Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L01X C17

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L01X C17
Nivolumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 23.10.2018) er utarbeidet av Bristol-Myers Squibb.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Nivolumab 10 mg, natriumsitratdihydrat, natriumklorid, mannitol, dietylentriaminpentaeddiksyre, polysorbat 80, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Melanom: Monoterapi eller i kombinasjon med ipilimumab til behandling av avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom hos voksne. Sammenlignet med nivolumab som monoterapi gir kombinasjonen av nivolumab med ipilimumab en økning i progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS) kun hos pasienter med lav PD-L1-ekspresjon i tumor. Adjuvant behandling av melanom: Som monoterapi til adjuvant behandling av voksne med melanom med involvering av lymfeknuter eller metastatisk sykdom som har gjennomgått fullstendig reseksjon. Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Som monoterapi til behandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft etter tidligere kjemoterapi hos voksne. Nyrecellekarsinom (RCC): Monoterapi til behandling av avansert nyrecellekarsinom etter tidligere behandling hos voksne. Kombinasjonsterapi med ipilimumab til førstelinjebehandling av voksne med avansert nyrecellekarsinom med intermediær/høy risiko. Klassisk Hodgkins lymfom (klassisk HL): Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende eller refraktær klassisk Hodgkins lymfom etter autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) og behandling med brentuksimabvedotin. Plateepitelkreft i hode og hals (SCCHN): Som monoterapi til behandling av tilbakevendende eller metastatisk plateepitelkreft i hode og hals hos voksne med progresjon under eller etter platinabasert behandling. Urotelialt karsinom: Som monoterapi til behandling av lokalavansert inoperabelt eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne der tidligere platinabasert behandling har mislyktes.

Dosering

Behandling må initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Pasienten må utleveres pasientkort og informeres om risiko ved bruk.
Monoterapi: Anbefalt dose er enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke avhengig av indikasjon i følgende tabell:

Indikasjon1

Anbefalt dose og infusjonsvarighet

Melanom

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter eller
480 mg hver 4. uke i løpet av 60 minutter

Nyrecellekarsinom (RCC)

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter eller
480 mg hver 4. uke i løpet av 60 minutter

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC)

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter

Klassisk Hodgkins lymfom (klassisk HL)

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter

Plateepitelkreft i hode og hals (SCCHN)

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter

Urotelialt karsinom

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter

1Dersom pasienter med melanom eller RCC må bytte fra behandlingsregimet med 240 mg hver 2. uke til behandlingsregimet med 480 mg hver 4. uke, bør den første dosen på 480 mg administreres 2 uker etter den siste dosen på 240 mg. Dersom pasienter må bytte fra behandlingsregimet på 480 mg hver 4. uke til behandlingsregimet på 240 mg hver 2. uke, bør den første dosen på 240 mg administreres 4 uker etter den siste dosen på 480 mg.Adjuvant behandling av melanom: Anbefalt dose er 3 mg/kg nivolumab administrert i.v. i løpet av 60 minutter annenhver uke. For adjuvant behandling er maks. behandlingsvarighet 12 måneder.
Nivolumab i kombinasjon med ipilimumab: Melanom: Anbefalt dose for de 4 første dosene er 1 mg/kg nivolumab i kombinasjon med 3 mg/kg ipilimumab administrert i.v. hver 3. uke. Dette følges av 2. fase der nivolumab som monoterapi administreres i.v. som enten 240 mg hver 2. uke eller som 480 mg hver 4. uke, som vist i tabellen under. For monoterapifasen bør 1. dose med nivolumab administreres 3 uker etter siste dose med kombinasjonen nivolumab og ipilimumab hvis det gis 240 mg hver 2. uke, eller 6 uker etter siste dose med kombinasjonen nivolumab og ipilimumab hvis det gis 480 mg hver 4. uke.

 

Kombinasjonsfase, hver
3. uke i 4 doseringssykluser

Monoterapifase

Nivolumab

1 mg/kg i løpet av 30 minutter

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter eller
480 mg hver 4. uke i løpet av 60 minutter

Ipilimumab

3 mg/kg i løpet av 90 minutter

 

Nyrecellekarsinom: Anbefalt dose er 3 mg/kg nivolumab i kombinasjon med 1 mg/kg ipilimumab administrert i.v. hver 3. uke for de første 4 dosene. Dette følges av 2. fase der nivolumab som monoterapi administreres i.v. som enten 240 mg hver 2. uke eller som 480 mg hver 4. uke, som vist i tabellen under. For monoterapifasen bør 1. dose med nivolumab administreres 3 uker etter siste dose med kombinasjonen nivolumab og ipilimumab hvis det gis 240 mg hver 2. uke, eller 6 uker etter siste dose med kombinasjonen nivolumab og ipilimumab hvis det gis 480 mg hver 4. uke.

 

Kombinasjonsfase, hver
3. uke i 4 doseringssykluser

Monoterapifase

Nivolumab

3 mg/kg i løpet av 30 minutter

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter eller
480 mg hver 4. uke i løpet av 60 minutter

Ipilimumab

1 mg/kg i løpet av 90 minutter

 


Tilbakeholdelse av doser eller seponering ved monoterapi eller kombinasjonsbehandling: Behandlingen, enten som monoterapi eller i kombinasjon med ipilimumab, bør fortsette så lenge det er observert en klinisk fordel eller til behandlingen ikke lenger tolereres av pasienten. Atypisk respons (dvs. en initiell forbigående økning av tumorstørrelse eller små, nye lesjoner innen de første månedene etterfulgt av reduksjon i tumorstørrelse) er sett. Det anbefales å fortsette behandling med nivolumab, inkl. kombinasjonsbehandling, hos klinisk stabile pasienter med tidlige tegn på sykdomsprogresjon inntil bekreftelse av sykdomsprogresjon. Doseeskalering eller -reduksjon anbefales ikke. Basert på individuell sikkerhet og toleranse kan doseutsettelse eller seponering være nødvendig. Retningslinjer for permanent seponering eller tilbakeholdelse av doser:

Immunrelaterte
bivirkninger

Alvorlighetsgrad
(NCI-CTCAE v4)

Behandlingsmodifikasjoner

Pneumonitt

Grad 2 

Utsett dosen(e) inntil symptomene går tilbake, radiografiske unormaliteter bedres og behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 3 eller 4 

Seponer behandlingen permanent.

Diaré eller kolitt

Grad 2 

Utsett dosen(e) inntil symptomene går tilbake og ev. behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 3

 

 

- monoterapi

Utsett dosen(e) inntil symptomene går tilbake og behandling med kortikosteroider er fullført

 

- + ipilimumab

Seponer behandlingen permanent

 

Grad 4

Seponer behandlingen permanent.

Hepatitt

Grad 2 (økt ASAT, ALAT eller totalbilirubin)

Utsett dosen(e) inntil laboratorieverdiene går tilbake til baseline og ev. behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 3 eller 4 (økt ASAT, ALAT eller totalbilirubin)

Seponer permanent.

Nefritt og
nyresykdom

Grad 2 eller 3 (økt kreatinin)

Utsett dosen(e) inntil kreatinin går tilbake til baseline og ev. behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 4 (økt kreatinin)

Seponer behandlingen permanent.

Endokrinopatier

Symptomatisk grad 2 eller 3 hypotyreoidisme, hypertyreoidisme, hypofysitt
Grad 2 binyreinsuffisiens
Grad 3 diabetes

Utsett dosen(e) inntil symptomene går tilbake og ev. behandling med kortikosteroider (ved symptomer på akutt inflammasjon) er fullført. Ved hormonsubstitusjonsbehandling bør behandlingen opprettholdes ved symptomfrihet.

 

Grad 4 hypotyreoidisme
Grad 4 hypertyreoidisme
Grad 4 hypofysitt
Grad 3 eller 4 binyre-
insuffisiens
Grad 4 diabetes

Seponer behandlingen permanent

Hudbivirkninger

Grad 3 utslett

Utsett dosen(e) inntil symptomene går tilbake og behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 4 utslett
Stevens-Johnsons syndrom (SJS) eller toksisk epidermal nekrolyse (TEN)

Seponer behandlingen permanent.

Andre
bivirkninger

Grad 3 (første hendelse)

Utsett dosen(e)

 

Grad 3 myokarditt

Seponer behandlingen permanent

 

Grad 4 eller tilbakeven-
dende grad 3, vedvarende grad 2 eller 3 til tross for behandlingsmodifikasjon, eller når kortikoiddosen ikke kan reduseres til 10 mg prednisolon eller tilsvarende pr. dag

Seponer behandlingen permanent

Nivolumab eller nivolumab/ipilimumab skal seponeres permanent ved grad 4 eller tilbakevendende grad 3-bivirkninger og vedvarende grad 2- eller 3-bivirkninger til tross for håndtering. Når nivolumab administreres i kombinasjon med ipilimumab og et av legemidlene holdes tilbake, bør det andre legemidlet også holdes tilbake. Dersom doseringen gjenopptas etter tilbakehold, bør enten kombinasjonsbehandlingen eller nivolumab som monoterapi gjenopptas basert på evaluering av den enkelte pasient.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Unødvendig med dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Data ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er for begrenset til å trekke konklusjoner. Administreres med forsiktighet ved moderat (totalbilirubin >1,5 × til 3 × øvre normalverdi (ULN) og enhver ASAT-verdi) eller alvorlig (totalbilirubin >3 × ULN og enhver ASAT-verdi) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Unødvendig med dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er for begrenset til å trekke konklusjoner. Barn og ungdom <18 år: Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Dosejustering unødvendig. Data fra pasienter med NSCLC, SCCHN, adjuvant melanom og førstelinje RCC ≥75 år er for begrensede til å trekke konklusjoner. Klassisk Hodgkins lymfom: Data fra pasienter ≥65 år er for begrensede til å trekke konklusjoner.
Tilberedning/Håndtering: Tilberedning av infusjonsvæsken, se pakningsvedlegget eller SPC. Ubrukt infusjonsvæske skal ikke oppbevares til senere bruk. Ubrukt legemiddel samt avfall bør destrueres iht. lokale krav.
Administrering: Til i.v. bruk. Infusjonen gis over 30 eller 60 minutter, avhengig av indikasjon og dose, se ovenfor. Må administreres gjennom et inline, sterilt, ikke-pyrogent filter med lav proteinbinding, med porestørrelse 0,2‑1,2 µm. Skal ikke administreres som hurtig i.v. injeksjon eller bolusinjeksjon. Den totale dosen som kreves kan infunderes direkte som en 10 mg/ml oppløsning eller kan fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5%) injeksjonsvæske. Ved administrering i kombinasjon med ipilimumab bør nivolumab gis først, etterfulgt av ipilimumab på samme dag. Bruk separate infusjonsposer og filtre for hver infusjon. Skyll linjen med natriumklorid 0,9% eller glukose 5% etter avsluttet administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Når nivolumab administreres i kombinasjon med ipilimumab, henvises det til preparatomtalen for ipilimumab før behandlingsstart. Immunrelaterte bivirkninger har forekommet hyppigere når nivolumab ble administrert i kombinasjon med ipilimumab, sammenlignet med nivolumab som monoterapi. De fleste immunrelaterte bivirkningene ble bedre eller gikk tilbake med hensiktsmessig behandling, inkl. oppstart med kortikosteroider og behandlingsmodifikasjoner. Kardiale og pulmonale bivirkninger, inkl. lungeembolier, rapportert ved kombinasjonsterapi. Pasienten bør overvåkes kontinuerlig for kardiale og pulmonale bivirkninger, i tillegg til kliniske tegn, symptomer og unormale laboratoriefunn som indikerer elektrolyttforstyrrelser og dehydrering før og regelmessig under behandlingen. Nivolumab i kombinasjon med ipilimumab bør seponeres ved livstruende eller tilbakevendende alvorlige kardiale og pulmonale bivirkninger. Pasienten bør overvåkes kontinuerlig (og i minst 5 måneder etter siste dose), da bivirkninger kan oppstå når som helst under eller etter seponering av behandling. Ved mistenkte immunrelaterte bivirkninger bør tilstrekkelig evaluering gjøres for å bekrefte etiologi eller utelukke andre årsaker. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkningen bør nivolumab eller nivolumab/ipilimumab holdes tilbake og kortikosteroider administreres. Hvis det brukes immunsuppresjon med kortikosteroider til behandling av en bivirkning og denne er bedret, bør en nedtrapping på minst 1 måneds varighet igangsettes. Immunsuppressiv behandling uten kortikosteroider bør legges til ved en forverring eller ingen forbedring til tross for bruk av kortikosteroider. Nivolumab eller nivolumab/ipilimumab bør ikke gjenopptas mens pasienten får immunsuppressive doser med kortikosteroider eller annen immunsuppressiv behandling. Profylaktiske antibiotika bør benyttes for å forebygge opportunistiske infeksjoner hos pasienter som får immunsuppressiv behandling. Nivolumab eller nivolumab/ipilimumab skal seponeres permanent ved enhver alvorlig immunrelatert bivirkning som gjenoppstår og ved enhver livstruende immunrelatert bivirkning. Immunrelatert pneumonitt: Alvorlig pneumonitt eller interstitiell lungesykdom, inkl. fatale hendelser, er observert. Pasienten skal overvåkes for tegn og symptomer på pneumonitt slik som radiografiske endringer, dyspné og hypoksi. Immunrelatert kolitt: Alvorlig diaré eller kolitt er observert. Pasienten skal overvåkes for diaré og tilleggssymptomer fra kolitt, slik som abdominalsmerter og slim eller blod i avføring. Immunrelatert hepatitt: Alvorlig hepatitt er observert. Pasienten skal overvåkes for tegn og symptomer på hepatitt, slik som økning i transaminaser og totalbilirubin. Immunrelatert nefritt og nyresykdom: Alvorlig nefritt og nyresykdom er observert. Pasienten skal overvåkes for tegn og symptomer på nefritt eller nyresykdom. De fleste pasientene har asymptomatiske økninger i serumkreatinin. Immunrelaterte endokrinopatier: Alvorlige endokrinopatier, inkl. hypotyreoidisme, hypertyreoidisme, binyreinsuffisiens (inkl. sekundær binyrebarksvikt), hypofysitt (inkl. hypopituitarisme), diabetes mellitus og diabetisk ketoacidose er observert. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn og symptomer på endokrinopatier og for hyperglykemi og endringer i thyreoideafunksjon (ved oppstart av behandling, periodisk under behandling, og som indisert basert på klinisk evaluering). Pasienten kan oppleve fatigue, hodepine, endringer i mental status, magesmerter, uvanlig avføringsmønster og hypotensjon, eller uspesifikke symptomer som kan ligne andre årsaker, som f.eks. hjernemetastaser eller underliggende sykdom. Med mindre alternativ etiologi er identifisert, bør dette anses som immunrelatert. Immunrelaterte hudbivirkninger: Alvorlig utslett er observert, se Dosering. Sjeldne tilfeller av SJS og TEN, noen med dødelig utfall, er observert. Dersom symptomer eller tegn på SJS eller TEN oppstår, bør behandlingen med nivolumab eller nivolumab/ipilimumab seponeres og pasienten henvises til et spesialistsenter for utredning og behandling. Ved SJS eller TEN anbefales permanent seponering av behandlingen. Forsiktighet bør utvises hos pasient med tidligere alvorlig eller livstruende hudbivirkning, tidligere behandlet med andre immunstimulerende kreftlegemidler. Andre immunrelaterte bivirkninger: Tilfeller av Vogt-Koyanagi-Haradas syndrom og hypoparatyreose er rapportert. Sjeldne tilfeller av myotoksisitet (myositt, myokarditt og rabdomyolyse), noen med fatalt utfall, er rapportert med nivolumab eller nivolumab/ipilimumab. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer på myotoksisitet, skal nøye overvåkning igangsettes og pasienten umiddelbart henvises til spesialist for vurdering og behandling. Ut ifra alvorlighetsgraden av myotoksisiteten, skal nivolumab eller nivolumab/ipilimumab holdes tilbake eller seponeres (se Dosering) og egnet behandling innledes. Transplantatavstøtning av solide organer er sett hos pasienter behandlet med PD-1-hemmere. Behandling med nivolumab kan øke risikoen for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer. Fordelen av behandling med nivolumab vs. risiko for mulig transplantatavstøtning bør vurderes hos disse pasientene. Infusjonsreaksjoner: Alvorlige infusjonsreaksjoner er rapportert. Ved alvorlig eller livstruende infusjonreaksjon skal infusjonen avsluttes og hensiktsmessig medisinsk behandling igangsettes. Pasienter med milde eller moderate infusjonsreaksjoner kan få nivolumab eller nivolumab/ipilimumab med tett oppfølging. Sykdomsspesifikke forholdsregler: Avansert melanom: Pga. manglende data bør forsiktighet utvises hos pasienter med funksjonsscore ≥2 ved baseline, aktive hjernemetastaser, okulært melanom, autoimmun sykdom, pasienter som tidligere har mottatt systemiske immunsuppressiver, og pasienter med grad 4-bivirkninger relatert til anti-CTLA-4-behandling. Sammenlignet med nivolumab som monoterapi gir kombinasjon av nivolumab med ipilimumab en økning i PFS kun hos pasienter med lav PD-L1-ekspresjon i tumor. Forbedringen i OS var tilsvarende for nivolumab i kombinasjon med ipilimumab og nivolumab som monoterapi hos pasienter med høy PD-L1-ekspresjon i tumor (PD-L1 >1%). Før oppstart av kombinasjonsbehandlingen rådes leger til å evaluere de individuelle pasient- og tumorkarakteristikkene nøye, og ta i betraktning de observerte fordeler og toksisiteten til kombinasjonen i forhold til nivolumab som monoterapi. Melanompasienter med raskt progredierende sykdom: Vurder den forsinkede innsettende effekten av nivolumab før behandling startes opp hos denne pasientgruppen. Adjuvant behandling av melanom: Data mangler vedrørende adjuvant behandling hos melanompasienter med følgende risikofaktorer: Tidligere autoimmun sykdom, enhver tilstand som krever systemisk behandling med enten kortikosteroider (≥10 mg prednison eller tilsv. daglig) eller andre immunsuppressiver, tidligere behandling mot melanom (med unntak av pasienter behandlet med kirurgi, adjuvant radioterapi etter nevrokirurgisk reseksjon av lesjoner i CNS og tidligere adjuvant interferon fullført ≥6 måneder før randomisering), tidligere behandling med anti-PD‑1-, anti-PD‑L1-, anti-PD‑L2-, anti-CD137- eller anti-CTLA‑4-antistoff (inkl. ipilimumab eller annet antistoff eller legemiddel som retter seg spesifikt mot T-celle-kostimulering eller sjekkpunktsignalveier) og pasienter <18 år. Pga. manglende data bør nivolumab brukes med forsiktighet og etter nøye nytte-/risikovurdering hos disse. Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Pga. manglende data bør forsiktighet utvises hos pasienter med funksjonsscore ≥2 ved baseline, aktive hjernemetastaser eller autoimmune sykdommer, symptomatisk interstitiell lungesykdom og pasienter som mottatt systemiske immunsuppressiver før inklusjon. Ta hensyn til den forsinkede innsettende effekten av nivolumab før oppstart av behandling hos pasienter med dårlige prognoser og/eller aggressiv sykdom. Ved NSCLC av typen ikke-plateepitelkarsinom ble det observert et høyere antall dødsfall innen 3 måneder med nivolumab sammenlignet med docetaksel. Faktorer assosiert med tidlig død var dårligere prognostiske faktorer og/eller mer aggressiv sykdom, kombinert med lav eller ingen PD-L1-ekspresjon i tumor. Nyrecellekarsinom: Pga. manglende data bør forsiktighet utvises ved behandling med nivolumab, inkl. kombinasjonsbehandling, hos pasienter med tidligere eller samtidige hjernemetastaser, aktiv autoimmun sykdom eller medisinske tilstander som krever systemisk immunsuppresjon. Klassisk Hodgkins lymfom (klassisk HL): Pga. manglende data bør forsiktighet utvises hos pasienter med aktiv autoimmun sykdom og symptomatisk interstitiell lungesykdom. Komplikasjoner ved allogen hematopoetisk stamcellebehandling (HSCT) ved klassisk HL: Pga. manglende data bør potensiell nytte av HSCT og mulig økt risiko for transplantasjonsrelaterte komplikasjoner vurderes i hvert enkelt tilfelle. Behandling kan øke risikoen for alvorlig GVHD og død hos pasienter som har gjennomgått allogen HSCT, hovedsakelig hos dem som har hatt GVHD tidligere. Hos disse pasientene bør nytten av behandling med nivolumab vurderes opp mot den potensielle risikoen. Hode- og halskreft: Pasienter med funksjonsscore ≥2 ved baseline, aktive hjerne- eller leptomeningeale metastaser, aktiv autoimmun sykdom, medisinske tilstander som krever systemisk immunsuppresjon eller karsinom i nasofarynks eller spyttkjertel som de primære tumorstedene, ble ekskludert fra den kliniske studien på SCCHN. Pga. manglende data bør nivolumab brukes med forsiktighet i disse populasjonene etter nøye vurdering av potensiell nytte/risiko på individuell basis. En bør ta hensyn til den forsinkede innsettende effekten av nivolumbab før oppstart av behandling hos pasienter med dårlige prognoser og/eller aggressiv sykdom. Ved hode- og halskreft ble det observert et høyere antall dødsfall innen 3 måneder med nivolumab sammenlignet med docetaksel. Faktorer assosiert med tidlig død var ECOG-funksjonsstatus, rask progressiv sykdom etter tidligere platinaterapi og høy tumorbyrde. Urotelialt karsinom: Pasienter med funksjonsscore ≥2 ved baseline, aktive hjerne- eller leptomeningeale metastaser, aktiv autoimmun sykdom eller medisinske tilstander som krever systemisk immunsuppresjon ble ekskludert fra de kliniske studiene på urotelialt karsinom. Pga. manglende data bør nivolumab brukes med forsiktighet i disse populasjonene etter nøye individuell vurdering av potensiell nytte/risiko. Hjelpestoffer: Inneholder 2,5 mg/ml natrium, noe som bør tas i betraktning ved natriumkontrollert diett. Sikkerhetsinformasjon: Alle som forskriver Opdivo skal være kjent med spesiell sikkerhetsinformasjon for leger og retningslinjer for behandling. Risiko av behandling må diskuteres med pasient. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør tilrådes å utvise forsiktighet ved kjøring eller bruk av maskiner pga. potensielle bivirkninger, som fatigue, til reaksjonen på preparatet er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C17
Farmakokinetiske interaksjonsstudier er ikke utført. Pga. potensiell innvirkning på farmakodynamisk aktivitet, bør det unngås å bruke systemiske kortikosteroider og andre immunsuppressiver før oppstart av nivolumab. Bruk av systemiske immunsuppressiver etter oppstart av nivolumabbehandling, synes ikke å motvirke responsen på nivolumab.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Studier i dyr har vist embryoføtal toksisitet. Humant IgG4 krysser placenta. Nivolumab er et IgG4 og har derfor potensiale til å overføres fra mor til foster. Nivolumab anbefales ikke under graviditet eller til kvinner som kan bli gravide som ikke bruker sikker prevensjon, med mindre klinisk nytte oppveier potensiell risiko. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon i minst 5 måneder etter siste dose.
Amming: Det er ukjent om nivolumab utskilles i morsmelk. Antistoffer utskilles i morsmelk, og risiko for nyfødt barn/spedbarn kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Data mangler.
Nivolumab

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Nivolumab som monoterapi:

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeNøytropeni
GastrointestinaleDiaré, kvalme
GenerelleFatigue
HudPruritus, utslett
UndersøkelserAmylaseøkning, anemi, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, leukocytopeni, lipaseøkning, lymfopeni, trombocytopeni, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin
Vanlige
EndokrineHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
GastrointestinaleAbdominalsmerte, forstoppelse, kolitt, munntørrhet, oppkast, stomatitt
GenerelleFeber, ødem (inkl. perifert ødem)
HudAlopesi, erytem, hudtørrhet, vitiligo
ImmunsystemetInfusjonsreaksjon, overfølsomhet
InfeksiøseØvre luftveisinfeksjon
KarHypertensjon
LuftveierDyspné, hoste, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter
NevrologiskeHodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserHypermagnesemi, hypernatremi, hypoglykemi, vekttap, økt totalbilirubin
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili
EndokrineBinyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypofysitt, hypopituitarisme, tyreoiditt
GastrointestinaleGastritt, pankreatitt
GenerelleBrystsmerter, smerte
HjertePerikardsykdom, takykardi
HudErythema multiforme, psoriasis, rosacea, urticaria
InfeksiøseBronkitt, pneumoni
Lever/galleHepatitt
LuftveierPleuraeffusjon
Muskel-skjelettsystemetArtritt, polymyalgia revmatika
NevrologiskeAutoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), polynevropati
Nyre/urinveierNyresvikt (inkl. akutt nyreskade), tubulointerstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæringDehydrering, metabolsk acidose
ØyeTåkesyn, tørre øyne, uveitt
Sjeldne
EndokrineDiabetisk ketoacidose
GastrointestinaleDuodenalsår
HjerteArytmi (inkl. ventrikkelarytmi), atrieflimmer, myokarditt
HudStevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarVaskulitt
Lever/galleKolestase
LuftveierLungeinfiltrasjon
Muskel-skjelettsystemetMyopati, myositt (inkl. polymyositt), rabdomyolyse, Sjøgrens syndrom
NevrologiskeDemyelinisering, encefalitt, Guillain-Barrés syndrom, myastenisk syndrom
Svulster/cysterHistocytisk nekrotiserende lymfadenitt (Kikuchi lymfadenitt)
Ukjent frekvens
EndokrineHypoparatyreoidisme
ImmunsystemetSarkoidose, transplantatavstøtning av solide organer
InfeksiøseAseptisk meningitt
Stoffskifte/ernæringTumorlysesyndrom
ØyeVogt-Koyanagi-Haradas syndrom

Nivolumab som monoterapi:

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeNøytropeni
Mindre vanligeEosinofili
Endokrine
VanligeHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
Mindre vanligeBinyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypofysitt, hypopituitarisme, tyreoiditt
SjeldneDiabetisk ketoacidose
Ukjent frekvensHypoparatyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme
VanligeAbdominalsmerte, forstoppelse, kolitt, munntørrhet, oppkast, stomatitt
Mindre vanligeGastritt, pankreatitt
SjeldneDuodenalsår
Generelle
Svært vanligeFatigue
VanligeFeber, ødem (inkl. perifert ødem)
Mindre vanligeBrystsmerter, smerte
Hjerte
Mindre vanligePerikardsykdom, takykardi
SjeldneArytmi (inkl. ventrikkelarytmi), atrieflimmer, myokarditt
Hud
Svært vanligePruritus, utslett
VanligeAlopesi, erytem, hudtørrhet, vitiligo
Mindre vanligeErythema multiforme, psoriasis, rosacea, urticaria
SjeldneStevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
VanligeInfusjonsreaksjon, overfølsomhet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Ukjent frekvensSarkoidose, transplantatavstøtning av solide organer
Infeksiøse
VanligeØvre luftveisinfeksjon
Mindre vanligeBronkitt, pneumoni
Ukjent frekvensAseptisk meningitt
Kar
VanligeHypertensjon
SjeldneVaskulitt
Lever/galle
Mindre vanligeHepatitt
SjeldneKolestase
Luftveier
VanligeDyspné, hoste, pneumonitt
Mindre vanligePleuraeffusjon
SjeldneLungeinfiltrasjon
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter
Mindre vanligeArtritt, polymyalgia revmatika
SjeldneMyopati, myositt (inkl. polymyositt), rabdomyolyse, Sjøgrens syndrom
Nevrologiske
VanligeHodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanligeAutoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), polynevropati
SjeldneDemyelinisering, encefalitt, Guillain-Barrés syndrom, myastenisk syndrom
Nyre/urinveier
Mindre vanligeNyresvikt (inkl. akutt nyreskade), tubulointerstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæring
VanligeNedsatt appetitt
Mindre vanligeDehydrering, metabolsk acidose
Ukjent frekvensTumorlysesyndrom
Svulster/cyster
SjeldneHistocytisk nekrotiserende lymfadenitt (Kikuchi lymfadenitt)
Undersøkelser
Svært vanligeAmylaseøkning, anemi, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, leukocytopeni, lipaseøkning, lymfopeni, trombocytopeni, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin
VanligeHypermagnesemi, hypernatremi, hypoglykemi, vekttap, økt totalbilirubin
Øye
Mindre vanligeTåkesyn, tørre øyne, uveitt
Ukjent frekvensVogt-Koyanagi-Haradas syndrom

Nivolumab 1 mg i kombinasjon med ipilimumab 3 mg:

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
EndokrineHypotyreoidisme
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kolitt, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue, feber
HudPruritus, utslett
LuftveierDyspné
Muskel-skjelettsystemetArtralgi
NevrologiskeHodepine
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserAmylaseøkning, anemi, hyperglykemi, hyperkalemi, hypoglykemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, leukocytopeni, lipaseøkning, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin, økt totalbilirubin
Vanlige
Blod/lymfeEosinofili
EndokrineBinyreinsuffisiens, hypertyreoidisme, hypofysitt, hypopituitarisme, tyreoiditt
GastrointestinaleForstoppelse, munntørrhet, pankreatitt, stomatitt
GenerelleSmerte, ødem (inkl. perifert ødem)
HjerteTakykardi
HudAlopesi, erytem, hudtørrhet, urticaria, vitiligo
ImmunsystemetInfusjonsreaksjon, overfølsomhet
InfeksiøsePneumoni, øvre luftveisinfeksjon
KarHypertensjon
Lever/galleHepatitt
LuftveierHoste, lungeemboli, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
NevrologiskePerifer nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveierNyresvikt (inkl. akutt nyreskade)
Stoffskifte/ernæringDehydrering
UndersøkelserHyperkalsemi, hypermagnesemi, hypernatremi, vekttap
ØyeTåkesyn, uveitt
Mindre vanlige
EndokrineDiabetes mellitus, diabetisk ketoacidose
GastrointestinaleDuodenitt, gastritt, intestinal perforasjon
GenerelleBrystsmerter
HjerteArytmi (inkl. ventrikkelarytmi), atrieflimmer, myokarditt
HudPsoriasis
ImmunsystemetSarkoidose
InfeksiøseBronkitt
LuftveierPleuraeffusjon
Muskel-skjelettsystemetArtritt, myopati, myositt (inkl. polymyositt), rabdomyolyse, Sjøgrens syndrom, spondylartropati
NevrologiskeAutoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), encefalitt, Guillain-Barrés syndrom, nevritt, peroneusparese, polynevropati
Nyre/urinveierTubulointerstitiell nefritt
Sjeldne
HudStevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvens
EndokrineHypoparatyreoidisme
HjertePerikardsykdom
ImmunsystemetTransplantatavstøtning av solide organer
InfeksiøseAseptisk meningitt
Stoffskifte/ernæringTumorlysesyndrom
ØyeVogt-Koyanagi-Haradas syndrom

Nivolumab 1 mg i kombinasjon med ipilimumab 3 mg:

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeEosinofili
Endokrine
Svært vanligeHypotyreoidisme
VanligeBinyreinsuffisiens, hypertyreoidisme, hypofysitt, hypopituitarisme, tyreoiditt
Mindre vanligeDiabetes mellitus, diabetisk ketoacidose
Ukjent frekvensHypoparatyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kolitt, kvalme, oppkast
VanligeForstoppelse, munntørrhet, pankreatitt, stomatitt
Mindre vanligeDuodenitt, gastritt, intestinal perforasjon
Generelle
Svært vanligeFatigue, feber
VanligeSmerte, ødem (inkl. perifert ødem)
Mindre vanligeBrystsmerter
Hjerte
VanligeTakykardi
Mindre vanligeArytmi (inkl. ventrikkelarytmi), atrieflimmer, myokarditt
Ukjent frekvensPerikardsykdom
Hud
Svært vanligePruritus, utslett
VanligeAlopesi, erytem, hudtørrhet, urticaria, vitiligo
Mindre vanligePsoriasis
SjeldneStevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
VanligeInfusjonsreaksjon, overfølsomhet
Mindre vanligeSarkoidose
Ukjent frekvensTransplantatavstøtning av solide organer
Infeksiøse
VanligePneumoni, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanligeBronkitt
Ukjent frekvensAseptisk meningitt
Kar
VanligeHypertensjon
Lever/galle
VanligeHepatitt
Luftveier
Svært vanligeDyspné
VanligeHoste, lungeemboli, pneumonitt
Mindre vanligePleuraeffusjon
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi
VanligeMuskel-skjelettsmerter
Mindre vanligeArtritt, myopati, myositt (inkl. polymyositt), rabdomyolyse, Sjøgrens syndrom, spondylartropati
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligePerifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanligeAutoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), encefalitt, Guillain-Barrés syndrom, nevritt, peroneusparese, polynevropati
Nyre/urinveier
VanligeNyresvikt (inkl. akutt nyreskade)
Mindre vanligeTubulointerstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeNedsatt appetitt
VanligeDehydrering
Ukjent frekvensTumorlysesyndrom
Undersøkelser
Svært vanligeAmylaseøkning, anemi, hyperglykemi, hyperkalemi, hypoglykemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, leukocytopeni, lipaseøkning, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin, økt totalbilirubin
VanligeHyperkalsemi, hypermagnesemi, hypernatremi, vekttap
Øye
VanligeTåkesyn, uveitt
Ukjent frekvensVogt-Koyanagi-Haradas syndrom

Nivolumab 3 mg i kombinasjon med ipilimumab 1 mg:

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
EndokrineHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue, feber
HudPruritus, utslett
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserAmylaseøkning, anemi, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hypoglykemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, leukocytopeni, lipaseøkning, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin, økt totalbilirubin
Vanlige
EndokrineBinyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypofysitt, tyreoiditt
GastrointestinaleAbdominalsmerte, forstoppelse, kolitt, munntørrhet, pankreatitt, stomatitt
GenerelleBrystsmerter, frysninger, smerte, ødem (inkl. perifert ødem)
HjerteTakykardi
HudErytem, hudtørrhet, urticaria
ImmunsystemetInfusjonsreaksjon, overfølsomhet
InfeksiøseKonjunktivitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon
KarHypertensjon
Lever/galleHepatitt
LuftveierDyspné, hoste, pleuraeffusjon, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemetArtritt, muskelkramper, muskelsvakhet
NevrologiskeHodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveierNyresvikt (inkl. akutt nyreskade)
Stoffskifte/ernæringDehydrering
UndersøkelserHypermagnesemi, hypernatremi, vekttap
ØyeTåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili
EndokrineDiabetisk ketoacidose, hypopituitarisme
GastrointestinaleGastritt
HjerteArytmi (inkl. ventrikkelarytmi), myokarditt
HudAlopesi, erythema multiforme, psoriasis, Stevens-Johnsons syndrom, vitiligo
InfeksiøseAseptisk meningitt, bronkitt
Muskel-skjelettsystemetMyositt (inkl. polymyositt), polymyalgia revmatika, rabdomyolyse
NevrologiskeAutoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), myasthenia gravis, polynevropati
Nyre/urinveierTubulointerstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæringMetabolsk acidose
ØyeUveitt
Ukjent frekvens
EndokrineHypoparatyreoidisme

Nivolumab 3 mg i kombinasjon med ipilimumab 1 mg:

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeEosinofili
Endokrine
Svært vanligeHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
VanligeBinyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypofysitt, tyreoiditt
Mindre vanligeDiabetisk ketoacidose, hypopituitarisme
Ukjent frekvensHypoparatyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme, oppkast
VanligeAbdominalsmerte, forstoppelse, kolitt, munntørrhet, pankreatitt, stomatitt
Mindre vanligeGastritt
Generelle
Svært vanligeFatigue, feber
VanligeBrystsmerter, frysninger, smerte, ødem (inkl. perifert ødem)
Hjerte
VanligeTakykardi
Mindre vanligeArytmi (inkl. ventrikkelarytmi), myokarditt
Hud
Svært vanligePruritus, utslett
VanligeErytem, hudtørrhet, urticaria
Mindre vanligeAlopesi, erythema multiforme, psoriasis, Stevens-Johnsons syndrom, vitiligo
Immunsystemet
VanligeInfusjonsreaksjon, overfølsomhet
Infeksiøse
VanligeKonjunktivitt, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanligeAseptisk meningitt, bronkitt
Kar
VanligeHypertensjon
Lever/galle
VanligeHepatitt
Luftveier
VanligeDyspné, hoste, pleuraeffusjon, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter
VanligeArtritt, muskelkramper, muskelsvakhet
Mindre vanligeMyositt (inkl. polymyositt), polymyalgia revmatika, rabdomyolyse
Nevrologiske
VanligeHodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanligeAutoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), myasthenia gravis, polynevropati
Nyre/urinveier
VanligeNyresvikt (inkl. akutt nyreskade)
Mindre vanligeTubulointerstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeNedsatt appetitt
VanligeDehydrering
Mindre vanligeMetabolsk acidose
Undersøkelser
Svært vanligeAmylaseøkning, anemi, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperkalsemi, hypoglykemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, leukocytopeni, lipaseøkning, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin, økt totalbilirubin
VanligeHypermagnesemi, hypernatremi, vekttap
Øye
VanligeTåkesyn
Mindre vanligeUveitt

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen tilfeller av overdose er rapportert.
Behandling: Pasienten overvåkes nøye mht. bivirkninger, og adekvat symptomatisk behandling må igangsettes øyeblikkelig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C

Egenskaper

Klassifisering: Humant IgG4, monoklonalt antistoff (HuMAb), fremstilt i ovarieceller fra kinesisk hamster ved rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Bindes til programmert celledød‑1 (PD‑1)-reseptorer og blokkerer interaksjonen med ligandene PD‑L1 og PD‑L2. Binding av PD‑L1 og PD‑L2 til PD-1-reseptoren, som er uttrykt på antigenpresenterende celler, og kan være uttrykt på tumorer eller andre celler i tumorens mikromiljø, gir hemming av T‑celleproliferasjon og cytokinsekresjon. Nivolumab potenserer T‑cellerespons, inkl. antitumorrespons, ved å blokkere binding av ligandene til PD-1-reseptoren. Kombinert nivolumab- (anti-PD-1) og ipilimumab- (anti-CTLA-4) mediert hemming resulterer i forbedret antitumorrespons ved metastatisk melanom. I syngene tumormodeller hos mus resulterte blokkering av både PD-1 og CTLA-4 i synergetisk antitumoraktivitet.
Halveringstid: Nivolumab monoterapi: Geometrisk gjennomsnittlig clearance, terminal t1/2 og gjennomsnittlig eksponering ved steady state ved doser på 3 mg/kg annenhver uke for nivolumab var hhv. 7,9 ml/time og 25 dager og 86,6 µg/ml. Nivolumab i kombinasjon med ipilimumab: 1 mg/kg nivolumab administrert i kombinasjon med 3 mg/kg ipilimumab øker Cl av nivolumab med 29% og Cl av ipilimumab med 9%. 3 mg/kg nivolumab administrert i kombinasjon med 1 mg/kg ipilimumab, øker Cl av nivolumab med 1% og Cl av ipilimumab reduseres med 1,5%.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som bør være <24 timer ved 2-8°C, beskyttet fra lys, og <8 timer ved romtemperatur, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 05.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Opdivo, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml4 ml (hettegl.)
539385
-
-
5390,40CSPC_ICON
10 ml (hettegl.)
579240
-
-
13415,20CSPC_ICON
24 ml (hettegl.)
479954
-
-
32145,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypoparatyreoidisme (hypoparatyreose): En tilstand forårsaket av mangelfull produksjon av paratyreoideahormon i biskjoldkjertlene. Tilstanden gir forstyrrelser i kalkomsetningen og reduserer kalsiumnivået i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

rosacea: Kronisk hudsykdom som vanligvis viser seg ved at de små blodkarene i ansiktet utvider seg svært lett, og det kommer en vedvarende rødme i huden særlig lokalisert i midten av ansiktet. Det finnes fire ulike subgrupper av rosacea avhengig av type hudforandring. I alvorlige tilfeller kan betennelsesreaksjonen føre til røde og gule knopper i huden. Årsaken til sykdommen er ukjent.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

sjøgrens syndrom: Immunangrep rettet mot spyttkjertler og tårekjertler, noe som medfører tørrhet i munn og øyne, i tillegg til mulig påvirkning på en lang rekke andre organer.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse.): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.