Ovesterin

Aspen

Østrogen, naturlig.

ATC-nr.: G03C A04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 1 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Østriol 1 mg, resp. 2 mg, laktose, hjelpestoffer.


VAGINALKREM 0,1% (1 mg/g): 1 g inneh.: Østriol 1 mg, oktyldodekanol, cetylpalmitat, glyserol, cetylalkohol, stearylalkohol, polysorbat 60, sorbitanmonostearat, melkesyre, klorheksidindihydroklorid, natriumhydroksid, renset vann.


VAGITORIER 0,5 mg: Hver vagitorie inneh.: Østriol 0,5 mg, hardfett.


Indikasjoner

Alle legemiddelformer: Atrofisk vaginitt og vulvitt, kolpitt, kraurosis og pruritus vulvae, dyspareuni, benigne ulcerasjoner i vagina og på portio, pre- og postoperativt ved vaginale operasjoner. Profylakse ved kronisk residiverende cystouretritter ved østrogenmangel. Kun vaginalkrem og vagitorier: Behandling av symptomer på vaginal atrofi pga. østrogenmangel hos postmenopausale kvinner. Kun tabletter: Degenerative og atrofiske endringer i genitalorganene som følge av østrogenmangel i tilknytning til menopausen eller ovarieektomi. Ikke-infeksiøse cystouretritter som følge av østrogenmangel. Cervikal sterilitet. Forsøksvis ved visse former for urininkontinens.
Reseptfri bruk: Vaginalkrem/vagitorier: Behandling av underlivsplager som skyldes mangel på østrogen i og etter overgangsalderen.

Dosering

Ved oppstart av og fortsatt behandling for postmenopausale symptomer skal laveste effektive dose benyttes i kortest mulig tid.
Generelt: Tabletter: Ved langtidsbehandling hos kvinner med intakt uterus anbefales monitorering av endometriet eller, alternativt, samtidig bruk av et progestogen (se Forsiktighetsregler). For kvinner som ikke tar HRT, eller kvinner som bytter fra et HRT-preparat i fast kombinasjon, kan behandling med østrioltabletter starte når som helst. Kvinner som bytter fra et syklisk HRT-regime bør starte med østrioltabletter 1 uke etter fullført syklus. Vaginalkrem/vagitorier: Hvis systemisk eksponering for østriol forblir nær det normale postmenopausale området ved bruk 2 ganger i uken, anbefales det ikke å bruke et progestogen i tillegg. Behandling kan starte når som helst for kvinner som ikke allerede står på HRT-behandling eller som bytter fra en kontinuerlig HRT-kombinasjonsbehandling. Kvinner som bytter fra syklisk HRT skal starte behandlingen 1 uke etter at inneværende syklus er avsluttet.
Urogenitale besvær postmenopausalt: Tabletter: 2-3 mg 1 gang daglig i 2-3 uker. Vedlikeholdsdose: 1-2 mg daglig. Vanligvis bør et progestagen legges til i minst 12-14 dager hver måned/28-dagers syklus. Med mindre det foreligger en tidligere diagnose på endometriose, anbefales det ikke å legge til et progestagen hos hysterektomerte kvinner.
Urogenital atrofi: Vaginalkrem/vagitorier: 1 applikatordose krem/1 vagitorie 1 gang daglig de første ukene (maks. 4 uker), etterfulgt av gradvis reduksjon basert på symptomlindring, til en vedlikeholdsdose (f.eks. 1 applikatordose krem/1 vagitorie 2 kvelder pr. uke) nås.
Pre- og postoperativt ved vaginale inngrep: Tabletter: 1 mg daglig. Vaginalkrem/vagitorier: Preoperativ behandling bør startes 2 uker før operasjonen med 1 applikatordose krem/1 vagitorie hver kveld, og fortsettes postoperativt i minst 2 uker.
Cervikal sterilitet: Tabletter: 0,5-1 mg daglig fra 6.-15. dag.
Glemt dose: Tabletter: Tas så fort som mulig dersom <12 timer siden siste dose skulle vært tatt. Dersom >12 timer er gått skal glemt dose hoppes over og neste dose tas til vanlig tid. Dobbel dose skal unngås. Vaginalkrem/vagitorier: Glemt dose skal tas så fort som mulig. Dobbelt dose bør unngås.
Administrering: Tabletter: Svelges med litt vann eller annen drikke, helst til samme tid hver dag. Hele dagsdosen skal tas på en gang. Har delestrek, men denne er kun for å lette svelging, og ikke for å dele den i 2 like doser. Vaginalkrem: Brukes ved sengetid. Administreres i skjeden vha. kalibrert applikator, se pakningsvedlegg. 1 applikatordose (fylt til den røde streken) er 0,5 g vaginalkrem og inneholder østriol 0,5 mg. Vagitorier: Innføres vaginalt ved sengetid.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent tidligere brystkreft eller mistanke om brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige ondartede svulster (f.eks. endometriekreft). Udiagnostisert vaginalblødning. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere eller pågående venøs tromboembolisk sykdom (dyp venetrombose, lungeemboli). Kjente trombofile forstyrrelser (f.eks. mangel på protein C, protein S eller antitrombin). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt leversykdom eller leversykdom i anamnesen hvis leverfunksjonstester ikke er normalisert. Porfyri. Kun tabletter: Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Forsiktighetsregler

Hormonell substitusjonsbehandling (HRT) bør kun initieres for behandling av postmenopausale symptomer som gir nedsatt livskvalitet. Regelmessige kontroller med grundig vurdering av nytte/risiko må foretas minst 1 gang i året under behandlingen. Pga. lav absolutt risiko hos yngre kvinner, kan imidlertid fordel/risiko-balansen for disse kvinnene være gunstigere enn hos eldre kvinner. Medisinsk undersøkelse/oppfølging: Fullstendig personlig anamnese og familieanamnese tas opp, og legeundersøkelse (inkl. bekken og bryst) foretas før behandlingsstart eller gjenopptagelse av HRT. Kvinnen skal rådes angående hvilke endringer i brystene som skal rapporteres til lege eller sykepleier (se Brystkreft under). Undersøkelser, inkl. egnede bildediagnostiske metoder, f.eks. mammografi, skal utføres iht. gjeldende screeningpraksis, tilpasset den enkeltes medisinske behov. Tilstander som krever oppfølging: Dersom noen av følgende tilstander er til stede, nylig har forekommet og/eller har forverret seg under graviditet eller tidligere hormonbehandling, skal pasienten følges opp nøye. Det bør tas i betraktning at tilstandene kan komme tilbake eller forverres under behandling, spesielt: Leiomyomer (uterine myomer), endometriose, risikofaktorer for tromboemboliske forstyrrelser, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer (f.eks. 1. grads arvelighet for brystkreft), hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten vaskulære symptomer, gallestein, migrene eller sterk hodepine, systemisk lupus erythematosus, endometriehyperplasi i anamnesen, epilepsi, astma, otosklerose. Grunner for umiddelbar seponering: Behandlingen skal avsluttes umiddelbart dersom en kontraindikasjon blir oppdaget, og ved gulsott, nedsatt leverfunksjon, signifikant blodtrykksstigning, nye anfall av migrenelignende hodepine, eller graviditet. Endometriehyperplasi og endometriekreft: Ved intakt uterus er risiko for endometriehyperplasi og endometriekreft økt når østrogener inntas alene over lengre perioder. Risikoen for endometriekreft er 2-12 × høyere hos kvinner som behandles med østrogen, enn hos kvinner som ikke bruker HRT, og avhenger av behandlingsvarighet og østrogendose (se SPC). Langtidsbruk av høye doser østriol kan medføre en stimulering av endometriet. Langtidsbehandling med lave doser oralt østriol kan øke risikoen for endometriekreft (øker med behandlingens varighet). Etter avsluttet behandling kan risikoen være forhøyet i minst 10 år. Tillegg av syklisk progestagen i minst 12 dager pr. måned/28-dagers syklus eller kontinuerlig behandling med kombinert østrogen-progestagen hos ikke-hysterektomerte kvinner forebygger økt risiko som er forbundet med HRT med kun østrogen. Gjennombrudds- og sporblødning kan forekomme de første behandlingsmånedene; hvis dette oppstår etter en tids behandling eller fortsetter etter seponering, bør årsaken undersøkes. Undersøkelsen kan omfatte endometriebiopsi for å utelukke endometrial malignitet. Ved intakt uterus bør følgende forholdsregler tas: Daglig dose bør tas på en gang og ikke deles opp i flere doser, blødning under behandling skal alltid undersøkes (pasienten skal informeres om å kontakte lege dersom vaginalblødning oppstår), ved langtidsbehandling bør endometriet undersøkes minst 1 gang i året (alternativt kan man legge til et progestogen minst 12 dager hver kalendermåned). Stimulering med østrogen alene kan føre til premalign eller malign transformering av residuale foci ved endometriose. Tilleggsbehandling med progestogen ved substitusjonsbehandling med østrogen bør derfor vurderes hos kvinner som har gjennomgått hysterektomi pga. endometriose, særlig hvis det er kjent at de har residual endometriose. Brystkreft: Samlet data antyder en økt risiko for brystkreft hos kvinner som tar HRT som er kombinasjoner av østrogen og progestogen og muligens også HRT med kun østrogen. Risikoøkningen har sammenheng med hvor lenge man tar HRT. Kombinert østrogen-progestogen behandling: I studier fant man en økt risiko for brystkreft hos kvinner som tar HRT som er kombinasjoner av østrogen og progestogen. Risikoen blir tydelig etter ca. 3 år HRT-bruk, men går tilbake til baseline innen noen få år (høyst 5) etter avsluttet behandling (se SPC). Behandling med kun østrogen: WHI-studien fant ingen økning av brystkreftrisiko hos hysterektomerte kvinner som brukte HRT med kun østrogen. Observasjonsstudier har for det meste rapportert en liten økning av risiko (betydelig mindre enn den som er funnet hos brukere av østrogen/progestogen-kombinasjoner, se SPC) for brystkreft; ukjent om samme risiko gjelder for Ovesterin. I flere studier fant man at østriol ikke var forbundet med økt risiko for brystkreft (klinisk betydning er imidlertid ukjent). Derfor er det viktig at risikoen for brystkreft drøftes med pasienten og veies mot de kjente fordelene med HRT. HRT, spesielt kombinasjoner av østrogen og gestagen, kan øke tettheten i mammografiske bilder. Dette kan gjøre det vanskeligere å oppdage brystkreft radiologisk. Ovarialkreft: Er langt mer sjeldent enn brystkreft. Data antyder noe økt risiko hos kvinner som bruker HRT med østrogen alene eller østrogen-progestogen i kombinasjon. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter seponering. Noen andre studier antyder at bruk av kombinerte former for HRT kan være forbundet med lik eller noe lavere risiko (se SPC). Venøs tromboembolisk sykdom (VTE): HRT er assosiert med en 1,3-3 × høyere risiko for å utvikle VTE, dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Forekomsten av VTE er mest sannsynlig det 1. året med HRT (se Bivirkninger); ukjent hvorvidt samme risiko gjelder for Ovesterin. Pasienter med kjente trombofile tilstander har økt risiko for VTE, og HRT kan forsterke denne. HRT er derfor kontraindisert hos disse pasientene (se Kontraindikasjoner). Generelt anerkjente risikofaktorer for VTE inkluderer bruk av østrogener, høy alder, store kirurgiske inngrep, forlenget immobilitet, fedme (BMI >30 kg/m2), systemisk lupus erythematosus (SLE), og kreft. Det er ingen konsensus vedrørende betydningen av åreknuter i forbindelse med VTE. Som hos alle postoperative pasienter må profylaktiske tiltak for å hindre VTE etter kirurgi overveies. Dersom elektiv kirurgi følges av forlenget immobilisering, er det anbefalt å stanse HRT midlertidig 4-6 uker i forveien. Behandlingen bør ikke startes opp igjen før kvinnen er fullstendig mobilisert. Dersom Ovesterin blir brukt for indikasjonen «pre- og postoperativ behandling…» bør profylaktisk behandling mot trombose overveies. Hos kvinner uten VTE i egen anamnese, men med førstegrads slektning med trombose i ung alder i anamnesen, kan screening tilbys etter grundig veiledning angående dennes begrensninger (bare en del trombofile tilstander blir identifisert ved screening). Dersom en defekt forbundet med trombofili blir identifisert, som samsvarer med trombose hos familiemedlemmer, eller defekten er «alvorlig» (f.eks. mangel på antitrombin, protein S eller protein C eller en kombinasjon av defekter), er HRT kontraindisert. Hos kvinner som allerede står på behandling med antikoagulantia må fordelen kontra risikoen ved behandling med HRT overveies nøye. Hvis VTE utvikler seg etter at behandling med Ovesterin er startet skal legemidlet seponeres. Pasienter skal rådes til å kontakte legen umiddelbart dersom de blir oppmerksom på et potensielt tromboembolisk symptom (f.eks. smertefull hevelse i et ben, plutselig smerte i brystet, dyspné). Koronar hjertesykdom: Studier har ikke vist beskyttelse mot hjerteinfarkt hos kvinner med eller uten pågående kardiovaskulær sykdom som fikk kombinert østrogen/progestogen HRT eller HRT med bare østrogen. HRT-behandling med østrogen/progestogen kombinasjonspreparat: Det er en svak økning i relativ risiko for koronar hjertesykdom ved bruk av kombinert østrogen/progestogen HRT. Da absolutt risiko for kardiovaskulær sykdom ved baseline er sterkt avhengig av alder, er antallet ekstra tilfeller av koronar hjertesykdom som skyldes bruk av østrogen/progestogen hos friske kvinner nær menopause svært lavt, men vil stige med økende alder. HRT-behandling med bare østrogen: Studier viser ingen økning i risiko for koronar hjertesykdom hos hysterektomerte kvinner som ble behandlet med bare østrogen. Iskemisk slag: HRT-behandling med kombinert østrogen/progestogen og bare østrogen er assosiert med opptil 1,5 × økt risiko for iskemisk slag. Relativ risiko endres ikke med alder eller tid siden menopause. Da baseline risiko for slag er sterkt avhengig av alder, vil likevel samlet risiko for slag hos kvinner som bruker HRT øke med økende alder (se Bivirkninger). Andre tilstander: Østrogener kan gi væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon må følges nøye. Kvinner med hypertriglyseridemi ved behandlingsstart bør følges opp under systemisk HRT, da sjeldne tilfeller av pankreatitt som skyldes kraftig økning av plasmatriglyserider er sett ved bruk av østrogenpreparater i denne pasientgruppen. Østrogener øker thyreoideabindende globulin (TBG), som fører til økt sirkulerende totalt thyreoideahormon, målt ved proteinbundet jod (PBI), T4-nivåer (ved kolonne eller radioimmunoassay) eller T3-nivåer (ved radioimmunoassay). Opptak av T3 resin er redusert som følge av forhøyet TBG. Konsentrasjonen av fritt T4 og T3 er uendret. Andre bindende proteiner, som kortikosteroidbindende globulin (CGB) kan være forhøyet i serum og gi økte konsentrasjoner av sirkulerende kortikosteroider. Østriol induserer ikke kjønnshormonbindende globulin (SHBG), follikkelstimulerende hormon (FSH) eller α2-PAG (Pregnancy Zone Protein). Konsentrasjonen av fritt eller biologisk aktivt hormon forblir uendret. Andre plasmaproteiner kan bli forhøyet (angiotensinogen/ reninsubstrat, α-1-antitrypsin og ceruloplasmin). Østriol er en svak gonadotropinhemmer. Bruk av HRT forbedrer ikke kognitiv funksjon. Det finnes noen holdepunkter på økt risiko for demens hos kvinner som begynner å bruke faste HRT-kombinasjoner eller HRT med bare østrogen etter 65 års alder. Ovesterin er ikke indisert som prevensjonsmiddel.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03C A04
Ved vaginal applikasjon med minimal systemisk absorpsjon, er interaksjoner lite sannsynlig. Interaksjoner med andre lokalt administrerte vaginale behandlinger bør imidlertid vurderes. Metaboliseringen av østrogener kan øke ved samtidig bruk av substanser kjent for å indusere legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt CYP450-enzymer, slik som antiepileptika, antiinfektiver og johannesurt (prikkperikum). Selv om ritonavir og nelfinavir er kjent som sterke hemmere, utøves derimot enzyminduserende egenskaper når de brukes samtidig med steroidhormoner. Klinisk sett kan økt metabolisme av østrogener føre til nedsatt effekt og endringer i den uterine blødningsprofilen. Samtidig bruk av legemidler mot hepatitt C: Samtidig bruk av kombinasjonen ombitasvir/paritaprevir/ritonavir, med eller uten dasabuvir, krever forsiktighet pga. fare for ALAT-økning (>5 × ULN).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke indisert under graviditet. Dersom graviditet inntreffer under behandling skal behandlingen umiddelbart seponeres. Epidemiologiske studier indikerer ingen teratogene eller føtotoksiske effekter.
Amming: Ikke indisert under amming. Østriol utskilles i brystmelk og kan nedsette melkeproduksjonen.
Fertilitet: Ikke aktuelt da preparatet kun er indisert til postmenopausale kvinner (naturlig eller kirurgisk utløst).
Østriol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Vanligvis forbigående, men kan også indikere for høy dosering.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvensKvalme1
Generelle
Ukjent frekvensInfluensalignende symptomer1, irritasjon på applikasjonsstedet3, pruritus3
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensPostmenopausal sporblødning1, ubehag og smerter i brystene3, vaginal utflod1, ømhet og/eller smerter i brystene2
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensVæskeretensjon1
Klasseeffekter forbundet med systemisk HRT 
Bivirkninger rapportert i forbindelse med systemisk østrogen og østrogen/progestogen kombinasjonsbehandling.
Følgende risikoer er forbundet med systemisk HRT og gjelder i mindre grad vaginalkrem og vagitorier, hvor systemisk eksponering av østriol forblir nær det normale postmenopausale området ved bruk 2 ganger i uken: Galleblæresykdom, kloasma, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, mulig demens >65 års alder. Se Kontraindikasjoner, Forsiktighetsregler og SPC for ytterligere informasjon vedrørende risiko for brystkreft, ovarialkreft, østrogenavhengige godartede og ondartede svulster (f.eks. endometriekreft), venøs tromboembolisk sykdom (VTE), koronar hjertesykdom eller iskemisk slag.

Vanligvis forbigående, men kan også indikere for høy dosering.

FrekvensBivirkning
Ukjent frekvens
GastrointestinaleKvalme1
GenerelleInfluensalignende symptomer1, irritasjon på applikasjonsstedet3, pruritus3
Kjønnsorganer/brystPostmenopausal sporblødning1, ubehag og smerter i brystene3, vaginal utflod1, ømhet og/eller smerter i brystene2
Stoffskifte/ernæringVæskeretensjon1
Klasseeffekter forbundet med systemisk HRT 
Bivirkninger rapportert i forbindelse med systemisk østrogen og østrogen/progestogen kombinasjonsbehandling.
Følgende risikoer er forbundet med systemisk HRT og gjelder i mindre grad vaginalkrem og vagitorier, hvor systemisk eksponering av østriol forblir nær det normale postmenopausale området ved bruk 2 ganger i uken: Galleblæresykdom, kloasma, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, mulig demens >65 års alder. Se Kontraindikasjoner, Forsiktighetsregler og SPC for ytterligere informasjon vedrørende risiko for brystkreft, ovarialkreft, østrogenavhengige godartede og ondartede svulster (f.eks. endometriekreft), venøs tromboembolisk sykdom (VTE), koronar hjertesykdom eller iskemisk slag.

1Sett for alle legemiddelformene.

2Sett kun for tabletter.

3Sett kun for vaginalkrem/vagitorier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring. Lav akutt toksisitet.
Symptomer: Hos voksne ga 100-200 mg østriol GI-symptomer og lett leverpåvirkning. Ikke forventet at toksiske symptomer vil forekomme dersom flere tabletter tas samtidig. I tilfeller av akutt overdose kan kvalme, oppkast og gjennombruddsblødning hos kvinner utvikles. Ved kronisk bruk kan væskeretensjon, ødem og hypertensjon utvikles.
Behandling: Symptomatisk behandling kan gis om nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For østrogener G03C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Korttidsvirkende naturlig kvinnelig hormon. Substituerer redusert østrogenproduksjon hos menopausale kvinner og lindrer menopausale symptomer. Særlig effektivt i behandling av urogenitale symptomer. Ved atrofi i skjede og urinveier normaliserer østriol det urogenitale epitelet og gjenoppretter normal bakterieflora og fysiologisk pH i vagina. Lindrer symptomer på vaginal atrofi pga. østrogenmangel hos menopausale kvinner. Gir økt motstandskraft mot urogenitale infeksjoner og reduserer plager som dyspareuni, tørrhet, svie, infeksjoner i skjede og urinveier, vannlatingsproblemer og mild urininkontinens.
Absorpsjon: Tabletter: Raskt og nesten fullstendig. Cmax innen 1 time. Vaginalkrem/vagitorier: Intravaginal administrering sikrer optimal tilgjengelighet på virkestedet. Tas også opp fra vaginalslimhinnen, noe som også gir systemisk effekt. Cmax 1-2 timer etter applisering.
Proteinbinding: Ca. 90%.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Tabletter: Oppbevares ved høyst 30°C i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Vaginalkrem: Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Vagitorier: Oppbevares ved høyst 25°C i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Pakninger uten resept

Vaginalkrem 15 g og vagitorier 15 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 22.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Tabletter: 12.12.2017

Vaginalkrem og vagitorier: 26.08.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ovesterin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg90 stk. (blister)
590265
-
-
149,40CSPC_ICON
2 mg90 stk. (blister)
023200
-
-
234,40CSPC_ICON

Ovesterin, VAGINALKREM:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,1% (1 mg/g)15 g
532655
-
-
*FSPC_ICON

Ovesterin, VAGITORIER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg15 stk.
547802
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrofisk vaginitt: Fortynning av veggene i skjeden, som følge av redusert østrogennivå. Sees etter overgangsalderen, men også ved fjerning av eggstokkene. Symptomer kan være smerte, kløe eller svie i skjeden. Østrogentilførsel kan lindre symptomene.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspareuni (smerte under samleie): Smerte ved samleie.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikkelstimulerende hormon (fsh): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kolpitt (vaginitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

tbg: Tyroksinbindende globulin.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vulvitt: Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene).

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.