Antineoplastisk og immunmodulerende middel.

L01X X24 (Pegaspargase)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

PULVER TIL INJEKSJONS-​/​INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 750 E​/​ml: Hvert hetteglass inneh.: Pegaspargase 3750 enheter (E), dinatriumosfatheptahydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumklorid, sukrose, natriumhydroksid, saltsyre.


Indikasjoner

Indisert som en komponent i antineoplastisk kombinasjonsbehandling ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) hos pediatriske pasienter fra fødsel til 18 år og hos voksne.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Skal forskrives og administreres av leger og​/​eller helsepersonell med erfaring i bruk av antineoplastiske midler. Skal bare gis på sykehus der egnet gjenopplivingsutstyr er tilgjengelig. Pasienten bør overvåkes nøye for bivirkninger gjennom hele administreringsperioden. Gis vanligvis som en del av kombinasjonsprotokoller for kjemoterapi med andre antineoplastiske midler. Behandlingen kan overvåkes på grunnlag av basisaktiviteten til serumasparaginase målt før neste administrering av pegaspargase. Hvis asparaginaseaktivitetsverdien ikke når ønsket nivå, kan bytte til et annet asparaginasepreparat vurderes. Pasienten bør premedisineres med paracetamol, en H1-reseptorblokker (f.eks. difenhydramin) og en H2-reseptorblokker (f.eks. famotidin) 30‑60 minutter før administrering av Oncaspar, for å redusere risikoen for og alvorlighetgraden av både infusjons- og overfølsomhetsreaksjoner.
Barn, ungdom og voksne ≤21 år
Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal på ≥0,6 m2 er 2500 E pegaspargase (tilsv. 3,3 ml) pr. m2 kroppsoverflateareal hver 14. dag. Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal <0,6 m2 er 82,5 E pegaspargase (tilsv. 0,1 ml) pr. kg kroppsvekt hver 14. dag.
Voksne >21 år
Anbefalt dose er 2000 E pegaspargase (tilsv. 2,67 ml) pr. m2 kroppsoverflate hver 14. dag.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Eldre >65 år: Begrensede data.
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Kan gi irritasjon ved kontakt; håndteres og administreres med særskilt forsiktighet. Innånding av damp og kontakt med hud og slimhinner, spesielt øyne, skal unngås. Skyll rikelig med vann i minst 15 minutter ved kontakt. Rekonstitueres med 5,2 ml vann til injeksjonsvæsker og 21 gauge nål. Vend forsiktig hetteglasset til pulveret er rekonstituert. Etter rekonstituering skal oppløsningen være klar, fargeløs og uten synlige fremmede partikler. Skal ikke brukes hvis den oppløsningen er grumsete eller ved bunnfall. Skal ikke ristes. Ved i.v. administrering skal rekonstituert oppløsning fortynnes i 100 ml natriumklorid 0,9% eller glukose 5% injeksjonsvæske, oppløsning før bruk, se pakningsvedlegget.
Administrering Kan gis ved i.m. injeksjon (ufortynnet rekonstituert oppløsning) eller i.v. infusjon (fortynnet rekonstituert oppløsning). For mindre volum er i.m. injeksjon foretrukket. Ved i.m. injeksjon, skal injisert volum på ett sted ikke overstige 2 ml hos barn​/​ungdom og 3 ml hos voksne. Ved høyere volum skal dosen deles opp og gis på flere injeksjonssteder. I.v. infusjon gis vanligvis over 1-2 timer og kan gis med allerede igangsatt infusjon. Ikke infunder andre legemidler gjennom samme i.v. slange under administrering av pegaspargase.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (bilirubin >3 × ULN, transaminaser >10 × ULN). Alvorlig trombose eller alvorlige blødningstilfeller ved tidligere L-asparaginasebehandling. Tidligere pankreatitt, inkl. pankreatitt relatert til tidligere L-asparaginasebehandling.

Forsiktighetsregler

Asparaginase-antistoffer: Tilstedeværelse av anti-asparaginase-antistoffer kan være assosiert med lave nivåer av asparaginaseaktivitet pga. potensiell nøytraliserende aktivitet til slike antistoffer. I slike tilfeller bør overgang til et annet asparaginasepreparat vurderes. Måling av asparaginaseaktivitetsnivået i serum eller plasma kan utføres for å utelukke en akselerert reduksjon av asparaginaseaktivitet. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. livstruende anafylaksi kan oppstå, inkl. ved kjent overfølsomhet overfor E. coli-avledede aspariginaseformuleringer. Andre overfølsomhetsreaksjoner kan omfatte angioødem, hevelse i lepper, hevelse i øyet, erytem, redusert blodtrykk, bronkospasme, dyspné, kløe og utslett. Pasienten bør premedisineres 30‑60 minutter før administrering av Oncaspar (se Dosering) og overvåkes i 1 time etter administrering; gjenopplivingsutstyr og andre egnede midler for behandling av anafylaksi skal være tilgjengelig. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal preparatet seponeres. Pankreas-effekter: Pankreatitt inkl. hemorragisk eller nekrotiserende pankreatitt med dødelige utfall er rapportert, og pasienten skal informeres om symptomer på pankreatitt, som kan bli dødelige dersom de ikke behandles. Preparatet skal seponeres ved mistenkt pankreatitt. Seponeres permanent ved bekreftet pankreatitt. Serumamylase og​/​eller -lipasenivåer skal overvåkes ofte for å identifisere tidlige tegn på pankreasinflammasjon. Blodsukkernivået skal overvåkes, da nedsatt glukosetoleranse kan oppstå ved samtidig bruk av pegaspargase og prednison. Koagulopati: Alvorlige trombotiske hendelser, inkl. sagittal sinustrombose, kan oppstå, og dersom slike hendelser inntreffer skal preparatet seponeres. Økt protrombintid (PT), økt delvis tromboplastintid (TOS) og hypofibrinogenemi kan oppstå, og koagulasjonsparametre skal overvåkes ved baseline og regelmessig under og etter behandling, spesielt ved samtidig bruk av andre legemidler med koagulasjonshemmende effekter, eller ved samtidig behandling med kjemoterapi, inkl. metotreksat, daunorubicin og kortikosteroider. Ved en markert nedgang i fibrinogen eller antitrombin III‑mangel (ATIII) bør egnet substitusjonsbehandling overveies. Osteonekrose: Ved samtidig bruk av glukokortikoider er osteonekrose (avaskulær nekrose) en mulig komplikasjon av hyperkoagulabilitet observert hos barn og ungdom, med en høyere insidens sett hos jenter. Nøye overvåkning er derfor anbefalt hos barn og ungdom for å oppdage ev. kliniske tegn​/​symptomer på osteonekrose. Behandlingsplanen for hver enkelt pasient bør baseres på behandlende leges kliniske vurdering basert på individuell nytte-​/​risikovurdering iht. standard retningslinjer for behandling av ALL og praksis for støttebehandling. Levereffekter: Kombinasjonsbehandling med pegaspargase og hepatotoksiske legemidler kan gi alvorlig levertoksisitet. Forsiktighet skal utvises når pegaspargase gis sammen med levertoksiske preparater, spesielt ved tidligere nedsatt leverfunksjon. Pasienten bør overvåkes for endringer i leverfunksjonsparametre. Mulig økt risiko for levertoksisitet hos pasienter med Philadelphia-kromosom, hvis behandling med tyrosinkinasehemmere kombineres med L‑asparaginasebehandling. Forsiktighet skal utvises. Pga. risikoen for hyperbilirubinemi anbefales det å overvåke bilirubinnivået ved baseline og før hver dose. CNS: Kombinasjonsbehandling med pegaspargase kan medføre CNS-toksisitet. Pasienten bør overvåkes nøye for sentralnervøse symptomer som somnolens, forvirring og kramper. Myelosuppresjon: Pegaspargase kan gi myelosuppresjon, enten direkte eller indirekte (ved å endre myelosuppressive effekter av andre midler slik som metotreksat eller 6-merkaptopurin). Bruk av preparatet kan derfor øke risikoen for infeksjoner. Nedgangen i antall sirkulerende lymfoblaster er ofte ganske merkbar, og normale eller lave leukocyttantall sees ofte i løpet av de første dagene etter behandlingsstart. Dette kan være assosiert med en markert økning i serumurinsyrenivå. Urinsyrenefropati kan utvikles. For å overvåke terapeutisk effekt skal perifer blodprosent og pasientens benmarg overvåkes nøye. Hyperammonemi: Symptomer på hyperammonemi er ofte naturlig forbigående og kan omfatte kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet og utslett. I alvorlige tilfeller kan encefalopati utvikles, noe som kan være livstruende. Ved symptomer på hyperammonemi, bør ammoniakknivåene overvåkes nøye. Endokrine: Blod- og uringlukosenivåer skal overvåkes under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Følgende bivirkninger er rapportert hos pasienter behandlet med pegaspargase sammen med andre kjemoterapeutiske legemidler: Somnolens, forvirring, svimmelhet, synkope og krampeanfall. Pasienten bør rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner ved disse eller andre bivirkninger som svekker evnen.

Interaksjoner

Nedgangen i serumproteiner forårsaket av pegaspargase kan øke toksisiteten av andre proteinbundne legemidler. Ved å hemme proteinsyntese og celledeling kan pegaspargase i tillegg forstyrre virkningsmekanismen til andre stoffer som krever celledeling for effekt. Når metotreksat og cytarabin administreres først kan de øke effekten av pegaspargase. Hvis metotreksat og cytarabin gis senere, kan effekten av pegaspargase svekkes antagonistisk. Pegaspargase kan forstyrre metabolisme og clearance av andre legemidler, basert på dets effekter på proteinsyntese og leverfunksjon, samt fra kombinert bruk med andre kjemoterapeutika som er kjent for å interagere med CYP-enzymer. Bruk av pegaspargase kan føre til fluktuerende koaguleringsfaktorer, som kan fremme blødning og​/​eller trombose. Forsiktighet skal derfor utvises når antikoagulanter eller NSAID gis samtidig, eller ved samtidig behandling med kjemoterapi, inkl. metotreksat, daunorubicin og kortikosteroider. Når glukokortikoider og pegaspargase gis på samme tid, kan endringen i koagulasjonsparametre være mer fremtredende. Pegaspargase kan øke risikoen for glukokortikoidindusert osteonekrose hos barn og ungdom når begge behandlinger gis samtidig, med en høyere insidens sett hos jenter, via en mulig økning av deksametasoneksponering. Umiddelbart foregående eller samtidig behandling med vinkristin kan øke toksisiteten av pegaspargase og risikoen for anafylaktiske reaksjoner. Bruk av pegaspargase før vinkristin kan øke nevrotoksisiteten av vinkristin. Vinkristin bør derfor gis minst 12 timer før pegaspargase for å minimere toksisitet. Samtidig vaksinering med levende vaksiner kan øke risikoen for alvorlige infeksjoner, og skal derfor gis tidligst 3 måneder etter opphør av antileukemisk behandling.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSikkerhet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig og begrensede data er tilgjengelig. Dyrestudier har vist teratogenisitet. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre kvinnens kliniske tilstand krever det. Menn og kvinner skal bruke effektiv ikke-oral prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter seponering. Indirekte interaksjon mellom orale prevensjonsmidler og pegaspargase kan ikke utelukkes, og orale prevensjonsmidler anses derfor ikke som tilstrekkelig sikre.
AmmingEv. risiko for nyfødte​/​spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under behandling, og bør ikke gjenopptas før etter seponering.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
De vanligste, alvorlige bivirkningene (grad 3 eller 4) sett med en frekvens på >5% inkluderte: Økt alaninaminotransferase, økt aspartataminotransferase, økt bilirubin i blodet, febril nøytropeni, hyperglykemi, økt lipase og pankreatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Utilsiktet overdosering er rapportert.
SymptomerØkt leverenzymnivå, utslett og hyperbilirubinemi.
BehandlingNøye overvåkning for tegn og symptomer på bivirkninger. Symptomatisk og støttende behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEnzymatisk spalting av aminosyren L-asparagin til aspartinsyre og ammoniakk. Nedbryting av L-asparagin i blod gir hemming av protein-, DNA- og RNA-syntese, spesielt i leukemiske blastceller som ikke kan syntetisere L-asparagin og dermed gjennomgår apoptose.
AbsorpsjonEtter i.m. administrering når gjennomsnittlig asparaginaseaktivitet en toppverdi på 1 E​/​ml på dag 5 etter injeksjonen. Etter i.v. administrering er Cmax 1638 mE​/​ml, Tmax 1,25 timer, AUC0-t 14 810 mE × dag​/​ml, AUC0-∞ 16 570 mE × dag​/​ml, t1/2 5,33 dager, clearance 0,2152 liter​/​dag og Vdss 1,95 liter. Oncaspardose på 2500 E​/​m2 BSA (i.m. og i.v.) gir opprettholdelse av L-asparaginreduksjon i ca. 2 uker etter dosering.
FordelingVdss i.m. administrering var gjennomsnittlig 1,86 liter​/​m2/dag.
HalveringstidGjennomsnittlig t1/2 etter absorpsjon fra injeksjonsstedet var 1,7 dager og eliminasjons t1/2 5,5 dager. Gjennomsnittlig clearance etter i.m. administrering: 0,169 liter​/​m2/dag.
MetabolismeProteolytiske enzymer ansvarlige for pegaspargasemetabolisme finnes i alle vev.
UtskillelsePegaspargase er et protein med høy molekylvekt, og skilles derfor ikke ut via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er påvist i 24 timer <25°C. Fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er påvist i 48 timer <2-8°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning​/​rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser og refusjon

Oncaspar, PULVER TIL INJEKSJONS-​/​INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
750 E​/​ml 1 stk. (hettegl.)
449842

-

18 573,30 C

SPC (preparatomtale)

Oncaspar PULVER TIL INJEKSJONS-​/​INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 750 E​/​ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

13.09.2022


Sist endret: 20.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)