Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A E03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A E03
Ketoprofen
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av ketoprofen kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Ketoprofen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ketoprofen er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 09.11.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTKAPSLER 100 mg og 200 mg: Hver depotkapsel inneh.: Ketoprofen 100 mg, resp. 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 100 mg: Erytrosin (E 127), patentblått (E 131), titandioksid (E 171). 200 mg: Erytrosin (E 127), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Artroser, revmatoid artritt og mb. Bekhterev.

Dosering

Individualiseres. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose, i kortest mulig tid. Dette er spesielt viktig hos eldre. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende avhengig av pasientens plager. Forholdet mellom nytte og risiko vurderes nøye før behandling med 200 mg daglig. Maks. daglig dose er 200 mg.
Revmatoid artritt, artrose, mb. Bekhterev: 100 mg: 1-2 depotkapsler daglig. 200 mg: 1 depotkapsel daglig.
Spesielle pasientgrupper: Ved redusert nyre- og/eller leverfunksjon, samt hos eldre, bør minste effektive dose tilstrebes.
Administrering: Bør svelges hele. Kapselen kan åpnes og kornene svelges, men skal ikke knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Aktivt eller tidligere magesår, perforasjon eller blødning. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Gis ikke dersom ketoprofen, salisylater eller andre NSAID har forårsaket bronkospasme, astmatiske anfall, rhinitt, urticaria eller andre allergilignende reaksjoner. Medfødt blødningstendens. Sterkt redusert nyre- og/eller leverfunksjon. Alvorlig hjertefeil. Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Enkelte epidemiologiske data antyder at ketoprofen kan gi høy risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet sammenlignet med visse andre NSAID, særlig ved høye doser. Gastrointestinal blødning, sår eller perforering kan være fatal, og kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel og tidligere gastrointestinale hendelser. Risiko for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon er økt ved høyere doser, ved tidligere sår, spesielt ved komplisert blødning eller perforasjon og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende legemidler bør vurderes til disse pasientene, samt ved samtidig behandling med legemidler som kan øke risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Pasienter, særlig eldre, med tidligere kjent gastrointestinal toksisitet, bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning). Seponeres ved første tegn på utslett, slimhinnelesjoner eller andre overfølsomhetsreaksjoner. Ved behandlingsstart må nyrefunksjonen monitoreres nøye ved hjertesvikt, cirrhose og nefrose, hos diuretikabehandlede, ved kronisk nyresvikt og spesielt hos eldre. Hos disse kan ketoprofen gi en reduksjon i nyregjennomblødningen og føre til renal dekompensering. Forsiktighet ved tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat kongestiv hjertesvikt, da væskeretensjon og ødem er rapportert. Hyperkalemi kan oppstå, spesielt hos personer med diabetes, nyresvikt og/eller som samtidig behandles med legemidler som kan gi hyperkalemi. I disse tilfellene må kaliumnivå overvåkes. Kan maskere tegn på infeksjon, f.eks. feber. Ved unormale leverfunksjonsprøver eller leversykdom i anamnesen bør transaminaser kontrolleres regelmessig, spesielt ved langtidsbehandling. Kan gi astmaanfall eller bronkospasmer, spesielt ved allergi for ASA eller NSAID. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertefeil/hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom, bør bare behandles etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering gjøres før oppstart av langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Det er økt risiko for trombotiske hendelser ved behandling med NSAID (utenom ASA) mot perioperativ smerte i forbindelse med koronar bypassoperasjon. Seponeres ved synsforstyrrelser som tåkesyn. Pasienten informeres om at ketoprofen kan gi søvnighet, svimmelhet og kramper, og rådes til ikke å kjøre bil eller betjene maskiner ved slike symptomer. Akutt nyresvikt er sett etter start av høydose/flere NSAID hos pasienter behandlet med tenofovirdisoproksilfumarat og med risikofaktorer for nyredysfunksjon. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved samtidig bruk.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E03
Ikke anbefalt samtidig bruk av: Andre NSAID (inkl. COX-2-hemmere) og høye doser salisylater, pga. økt risiko for gastrointestinale sår og blødning. Antikoagulantia (økt risiko for blødning): Heparin, vitamin K-antagonister, hemmere av blodplateaggregasjonen, direkte trombinhemmere, direkte faktor Xa-hemmere. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, må pasienten kontrolleres nøye. Litium, pga. risiko for forhøyede plasmanivåer av litium, noen ganger opp mot toksiske nivåer pga. nedsatt renal ekskresjon av litium. Hvis nødvendig må plasmanivåer av litium kontrolleres nøye, og litiumdosen justeres under og etter behandling med NSAID. Metotreksatdoser >15 mg/uke, pga. økt risiko for hematologisk toksisitet. Forsiktighet kreves ved samtidig bruk av: Legemidler som øker risikoen for hyperkalemi. Diuretika, pga. risiko for nyresvikt (særlig hos dehydrerte pasienter). Slike pasienter rehydreres og nyrefunksjonen kontrolleres når behandlingen startes. ACE-hemmere og angiotensin II-hemmere, da pasienter med fare for påvirket nyrefunksjon kan påføres ytterligere skade på nyrefunksjonen. Ved metotreksatdoser <15 mg/uke skal fullstendig blodtelling kontrolleres ukentlig under de første ukene med kombinasjonsbehandling. Pasienter med endret nyrefunksjon og eldre kontrolleres hyppigere. Kortikosteroider, pga. økt risiko for gastrointestinale sår eller blødning. Pentoksyfyllin, pga. økt risiko for blødning. Hyppigere klinisk oppfølging og kontroll av blødningstid påkreves. Samtidig bruk av tenofovirdisiproksil og NSAID kan øke risikoen for nyresvikt. Samtidig bruk av nikorandil og NSAID gir økt risiko for alvorlige komplikasjoner som gastrointestinal sårdannelse, perforering og blødning. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av digoksin, særlig ved nedsatt nyrefunksjon, da NSAID kan redusere nyrefunksjonen og clearance av hjerteglykosider. Samtidig bruk av ciklosporin eller takrolimus kan gi økt risiko for nefrotoksisitet. Ta hensyn til ved samtidig bruk av: Antihypertensiver, pga. risiko for nedsatt antihypertensiv effekt. Trombolytika, pga. økt risiko for blødning. SSRI, pga. økt risiko for gastrointestinal blødning. Probenecid, da samtidig bruk kan redusere clearance av ketoprofen. Samtidig bruk som må overveies: Ciklosporin, takrolimus, pga. risiko for additiv nefrotoksisitet, spesielt hos eldre.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis hos foster/nyfødt ved bruk tidlig i svangerskapet. Risikoen antas å øke med dose og varighet. Bruk under 1. og 2. trimester kun hvis strengt nødvendig. Kan gi følgende effekter for fosteret/nyfødt ved bruk i 3. trimester: Kardiopulmonal toksisitet (prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydramnion. For moren og nyfødte barn: Mulig forlenget blødningsperiode (selv ved svært lave doser) og hemmet rieaktivitet. Kontraindisert i 3. trimester.
Amming: Ingen data tilgjengelig. Anbefales ikke.
Fertilitet: Kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide eller er til utredning for infertilitet.
Ketoprofen

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, brekninger, magesmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, flatulens, gastritt. Hud: Utslett, kløe. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnighet. Øvrige: Fatigue, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Blødningsanemi. Gastrointestinale: Stomatitt, magesår. Lever/galle: Hepatitt, økte transaminaser, økt serumbilirubin pga. leversykdom. Luftveier: Astma. Øre: Tinnitus. Øye: Uklart syn. Øvrige: Vektøkning. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, trombocytopeni, benmargssvikt, hemolytisk anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Forverring av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, gastrointestinal blødning og perforasjon, pankreatitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, hypertensjon, vasodilatasjon, vaskulitt (inkl. leukocytoklastisk). Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner, alopesi, urticaria, angioødem, bulløse erupsjoner inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert pustuløst eksantem. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner (inkl. sjokk). Luftveier: Bronkospasme (spesielt ved hypersensitivitet mot ASA og andre NSAID), rhinitt. Nevrologiske: Aseptisk meningitt, kramper, smaksforstyrrelser, vertigo. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, tubulær interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, unormale nyrefunksjonsprøver. Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner, forvirring, humørendringer. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hyperkalemi. NSAID, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling, kan gi økt risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A E03

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel med analgetisk og antipyretisk effekt. Avgir virkestoffet gradvis over 24 timer. De enkelte pelletene i depotkapselen er enterodrasjert.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Hemmer prostaglandinsyntesen, leukotriensyntesen og plateaggregasjonen. Har effekt på hyperkontraktiliteten i uterus og senker forhøyet basaltonus.
Absorpsjon: Pga. enterodrasjeringen kan det ta 1-2 timer før absorpsjonen starter. Tmax: 4-8 timer.
Proteinbinding: 99%.
Fordeling: Vd ca. 7 liter. Går over i synovialvæsken og gjenfinnes i intraartikulært, kapsulært og synovialt vev, samt senevev. Krysser blod-hjerne-barrieren og placenta.
Halveringstid: Ca. 2 timer i serum. Øker hos eldre og ved nedsatt nyrefunksjon.
Utskillelse: Hovedsakelig renalt som glukuronidat. 1-8% utskilles fekalt.

Sist endret: 13.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.02.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Orudis, DEPOTKAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg100 stk. (boks)
117424
Blå resept
-
252,90CSPC_ICON
200 mg100 stk. (boks)
117515
Blå resept
-
252,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mb. bekhterev (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.