OncoTICE

MSD

Immunstimulerende middel.

ATC-nr.: L03A X03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL SUSPENSJON TIL INTRAVESIKAL BRUK: Hvert hetteglass inneh.: Levende, svekkede Bacillus Calmette-Guerin bakterier (BCG), stamme TICE, 2-8 × 108 CFU i frysetørret form, laktose, l-asparaginmonohydrat, sitronsyre, dikaliumhydrogenfosfat, magnesiumsulfat, ammoniumjernsitrat, glyserol, ammoniumhydroksid, sinkformat.


Indikasjoner

Behandling av blærekarsinom in situ (CIS) og som adjuvans til transurethral reseksjon (TUR) av primære eller residiverende overflatiske blærekarsinomer i stadium TA (grad 2 og 3) eller T1 (grad 1, 2 og 3). OncoTICE anbefales bare for stadium TA grad 1 papillærtumorer når en anser at det er stor risiko for tilbakefall.

Dosering

Pr. instillasjon skal innholdet av 1 hetteglass rekonstitueres og fortynnes og deretter instilleres i blæren.
Innledende behandling: 1 ukentlig instillasjon de første 6 ukene. Som adjuvans etter TUR bør behandlingen starte mellom 10-15 dager etter TUR. Behandlingen skal ikke startes før slimhinnelesjoner etter TUR er helet.
Vedlikeholdsbehandling: Indisert for alle pasienter og består av ukentlige instillasjoner i 3 etterfølgende uker i 3., 6. og 12. måned etter innledende behandling. Behov for vedlikeholdsbehandling hver 6. måned utover det 1. behandlingsåret bør utredes på bakgrunn av tumorklassifikasjon og klinisk respons.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet inneholder levende, svekkede mykobakterier. Pga. risikoen for overføring av smitte, skal det tilberedes, håndteres og kasseres som biologisk risikomateriale. Vurder bruk av nålløst lukket overføringssystem ved overføring fra hetteglass til utstyr for instillering. Rekonstituering og tilberedning gjøres under aseptiske betingelser. Preparatet er uforlikelig med hypo- og hypertone oppløsninger. Rekonstituering: 1 ml sterilt fysiologisk saltvann tilsettes 1 hetteglass vha. steril engangssprøyte. Sørg for at nålen stikkes gjennom senteret av gummiproppen på hetteglasset. La det stå i noen få minutter. Drei forsiktig på hetteglasset til suspensjonen er homogen (NB! unngå kraftig risting). Tilberedning av ferdig suspensjon: Rekonstituert suspensjon fortynnes med sterilt fysiologisk saltvann opp til et volum på 49 ml. Skyll det tomme hetteglasset med 1 ml sterilt fysiologisk saltvann og ha dette over i sprøyten/posen med den rekonstituerte suspensjonen til et sluttvolum på 50 ml. Bland suspensjonen forsiktig. Suspensjonen er nå klar til bruk.
Administrering: Et kateter føres inn i blæren via uretra og blæren tømmes fullstendig. Suspensjonen (50 ml) instilleres i blæren ved naturlig fall via kateter. Etter instillasjonen fjernes kateteret. Den instillerte suspensjonen må holdes i blæren i 2 timer. I denne perioden må en forsikre seg om at suspensjonen har god kontakt med hele blæreslimhinnen. Derfor må pasienten mobiliseres. Sengeliggende pasienter vendes hvert 15. minutt. Etter 2 timer skal pasienten kvitte seg med suspensjonen ved urinering i sittende stilling. Urinering bør skje i sittende stilling de første 6 timene etter behandling, og 2 kopper husholdningsblekemiddel skal tilsettes i toalettet før en trekker ned. Blekemidlet og urinen bør bli stående i toalettet i 15 minutter før en trekker ned. Viktig: Pasienter må ikke innta noe væske fra de siste 4 timene før administrering og inntil det igjen er tillatt å tømme blæren (f.eks. 2 timer etter instillasjon). OncoTICE skal ikke administreres i.v., s.c. eller i.m. Ev. søl fra suspensjonen dekkes med papirhåndkle gjennomfuktet med tuberkulostatisk desinfeksjonsmiddel i minst 10 minutter. Avfall kasseres som biologisk risikomateriale.

Kontraindikasjoner

Urinveisinfeksjoner; i disse tilfeller bør behandling med OncoTICE seponeres inntil negativ bakteriekultur fra urinen er påvist og behandling med antibiotika og/eller urinveisantiseptika er avsluttet. Makroskopisk (svær) hematuri; behandling med OncoTICE avbrytes eller utsettes til hematurien er vellykket behandlet eller har gått tilbake av seg selv. Kliniske tegn på aktiv tuberkulose; aktiv tuberkulose må utelukkes hos individer som er PPD-positive før behandling med OncoTICE påbegynnes. Behandling med legemidler mot tuberkulose som streptomycin, paraaminosalisylsyre, isoniazid, rifampicin og etambutol. Svekket immunrespons (medfødt eller forårsaket av sykdom, legemidler eller annen terapi). Positiv hiv-serologi. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Før instillasjon bør tuberkulintest utføres. Hvis positiv er preparatet bare kontraindisert hvis medisinske funn i tillegg viser aktiv tuberkuløs infeksjon. Sår under kateterisering eller andre skader på urethra eller blæreslimhinnen kan fremme systemisk BCG-infeksjon, og administrering av preparatet bør utsettes til skaden i slimhinnen er leget. Pasienter med kjent risiko for hiv-infeksjon bør undersøkes nøye før behandling. Pasienter bør monitoreres for nærvær av symptomer på systemisk BCG-infeksjon og tegn på toksisk reaksjon etter hver behandling. Feber >39°C som ikke går tilbake innen 12 timer til tross for behandling med antipyretika må anses som systemisk BCG-infeksjon, og nødvendiggjør bekreftende diagnostisering og behandling. Pasienten anbefales å avstå fra samleie i 1 uke etter instillasjon eller bruke kondom for å beskytte partneren. Eksponering for OncoTICE skal ikke føre til signifikante helseskader hos friske individer, men ved tilfeldig eksponering gjennom åpent sår, ved inhalasjon eller inntak av preparatet, anbefales en PPD-hudtest på hendelsestidspunktet og 6 uker senere for å påvise ev. endringer i reaksjonen på hudtesten.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L03A X03
Preparatet er følsomt for de fleste antibiotika og spesielt de mest anvendte tuberkulostatika som streptomycin, paraaminosalisylsyre, isoniazid, rifampicin og etambutol. Antitumoreffekten av preparatet kan derfor influeres av samtidig behandling med antibiotika og instillasjon bør utsettes til slutten av antibiotikabehandlingen. Immunsuppressive midler og/eller midler som gir benmargsdepresjon og/eller stråling kan interferere med utviklingen av immunresponsen og antitumoreffekten og bør ikke gis i kombinasjon med preparatet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kontraindisert. Skal ikke brukes under graviditet og amming.
BCG

Bivirkninger

Vanligvis milde og forbigående. Toksisitet og bivirkninger synes å være direkte relatert til det kumulative antall kolonidannende enheter BCG som administreres med de forskjellige instillasjonene. Ca 90% av pasientene utvikler symptomer på lokal irritasjon i blæren. Hyppig og imperiøs vannlating og dysuri blir rapportert ofte. Cystittene og de karakteristiske inflammatoriske reaksjonene (granulom) som forekommer i blæreslimhinnen etter instillasjon med BCG og som forårsaker disse symptomene, kan utgjøre en vesentlig del av BCGs antitumoreffekt. I de fleste tilfellene forsvinner disse symptomene innen 2 dager etter instillasjon og cystittene trenger ingen behandling. Under vedlikeholdsbehandlingen med BCG kan symptomene på cystitt være mer uttalte og vare lenger. I disse tilfellene kan en, hvis kraftige symptomer er tilstede, gi isoniazid (300 mg daglig) og analgetika inntil symptomene forsvinner. Svært vanlige (≥1/10): Nyre/urinveier: Cystitter, dysuri, pollakisuri, hematuri. Øvrige: Influensalignende symptomer, pyreksi, utilpasshet, tretthet (fatigue). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, magesmerter, diaré. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Luftveier: Pneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, artritt, myalgi. Nyre/urinveier: Urininkontinens, vannlatingstrang, unormal urinanalyse. Øvrige: Stivhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, trombocytopeni. Hud: Utslett, erupsjoner, eksantemer. Infeksiøse: Tuberkuløse infeksjoner. Lever/galle: Hepatitt. Nyre/urinveier: Pyuri, blærekontraktur, uretraobstruksjon, urinretensjon. Undersøkelser: Økning av leverenzymer. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Kjønnsorganer/bryst: Epididymitt. Luftveier: Hoste. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Alopesi, hyperhidrose. Infeksiøse: Faryngitt, orkitt, Reiters syndrom, lupus vulgaris. Kjønnsorganer/bryst: Balanopostitt, prostatitt, vulvovaginalt ubehag. Luftveier: Bronkitt, dyspné, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, dysestesi, hyperestesi, parestesier, somnolens, hodepine, hypertoni, nevralgi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Psykiske: Forvirringstilstand. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Økning i prostataspesifikt antigen, vektreduksjon. Øre: Vertigo. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Brystsmerte, perifert ødem, granulom. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Sepsis, mykotisk aneurisme. Vanlig observert er også utilpasshet, feber i lav til middels grad og/eller influensalignende symptomer (feber, skjelving, utilpasshet og myalgi), som kan være en del av den lokale, irritative toksisiteten. Disse systemiske bivirkningene reflekterer ofte hypersensitivitetsreaksjoner og kan behandles symptomatisk. Symptomene viser seg vanligvis innen 4 timer etter instillasjon og varer 24-48 timer. Feber >39°C avtar karakteristisk innen 24-48 timer når den blir behandlet med antipyretika (fortrinnsvis paracetamol) og væske. Imidlertid er det ofte ikke mulig å skille disse ukompliserte feberreaksjonene fra begynnende systemisk BCG-infeksjon, og behandling med legemidler mot tuberkulose kan være indisert. Systemiske BCG-infeksjoner kan skyldes sår under kateterisering, blæreperforasjon eller prematur instillasjon av BCG etter omfattende TUR av et overflatisk blærekarsinom. Disse infeksjonene kan manifestere seg som pneumoni, hepatitt, cytopeni, mykotisk aneurisme og/eller sepsis, etter en periode med feber og uvelhet der symptomene gradvis øker. Pasienter med symptomer på terapiindusert systemisk BCG-infeksjon bør bli adekvat behandlet med legemidler mot tuberkulose ifølge behandlingsskjema for tuberkuløse infeksjoner. I disse tilfellene er videre behandling med OncoTICE kontraindisert. Det er rapportert 2 tilfeller av nefrogent adenom, en godartet forandring i blæreepitelet i forbindelse med intravesikal behandling.

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Har antitumor aktivitet. Eksakt virkningsmekanisme er ikke kjent. Studiedata tyder på at en aktiv uspesifikk immunrespons finner sted. BCG setter i gang en lokal betennelsesreaksjon som involverer en rekke celler i immunapparatet som makrofager, dreperceller og T-celler.
Fordeling: OncoTICE binder seg spesifikt til fibronektin i blærveggen.
Utskillelse: Mesteparten av det instillerte OncoTICE skilles ut med den første urineringen 2 timer etter instillasjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares beskyttet mot lys ved 2-8°C. Etter rekonstituering: Ferdig suspensjon bør benyttes umiddelbart, men kan oppbevares i inntil 2 timer ved 2-8°C.

Andre opplysninger

Bruk av OncoTICE kan sensibilisere pasienter for tuberkulin og føre til en positiv PPD.

Sist endret: 23.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


OncoTICE, PULVER TIL SUSPENSJON TIL INTRAVESIKAL BRUK:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 stk. (hettegl.)
491860
-
-
2766,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.