Octostim

Koagulasjonsfaktor VIII-frigjører.

Desmopressin forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

H01B A02

Desmopressin

Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 24.04.2018) er utarbeidet av Ferring.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 15 μg/ml: 1 ml inneh.: Desmopressinacetat 15 µg tilsv. desmopressin 13,4 µg, natriumklorid 9 mg, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

For å forkorte eller normalisere forlenget blødningstid før et invasivt terapeutisk eller diagnostisk inngrep hos pasienter med forlenget blødningstid som følge av medfødt eller legemiddelindusert trombocyttdysfunksjon, uremi eller levercirrhose samt hos pasienter uten påvisbar etiologi, der den forlengede blødningstiden kan føre til blødningskomplikasjon. Terapeutisk for kontroll av blødning hos pasienter med uremi. Blødningsprofylakse i forbindelse med mindre kirurgiske inngrep hos pasienter med mild eller moderat hemofili A samt von Willebrands sykdom (ikke type 2B), som responderer positivt på en testdose.

Dosering

0,3 μg/kg kroppsvekt gis s.c. eller som fortynnet injeksjonsvæske til i.v. infusjon. Ved positiv effekt, kan innledende dose gjentas 1-2 ganger med 6-12 timers mellomrom. Ytterligere gjentatte doser kan gi dårligere effekt. Ved hemofili A bedømmes en økning av VIII:C etter samme kriterier som ved behandling med faktor VIII-konsentrat. Konsentrasjonen av VIII:C må følges regelmessig da det i noen få tilfeller er sett avtagende effekt ved gjentatt dosering. Hvis tilstrekkelig økning av VIII:C ikke oppnås, kan behandlingen kompletteres med faktor VIII-konsentrat. Behandling av hemofilipasienter bør foregå i samråd med koagulasjonslaboratorium/-ekspert. Plasmanivået av VIII:C og vWF:Ag stiger kraftig etter administrering uten at det er påvist korrelasjon mellom plasmakonsentrasjonen av disse faktorer og blødningstid, hverken før eller etter desmopressinadministrering. Effekten på blødningstid bør derfor, om mulig, testes individuelt og så standardisert som mulig, i samråd med koagulasjonslaboratorier. Blodtrykk skal monitoreres nøye under administrering.

Spesielle pasientgrupper: Barn: Gis med forsiktighet til små barn. Eldre: Gis med forsiktighet.

Tilberedning/Håndtering: Til i.v. infusjon: Fortynnes i 9 mg/ml natriumklorid injeksjonsvæske til 50‑100 ml.

Administrering: Beregnet dose gis som i.v. infusjon i løpet av 15-30 minutter eller som s.c. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Habituell eller psykogent betinget polydipsi (døgnurinvolum >40 ml/kg). Ustabil angina pectoris. Kjent eller mistenkt hjertesvikt og andre tilstander som krever diuretikabehandling. Kjent hyponatremi. Von Willebrands sykdom type 2B. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Gis med forsiktighet ved forstyrret væske- og/eller elektrolyttbalanse og ved risiko for økt intrakranielt trykk. Ved tilstander som krever behandling med diuretika, må det gjøres tiltak for å hindre væskeoverbelastning. Spesiell oppmerksomhet utvises ved risiko for væskeretensjon/hyponatremi. Væskeinntaket må begrenses til minst mulig og kroppsvekt kontrolleres kontinuerlig. Ved økt kroppsvekt, serumnatrium <130 mmol/liter eller plasmaosmolalitet <270 mosmol/kg kroppsvekt må væskeinntaket reduseres drastisk og behandlingen avbrytes. Forlenget blødningstid reduseres ikke ved trombocytopeni. Behandling bør revurderes under akutt forbigående sykdom, og væske- og elektrolyttbalansen bør monitoreres nøye, spesielt ved uttalt blødning.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01B A02

Liste over interaksjoner (11 treff):

	Vasopressin og analoger H01B A Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Klomipramin N06A A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Koksiber M01A H Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter; tiazider øker den renale utskillelsen av natrium. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ranta A, Wooten GF. Hyponatremia due to an additive effect of carbamazepine and thiazide diuretics. Epilepsia 2004; 45: 879. SPC Empressin
	Vasopressin og analoger H01B A Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brintellix SPC Empressin SPC Minirin

Substanser som er kjent for å indusere SIADH-sekresjon, kan gi additiv antidiuretisk effekt med økt risiko for væskeretensjon/hyponatremi. NSAID kan indusere væskeretensjon/hyponatremi.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide med diabetes insipidus og fra dyreforsøk indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Forsiktighet må imidlertid utvises ved forskrivning.

Amming: Går over i morsmelk, men lite sannsynlig at intakt peptid absorberes fra barnets mage-tarmkanal. Kan brukes.

Desmopressin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige≥1/100 til <1/10	Abdominalsmerte, kvalme
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Fatigue (høy dose)
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Svimmelhet
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Allergiske hudreaksjoner og mer alvorlige generelle allergiske reaksjoner er rapportert i enkeltstående tilfeller
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Forbigående blodtrykksfall med reflektorisk takykardi og ansiktsrødme (høy dose)
Nevrologiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hodepine
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldne<1/10 000	Hyponatremi

Behandling uten samtidig reduksjon av væskeinntak kan føre til væskeretensjon/hyponatremi med eller uten symptomer (hodepine, kvalme/brekninger, nedsatt serumnatrium, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper).

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, kvalme
Generelle	Fatigue (høy dose)
Kar	Forbigående blodtrykksfall med reflektorisk takykardi og ansiktsrødme (høy dose)
Nevrologiske	Hodepine
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Generelle	Svimmelhet
Svært sjeldne<1/10 000
Stoffskifte/ernæring	Hyponatremi
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Allergiske hudreaksjoner og mer alvorlige generelle allergiske reaksjoner er rapportert i enkeltstående tilfeller

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Væskeretensjon og hyponatremi.

Behandling: Individualiseres, men generelt skal desmopressin seponeres og væskerestriksjon igangsettes. Isoton eller hyperton natriumkloridinfusjon kan gis. Ved kramper og tap av bevissthet skal furosemid gis.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01B A02

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk strukturanalog til det naturlige hypofysebaklapphormonet argininvasopressin.

Virkningsmekanisme: De strukturelle forskjellene fra naturlig hormon gir betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering. 0,3 μg/kg kroppsvekt i.v. eller s.c. gir 2-4 ganger økning av faktor VIII-koagulasjonsaktivitet (VIII:C) i plasma. Innholdet av von Willebrand faktor-antigen (vWF:Ag) øker også, men i mindre grad. Samtidig frigjøres plasminogenaktivator (t-PA). Desmopressin er også vist å føre til kortere eller normalisert blødningstid ved forlenget blødningstid slik som ved uremi, levercirrhose, medfødt eller legemiddelindusert trombocyttdysfunksjon eller ved forlenget blødningstid av ukjent etiologi.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet etter s.c. injeksjon: Ca. 85%. C_max etter injeksjon: Gjennomsnittlig 600 pg/ml etter ca. 60 minutter.

Halveringstid: 3-4 timer i plasma. Varighet av hemostatisk effekt avhenger av halveringstiden av VIII:C, som er ca. 8-12 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap. Skal ikke fryses.

Sist endret: 03.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.01.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Octostim, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
15 μg/ml	10 × 1 ml (glassamp.) 159863	- -	3243,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uremi (urinforgiftning): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

von willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.