Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X24

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 750 E/ml: 1 ml inneh.: Pegaspargase 750 enheter (E), natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumosfatheptahydrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. Hetteglass med 5 ml inneh. 3750 E pegaspargase.


PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 750 E/ml: Hvert hetteglass inneh.: Pegaspargase 3750 enheter (E), dinatriumosfatheptahydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumklorid, sukrose, natriumhydroksid, saltsyre.


Indikasjoner

Indisert som en komponent i antineoplastisk kombinasjonsbehandling ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) hos pediatriske pasienter 0-18 år og hos voksne.

Dosering

Skal forskrives og administreres av leger og helsepersonell med erfaring i bruk av antineoplastiske midler. Skal bare gis på sykehus der egnet gjenopplivingsutstyr er tilgjengelig. Benyttes vanligvis som en del av kombinasjonsprotokoller for kjemoterapi med andre antineoplastiske midler. Behandlingen kan overvåkes på grunnlag av laveste serumasparaginaseaktivitet målt før neste administrering. Hvis asparaginaseaktivitetsverdien ikke når ønsket nivå, kan bytte til et annet asparaginasepreparat vurderes.
Barn og voksne ≤21 år: Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal på ≥0,6 m2 er 2500 E pegaspargase (tilsv. 3,3 ml) pr. m2 kroppsoverflateareal hver 14. dag. Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal <0,6 m2 er 82,5 E pegaspargase (tilsv. 0,1 ml) pr. kg kroppsvekt hver 14 dag.
Voksne >21 år: Anbefalt dose er 2000 E/m2 kroppsoverflate hver 14 dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Eldre >65 år: Begrensede data.
Tilberedning/Håndtering: Kan gi irritasjon ved kontakt; håndteres og administreres med særskilt forsiktighet. Innånding av damp og kontakt med hud og slimhinner, spesielt øyne, skal unngås. Skyll rikelig med vann i minst 15 minutter ved kontakt. Se pakningsvedlegg. Oppløsningen kan fortynnes med glukose 50 mg/ml oppløsning eller natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske før i.v. injeksjon. Skal ikke brukes hvis oppløsningen er grumsete eller ved bunnfall. Skal ikke ristes. Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske: Rekonstitueres med 5,2 ml vann til injeksjonsvæsker og 21 gauge nål. Vend forsiktig hetteglasset til pulveret er rekonstituert.
Administrering: Kan gis ved i.m. injeksjon eller i.v. infusjon. For mindre volum er i.m. injeksjon foretrukket. Ved i.m. injeksjon, skal injisert volum på ett sted ikke overstige 2 ml hos barn/ungdom og 3 ml hos voksne. Ved høyere volum skal dosen deles opp og gis på flere injeksjonssteder. I.v. infusjon gis vanligvis over 1-2 timer og kan gis med allerede igangsatt infusjon. Ikke infunder andre legemidler gjennom samme i.v. slange under administrering av pegaspargase.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (bilirubin >3 × ULN, transaminaser >10 × ULN). Alvorlig trombose eller alvorlige blødningstilfeller ved tidligere L-asparaginasebehandling. Tidligere pankreatitt.

Forsiktighetsregler

Asparaginaseaktivitet: Måling av asparaginaseaktivitetsnivå i serum eller plasma kan gjennomføres for å utelukke akselerert reduksjon av asparaginaseaktivitet. Anti-asparaginase-antistoffer kan være assosiert med lave nivåer av asparaginaseaktivitet pga. potensiell nøytraliserende aktivitet til slike antistoffer. I slike tilfeller bør overgang til et annet asparaginasepreparat vurderes. Overfølsomhetsreaksjoner inkl. livstruende anafylaksi: Kan oppstå og pasienten bør overvåkes i 1 time etter administrering, med gjenopplivingsutstyr og andre midler som kreves for behandling av anafylaksi tilgjengelig. Ved alvorlige allergiske reaksjoner skal preparatet seponeres. Trombotiske hendelser: Alvorlige trombotiske hendelser, inkl. sagittal sinustrombose, kan oppstå, og dersom slike hendelser inntreffer skal preparatet seponeres. Koagulasjonsparametre: Økt protrombintid (PT), økt delvis tromboplastintid (TOS) og hypofibrinogenemi kan oppstå, og koagulasjonsparametre skal overvåkes ved baseline og regelmessig under og etter behandling, spesielt ved samtidig bruk av andre legemidler med koagulasjonshemmende effekter. Regelmessig overvåkning av koaguleringsprofilen er nødvendig. Ved en markert nedgang i fibrinogen eller antitrombin III-mangel (ATIII) bør substitusjonsbehandling overveies (f.eks. fersk frossen plasma). Immunsuppresjon: Kan ha immunsuppressiv effekt og dermed fremme infeksjoner. Toksisitet: Kombinasjonsbehandling med pegaspargase kan gi alvorlig lever- og CNS-toksisitet. Forsiktighet skal utvises når pegaspargase gis sammen med andre levertoksiske stoffer, spesielt ved tidligere nedsatt leverfunksjon, og i slike tilfeller bør leverfunksjon overvåkes. Ved symptomer på hyperammonemi skal ammoniakknivået overvåkes nøye. Mulig økt risiko for levertoksisitet ved kombinasjon av L-asparaginase med tyrosinkinasehemmere ved behandling av Ph+ ALL. Forsiktighet skal utvises. Leukocyttpåvirkning: Senket antall sirkulerende lymfoblaster er ofte ganske merkbar. Normale eller lave leukocyttantall sees ofte i løpet av de første dagene etter behandlingsstart. Dette kan være assosiert med en markert økning i serumurinsyrenivå. Urinsyrenefropati kan utvikles. For å overvåke terapeutisk effekt skal perifer blodprosent og pasientens benmarg overvåkes nøye. Pankreatitt: Er rapportert, og pasienten skal informeres om symptomer på pankreatitt. Preparatet skal seponeres ved mistenkt pankreatitt. Seponeres permanent ved bekreftet pankreatitt. Aktuelle undersøkelser skal derfor utføres etter seponering. Ettersom presis patogenese er ukjent, kan bare støttende tiltak anbefales. Serumamylasemålinger skal utføres ofte for å identifisere tidlige tegn på pankreasinflammasjon. Endokrine: Blod- og uringlukosenivåer skal overvåkes under behandling. Natrium: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner ved at reaksjonsevnen endres. Pasienten bør rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner ved forvirring, somnolens eller andre bivirkninger som svekker evnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X24
Nedgangen i serumproteiner forårsaket av pegaspargase kan øke toksisiteten av andre proteinbundne legemidler. Ved å hemme proteinsyntese og celledeling kan pegaspargase i tillegg forstyrre virkningsmekanismen til andre stoffer som krever celledeling for effekt. Tidligere administrering av metotreksat og cytarabin kan gi synergistisk økt virkning av pegaspargase. Hvis metotreksat og cytarabin gis senere, kan effekten av pegaspargase svekkes antagonistisk. Pegaspargase kan forstyrre enzymatisk metabolisme av andre legemidler, særlig i leveren. Bruk av pegaspargase kan føre til fluktuerende koaguleringsfaktorer, som kan fremme blødning og/eller trombose. Forsiktighet skal derfor utvises når antikoagulanter gis samtidig. Når glukokortikoider og pegaspargase gis på samme tid, kan endringen i koagulasjonsparametre være mer fremtredende. Umiddelbart foregående eller samtidig behandling med vinkristin kan øke toksisiteten av pegaspargase og risikoen for anafylaktiske reaksjoner. Administrering av pegaspargase før vinkristin kan øke nevrotoksisiteten av vinkristin. Vinkristin bør derfor gis minst 12 timer før pegaspargase for å minimere toksisitet. Samtidig vaksinering med levende vaksiner øker risikoen for alvorlige infeksjoner, og skal derfor gis tidligst 3 måneder etter opphør av antileukemisk behandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig og begrensede data er tilgjengelig. Dyrestudier har vist teratogenisitet. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre kvinnens kliniske tilstand krever det. Menn og kvinner skal bruke effektiv ikke-oral prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter seponering. Indirekte interaksjon mellom orale prevensjonsmidler og pegaspargase kan ikke utelukkes, og orale prevensjonsmidler anses derfor ikke som tilstrekkelig sikre.
Amming: Ev. risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under behandling, og bør ikke gjenopptas etter seponering.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Endokrine: Hyperglykemi. Gastrointestinale: Pankreatitt, diaré, abdominale smerter, kvalme. Lette til moderate reaksjoner inkl. abdominale kramper, tap av appetitt, oppkast og vekttap. Hud: Utslett. Immunsystemet: Overfølsomhet, urticaria, anafylaktiske reaksjoner. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Endring i serumlipidnivå og serumlipidverdier, i de fleste tilfeller uten kliniske symptomer. Undersøkelser: Vektreduksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, anemi, koagulapati. Endokrine: Endringer i endokrin pankreasfunksjon (unormal glukosemetabolisme). Gastrointestinale: Oppkast, stomatitt, akutt pankreatitt. Hjerte/kar: Trombose. Infeksiøse: Infeksjoner, sepsis. Lever/galle: Hepatotoksisitet, fettlever. Luftveier: Hypoksi. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Anfall, perifer motorisk nevropati, synkope. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, hyperlipidemi, hyperkolesterolemi. Undersøkelser: Økt amylasenivå, økt ALAT, økt bilirubin, redusert albuminnivå, redusert nøytrofilantall, redusert blodplateantall, forlenget aktivert, partiell tromboplastintid, forlenget protrombintid, hypofibrinogenemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Nekrotiserende pankreatitt, hemoragisk pankreatitt (inkl. fatal). Lever/galle: Hepatisk nekrose, gulsott, kolestase, leversvikt. Nevrologiske: Reversibelt posterior leukoencefalopati-syndrom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent frekvens: Blod/lymfe: Benmargssvikt. Ca. halvparten av alle alvorlige hemoragi- og trombosetilfeller påvirker blodkar i cerebrum og kan føre til f.eks. hjerneslag, anfall, hodepine eller tap av bevissthet. Gastrointestinale: Dannelse av pseudocyster (opptil 4 måneder etter siste behandling). Pankreatisk pseudocyste, parotitt. Hjerte/kar: Cerebrovaskulær ulykke. Hud: Allergiske hudreaksjoner, inkl. toksisk epidermal nekrose (Lyells syndrom). Immunsystemet: Toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Tremor, CNS-dysfunksjoner manifestert som kramper, forvirringstilstand samt somnolens (lett svekket bevissthet). Lett skjelving i fingrene. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Psykiske: Forvirret tilstand. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose. Økt serumurea (doseuavhengig og nesten alltid tegn på prerenal metabolsk ubalanse). Undersøkelser: Økt nivå av urea i blod, anti-pegaspargase-antistoffer. Øvrige: Pyreksi etter injeksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Noen få tilfeller er rapportert.
Symptomer: Økt leverenzymnivå, utslett og hyperbilirubinemi.
Behandling: Nøye overvåkning for tegn og symptomer på bivirkninger. Symptomatisk og støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X24

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Enzymatisk spalting av aminosyren L-asparagin til aspartinsyre og ammoniakk. Nedbryting av L-asparagin i blodserum gir hemming av protein-, DNA- og RNA-syntese, spesielt i leukemiske blastceller som ikke kan syntetisere L-asparagin og dermed gjennomgår apoptose.
Fordeling: Etter 1-times i.v. infusjon påvises asparaginaseaktivitet i minst 15 dager etter 1. behandling.
Halveringstid: 1-6 dager, upåvirket av dose.
Metabolisme: Proteolytiske enzymer ansvarlige for pegaspargasemetabolisme finnes i alle vev.
Utskillelse: Pegaspargase er et protein med høy molekylvekt, og skilles derfor ikke ut via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C (fortynnet oppløsning) eller <25°C (rekonstituert oppløsning), med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 03.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Oncaspar, INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 E/ml5 ml (hettegl.)
089249
-
-
18573,30CSPC_ICON

Oncaspar, PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 E/ml1 stk. (hettegl.)
449842
-
-
18573,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

akutt lymfatisk leukemi (all): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.