Octagam

Octapharma

Normalt, humant immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml og 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Protein 50 mg, resp. 100 mg, der humant immunglobulin G ≥95% (fordeling på IgG-subklasser tilsvarer den i nativt humant plasma), IgA ≤0,2 mg, resp. 0,4 mg, maltose 100 mg, resp. 90 mg, vann til injeksjonsvæsker. 50 mg/ml: Octoxynol ≤5 µg, TNBP ≤1 µg.


Indikasjoner

50 mg/ml: Substitusjonsbehandling ved primær immunsviktsyndromer som medfødt agammaglobulinemi og hypogammaglobulinemi, vanlig variabel immunsvikt, alvorlig kombinert immunsvikt, Wiskott-Aldrichs syndrom. Substitusjonsbehandling ved myelom eller kronisk lymfatisk leukemi med alvorlig sekundær hypogammaglobulinemi og tilbakevendende infeksjoner, tilbakevendende infeksjoner hos barn med medfødt aids. Immunmodulering: Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) hos barn og voksne med høy blødningsrisiko, eller før kirurgi for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom. Allogen benmargstransplantasjon. 100 mg/ml: Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved primær immunsviktsyndromer med nedsatt antistoffproduksjon, hypogammaglobulinemi og gjentatte bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi hvor behandling med profylaktiske antibiotika har mislyktes, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multiple myelomer i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkimmunisering, hypogammaglobulinemi hos pasienter etter allogenisk hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT), medfødt aids og tilbakevendende bakterieinfeksjoner. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), hos patienter med høy blødningsrisiko eller før kirurgi, for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom. Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP). Kun begrenset erfaring er tilgjengelig vedrørende bruk av intravenøse immunglobuliner hos barn med CIDP.

Dosering

Navn og batchnr. bør registreres hver gang preparatet gis. Individuell, basert på farmakokinetikk og klinisk respons. 100 mg/ml: Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt.
Substitusjonsbehandling ved primær immunsviktsyndromer: Regimet bør gi et minimumsnivå av IgG (målt før neste infusjon) på ≥4-6 g/liter. Likevekt oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. 50 mg/ml: Anbefalt startdose 0,4-0,8 g/kg, deretter ≥0,2 g/kg hver 3. uke. For å oppnå et minimumsnivå (før neste infusjon) på 6 g/liter kreves ca. 0,2-0,8 g/kg/måned. Doseringsintervall etter at steady state er nådd er 2-4 uker. Minimumsnivå (før neste infusjon) bør måles for å justere dose og doseringsintervall. 100 mg/ml: Anbefalt startdose 0,4-0,8 g/kg gitt 1 gang, deretter ≥0,2 g/kg hver 3.-4. uke. For å oppnå et minimumsnivå (før neste infusjon) på 5-6 g/liter kreves 0,2-0,8 g/kg/måned. Doseringsintervall etter at steady state er nådd er 3-4 uker. Bunnivå må måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Doseøkning kan være nødvendig for å øke bunnivåene og for å redusere infeksjonshyppigheten.
Myelom eller kronisk lymfatisk leukemi med alvorlig sekundær hypogammaglobulinemi og tilbakevendende infeksjoner, tilbakevendende infeksjoner hos barn med medfødt aids: 50 mg/ml: 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke.
Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi hvor behandling med profylaktiske antibiotika har mislyktes, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multiple myelomer i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkimmunisering, medfødt aids med tilbakevendende bakterieinfeksjoner: 100 mg/ml: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke.
Idiopatisk trombocytopenisk purpura: Ved akutt behandling gis 0,8-1,0 g/kg på dag 1, kan ved behov gjentas 1 gang i løpet av 3 dager. Alternativt 0,4 g/kg/dag i 2-5 dager. Behandling kan gjentas ved ev. tilbakefall.
Guillain-Barrés syndrom: 50 mg/ml: 0,4 g/kg/dag i 3-7 dager. Begrenset erfaring med bruk hos barn. 100 mg/ml: 0,4 g/kg/dag i 5 dager.
Kawasakis sykdom: 1,6-2,0 g/kg fordeles på flere doser og gis over 2-5 dager eller 2,0 g/kg som enkeltdose. Acetylsalisylsyre bør gis samtidig.
Allogen benmargstransplantasjon: 50 mg/ml: Kan gis som en del av forbehandlingsregimet og etter transplantasjon. Ved infeksjoner og som profylakse mot transplantat-versus-vertsykdom tilpasses dosen individuelt. Vanlig startdose er 0,5 g/kg/uke med oppstart 7 dager før og varighet i inntil 3 måneder etter transplantasjonen. Ved vedvarende manglende antistoffproduksjon anbefales 0,5 g/kg/måned inntil antistoffnivået er normalisert.
Hypogammaglobulinemi etter allogenisk hematopoetisk stamcelletransplantasjon: 100 mg/ml: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. Bunnivåene bør holdes >5 g/liter.
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP): 100 mg/ml: Startdose 2 g (20 ml)/kg fordelt på flere doser gitt over inntil 5 påfølgende dager hver 4. uke. Vedlikeholdsdose/intervall tilpasses klinisk respons. Ved manglende bedring de første 3 månedene bør behandlingen seponeres.
Doseringstabell:

Indikasjon

 

Dosering

Injeksjonshyppighet

Primær immunsvikt

 

Startdose: 0,4-0,8 g/kg,

 

 

deretter 0,2-0,8 g/kg

hver 2.-4. uke (50 mg/ml) eller 3.-4. uke (100 mg/ml) for å oppnå IgG-minimumsnivå ≥4-6 g/liter (50 mg/ml) eller ≥5-6 g/liter (100 mg/ml)

Sekundær immunsvikt

 

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-minimumsnivå ≥4-6 g/liter (50 mg/ml) eller ≥5-6 g/liter (100 mg/ml)

Medfødt aids

 

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke

Barn med medfødt aids

 

0,2-0,4 g/kg (50 mg/ml)

hver 3.-4. uke

Idiopatisk trombocytopenisk
purpura

 

0,8-1,0 g/kg

på dag 1, kan gjentas 1 gang i løpet av 3 dager

 

eller 0,4 g/kg/dag

i 2-5 dager

Guillain-Barrés syndrom

 

0,4 g/kg/dag

i 3-7 dager (50 mg/ml) eller i 5 dager (100 mg/ml)

Kawasakis sykdom

 

1,6-2,0 g/kg

som flere doser i 2-5 dager sammen med acetylsalisylsyre

 

 

eller 2,0 g/kg

som 1 dose sammen med acetylsalisylsyre

Infeksjoner og profylakse mot transplantat-versus-vertsykdom

 

0,5 g/kg (50 mg/ml)

hver uke fra dag -7 opptil 3 måneder etter transplantasjon

Vedvarende manglende antistoffproduksjon

 

0,5 g/kg (50 mg/ml)

hver måned til antistoffnivået er normalisert

Hypogammaglobulinemi (<4 g/liter) etter allogenisk hematopoetisk stamcelletransplantasjon

 

0,2-0,4 g/kg (100 mg/ml)

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-bunnivå >5 g/liter

CIDP

 

Startdose: 2 g/kg (100 mg/ml)

i oppdelte doser over inntil 5 påfølgende dager hver 4. uke

 

 

Vedlikeholdsdose

Dose/intervall tilpasses klinisk respons.

Spesielle pasientgrupper: Barn: Samme effekt hos barn og voksne med CIDP.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet bør ha rom- eller kroppstemperatur før bruk. Før og etter administrering kan infusjonslinjen skylles med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. Skal ikke blandes med andre legemidler. Oppløsning som er uklar eller har utfellinger skal ikke brukes.
Administrering: Infusjonsvæske 50 mg/ml: Gis i.v. med starthastighet 0,75-1 ml (15-20 dråper) pr. minutt i 15 minutter, etterfulgt av 1,2-1,5 ml (25-30 dråper) pr. minutt de neste 15 minuttene og resten av infusjonen 2,5 ml (50 dråper) pr. minutt. Dersom reaksjon ikke oppstår kan videre dosering gis med hastighet 3 ml (60 dråper) pr. minutt. Infusjonsvæske 100 mg/ml: Gis i.v. med starthastighet 0,01 ml/kg/minutt i 30 minutter. Ved god toleranse kan hastigheten økes gradvis til maks. 0,12 ml/kg/minutt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for homologe immunglobuliner, spesielt ved svært sjeldne tilfeller av IgA-mangel når pasienten har antistoffer mot IgA.

Forsiktighetsregler

Infusjonshastigheten følges nøye. Bivirkninger kan ha sammenheng med dose og infusjonshastighet. Visse bivirkninger kan oppstå hyppigere ved høy infusjonshastighet, ved hypo- eller agammaglobulinemi med eller uten IgA-mangel (for 50 mg/ml), når normalt humant IgG gis for første gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av immunglobulinpreparat eller når det har gått lang tid siden forrige infusjon. Komplikasjoner kan unngås ved langsom infusjon i begynnelsen (50 mg/ml: 0,016 ml/kg/minutt, 100 mg/ml: 0,01-0,02 ml/kg/minutt). Ved bivirkninger må infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Nødvendig behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Pasienten skal overvåkes nøye mht. symptomer under hele infusjonen. Virkelige overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne, men kan oppstå ved svært sjeldne tilfeller av IgA-mangel med anti-IgA-antistoffer. Pasienter som får preparatet første gang, som bytter fra et annet immunglobulinpreparat til i.v. bruk (IVIg) eller har hatt et langt opphold siden forrige infusjon, bør overvåkes under hele den første infusjonen og i 1 time etter avsluttet infusjon. Alle andre bør observeres i minst 20 minutter etter endt infusjon. Administrering er forbundet med tromboemboliske hendelser, som antas å ha sammenheng med relativ økning i blodviskositet ved høye doser hos pasienter i risikogruppen. Forsiktighet bør utvises hos overvektige og ved risiko for trombotiske hendelser (høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervet eller nedarvet trombosetendens, immobilisering i lengre perioder, alvorlig hypovolemi, sykdom som øker blodviskositeten). De fleste rapporterte tilfeller av akutt nyresvikt er forbundet med risikofaktorer som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering vurderes. Hos pasienter i risikogruppen bør preparater uten sukrose (for 100 mg/ml: Også glukose og maltose) vurderes. Ved risiko for akutt nyresvikt eller tromboemboliske bivirkninger bør lavest mulig infusjonshastighet og dosering brukes. Hos alle pasienter kreves adekvat hydrering før infusjon, overvåking av urinmengde og serumkreatinin. Unngå samtidig behandling med loop-diuretika. Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset effekt mot HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring bekrefter at hepatitt A og parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og antistoffinnholdet antas å utgjøre et viktig bidrag til virussikkerheten. Maltose kan mistolkes som glukose i enkelte testsystemer for blodglukose. Dette kan medføre administrering av insulin på feil grunnlag, noe som kan gi livstruende/fatal hypoglykemi, samt at reell hypoglykemi kan forbli ubehandlet. Se Andre opplysninger. 100 mg/ml: Aseptisk meningittsyndrom (AMS) er sett. Seponering har gitt remisjon av AMS innen noen dager uten følgesykdommer. Syndromet starter vanligvis innen noen timer til 2 dager etter behandling. Prøver av cerebrospinalvæsken er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler/mm3, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose-IVIg-behandling (2 g/kg). Kan inneholde blodgruppeantistoffer, som kan fungere som hemolysiner og føre til at røde blodceller blander seg med immunglobulin in vivo, noe som fører til en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter behandling pga. økt sekvestrasjon av røde blodceller. Utvikling av hemolyse er forbundet med følgende risikofaktorer: Høye IVIg-doser gitt som enkeltdose eller oppdelte doser over flere dager, andre blodgrupper enn O, underliggende inflammatorisk sykdom. Er kun sett i sjeldne tilfeller ved substitusjonsbehandling for PID. Reversible hemolytiske reaksjoner er sett særlig ved blodgruppe A, B og AB. I sjeldne tilfeller utvikles hemolytisk anemi som krever blodoverføring etter behandling med høye IVIg-doser. Pasienten skal overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI; kjennetegnes ved alvorlige respirasjonsplager, lungeødem, hypoksemi, normal venstre ventrikkelfunksjon og feber, og oppstår vanligvis innen 1-6 timer etter transfusjon) er sett ved behandling med IVIg, og kan derfor ikke utelukkes helt for Octagam (ingen tilfeller er sett). Senkningsreaksjonen kan feilaktig øke (ikke-inflammatorisk økning) ved behandling med IVIg. Sirkulatorisk (volum-) overbelastning kan forekomme når volumet av infundert IVIg og andre sammenfallende infusjoner gir akutt hypervolemi og akutt lungeødem. Inneholder ≤0,03 mmol natrium/ml. Tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Enkelte bivirkninger kan påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner, og pasienten bør vente med å kjøre/bruke maskiner til disse forsvinner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A02
Administrering av immunglobulin kan for en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder redusere effekten av levende svekkede virusvaksiner mot bl.a. meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Det bør gå 3 måneder før vaksinering med levende svekket virusvaksine. Effekten av vaksine mot meslinger kan være svekket i opptil 1 år, og antistoffstatus bør derfor sjekkes etter slik vaksinering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Sikkerhet er ikke fastlagt. Bør gis med forsiktighet til gravide og ammende.
Graviditet: Går over i placenta, særlig i 3. trimester. Klinisk erfaring indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller den nyfødte.
Amming: Immunglobuliner utskilles i morsmelk og kan bidra til overføring av beskyttende antistoffer til barnet.
Immunglobuliner

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber, fatigue, reaksjon på injeksjonsstedet (kan omfatte ekstravasasjon, erytem, kløe). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Eksem. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Øvrige: Frysninger, brystsmerter. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Leukopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, magesmerter. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, takykardi, palpitasjoner, cyanose, trombose, perifer sirkulasjonssvikt, hypo-/hypertensjon, angina pectoris1, bradykardi1, sirkulatorisk kollaps1, flebitt1, blek hud1. Hud: Urticaria, utslett, erytematøst utslett, dermatitt, pruritus, alopesi, hudeksfoliasjon1, erytem1. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, angioødem, ansiktsødem. Luftveier: Respirasjonssvikt, lungeemboli, lungeødem, bronkospasme, dyspné, hoste, hypoksi1. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerter i ekstremitet eller nakke1, muskelspasmer1, muskelsvakhet1, muskel-/skjelettstivhet1. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, aseptisk meningitt, migrene, svimmelhet, parestesi, tap av bevissthet1, taleforstyrrelse1, hypoestesi1, lysømfintlighet1, tremor1. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, nyresmerter1. Psykiske: Agitasjon, forvirringstilstand1, angst1, nervøsitet1. Stoffskifte/ernæring: Væskeoverbelastning1, (pseudo)hyponatremi1. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer, falsk positiv blodglukose, økt serumkreatinin1. Øye: Nedsatt syn1. Øvrige: Hetetokter, flushing, hyperhidrose, malaise, ødem1, influensalignende sykdom1, følelse av å være kald eller varm1, ubehag i brystet1, asteni1, letargi1, svie1. I sjeldne tilfeller forekommer plutselig blodtrykksfall, i enkelte tilfeller anafylaktisk sjokk, selv om overfølsomhet ikke er vist ved tidligere administrering. 1Gjelder kun styrken 100 mg/ml.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos risikopasienter, inkl. eldre og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Klassifisering: Normalt humant immunglobulin som hovedsakelig inneholder IgG med et bredt spektrum av antistoffer mot infeksiøse agens.
Virkningsmekanisme: Normaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsbehandling, men omfatter immunmodulerende effekter.
Absorpsjon: Barn 10,4-16,8 år: Cmax ved steady state 11,1±1,9 g/liter, gjennomsnittlig bunnivå 6,2±1,8 g/liter.
Fordeling: Barn 10,4-16,8 år: Vd total IgG 3,7±1,4 liter, total kroppsclearance 0,07±0,02 liter/dag.
Halveringstid: Ca. 26-41 dager. Kan variere fra pasient til pasient, særlig ved primær immunsvikt. Barn 10,4-16,8 år: Terminal t1/2 for total IgG 36±11 dager, gjennomsnittlig 34 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. 50 mg/ml: Oppbevares og transporteres ved 2-25°C. 100 mg/ml: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kan tas ut av kjøleskapet i 1 enkelt periode på <9 måneder (uten å overskride utløpsdatoen) og oppbevares ved <25°C. Etter dette skal legemidlet ikke kjøles ned igjen, men kastes. Datoen for uttak av kjøleskapet skal noteres på ytteresken.

Andre opplysninger

Etter injeksjon av immunglobuliner kan den forbigående økningen i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod forårsake falske positive resultater ved serologisk testing. Passivt overførte antistoffer mot erytrocyttantigener kan interferere med enkelte serologiske tester for alloantistoffer mot erytrocytter (f.eks. Coombs test), retikulocyttall og haptoglobulin. Maltose kan mistolkes som glukose i enkelte testsystemer for blodglukose. Ved bruk av Octagam må produktinformasjonen for testsystemer for blodglukose, inkl. teststrimler, derfor evalueres nøye for å avgjøre om systemet er glukosespesifikt. Ved usikkerhet må produsenten av testsystemet kontaktes.

Sist endret: 03.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

50 mg/ml: 25.10.2016

100 mg/ml: 27.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Octagam, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml50 ml (glassflaske)
430215
Blå resept
Kan forskrives til 21.02.2019
-
1308,70CSPC_ICON
100 ml (glassflaske)
430264
Blå resept
Kan forskrives til 21.02.2019
-
2581,20CSPC_ICON
200 ml (glassflaske)
060921
Blå resept
Kan forskrives til 21.02.2019
-
5126,20CSPC_ICON
100 mg/ml20 ml (hetteglass)
157995
-
-
1062,80CSPC_ICON
50 ml (glassflaske)
158007
-
-
2602,70CSPC_ICON
100 ml (glassflaske)
158018
-
-
5169,10CSPC_ICON
200 ml (glassflaske)
158040
-
-
10302,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agammaglobulinemi: Mangel på gammaglobulin; en gruppe blodproteiner der noen typer (immunglobuliner) er en del av kroppens immunforsvar.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

idiopatisk trombocytopenisk purpura (immunologisk trombocytopeni, itp, primær immun trombocytopeni): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk lymfatisk leukemi (kll): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myelom: Kreft i benmargen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

røde hunder (rubella): Røde hunder

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

wiskott-aldrichs syndrom (was): Arvelig sykdom hos menn, hvor kroppens immunforsvar er nedsatt.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.