TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg/25 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Emtricitabin 200 mg, rilpivirinhydroklorid tilsv. rilpivirin 25 mg, tenofoviralafenamidfumarat tilsv. tenofoviralafenamid 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥35 kg) som er infiserte med humant immunsviktvirus-1 (hiv‑1) uten kjente mutasjoner assosiert med resistens mot ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI), tenofovir eller emtricitabin, og med en virusmengde ≤100 000 hiv‑1 RNA kopier/ml.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i hiv-behandling.
Voksne og ungdom ≥12 år, som veier ≥35 kg: 1 tablett daglig.
Glemt dose/Oppkast: Dersom 1 dose er glemt og det er gått <12 timer, skal glemt dose tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Dersom det er gått >12 timer, skal glemt dose ikke tas og normal doseringsplan følges. Ved oppkast innen 4 timer etter inntak skal ny dose tas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B). Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C), og anbefales derfor ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved ClCR ≥30 ml/minutt. Skal seponeres dersom ClCR synker <30 ml/minutt under behandlingen. Ingen dosejustering nødvendig hos voksne med terminal nyresykdom (ClCR <15 ml/minutt) i kronisk hemodialyse; skal generelt unngås, men kan brukes hos disse hvis mulige fordeler veier opp for mulige risikoer. På hemodialysedagen skal behandling gis etter fullført hemodialyse. Skal unngås ved ClCR ≥15 ml/minutt og <30 ml/minutt, eller <15 ml/minutt uten kronisk hemodialyse. Ingen doseanbefalinger kan gis ved terminal nyresykdom hos barn/ungdom <18 år. Barn <12 år eller <35 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av legemidler som kan medføre signifikant nedsatt plasmakonsentrasjon av rilpivirin, inkl. karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin, rifabutin, rifampicin, rifapentin, omeprazol, esomeprazol, dekslansoprazol, lansoprazol, pantoprazol, rabeprazol, deksametason (oralt og parenteralt), unntatt enkeltdosebehandling, og johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Behandlingen kurerer ikke hiv, så det skal fortsatt tas forholdsregler for å hindre smitteoverføring av hiv ved seksuell kontakt eller gjennom blod. Virologisk svikt og utvikling av resistens: Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å forsvare bruk ved tidligere NNRTI-svikt. Resistenstesting og/eller historiske resistensdata bør være veiledende. Kardiovaskulært: Rilpivirin er assosiert med QT-forlengelse ved supraterapeutiske doser (75 mg og 300 mg daglig). Bør brukes med forsiktighet samtidig med legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. Pasienter som samtidig er infisert med hiv og hepatitt B-virus (HBV) eller hepatitt C-virus (HCV): Pasienter med kronisk HBV- eller HCV‑infeksjon, som samtidig behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt dødelige hepatiske bivirkninger. Sikkerhet og effekt ved samtidig infeksjon med hiv‑1 og HCV er ikke fastslått. Tenofoviralafenamid er aktiv mot HBV. Seponering hos pasienter infisert med både hiv og HBV kan være assosiert med alvorlig akutt forverring av hepatitt, og disse må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke påvist ved signifikante underliggende leversykdommer. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsterapi (CART), og bør overvåkes i samsvar med vanlig praksis. Seponering må vurderes hvis leversykdommen forverres. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. For overvåkning av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv‑behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleosid- og nukleotidanaloger kan gi varierende grad av mitokondrieskade. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert for nukleosidanaloger in utero og/eller postnatalt er sett. De viktigste bivirkningene som er rapportert er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi). Bivirkningene er ofte forbigående. Senere forekommende nevrologiske forstyrrelser er rapportert (hypertoni, kramper, unormal atferd), men det er ukjent om forstyrrelsene er forbigående eller permanente. Barn eksponert for nukleosid- og nukleotidanaloger in utero bør, selv om de er hiv-negative, følges opp klinisk og laboratoriemessig og utredes fullstendig for mulig mitokondriell dysfunksjon ved relevante tegn eller symptomer. Immunreaktiveringssyndrom: Er sett under behandling. Hos hiv‑infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er særlig sett i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart. Relevante eksempler omfatter cytomegalovirus-retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og, om nødvendig, behandles. Autoimmune forstyrrelser (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er sett. Tid til inntreden er varierende, og kan være mange måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hivinfeksjon under behandling, og bør derfor holdes under nøye klinisk observasjon av lege med erfaring i hiv-behandling. Osteonekrose: Det anses å være flere etiologiske faktorer (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere BMI), men osteonekrose er rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv‑sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Lege bør kontaktes ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Nefrotoksisitet: Potensiell risiko for nefrotoksisitet pga. kronisk eksponering for lave tenofovirnivåer kan ikke utelukkes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at tretthet, svimmelhet og søvnighet kan forekomme. Bør tas i betraktning ved vurdering av en pasients evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Skal ikke brukes samtidig med andre antiretrovirale legemidler. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Skal ikke kombineres med andre legemidler som inneholder tenofoviralafenamid, lamivudin, tenofovirdisoproksil eller adefovirdipivoksil. Skal ikke brukes samtidig med CYP3A-induktorer eller protonpumpehemmere, da dette kan redusere plasmakonsentrasjonen av rilpivirin og føre til tap av effekt og resistens mot rilpivirin og mot NNRTI-klassen (se Kontraindikasjoner). Samtidig bruk av emtricitabin med legemidler som elimineres ved aktiv tubulær sekresjon, kan øke konsentrasjonen av emtricitabin og/eller det samtidig administrerte legemidlet. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen, kan øke konsentrasjonen av emtricitabin. Tenofoviralafenamid transporteres av P-gp og BCRP. Samtidig bruk av andre P‑gp- eller BCRP-hemmere (f.eks. ketokonazol, flukonazol, itrakonazol, posakonazol, vorikonazol, klaritromycin, erytromycin, ciklosporin) anbefales ikke, da det forventes å øke absorpsjonen og plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid. CYP3A-hemmere kan øke plasmakonsentrasjon av rilpivirin. Bør brukes med forsiktighet samtidig med dabigatraneteksilat. Kun H2‑reseptorantagonister som kan doseres 1 gang daglig skal brukes, og de skal inntas minst 12 timer før eller minst 4 timer etter Odefsey. Syrenøytraliserende midler skal inntas minst 2 timer før eller minst 4 timer etter Odefsey. Klinisk overvåkning er anbefalt ved vedlikeholdsbehandling med metadon, da dosejustering kan være nødvendig hos enkelte. Interaksjoner er sett mellom enkeltkomponentene i preparatet, og følgende legemidler som potensielt administreres samtidig: Ketokonazol, flukonazol, itrakonazol, posakonazol, vorikonazol, rifampicin, rifabutin, rifapentin, klaritromycin, erytromycin, karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin, deksametason, omeprazol, esomeprazol, dekslansoprazol, lansoprazol, pantoprazol, rabeprazol, johannesurt (prikkperikum), famotidin, cimetidin, nizatidin, ranitidin, syrenøytraliserende midler, metadon, dabigatraneteksilat og ciklosporin.

Graviditet, amming og fertilitet

Bruk av preparatet bør ledsages av bruk av effektive prevensjonsmidler.
Graviditet: Pga. fare for lavere rilpivirineksponering bør virusmengde overvåkes nøye. Det kan vurderes å bytte til et annet antiretroviralt regime. Skal kun brukes under graviditet hvis mulige fordeler oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Rilpivirin og tenofoviralafenamid: Overgang i morsmelk er ukjent. Emtricitabin: Går over i morsmelk. Pga. fare for hiv-overføring og bivirkninger hos spedbarn som ammes, skal kvinner instrueres om å ikke amme ved behandling.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeRedusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hemoglobin
Mindre vanligeAnemi
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme, økt pankreatisk amylase
VanligeAbdominalsmerte, abdominalt ubehag, diaré, flatulens, munntørrhet, oppkast, økt lipase
Mindre vanligeDyspepsi
Generelle
VanligeFatigue
Hud
VanligeUtslett
Mindre vanligeAlvorlige hudreaksjoner med systemiske symptomer (inkl. utslett ledsaget av feber, blemmer, konjunktivitt, angioødem, økte leverfunksjonstester og/eller eosinofili), angioødem, kløe, urticaria
Immunsystemet
Mindre vanligeImmunrekonstitusjonssyndrom
Lever/galle
Svært vanligeØkte transaminaser (ASAT og/eller ALAT)
VanligeØkt bilirubin
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeArtralgi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, svimmelhet
VanligeSomnolens
Psykiske
Svært vanligeInsomni
VanligeDepresjon, nedstemthet, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeØkt LDL-kolesterol (fastende), økt totalkolesterol (fastende)
VanligeRedusert appetitt, økt triglyseridnivå (fastende)
Vekt og metabolske parametre kan øke i løpet av behandlingen. Osteonekrose er rapportert. Se Forsiktighetsregler og ev. SPC for ytterligere beskrivelse av utvalgte bivirkninger.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme, økt pankreatisk amylase
Lever/galleØkte transaminaser (ASAT og/eller ALAT)
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringØkt LDL-kolesterol (fastende), økt totalkolesterol (fastende)
Vanlige
Blod/lymfeRedusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hemoglobin
GastrointestinaleAbdominalsmerte, abdominalt ubehag, diaré, flatulens, munntørrhet, oppkast, økt lipase
GenerelleFatigue
HudUtslett
Lever/galleØkt bilirubin
NevrologiskeSomnolens
PsykiskeDepresjon, nedstemthet, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringRedusert appetitt, økt triglyseridnivå (fastende)
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinaleDyspepsi
HudAlvorlige hudreaksjoner med systemiske symptomer (inkl. utslett ledsaget av feber, blemmer, konjunktivitt, angioødem, økte leverfunksjonstester og/eller eosinofili), angioødem, kløe, urticaria
ImmunsystemetImmunrekonstitusjonssyndrom
Muskel-skjelettsystemetArtralgi
Vekt og metabolske parametre kan øke i løpet av behandlingen. Osteonekrose er rapportert. Se Forsiktighetsregler og ev. SPC for ytterligere beskrivelse av utvalgte bivirkninger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Opptil 30% av emtricitabindosen og ca. 54% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Rilpivirin er en diarylpyrimidin-NNRTI av hiv‑1, med aktivitet mediert av ikke-kompetitiv hemming av hiv‑1‑RT. Det hemmer ikke de humane cellulære DNA‑polymerasene α, β og mitokondriell DNA‑polymerase γ. Emtricitabin er en nukleosid revers transkriptasehemmer (NRTI) og en nukleosidanalog av 2’‑deoksycytidin. Tenofoviralafenamid er en nukleotid revers transkriptasehemmer (NtRTI) og prodrug til tenofovir (2’‑deoksyadenosin monofosfatanalog). Emtricitabin og tenofovir fosforyleres av cellulære enzymer til de farmakologisk aktive metabolittene emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat. Emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat hemmer hiv-revers transkriptase (RT), som fører til DNA‑kjedeterminering. Emtricitabin og tenofovir har aktivitet mot hiv-1, hiv-2 og HBV.
Absorpsjon: Tmax etter inntak med mat for emtricitabin, rilpivirin og tenofovir er hhv. 1-2 timer, 4-5 timer og 15-45 minutter. Eksponering for emtricitabin påvirkes ikke av mat. Administrering sammen med mat gir økt eksponering for rilpivirin og tenofoviralafenamid.
Proteinbinding: Emtricitabin <4%, rilpivirin ca. 99,7%, tenofovir <0,7%.
Halveringstid: Emtricitabin ca. 10 timer, rilpivirin ca. 45 timer.
Utskillelse: Emtricitabin utskilles hovedsakelig i nyrene, med ca. 86% i urin, hvorav 13% som 3 metabolitter, og ca. 14% i feces. Rilpivirin utskilles hovedsakelig via lever, med ca. 85% i feces, hvorav 25% uomdannet, og 6% i urin, <1% uomdannet. Tenofoviralafenamid metaboliseres til tenofovir som utskilles via nyrene ved filtrering og aktiv tubulær sekresjon, <1% utskilles uomdannet.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Odefsey, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 mg/25 mg/25 mg30 stk. (boks)
067229
H-resept
-
8681,80C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 06.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04/2020