Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X24

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 750 E/ml: Hvert hetteglass inneh.: Pegaspargase 3750 enheter (E), dinatriumosfatheptahydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumklorid, sukrose, natriumhydroksid, saltsyre.


Indikasjoner

Indisert som en komponent i antineoplastisk kombinasjonsbehandling ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) hos pediatriske pasienter fra fødsel til 18 år og hos voksne.

Dosering

Det anbefales at preparatnavn og batchnr. registreres hver gang preparatet gis for å knytte pasient og batchnr. sammen. Skal forskrives og administreres av leger og/eller helsepersonell med erfaring i bruk av antineoplastiske midler. Skal bare gis på sykehus der egnet gjenopplivingsutstyr er tilgjengelig. Pasienten bør overvåkes nøye for bivirkninger gjennom hele administreringsperioden. Gis vanligvis som en del av kombinasjonsprotokoller for kjemoterapi med andre antineoplastiske midler. Behandlingen kan overvåkes på grunnlag av basisaktiviteten til serumasparaginase målt før neste administrering av pegaspargase. Hvis asparaginaseaktivitetsverdien ikke når ønsket nivå, kan bytte til et annet asparaginasepreparat vurderes.
Barn, ungdom og voksne ≤21 år: Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal på ≥0,6 m2 er 2500 E pegaspargase (tilsv. 3,3 ml) pr. m2 kroppsoverflateareal hver 14. dag. Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal <0,6 m2 er 82,5 E pegaspargase (tilsv. 0,1 ml) pr. kg kroppsvekt hver 14. dag.
Voksne >21 år: Anbefalt dose er 2000 E pegaspargase (tilsv. 2,67 ml) pr. m2 kroppsoverflate hver 14. dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Se Kontraindikasjoner. Eldre >65 år: Begrensede data.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Kan gi irritasjon ved kontakt; håndteres og administreres med særskilt forsiktighet. Innånding av damp og kontakt med hud og slimhinner, spesielt øyne, skal unngås. Skyll rikelig med vann i minst 15 minutter ved kontakt. Rekonstitueres med 5,2 ml vann til injeksjonsvæsker og 21 gauge nål. Vend forsiktig hetteglasset til pulveret er rekonstituert. Etter rekonstituering skal oppløsningen være klar, fargeløs og uten synlige fremmede partikler. Skal ikke brukes hvis den oppløsningen er grumsete eller ved bunnfall. Skal ikke ristes. Ved i.v. administrering skal rekonstituert oppløsning fortynnes i 100 ml natriumklorid 0,9% eller glukose 5% injeksjonsvæske, oppløsning før bruk, se pakningsvedlegget.
Administrering: Kan gis ved i.m. injeksjon (ufortynnet rekonstituert oppløsning) eller i.v. infusjon (fortynnet rekonstituert oppløsning). For mindre volum er i.m. injeksjon foretrukket. Ved i.m. injeksjon, skal injisert volum på ett sted ikke overstige 2 ml hos barn/ungdom og 3 ml hos voksne. Ved høyere volum skal dosen deles opp og gis på flere injeksjonssteder. I.v. infusjon gis vanligvis over 1-2 timer og kan gis med allerede igangsatt infusjon. Ikke infunder andre legemidler gjennom samme i.v. slange under administrering av pegaspargase.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (bilirubin >3 × ULN, transaminaser >10 × ULN). Alvorlig trombose eller alvorlige blødningstilfeller ved tidligere L-asparaginasebehandling. Tidligere pankreatitt, inkl. pankreatitt relatert til tidligere L-asparaginasebehandling.

Forsiktighetsregler

Asparaginase-antistoffer: Anti-asparaginase-antistoffer kan være assosiert med lave nivåer av asparaginaseaktivitet pga. potensiell nøytraliserende aktivitet til slike antistoffer. I slike tilfeller bør overgang til et annet asparaginasepreparat vurderes. Måling av asparaginaseaktivitetsnivået i serum eller plasma kan utføres for å utelukke en akselerert reduksjon av asparaginaseaktivitet. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. livstruende anafylaksi kan oppstå, inkl. ved kjent overfølsomhet overfor E. coli-avledede aspariginaseformuleringer. Andre overfølsomhetsreaksjoner kan omfatte angioødem, hevelse i lepper, hevelse i øyet, erytem, redusert blodtrykk, bronkospasme, dyspné, kløe og utslett. Pasienten bør overvåkes i 1 time etter administrering; gjenopplivingsutstyr og andre egnede midler for behandling av anafylaksi skal være tilgjengelig. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal preparatet seponeres. Pankreas-effekter: Pankreatitt inkl. hemorragisk eller nekrotiserende pankreatitt med dødelige utfall er rapportert, og pasienten skal informeres om symptomer på pankreatitt, som kan bli dødelige dersom de ikke behandles. Preparatet skal seponeres ved mistenkt pankreatitt. Seponeres permanent ved bekreftet pankreatitt. Serumamylase og/eller -lipasenivåer skal overvåkes ofte for å identifisere tidlige tegn på pankreasinflammasjon. Siden nedsatt glukosetoleranse kan oppstå ved samtidig bruk av pegaspargase og prednison, må blodsukkernivået overvåkes. Koagulopati: Alvorlige trombotiske hendelser, inkl. sagittal sinustrombose, kan oppstå, og dersom slike hendelser inntreffer skal preparatet seponeres. Økt protrombintid (PT), økt delvis tromboplastintid (TOS) og hypofibrinogenemi kan oppstå, og koagulasjonsparametre skal overvåkes ved baseline og regelmessig under og etter behandling, spesielt ved samtidig bruk av andre legemidler med koagulasjonshemmende effekter, eller ved samtidig behandling med kjemoterapi, inkl. metotreksat, daunorubicin og kortikosteroider. Ved en markert nedgang i fibrinogen eller antitrombin III‑mangel (ATIII) bør egnet substitusjonsbehandling overveies. Levereffekter: Kombinasjonsbehandling med pegaspargase og hepatotoksiske legemidler kan gi alvorlig levertoksisitet. Forsiktighet skal utvises når pegaspargase gis sammen med levertoksiske preparater, spesielt ved tidligere nedsatt leverfunksjon. Pasienten bør overvåkes for endringer i leverfunksjonsparametre. Mulig økt risiko for levertoksisitet hos pasienter med Philadelphia-kromosom, hvis behandling med tyrosinkinasehemmere kombineres med L‑asparaginasebehandling. Forsiktighet skal utvises. Pga. risikoen for hyperbilirubinemi anbefales det å overvåke bilirubinnivået ved baseline og før hver dose. CNS: Kombinasjonsbehandling med pegaspargase kan medføre CNS-toksisitet. Pasienten bør overvåkes nøye for sentralnervøse symptomer som somnolens, forvirring og kramper. Myelosuppresjon: Pegaspargase kan gi myelosuppresjon, enten direkte eller indirekte (ved å endre myelosuppressive effekter av andre midler slik som metotreksat eller 6-merkaptopurin). Bruk av preparatet kan derfor øke risikoen for infeksjoner. Nedgangen i antall sirkulerende lymfoblaster er ofte ganske merkbar, og normale eller lave leukocyttantall sees ofte i løpet av de første dagene etter behandlingsstart. Dette kan være assosiert med en markert økning i serumurinsyrenivå. Urinsyrenefropati kan utvikles. For å overvåke terapeutisk effekt skal perifer blodprosent og pasientens benmarg overvåkes nøye. Hyperammonemi: Symptomer på hyperammonemi er ofte naturlig forbigående og kan omfatte kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet og utslett. I alvorlige tilfeller kan encefalopati utvikles, noe som kan være livstruende. Ved symptomer på hyperammonemi, bør ammoniakknivåene overvåkes nøye. Endokrine: Blod- og uringlukosenivåer skal overvåkes under behandling. Natrium: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Følgende bivirkninger er rapportert hos pasienter behandlet med pegaspargase sammen med andre kjemoterapeutiske legemidler: Somnolens, forvirring, svimmelhet, synkope og krampeanfall. Pasienten bør rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner ved disse eller andre bivirkninger som svekker evnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X24
Nedgangen i serumproteiner forårsaket av pegaspargase kan øke toksisiteten av andre proteinbundne legemidler. Ved å hemme proteinsyntese og celledeling kan pegaspargase i tillegg forstyrre virkningsmekanismen til andre stoffer som krever celledeling for effekt. Når metotreksat og cytarabin administreres først kan de øke effekten av pegaspargase. Hvis metotreksat og cytarabin gis senere, kan effekten av pegaspargase svekkes antagonistisk. Pegaspargase kan forstyrre metabolisme og clearance av andre legemidler, basert på dets effekter på proteinsyntese og leverfunksjon, samt fra kombinert bruk med andre kjemoterapeutika som er kjent for å interagere med CYP-enzymer. Bruk av pegaspargase kan føre til fluktuerende koaguleringsfaktorer, som kan fremme blødning og/eller trombose. Forsiktighet skal derfor utvises når antikoagulanter eller NSAID gis samtidig, eller ved samtidig behandling med kjemoterapi, inkl. metotreksat, daunorubicin og kortikosteroider. Når glukokortikoider og pegaspargase gis på samme tid, kan endringen i koagulasjonsparametre være mer fremtredende. Umiddelbart foregående eller samtidig behandling med vinkristin kan øke toksisiteten av pegaspargase og risikoen for anafylaktiske reaksjoner. Bruk av pegaspargase før vinkristin kan øke nevrotoksisiteten av vinkristin. Vinkristin bør derfor gis minst 12 timer før pegaspargase for å minimere toksisitet. Samtidig vaksinering med levende vaksiner kan øke risikoen for alvorlige infeksjoner, og skal derfor gis tidligst 3 måneder etter opphør av antileukemisk behandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig og begrensede data er tilgjengelig. Dyrestudier har vist teratogenisitet. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre kvinnens kliniske tilstand krever det. Menn og kvinner skal bruke effektiv ikke-oral prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter seponering. Indirekte interaksjon mellom orale prevensjonsmidler og pegaspargase kan ikke utelukkes, og orale prevensjonsmidler anses derfor ikke som tilstrekkelig sikre.
Amming: Ev. risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under behandling, og bør ikke gjenopptas før etter seponering.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
De vanligste, alvorlige bivirkningene (grad 3 eller 4) sett med en frekvens på >5% inkluderte: Økt alaninaminotransferase, økt aspartataminotransferase, økt bilirubin i blodet, febril nøytropeni, hyperglykemi, økt lipase og pankreatitt.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeFebril nøytropeni
VanligeAnemi, koagulopati
Ukjent frekvensBenmargssvikt (lett til moderat, og alle 3 blodcellelinjer kan påvirkes)
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kvalme, pankreatitt
VanligeAscites, oppkast, stomatitt
SjeldneHemoragisk pankreatitt, nekrotiserende pankreatitt
Ukjent frekvensPankreatisk pseudocyste, parotitt1
Generelle
Ukjent frekvensFeber2
Hud
Svært vanligeUtslett
Immunsystemet
Svært vanligeAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet, urticaria
Ukjent frekvensToksisk epidermal nekrolyse1
Infeksiøse
VanligeInfeksjon, sepsis
Kar
Svært vanligeEmbolisme (tilfeller av lungeemboli, venetrombose, venetrombose i ekstremiteter og overflatisk tromboflebitt er sett)
VanligeCNS-trombose
Ukjent frekvensBlødning, cerebrovaskulær hendelse, superior sagittal sinustrombose
Lever/galle
VanligeHepatotoksisitet, leversteatose
SjeldneGulsott, kolestase, levernekrose, leversvikt
Luftveier
VanligeHypoksi
Muskel-skjelettsystemet
VanligeSmerte i ekstremitet
Nevrologiske
VanligeKrampeanfall, perifer motorisk nevropati, synkope
SjeldnePosterior reversibelt encefalopatisyndrom
Svært sjeldneLett tremor i fingrene
Ukjent frekvensSomnolens, tremor1
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensAkutt nyresvikt1
Psykiske
Ukjent frekvensForvirringstilstand
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHyperglykemi, nedsatt appetitt
VanligeHyperkolesterolemi, hyperlipidemi
Ukjent frekvensDiabetisk ketoacidose, hypoglykemi
Undersøkelser
Svært vanligeAmylaseøkning, forlenget aktivert partiell tromboplastintid, hypertriglyseridemi, hypoalbuminemi, lipaseøkning, redusert blodfibrinogen, vekttap, økt ALAT, økt ASAT, økt bilirubinnivå
VanligeForlenget protrombintid, hypofibrinogenemi, hypokalemi, økt INR, økt kolesterolnivå, økt γ-GT
Ukjent frekvensAntistoffer mot pegaspargase, hyperammonemi, redusert nøytrofiltall, redusert trombocyttall, økt karbamid i blodet
Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: Blod/lymfe: Ca. halvparten av alle alvorlige hemoragi- og trombosetilfeller påvirker blodkar i cerebrum og kan føre til f.eks. hjerneslag, konvulsjoner, hodepine eller bevissthetstap. Gastrointestinale: Ca. halvparten av pasientene utvikler lette til moderate gastrointestinale reaksjoner inkl. abdominale kramper. Akutt pankreatitt er vanlig. Det er isolerte rapporter om dannelse av pankreatiske pseudocyster (opptil 4 måneder etter siste behandling). 1 tilfelle av pankreatitt med samtidig akutt parotitt er beskrevet i forbindelse med L-asparaginasebehandling. I enkelte tilfeller ble hemoragisk eller nekrotiserende pankreatitt med fatalt utfall rapportert. Amylasenivået kan stige under og også etter behandling med Oncaspar. Hud: Allergiske reaksjoner kan manifesteres i huden. Endokrine: Endringer i endokrin pankreasfunksjon er en vanlig observasjon og uttrykkes i form av unormal glukosemetabolisme. Stoffskifte/ernæring: En endring i lipidnivået ble sett, og endringer i lipidverdier, i de fleste tilfeller uten kliniske symptomer, er svært vanlige. En økning i urea (karbamid) forekommer regelmessig, er doseuavhengig og nesten alltid et tegn på prerenal metabolsk ubalanse. Immunsystemet: Spesifikke antistoffer mot pegaspargase er registrert (i sjeldne tilfeller assosiert med overfølsomhetsreaksjoner). Nøytraliserende antistoffer som reduserte klinisk effekt er også registrert. Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå under behandling, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Lever/galle: Endring av leverparametre er vanlig. En doseuavhengig økning i transaminaser og bilirubin blir vanligvis sett. Svekket proteinsyntese kan føre til en nedgang i serumproteiner. Det forekommer en doseuavhengig reduksjon av serumalbuminnivå hos de fleste pasienter under behandlingen. Generelt: Typen bivirkninger av Oncaspar ligner bivirkningene av naturlig ikke-pegylert L-asparaginase (f.eks. naturlig E. coli-asparaginase).
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kvalme, pankreatitt
HudUtslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet, urticaria
KarEmbolisme (tilfeller av lungeemboli, venetrombose, venetrombose i ekstremiteter og overflatisk tromboflebitt er sett)
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi, nedsatt appetitt
UndersøkelserAmylaseøkning, forlenget aktivert partiell tromboplastintid, hypertriglyseridemi, hypoalbuminemi, lipaseøkning, redusert blodfibrinogen, vekttap, økt ALAT, økt ASAT, økt bilirubinnivå
Vanlige
Blod/lymfeAnemi, koagulopati
GastrointestinaleAscites, oppkast, stomatitt
InfeksiøseInfeksjon, sepsis
KarCNS-trombose
Lever/galleHepatotoksisitet, leversteatose
LuftveierHypoksi
Muskel-skjelettsystemetSmerte i ekstremitet
NevrologiskeKrampeanfall, perifer motorisk nevropati, synkope
Stoffskifte/ernæringHyperkolesterolemi, hyperlipidemi
UndersøkelserForlenget protrombintid, hypofibrinogenemi, hypokalemi, økt INR, økt kolesterolnivå, økt γ-GT
Sjeldne
GastrointestinaleHemoragisk pankreatitt, nekrotiserende pankreatitt
Lever/galleGulsott, kolestase, levernekrose, leversvikt
NevrologiskePosterior reversibelt encefalopatisyndrom
Svært sjeldne
NevrologiskeLett tremor i fingrene
Ukjent frekvens
Blod/lymfeBenmargssvikt (lett til moderat, og alle 3 blodcellelinjer kan påvirkes)
GastrointestinalePankreatisk pseudocyste, parotitt1
GenerelleFeber2
ImmunsystemetToksisk epidermal nekrolyse1
KarBlødning, cerebrovaskulær hendelse, superior sagittal sinustrombose
NevrologiskeSomnolens, tremor1
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt1
PsykiskeForvirringstilstand
Stoffskifte/ernæringDiabetisk ketoacidose, hypoglykemi
UndersøkelserAntistoffer mot pegaspargase, hyperammonemi, redusert nøytrofiltall, redusert trombocyttall, økt karbamid i blodet
Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: Blod/lymfe: Ca. halvparten av alle alvorlige hemoragi- og trombosetilfeller påvirker blodkar i cerebrum og kan føre til f.eks. hjerneslag, konvulsjoner, hodepine eller bevissthetstap. Gastrointestinale: Ca. halvparten av pasientene utvikler lette til moderate gastrointestinale reaksjoner inkl. abdominale kramper. Akutt pankreatitt er vanlig. Det er isolerte rapporter om dannelse av pankreatiske pseudocyster (opptil 4 måneder etter siste behandling). 1 tilfelle av pankreatitt med samtidig akutt parotitt er beskrevet i forbindelse med L-asparaginasebehandling. I enkelte tilfeller ble hemoragisk eller nekrotiserende pankreatitt med fatalt utfall rapportert. Amylasenivået kan stige under og også etter behandling med Oncaspar. Hud: Allergiske reaksjoner kan manifesteres i huden. Endokrine: Endringer i endokrin pankreasfunksjon er en vanlig observasjon og uttrykkes i form av unormal glukosemetabolisme. Stoffskifte/ernæring: En endring i lipidnivået ble sett, og endringer i lipidverdier, i de fleste tilfeller uten kliniske symptomer, er svært vanlige. En økning i urea (karbamid) forekommer regelmessig, er doseuavhengig og nesten alltid et tegn på prerenal metabolsk ubalanse. Immunsystemet: Spesifikke antistoffer mot pegaspargase er registrert (i sjeldne tilfeller assosiert med overfølsomhetsreaksjoner). Nøytraliserende antistoffer som reduserte klinisk effekt er også registrert. Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå under behandling, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Lever/galle: Endring av leverparametre er vanlig. En doseuavhengig økning i transaminaser og bilirubin blir vanligvis sett. Svekket proteinsyntese kan føre til en nedgang i serumproteiner. Det forekommer en doseuavhengig reduksjon av serumalbuminnivå hos de fleste pasienter under behandlingen. Generelt: Typen bivirkninger av Oncaspar ligner bivirkningene av naturlig ikke-pegylert L-asparaginase (f.eks. naturlig E. coli-asparaginase).

1Sett med andre asparaginaser i klassen.

2Kan oppstå etter injeksjon og avtar vanligvis spontant.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Utilsiktet overdosering er rapportert.
Symptomer: Økt leverenzymnivå, utslett og hyperbilirubinemi.
Behandling: Nøye overvåkning for tegn og symptomer på bivirkninger. Symptomatisk og støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X24

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Enzymatisk spalting av aminosyren L-asparagin til aspartinsyre og ammoniakk. Nedbryting av L-asparagin i blod gir hemming av protein-, DNA- og RNA-syntese, spesielt i leukemiske blastceller som ikke kan syntetisere L-asparagin og dermed gjennomgår apoptose.
Absorpsjon: Etter i.m. administrering når gjennomsnittlig asparaginaseaktivitet en toppverdi på 1 E/ml på dag 5 etter injeksjonen. Etter i.v. administrering er Cmax 1638 mE/ml, Tmax 1,25 timer, AUC0-t 14 810 mE × dag/ml, AUC0-∞ 16 570 mE × dag/ml, t1/2  5,33 dager, clearance 0,2152 liter/dag og Vdss 1,95 liter. Oncaspardose på 2500 E/m2 BSA (i.m. og i.v.) gir opprettholdelse av L-asparaginreduksjon i ca. 2 uker etter dosering.
Fordeling: Vdss i.m. administrering var gjennomsnittlig 1,86 liter/m2/dag.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 etter absorpsjon fra injeksjonsstedet var 1,7 dager og eliminasjons t1/2 5,5 dager. Gjennomsnittlig clearance etter i.m. administrering: 0,169 liter/m2/dag.
Metabolisme: Proteolytiske enzymer ansvarlige for pegaspargasemetabolisme finnes i alle vev.
Utskillelse: Pegaspargase er et protein med høy molekylvekt, og skilles derfor ikke ut via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er påvist i 24 timer <25°C. Fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er påvist i 48 timer <2-8°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning/rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 30.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Oncaspar, PULVER TIL INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 E/ml1 stk. (hettegl.)
449842
-
-
18573,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

akutt lymfatisk leukemi (all): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

alaninaminotransferase (alat): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).