Octagam

Octapharma

Normalt, humant immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml og 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Protein 50 mg, resp. 100 mg, der humant immunglobulin G ≥95% (fordeling på IgG-subklasser er tilnærmet den i nativt humant plasma), IgA ≤0,2 mg, resp. 0,4 mg, maltose, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immunsviktsyndromer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon. Sekundær immunsvikt (SID) hos pasienter som lider av alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF)1 eller et IgG‑nivå i serum på <4 g/liter. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved: Primær immun trombocytopeni (ITP), hos patienter med høy blødningsrisiko eller før kirurgi, for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom (i forbindelse med acetylsalisylsyre), kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP), multifokal motorisk nevropati (MMN). 1PSAF = manglende evne til å oppnå minst en fordobling i IgG‑antistofftiter etter antigenvaksiner med pneumokokkpolysakkarid og polypeptid.

Dosering

Navn og batchnr. skal registreres hver gang preparatet gis. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt. Dose og doseringsregime avhenger av indikasjonen. Individuell tilpasning av dosen kan være nødvendig, basert på klinisk respons. Dosering basert på kroppsvekt må kanskje justeres hos undervektige og overvektige. Hos overvektige bør dosen baseres på fysiologisk standard kroppsvekt.
Substitusjonsbehandling ved primær immunsviktsyndromer: Regimet bør gi et minimumsnivå av IgG (målt før neste infusjon) på ≥6 g/liter eller innen normalt referanseområde for populasjonens alder. Likevekt (steady state IgG-verdier) oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4-0,8 g/kg gitt 1 gang, deretter ≥0,2 g/kg hver 3.-4. uke. For å oppnå et minimumsnivå (før neste infusjon) på 6 g/liter kreves 0,2-0,8 g/kg/måned. Doseringsintervall etter at steady state er nådd er 3-4 uker. Minimumsnivå må måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Doseøkning kan være nødvendig for å øke minimumsnivåene og for å redusere hyppigheten av bakterieinfeksjoner. Sekundær immunsvikt (som definert i Indikasjoner): Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. IgG-minimumsnivå bør måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Dosen bør justeres ved behov for å oppnå optimal beskyttelse mot infeksjon, og økning kan være nødvendig ved vedvarende infeksjon. Dosereduksjon kan vurderes når pasienten forblir infeksjonsfri.
Primær immun trombocytopeni: 2 alternative behandlingsplaner (behandlingen kan gjentas ved ev. tilbakefall): Enten: 0,8-1 g/kg på dag 1, kan ved behov gjentas 1 gang innen 3 dager. Eller: 0,4 g/kg/dag i 2-5 dager.
Guillain-Barrés syndrom: 0,4 g/kg/dag i 5 dager, dosen kan gjentas ved tilbakefall.
Kawasakis sykdom: 2 g/kg som enkeltdose. Acetylsalisylsyre bør gis samtidig.
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP): Startdose: 2 g/kg fordelt over 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg fordelt over 1-2 påfølgende dager hver 3. uke. Behandlingseffekten bør evalueres etter hver syklus. Ved manglende effekt etter 6 måneder bør behandlingen seponeres. Ved effekt bør langvarig behandling vurderes av lege, basert på respons/vedlikeholdsrespons. Dosering/intervaller må kanskje tilpasses individuelt iht. sykdomsforløpet.
Multifokal motornevropati (MMN): Startdose: 2 g/kg fordelt over 2-5 påfølgende dager. Vedlikeholdsdose: 1 g/kg hver 2.-4. uke eller 2 g/kg hver 4.-8. uke. Behandlingseffekten bør evalueres etter hver syklus. Ved manglende effekt etter 6 måneder bør behandlingen seponeres. Ved effekt bør langvarig behandling vurderes av lege, basert på respons/vedlikeholdsrespons. Dosering/intervaller må kanskje tilpasses individuelt iht. sykdomsforløpet.
Doseringstabell:

Indikasjon

 

Dosering

 

Injeksjonshyppighet

Substitusjonsbehandling:

 

 

 

 

Primært immunsviktsyndrom

 

Startdose: 0,4-0,8 g/kg,

 

 

 

Vedlikeholdsdose: 0,2-0,8 g/kg

 

hver 3.-4. uke

Sekundær immunsvikt

 

0,2-0,4 g/kg

 

hver 3.-4. uke

Immunmodulering:

 

 

 

 

Primær immun trombocytopeni

 

0,8-1 g/kg

 

på dag 1, kan gjentas 1 gang innen 3 dager

 

eller 0,4 g/kg/dag

 

i 2-5 dager

Guillain-Barrés syndrom

 

0,4 g/kg/dag

 

i 5 dager

Kawasakis sykdom

 

2 g/kg

 

som 1 dose sammen med acetylsalisylsyre

Kronisk inflammatorisk demyeliserende polyradikulonevropati (CIDP)

 

Startdose: 2 g/kg

 

fordelt over 2-5 dager

 

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

 

hver 3. uke fordelt over 1-2 dager

Multifokal motornevropati (MMN)

 

Startdose: 2 g/kg

 

fordelt over 2-5 påfølgende dager

 

 

Vedlikeholdsdose: 1 g/kg

 

hver 2.-4. uke

 

 

eller 2 g/kg

 

hver 4.-8. uke fordelt over 2-5 dager

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig med mindre klinisk indisert. Barn: Samme dosering som hos voksne. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig med mindre klinisk indisert.
Tilberedning/Håndtering: Skal ha rom- eller kroppstemperatur før bruk. Slangen kan skylles med enten natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml før og etter administrering. Skal ikke blandes med andre legemidler. Oppløsningen skal være klar til svakt opaliserende og fargeløs eller lysegul. Oppløsning som er grumsete eller inneholder partikler skal ikke brukes. Ubrukt innhold kastes.
Administrering: I.v. bruk. Infusjonsvæske 50 mg/ml: Starthastighet 1 ml/kg/time i 30 minutter. Ved god toleranse kan hastigheten økes gradvis til maks. 5 ml/kg/time. Infusjonsvæske 100 mg/ml: Starthastighet 0,01 ml/kg/minutt i 30 minutter. Ved god toleranse kan hastigheten økes gradvis til maks. 0,12 ml/kg/minutt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med selektiv IgA-mangel som utvikler antistoffer mot IgA, da administrering kan gi anafylaksi.

Forsiktighetsregler

Ved bivirkninger må hastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Komplikasjoner kan ofte unngås ved å utelukke overfølsomhet for preparatet ved langsom infusjon i starten (50 mg/ml: 1 ml/kg/time, 100 mg/ml: 0,01-0,02 ml/kg/minutt), og ved nøye overvåkning for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt ved 1. gangs bruk, og ved bytte fra annet immunglobulinpreparat til i.v. bruk (IVIg), eller ved lang tid siden forrige infusjon, bør det overvåkes for bivirkninger gjennom hele 1. infusjon og i 1 time etter at 1. infusjon er avsluttet. Alle andre bør observeres i minst 20 minutter etter administrering. Administrering av IVIg krever tilstrekkelig hydrering før infusjonen starter, overvåkning av urinmengde og serumkreatinin, og at samtidig behandling med loop-diuretika unngås. Ved bivirkninger må infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Påkrevd behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad. Infusjonsreaksjon: Visse bivirkninger (f.eks. hodepine, rødme, frysninger, myalgi, hvesing, takykardi, smerter i nedre del av ryggen, kvalme og hypotensjon) kan ha sammenheng med infusjonshastighet. Anbefalt hastighet må følges nøye. Pasienten skal overvåkes nøye og observeres for mulige symptomer under hele infusjonsperioden. Bivirkninger kan oppstå hyppigere når preparatet gis for 1. gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av immunglobulinpreparat eller ved lang tid siden forrige infusjon, samt ved ubehandlet infeksjon eller underliggende kronisk inflammasjon. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. Anafylaksi kan oppstå hos pasienter med ikke-detekterbar IgA som har anti-IgA-antistoffer, eller som har tolerert tidligere behandling med humant normalt immunglobulin. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Tromboembolisme: Administrering er forbundet med tromboemboliske hendelser, slik som hjerteinfarkt, skader på hjernekar (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å ha sammenheng med relativ økning i blodviskositet ved høye doser hos risikopasienter. Forsiktighet bør utvises hos overvektige og ved risiko for trombotiske hendelser (høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervet eller nedarvet trombosetendens, immobilisering i lengre perioder, alvorlig hypovolemi, sykdom som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal lavest mulig infusjonshastighet og dose brukes. Akutt nyresvikt: Er sett. De fleste tilfeller forbundet med risikofaktorer som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Nyreparametre bør vurderes før infusjon av IVIg, spesielt ved potensiell økt risiko for akutt nyresvikt, og deretter med passende intervaller. Ved risiko for akutt nyresvikt bør det brukes så lav infusjonshastighet og dose som praktisk mulig. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering vurderes. Hos pasienter i risikogruppen bør preparater uten sukrose, glukose og maltose vurderes. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Kan oppstå. Starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter behandling. Prøver av CSF er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler/mm3, primært granulocytter, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose-IVIg-behandling (2 g/kg). Ved slike symptomer bør det utføres en grundig nevrologisk undersøkelse, inkl. CSF‑prøver, for å utelukke andre årsaker til meningitt. Seponering av IVIg-behandling har gitt remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Hemolytisk anemi: Preparatet kan inneholde blodtypeantistoffer som kan virke hemolyserende og indusere coating av røde blodceller, noe som gir positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter behandling pga. økt sekvestrering av røde blodceller. Mottakere av IVIg skal overvåkes for kliniske tegn på hemolyse. Nøytropeni/leukocytopeni: Forbigående reduksjon i nøytrofiltall og/eller episoder av nøytropeni, noen alvorlige, er rapportert etter IVIg-behandling. Dette forekommer vanligvis innen timer/dager etter administrering og forsvinner spontant innen 7-14 dager. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Er sett. Kjennetegnes ved alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer utvikles vanligvis under eller innen 6 timer etter en transfusjon, ofte innen 1-2 timer. Pasienter som får IVIg må derfor overvåkes, og infusjonen må umiddelbart stoppes ved pulmonale bivirkninger. TRALI er potensielt livstruende og krever umiddelbar intensivbehandling. Forstyrrelser ved serologisk testing: Forbigående økning i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod kan opptre. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer i røde blodceller, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare stoffer: Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset effekt mot HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring bekrefter at hepatitt A og parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og antistoffinnholdet antas å utgjøre et viktig bidrag til virussikkerheten. (Feilaktig) forhøyet senkningsreaksjon: Kan oppstå (ikke-inflammatorisk økning) ved behandling med IVIg. Sirkulatorisk (volum-) overbelastning: Kan forekomme når volumet av infundert IVIg og andre sammenfallende infusjoner gir akutt hypervolemi og akutt lungeødem. Natrium: Inneholder hhv. 0,35 mg (for 50 mg/ml) og 0,69 mg (for 100 mg/ml) natrium pr. ml (tilsv. hhv. 1,75% og 3,45% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak på 2 g for en voksen). Blodglukosetesting/Maltose: Inneholder maltose. Noen testmetoder for blodglukose kan gi falske resultater ved at maltose mistolkes som glukose. Dette kan gi falske forhøyede glukoseverdier under og i ca. 15 timer etter avsluttet infusjon, og kan resultere i feilaktig administrering av insulin eller at reell hypoglykemi forblir ubehandlet. Måling av blodglukose skal derfor gjøres med metoder spesifikke for gluvkose, se SPC. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Ved bivirkninger bør pasienten vente med å kjøre/bruke maskiner til disse forsvinner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A02
Levende, svekkede virusvaksiner: Administrering av immunglobulin kan for en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder redusere effekten av levende svekkede virusvaksiner mot bl.a. meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Det bør gå 3 måneder før vaksinering med levende svekket virusvaksine. Effekten av vaksine mot meslinger kan være svekket i opptil 1 år, og antistoffstatus bør derfor sjekkes etter slik vaksinering. Loop-diuretika: Samtidig bruk skal unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Sikkerhet ikke fastslått. Bør gis med forsiktighet til gravide og ammende.
Graviditet: Går over i placenta, særlig i 3. trimester. Klinisk erfaring indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller den nyfødte.
Amming: Immunglobuliner utskilles i morsmelk. Negative effekter forventes ikke på nyfødte/spedbarn som ammes.
Fertilitet: Ingen skadelige effekter sett.
Immunglobuliner

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneHemolytisk anemi som krever blodoverføring
Ukjent frekvensHemolytisk anemi, leukopeni, reversible hemolytiske reaksjoner, særlig ved blodtype A, B og AB
Gastrointestinale
VanligeKvalme
Ukjent frekvensDiaré, magesmerte, oppkast
Generelle
VanligeFatigue, feber, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet (kan omfatte ekstravasasjon, erytem, kløe)
Mindre vanligeBrystsmerter
Ukjent frekvensAsteni, brystubehag, flushing, hetetokter, hyperhidrose, influensalignende sykdom, kuldefølelse, letargi, malaise, svie, varmefølelse, ødem
Hjerte
SjeldneRedusert blodtrykk
Ukjent frekvensAngina pectoris, bradykardi, cyanose, hjerteinfarkt, palpitasjoner, takykardi
Hud
VanligeEksem
SjeldneForbigående hudreaksjoner
Ukjent frekvensAlopesi, dermatitt, erytem, erytematøst utslett, forbigående kutan lupus eryhtematosus, hudeksfoliasjon, pruritus, urticaria, utslett
Immunsystemet
Svært vanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, angioødem, ansiktsødem
Kar
Svært sjeldneTromboemboliske reaksjoner (hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeemboli, dyp venetrombose)
Ukjent frekvensFlebitt, hypertensjon, hypotensjon, pallor, perifer sirkulatorisk kollaps, sirkulatorisk kollaps, trombose
Luftveier
Ukjent frekvensBronkospasme, dyspné, hoste, hypoksi, lungeemboli, lungeødem, respirasjonssvikt, transfusjonsrelatert akutt lungeskade
Muskel-skjelettsystemet
VanligeRyggsmerter
Ukjent frekvensArtralgi, muskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerte, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
Ukjent frekvensAseptisk meningitt (inkl. reversibel), bevissthetstap, cerebrovaskulær hendelse, fotofobi, hypoestesi, migrene, parestesi, svimmelhet, taleforstyrrelse, tremor
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensAkutt nyresvikt, nyresmerte
Psykiske
Ukjent frekvensAgitasjon, angst, forvirring, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens(Pseudo)hyponatremi, væskeoverbelastning
Undersøkelser
Ukjent frekvensFalsk positiv blodglukose, forhøyede leverenzymverdier, økt kreatinin i blod
Øye
Ukjent frekvensSynssvekkelse
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
ImmunsystemetOverfølsomhet
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleKvalme
GenerelleFatigue, feber, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet (kan omfatte ekstravasasjon, erytem, kløe)
HudEksem
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
Mindre vanlige
GenerelleBrystsmerter
Sjeldne
Blod/lymfeHemolytisk anemi som krever blodoverføring
HjerteRedusert blodtrykk
HudForbigående hudreaksjoner
Svært sjeldne
KarTromboemboliske reaksjoner (hjerteinfarkt, hjerneslag, lungeemboli, dyp venetrombose)
Ukjent frekvens
Blod/lymfeHemolytisk anemi, leukopeni, reversible hemolytiske reaksjoner, særlig ved blodtype A, B og AB
GastrointestinaleDiaré, magesmerte, oppkast
GenerelleAsteni, brystubehag, flushing, hetetokter, hyperhidrose, influensalignende sykdom, kuldefølelse, letargi, malaise, svie, varmefølelse, ødem
HjerteAngina pectoris, bradykardi, cyanose, hjerteinfarkt, palpitasjoner, takykardi
HudAlopesi, dermatitt, erytem, erytematøst utslett, forbigående kutan lupus eryhtematosus, hudeksfoliasjon, pruritus, urticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, angioødem, ansiktsødem
KarFlebitt, hypertensjon, hypotensjon, pallor, perifer sirkulatorisk kollaps, sirkulatorisk kollaps, trombose
LuftveierBronkospasme, dyspné, hoste, hypoksi, lungeemboli, lungeødem, respirasjonssvikt, transfusjonsrelatert akutt lungeskade
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerte, smerte i ekstremitet
NevrologiskeAseptisk meningitt (inkl. reversibel), bevissthetstap, cerebrovaskulær hendelse, fotofobi, hypoestesi, migrene, parestesi, svimmelhet, taleforstyrrelse, tremor
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, nyresmerte
PsykiskeAgitasjon, angst, forvirring, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring(Pseudo)hyponatremi, væskeoverbelastning
UndersøkelserFalsk positiv blodglukose, forhøyede leverenzymverdier, økt kreatinin i blod
ØyeSynssvekkelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos risikopasienter, inkl. eldre og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Normaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsbehandling.
Absorpsjon: Likevekt mellom intra- og ekstravaskulære rom etter ca. 3-5 dager. Barn 10,5-16,8 år: Cmax ved steady state 11,1±1,9 g/liter, gjennomsnittlig bunnivå 6,2±1,8 g/liter.
Fordeling: Barn 10,5-16,8 år: Vd total IgG 3,7±1,4 liter, total kroppsclearance 0,07±0,02 liter/dag.
Halveringstid: 26-41 dager, målt ved immunsvikt. Kan variere fra pasient til pasient, særlig ved primær immunsvikt. Barn 10,5-16,8 år: Terminal t1/2 for total IgG 36±11 dager, ca. 34 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. 50 mg/ml: Oppbevares ved høyst 25°C. 100 mg/ml: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kan tas ut av kjøleskapet i 1 enkelt periode på <9 måneder (uten å overskride utløpsdatoen) og oppbevares ved <25°C. Etter uttak fra kjøleskap skal legemidlet ikke kjøles ned igjen, og det skal kastes dersom det ikke brukes i løpet av denne perioden. Dato for uttak fra kjøleskap skal noteres på ytteresken.

Sist endret: 23.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

50 mg/ml: 23.08.2019

100 mg/ml: 28.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Octagam, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml50 ml (glassflaske)
013969
Blå resept
-
1305,60CSPC_ICON
100 ml (glassflaske)
013959
Blå resept
-
2575,00CSPC_ICON
200 ml (glassflaske)
013931
Blå resept
-
5113,80CSPC_ICON
100 mg/ml20 ml (hetteglass)
157995
-
-
1060,30CSPC_ICON
50 ml (glassflaske)
158007
-
-
2596,40CSPC_ICON
100 ml (glassflaske)
158018
-
-
5156,60CSPC_ICON
200 ml (glassflaske)
158040
-
-
10277,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

itp (immunologisk trombocytopeni, idiopatisk trombocytopenisk purpura, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

røde hunder (rubella): Røde hunder

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.