen til opioidreseptorantagonisten. Administrering av en opioidreseptorantagonist kan ikke erstatte kontinuerlig overvåkning av luftveier, respirasjon og sirkulasjon etter en opioidoverdosering. Hvis responsen på opioidreseptorantagonisten er suboptimal eller kortvarig, bør det gis ytterligere 1 dose av en antagonist (f.eks. nalokson) som anvist av legemiddelprodusenten. Gastrointestinal dekontaminering kan vurderes for å eliminere uabsorbert virkestoff. Gastrointestinal dekontaminering med medisinsk kull eller magetømming kan vurderes innen 2 timer etter inntak. Luftveiene skal sikres før det gjøres forsøk på gastrointestinal dekontaminering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A X06

Egenskaper

Klassifisering: Tapentadol er et sterkt analgetikum med μ-agonistisk opioid og i tillegg noradrenalinreopptakshemmende egenskaper. Tapentadol utøver sin analgetiske effekt direkte uten noen farmakologisk aktiv metabolitt. Tapentadol viser effekt i prekliniske modeller av nociseptive, nevropatiske, viscerale og inflammatoriske smerter. Effekt er bekreftet i kliniske studier ved nociseptive smertetilstander, inkl. postoperative ortopediske og abdominale smerter samt kroniske osteoartrittsmerter i hofte eller kne.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet etter enkeltdoser er ca. 32% pga. omfattende first pass-metabolisme. Tmax er ca. 1,25 time. Doseproporsjonale AUC-økninger er sett i terapeutisk doseområde. Steady state nås på dag 2.
Proteinbinding: Ca. 20%.
Fordeling: Tapentadol har omfattende distribusjon i kroppen. Vd (VZ) 540 ± 98 liter etter i.v. tilførsel.
Halveringstid: Terminal t1/2 er gjennomsnittlig 4 timer. Totalclearance er 1530 ± 177 ml/minutt.
Metabolisme: Ca. 97% av modersubstansen metaboliseres. Viktigste metabolismevei er konjugering med glukuronsyre til glukuronider. Ca. 70% av dosen utskilles i urin i konjugerte former (55% glukuronid og 15% sulfat av tapentadol). UGT er hovedenzymet ved glukuronidering (hovedsakelig UGT1A6-, 1A9- og 2B7-isoformer). 3% av dosen utskilles uendret i urin. Tapentadol metaboliseres også til N-desmetyltapentadol (13%) av CYP2C9 og CYP2C19, og til hydroksytapentadol (2%) av CYP2D6, som metaboliseres videre ved konjugering. Virkestoffmetabolisme mediert av CYP450-systemet er derfor av mindre betydning enn glukuronidering. Ingen av metabolittene bidrar til analgetisk aktivitet.
Utskillelse: Tapentadol og metabolittene utskilles nesten utelukkende (99%) via nyrene.

Sist endret: 06.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.08.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Palexia, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg30 stk. (blister)
094202		-
-		226,30ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

sedativ: Avslappende, beroligende.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.