Paclitaxel Accord

Accord

Cytostatikum, taksan.

ATC-nr.: L01C D01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01C D01
Paklitaksel
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av paklitaksel kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av paklitaksel kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at paklitaksel er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 16.08.2017) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 6 mg/ml: 1 ml inneh.: Paklitaksel 6 mg, makrogolglyserolricinoleat 35 (polyoksyetylert 35 ricinusolje) 527 mg, vannfri etanol 391 mg. pH: 3-5,5. Osmolaritet: >4000 mosmol/liter.


Indikasjoner

Ovarialkarsinom: Førstelinjebehandling ved ovarialkreft, for behandling av pasienter med avansert ovarialkarsinom eller med residual sykdom (>1 cm) etter påbegynt laparotomi, i kombinasjon med cisplatin. Andrelinjebehandling ved ovarialkreft, for behandling av metastatisk karsinom i ovariene etter behandlingssvikt med platinaholdig standardterapi. Brystkarsinom: Adjuvant behandling for behandling av pasienter med nodepositiv-brystkarsinom etter behandling med antrasyklin og syklofosfamid (AC). Adjuvant behandling med paklitaksel bør anses som et alternativ til forlenget AC-behandling. Initial behandling av lokalavansert eller metastaserende brystkreft, enten i kombinasjon med et antrasyklin hos pasienter der antrasyklinbehandling er egnet, eller i kombinasjon med trastuzumab, hos pasienter som overuttrykker HER-2 på 3+-nivå bestemt med immunhistokjemi, og hvor behandling med antrasyklin ikke er egnet. Monoterapi for behandling av metastatisk karsinom i brystet hos pasienter hvor standardbehandling med antrasykliner ikke har hatt tilstrekkelig effekt, eller ikke er egnet. Avansert ikke-småcellet lungekarsinom: I kombinasjon med cisplatin for behandling av ikke-småcellet lungekarsinom (NSCLC) hos pasienter som ikke er egnet for potensielt kurativ kirurgi og/eller strålebehandling. Aids-relatert Kaposis sarkom: Behandling av pasienter med fremskreden aids-relatert Kaposis sarkom (KS) hvor tidligere behandling med liposomal antrasyklin har sviktet. Effektdata er begrenset.

Dosering

Skal kun administreres under tilsyn av kvalifisert onkolog i avdeling med spesialisering innen administrering av cytotoksiske midler. Paklitaksel bør administreres før cisplatin når det brukes i kombinasjon.
Premedisinering: Alle pasienter må premedisineres med kortikosteroider, antihistaminer og H2-antagonister.

Legemiddel

Dose

Administrering før paklitaksel

Deksametason

20 mg oral1 eller i.v

Oral: Ca. 12 og 6 timer

I.v.: 30-60 minutter

Difenhydramin2

50 mg i.v.

30-60 minutter

Cimetidin eller

300 mg i.v.

30-60 minutter

ranitidin

50 mg i.v.

30-60 minutter

18-20 mg for KS-pasienter. 2Eller tilsvarende antihistamin, f.eks. klorfeniramin.
Ovarialkarsinom: Førstelinjebehandling: Kombinasjonsterapi med paklitaksel og cisplatin anbefales. Avhengig av infusjonens varighet, anbefales 2 forskjellige doseringer: 175 mg/m2 som i.v. infusjon over 3 timer, etterfulgt av 75 mg/m2 cisplatin. Gjentas hver 3. uke. Alternativt gis 135 mg/m2 som i.v. infusjon over 24 timer etterfulgt av 75 mg/m2 cisplatin. Gjentas hver 3. uke. Andrelinjebehandling: 175 mg/m2 gitt over 3 timer, med 3 ukers mellomrom.
Brystkarsinom: Adjuvant behandling: 175 mg/m2 gitt over 3 timer, i 4 sykluser med 3 ukers mellomrom, etter AC-behandling. Førstelinjebehandling: I kombinasjon med doksorubicin (50 mg/m2) gis paklitaksel 220 mg/m2 i.v. over en periode på 3 timer, med et 3 ukers intervall mellom kurene. Paklitaksel gis 24 timer etter doksorubicin. I kombinasjon med trastuzumab gis 175 mg/m2 i.v. over en periode på 3 timer, med et 3 ukers intervall mellom kurene. Paklitakselinfusjonen kan starte dagen etter 1. trastuzumabdose eller umiddelbart etter påfølgende trastuzumabdoser hvis foregående trastuzumabdose ble godt tolerert. Andrelinjebehandling: 175 mg/m2 gitt over 3 timer, med 3 ukers mellomrom mellom hver kur.
NSCLC: 175 mg/m2 gitt over 3 timer etterfulgt av cisplatin 80 mg/m2, med 3 ukers mellomrom mellom hver kur.
Aids-relatert KS: 100 mg/m2 som 3 timers i.v. infusjon annenhver uke.
Doseendringer: Påfølgende paklitakseldoser bør fastsettes etter vurdering av individuell toleranse. Bør ikke gis på nytt før nøytrofiltallet er ≥1500/mm3 (≥1000/mm3 for KS-pasienter) og blodplatetallet er ≥100 000/mm3 (≥75 000/mm3 for KS-pasienter). Ved alvorlig nøytropeni (nøytrofiltall <500/mm3 i 1 uke eller lengre) eller alvorlig perifer nevropati, bør dosen reduseres med 20% for påfølgende kurer (25% for KS-pasienter).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Utilstrekkelige data til å kunne anbefale doseendring ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
Tilberedning/Håndtering: For forhåndsregler ved håndtering, se SPC. Konsentratet fortynnes før bruk i 0,9% natriumklorid injeksjonsvæske, 5% glukose injeksjonsvæske eller Ringers injeksjonsvæske (5% glukose), til en sluttkonsentrasjon på 0,3-1,2 mg/ml. Utfelling er sett, vanligvis mot slutten av en 24-timers infusjonsperiode. Infusjonsvæsken bør undersøkes jevnlig, og infusjonen skal stoppes ved utfelling. Risikoen for utfelling kan reduseres ved å bruke infusjonsvæsken så snart som mulig etter fortynning, og unngå kraftig omrøring, vibrering eller risting.
Administrering: Til i.v. bruk. Intraarteriell administrering må unngås. Bør administreres via et innebygd filter med mikroporøs membran hvor porestørrelsen er høyst 0,22 μm.

Kontraindikasjoner

Alvorlig overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Pasienter med nøytrofiltall <1500/mm3 (<1000/mm3 for KS-pasienter), ved behandlingsoppstart. Samtidige alvorlige ukontrollerte infeksjoner hos KS-pasienter. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Det anbefales nøye overvåkning av infusjonsstedet for mulig infiltrasjon under administrering grunnet mulighet for ekstravasasjon. Overfølsomhetsreaksjoner: Infusjonsvæsken inneholder polyoksyetylert 35 ricinusolje, som kan føre til alvorlige, allergiske reaksjoner. Betydelige overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå, og egnet utstyr til behandling av slike reaksjoner bør være tilgjengelig. Pasienten skal premedisineres, se Dosering. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal paklitakselinfusjonen avbrytes omgående, symptomatisk behandling iverksettes, og paklitaksel gis ikke til pasienten igjen. Benmargssuppresjon: Primært nøytropeni. Dosebegrensende toksisitet. Hyppig blodtelling bør iverksettes. For doseendringer, se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Økt risiko for toksisitet ved nedsatt leverfunksjon, spesielt myelosuppresjon av grad 3-4. Pasienten skal overvåkes nøye for utvikling av kraftig myelosuppresjon. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlige kardiale ledningsforstyrrelser: Rapportert sjeldent med paklitaksel som monoterapi. Ved signifikante kardiale ledningsforstyrrelser under administrering av paklitaksel, skal egnet behandling gis og hjertet overvåkes kontinuerlig under påfølgende paklitakselbehandling. Hypo- og hypertensjon samt bradykardi er sett. Pasienten er vanligvis asymptomatisk, og trenger som regel ikke behandling. Hyppig overvåkning av vitale tegn anbefales, spesielt under 1. time med paklitakselinfusjon. Alvorlige kardiovaskulære hendelser er sett hyppigere ved NSCLC enn ved bryst- eller ovarialkarsinom. Enkelttilfelle av hjertesvikt er observert i studie på aids-KS. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye ved kombinasjon med doksorubicin/trastuzumab til førstelinjebehandling av metastatisk brystkreft. Pasienten skal vurderes mht. kardial status, herunder anamnese, fysisk undersøkelse, EKG, ekkokardiogram og/eller MUGA-skanning. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen (f.eks. hver 3. måned). Overvåkning kan bidra til å identifisere pasienter som utvikler hjertedysfunksjon, og behandlende lege bør nøye vurdere kumulativ antrasyklindose (mg/m2) når frekvens for måling av ventrikkelfunksjonen bestemmes. Ved indikasjon på svekket hjertefunksjon, også asymptomatisk, bør behandlende lege nøye vurdere kliniske fordeler ved videre behandling mot risiko for utvikling av hjerteskade, herunder potensielt irreversibel skade. Ved fortsatt behandling, bør hjertefunksjonen monitoreres oftere (f.eks. hver 1.-2. kur). Nevropati: Forekommer hyppig, men sjelden alvorlige symptomer. I alvorlige tilfeller anbefales dosereduksjon, se Dosering. Høyere forekomst av alvorlig nevrotoksisitet er sett ved NSCLC og ved ovarialkreft (førstelinjebehandling), etter administrering av paklitaksel som 3-timers infusjon sammen med cisplatin. Strålebehandling: Kombinasjon med strålebehandling av lungene, uavhengig av behandlingsrekkefølge, kan bidra til utvikling av interstitiell pneumonitt. Pseudomembranøs kolitt: Rapportert i sjeldne tilfeller, inkl. hos pasienter som ikke ble behandlet samtidig med antibiotika. Skal tas i betraktning ved differensialdiagnostisering av alvorlig eller vedvarende diaré som oppstår under eller like etter paklitakselbehandling. Alvorlig mukositt: Sjelden hos KS-pasienter. Ved alvorlige bivirkninger, bør paklitakseldosen reduseres med 25%. Alkohol: Inneholder etanol og oppmerksomhet bør utvises mht. CNS-påvirkning og andre bivirkninger. Evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner kan reduseres pga. alkoholinnholdet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C D01
Det anbefales at paklitaksel administreres før cisplatin. Administrering av paklitaksel etter cisplatin gir kraftigere myelosuppresjon samt ca. 20% reduksjon av clearance for paklitaksel. Samtidig bruk av cisplatin kan gi økt risiko for nyresvikt sammenlignet med cisplatin alene ved gynekologiske kreftformer. Paklitaksel bør gis 24 timer etter doksorubicin ved initial behandling av metastaserende brystkreft, da eliminasjonen av doksorubicin og dens aktive metabolitt kan reduseres hvis preparatene administreres nærmere i tid. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for å hemme eller indusere CYP2C8 eller CYP3A4 f.eks. proteasehemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Svært begrensede data. Mistenkes å gi alvorlige misdannelser når administrert under graviditet. Kjent for å være både embryotoksisk og føtotoksisk hos kaniner, og å redusere fertilitet hos rotter. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig. Skal ikke brukes av fertile kvinner som ikke bruker effektiv prevensjon, med mindre kvinnens kliniske tilstand krever paklitakselbehandling. Fertile kvinner bør bruke effektiv prevensjon under og frem til 6 måneder etter behandling. Hormonell prevensjon er kontraindisert ved hormonreseptorpositive tumorer. Menn som behandles med paklitaksel rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og frem til 6 måneder etter behandling.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Kontraindisert.
Fertilitet: Gir infertilitet hos hannrotter. Menn bør søke råd vedrørende nedfrysing av sæd før behandling, pga. risiko for irreversibel infertilitet.

Bivirkninger

Monoterapi: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Myelosuppresjon, nøytropeni, anemi, trombocytopeni, leukopeni, blødning. Gastrointestinale: Diaré, brekninger, kvalme, slimhinnebetennelse. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Mindre overfølsomhetsreaksjoner (primært overdreven rødhet og utslett). Infeksiøse: Infeksjon (primært infeksjon i urinveiene og øvre luftveier), tilfeller av fatalt utfall. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Nevrotoksisitet (primært perifer nevropati). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi. Hud: Forbigående milde endringer i negler og hud. Undersøkelser: Alvorlig forhøyet ASAT, alvorlig forhøyet alkalisk fosfatase. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (herunder lokalisert ødem, smerter, erytem, indurasjon, enkelte ganger kan ekstravasasjon føre til cellulitt, hudfibrose og hudnekrose). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, AV-blokk og synkope, kardiomyopati, asymptomatisk ventrikkeltakykardi, takykardi med bigemini, trombose, hypertensjon, tromboflebitt. Immunsystemet: Signifikante overfølsomhetsreaksjoner som krever behandling (f.eks. hypotensjon, angionevrotisk ødem, respirasjonsbesvær, generalisert urticaria, frysninger, ryggsmerter, brystsmerter, takykardi, magesmerter, smerter i lemmer, smerter i ekstremitetene, diaforese og hypertensjon). Infeksiøse: Septisk sjokk. Undersøkelser: Alvorlig forhøyet bilirubin. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Febril nøytropeni1. Gastrointestinale: Tarmobstruksjon1, perforert tarm1, iskemisk kolitt1, pankreatitt1. Hjerte/kar: Hjertesvikt. Hud: Pruritus1, utslett1, erytem1. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner1. Infeksiøse: Sepsis1, peritonitt1, pneumoni1. Luftveier: Respirasjonssvikt1, lungeemboli1, lungefibrose1, interstitiell pneumoni1, dyspné1, pleuraeffusjon1. Nevrologiske: Motorisk nevropati1 (med lettere distal svakhet som følge). Øvrige: Pyreksi1, dehydrering1, asteni1, ødem1, ubehag (malaise)1. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Akutt myeloid leukemi1, myelodysplastisk syndrom1, disseminert intravaskulær koagulasjon. Gastointestinale: Mesenterial trombose1, pseudomembranøs kolitt1, nøytropen kolitt1, ascites1, øsofagitt1, forstoppelse1. Hjerte/kar: Atrieflimmer1, supraventrikulær takykardi1, sjokk1, flebitt1. Hud: Stevens-Johnsons syndrom1, epidermal nekrolyse1, erythema multiforme1, eksfoliativ dermatitt1, urticaria1, onykolyse1 (benytt solbeskyttelse på hender og føtter), sklerodermi1. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk1. Lever/galle: Hepatisk nekrose1, hepatisk encefalopati1 (begge med rapporterte tilfeller av fatalt utfall). Luftveier: Hoste1. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus1. Nevrologiske: Grand mal-anfall1, autonom nevropati1 (med paralytisk ileus og ortostatisk hypotensjon som følge), encefalopati1, krampetrekninger1, svimmelhet1, ataksi1, hodepine1. Psykiske: Forvirret tilstand1. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi1. Tumorlysesyndrom1. Undersøkelser: Økt blodnivå av kreatinin. Øre: Hørselstap1, ototoksisitet1, tinnitus1, vertigo1. Øye: Forstyrrelser av synsnerven1 og/eller synet1 (flimmerskotom), spesielt hos pasienter som har fått høyere doser enn anbefalt. Makulaødem1, fotopsi1, flekker i synsfeltet1. Kombinasjonsbehandling: Flere bivirkninger er sett med økt frekvens ved kombinasjonsterapi. Se SPC. Aids-relatert KS: Med unntak av hematologiske og hepatiske bivirkninger, er frekvens og alvorlighetsgrad av bivirkninger generelt sett lik hos KS-pasienter og pasienter behandlet med paklitaksel som monoterapi mot andre typer solide tumorer. Benmargssuppresjon er primær dosebegrensende toksisitet. For detaljer, se SPC. 1Rapportert etter markedsføring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Benmargssuppresjon, perifer nevrotoksisitet og mukositt. Overdose barn kan være forbundet med akutt etanolforgiftning.
Behandling: Pasienten overvåkes nøye. Behandling rettes mot de viktigste, forventede toksiske effektene.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For taksaner L01C D

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fremmer dannelse av mikrotubuli fra tubulindimere, stabiliserer mikrotubuli ved å hindre depolymerisering og hemmer normal reorganiseringen av mikrotubulinettverket, som er vital ved interfase og mitotiske cellefunksjoner. Induserer dannelsen av unormale grupperinger eller bunter av mikrotubuli gjennom hele cellesyklusen og multiple astere av mikrotubuli under mitosen. For farmakokinetikk av KS-pasienter, se SPC.
Proteinbinding: 89-98% (in vitro).
Fordeling: Ikke helt klarlagt. Etter i.v. administrering gjennomgår paklitaksel en tofaset reduksjon i plasmakonsentrasjon. Doseforhøyelsen i forbindelse med 3-timers infusjon medfører ikke-lineær farmakokinetikk. Når dosen øker fra 135 til 175 mg/m2, øker Cmax med 75% og (AUC) med 81%. Vdss: 198-688 liter/m2, hvilket tyder på omfattende ekstravasal distribusjon og/eller vevsbinding.
Halveringstid: 3-52,7 timer.
Metabolisme: Primært via CYP450-enzymer (CYP2C8 og CYP3A4).
Utskillelse: Mengde uendret legemiddel gjenfunnet i urin er 1,3-12,6% av dosen, noe som tyder på omfattende ikke-renal clearance. Hepatisk metabolisme og biliær clearance er mulige hovedmekanismer for eliminering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 25°C i ytteremballasjen beskyttet mot lys. Etter åpning før fortynning: Fra et mikrobiologisk ståsted kan legemidlet oppbevares i maks. 28 dager ved 25°C etter åpning. Bruk etter andre oppbevaringstider og -betingelser skjer på brukerens eget ansvar. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk av klargjort infusjonsvæske er vist ved 5°C og ved 25°C i 7 dager ved fortynning i 5% glukose injeksjonsvæske, og i 14 dager ved fortynning i 0,9% natriumkloridinjeksjonsvæske. Fra et mikrobiologisk ståsted bør infusjonsvæsken brukes omgående. Oppbevaringstid og -betingelser før og under bruk er brukerens ansvar, og er normalt maks. 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold.

Sist endret: 03.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Paclitaxel Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
6 mg/ml5 ml (hettegl.)
373020
-
-
1307,90CSPC_ICON
16,7 ml (hettegl.)
075626
-
-
4283,60CSPC_ICON
25 ml (hettegl.)
539629
-
-
6394,60CSPC_ICON
50 ml (hettegl.)
389475
-
-
12752,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sklerodermi: Generalisert bindevevssykdom som særlig rammer huden, som blir fortykket og stiv, men også ofte med angrep på blodkar og indre organer.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.