Ocrevus

Roche

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A36

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: 1 ml inneh.: Okrelizumab 30 mg, natriumacetattrihydrat, konsentrert eddiksyre, trehalosedihydrat, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av voksne med relapserende former for multippel sklerose (RMS), med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn. Behandling av voksne med tidlig primær progressiv multippel sklerose (PPMS) mht. sykdomsvarighet og grad av funksjonssvikt, og bildediagnostiske funn som er karakteristiske for inflammatorisk aktivitet.

Dosering

Preparatnavn og batchnummer skal registreres i pasientjournalen. Behandling bør initieres og overvåkes av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av nevrologiske tilstander. Egnet medisinsk utstyr for håndtering av alvorlige reaksjoner, f.eks. infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR), skal være tilgjengelig.
Premedisinering mot IRR: Premedisinering med følgende legemidler skal gis før hver enkelt okrelizumabinfusjon: 100 mg metylprednisolon (eller tilsv.) i.v. ca. 30 minutter før og antihistamin ca. 30‑60 minutter før. Premedisinering med antipyretikum (f.eks. paracetamol) ca. 30‑60 minutter før hver okrelizumabinfusjon kan vurderes i tillegg.
Innledende dose: 600 mg gis som 2 separate i.v. infusjoner, først 300 mg, deretter 300 mg etter 2 uker. Infusjonshastighet: 30 ml/time i 30 minutter, økes med 30 ml/time hvert 30. minutt til maks. 180 ml/time. Infusjonsvarighet ca. 2,5 timer.
Påfølgende doser: Enkeltstående i.v. infusjoner på 600 mg hver 6. måned. 1. dose på 600 mg skal gis 6 måneder etter 1. infusjon av innledende dose. Infusjonshastighet: 40 ml/time i 30 minutter, økes med 40 ml/time hvert 30. minutt til maks. 200 ml/time. Infusjonsvarighet ca. 3,5 timer. Doseringsintervall minimum 5 måneder.
Justering av infusjon ved IRR: Ved tegn til livstruende eller invalidiserende IRR, som akutt overfølsomhet eller akutt respiratorisk distress-syndrom, avbrytes infusjonen umiddelbart og nødvendig behandling gis. I slike tilfeller skal okrelizumab seponeres permanent. Ved alvorlig IRR (som dyspné) eller symptomer som er sammensatt av rødme, feber og smerte i halsen, avbrytes infusjonen umiddelbart og symptomatisk behandling gis. Infusjonen skal kun gjenopptas når disse symptomene ikke lenger er til stede, og innledende infusjonshastighet skal tilsvare halvparten av hastigheten da reaksjonen oppsto. Infusjonsjustering er ikke nødvendig ved påfølgende nye doseringer, med mindre IRR oppstår. Ved lett til moderat IRR (som hodepine), skal infusjonshastigheten reduseres til halvparten av hastigheten da reaksjonen oppsto. Redusert hastighet opprettholdes i ≥30 minutter. Tolereres dette kan hastigheten økes iht. initial hastighet. Infusjonsjustering er ikke nødvendig ved påfølgende nye doseringer, med mindre IRR oppstår.
Doseendringer: Dosereduksjon anbefales ikke.
Glemt dose: Utelatt infusjon skal gis så raskt som mulig, ikke vent til neste planlagte dose. Behandlingsintervallet på 6 måneder (minimum 5 måneder) bør opprettholdes mellom dosene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt. Doseendring forventes ikke å være nødvendig. Ingen erfaring ved moderat til alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon. Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler.
Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes før bruk. Fortynnes i en infusjonspose med 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid, til ca. 1,2 mg/ml (300 mg/250 ml eller 600 mg/500 ml). Infusjonssett med 0,2 eller 0,22 µm in‑line-filter benyttes. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon.
Administrering: Oppløsningen skal være romtemperert. I.v. infusjon via en separat slange. Skal ikke gis som støtdose/bolus.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående aktiv infeksjon. Alvorlig immunkompromitterte pasienter. Kjente aktive maligniteter.

Forsiktighetsregler

IRR: Symptomer kan oppstå i løpet av enhver infusjon, men er hyppigst rapportert under 1. infusjon. Kan oppstå opptil 24 timer etter infusjon. Før infusjon: Egnede ressurser for håndtering av alvorlige reaksjoner, som alvorlig IRR, overfølsomhetsreaksjoner og/eller anafylaktiske reaksjoner, skal være tilgjengelig. Hypotensjon kan oppstå under infusjon som symptom på IRR. Behandling med antihypertensiver skal vurderes å opphøre i 12 timer før og under infusjon. Pasienter med hjertesvikt i anamnesen (NYHA III/IV) er ikke undersøkt. Premedisinering reduserer hyppighet og alvorlighetsgrad av IRR. Under infusjon: Nødvendige tiltak ved alvorlige lungesymptomer som bronkospasmer eller forverring av astma: Infusjonen avbrytes umiddelbart og permanent, symptomatisk behandling gis, og pasienten overvåkes inntil lungesymptomene har opphørt, da innledende forbedring av kliniske symptomer kan etterfølges av forverring. Symptomer på overfølsomhet kan være vanskelig å skille fra IRR. Ved mistenkt overfølsomhetsreaksjon skal infusjonen stanses umiddelbart og permanent. Etter infusjon: Symptomer på IRR skal kontrolleres i minst 1 time etterpå. Pasienten bør advares om at IRR kan oppstå opptil 24 timer etter infusjon. Se også doseringsveiledning ved IRR. Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå under enhver infusjon, men vanligvis ikke i løpet av 1. infusjon. Ved symptomer som er mer alvorlige enn før eller nye alvorlige symptomer ved påfølgende infusjoner, skal mulig overfølsomhetsreaksjon vurderes. Infeksjon: Administrering utsettes ved aktiv infeksjon, inntil denne er ferdig behandlet. Immunstatus bør kontrolleres før behandling. Ved PPMS har pasienter med svelgevansker høyere risiko for aspirasjonspneumoni, og okrelizumab kan øke risikoen for alvorlig pneumoni ytterligere. Pneumoniutvikling krever umiddelbar handling. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Risiko for PML kan ikke utelukkes. Vær oppmerksom på tidlige symptomer på PML, inkl. nye tilfeller eller forverring av nevrologiske symptomer, da disse kan ligne på MS. Ved mistanke om PML, skal behandling avventes. Vurder evaluering som inkluderer MR-undersøkelse, fortrinnsvis med kontrastvæske (sammenlignet med MR før behandling), bekreftende testing for JCV i cerebrospinalvæsken, samt gjentakelse av nevrologiske tester. Behandlingen avbrytes permanent ved bekreftet PML. Reaktivering av HBV: Reaktivering, i noen tilfeller til fulminant hepatitt, leversvikt og død, er sett ved behandling med andre anti‑CD20-antistoffer. HBV‑screening iht. lokale retningslinjer anbefales før oppstart. Ved aktiv HBV-infeksjon bør ikke okrelizumab gis. Pasienter med positiv serologi (dvs. HBsAg- og HBcAb+), bærere av HBV (HBsAg+) bør konsultere en ekspert på leversykdom før oppstart, samt overvåkes og følges opp etter lokal medisinsk praksis for å forebygge reaktivering av hepatitt B. Malignitet: Økt antall maligniteter (inkl. brystkreft) er sett hos pasienter behandlet med okrelizumab. Forekomsten er imidlertid som forventet i forhold til bakgrunnsraten i en MS‑populasjon. Individuelt nytte-/risikoforhold bør vurderes ved kjente risikofaktorer for malignitet og ved aktiv overvåkning for tilbakefall av malignitet. Pasienter med kjent aktiv malignitet skal ikke behandles. Standard brystkreftscreening iht. lokale retningslinjer bør følges. Alvorlig immunkompromitterte pasienter: Skal ikke behandles før tilstanden er bedret. Ved andre autoimmune tilstander kan samtidig behandling med andre immunsuppressiver resultere i økning av alvorlige infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner, f.eks. atypisk pneumoni og pneumocystis jirovecii-pneumoni, varicellapneumoni, tuberkulose og histoplasmose. I sjeldne tilfeller er infeksjonene fatale. Faktorer forbundet med risiko for alvorlige infeksjoner: Høyere doser enn anbefalt, andre komorbiditeter og kronisk bruk av immunsuppressiver/kortikosteroider. Det er ikke kjent om samtidig bruk av steroider til symptomatisk behandling av tilbakefall er forbundet med økt infeksjonsrisiko. Ved oppstart av okrelizumab etter immunsuppressiv behandling eller oppstart av immunsuppressiv behandling etter okrelizumab, bør det tas hensyn til potensielt overlappende farmakodynamiske effekter. Ved forskrivning bør det tas hensyn til farmakodynamikken til annen sykdomsmodifiserende behandling. Vaksinering: Sikkerhet av immunisering med levende eller svekket virusvaksine gitt etter okrelizumab er ikke undersøkt. Data mangler vedrørende effekt av vaksinering ved samtidig behandling. Svekket eller levende virusvaksine anbefales ikke under behandling og ikke før B‑cellene er i overskudd (mediantid 72 uker). Pasientens immuniseringsstatus bør gjennomgås på forhånd. Vaksinering bør gjøres ≥6 uker før oppstart av okrelizumab. Eksponering i livmor/vaksinering av spedbarn med levende og levende, svekkede vaksiner: Spedbarn av mødre som er blitt utsatt for okrelizumab under graviditet bør overvåkes for B-celledeplesjon, og vaksinasjon med levende og levende, svekkede vaksiner bør utsettes til spedbarnets B-celletall er gjenopprettet. Sikkerhet og tidspunkt for vaksinering bør diskuteres med barnets lege. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A36
Ingen interaksjonsstudier er utført. Ingen legemiddelinteraksjoner forventes via CYP450-enzymer, andre metaboliserende enzymer eller transportører. Etter 2 års behandling var andelen pasienter med positive antistofftiter mot S. pneumoniae, kusma, rubella og varicella tilsvarende andelen ved baseline. Andre immunsuppressiver bør ikke brukes samtidig med okrelizumab, med unntak av kortikosteroider til symptomatisk behandling ved tilbakefall.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner skal bruke prevensjon under behandling og i 12 måneder etter siste infusjon.
Graviditet: Unngås under graviditet med mindre potensiell fordel for mor oppveier potensiell risiko for foster. Immunglobuliner passerer placentabarrieren. Begrensede data på bruk hos gravide. Data for telling av B-celler hos spedbarn eksponert for okrelizumab mangler, og varighet av B-celledeplesjon hos spedbarn er ukjent. Forbigående perifer B-celledeplesjon og lymfocytopeni er sett hos spedbarn født av mødre eksponert for andre typer anti‑CD20-antistoffer under graviditet. Dyrestudier indikerer ingen teratogene effekter. B‑celledeplesjon i livmor er sett. Reproduksjonstoksisitet er sett i pre- og postnatale utviklingsstudier.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i brystmelk hos dyr. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Kvinner bør rådes til å slutte å amme under behandling.
Fertilitet: Data fra studier i cynomolgusaper viser ingen spesiell risiko for mennesker.

Bivirkninger

Samlet sikkerhetsprofil er basert på data fra pivotale kliniske studier av MS (RMS og PPMS). Viktigst og hyppigst rapportert er IRR og infeksjoner. Økt forekomst av alvorlige infeksjoner ved RMS mellom år 2 og 3, men ikke i etterfølgende år. Ingen økning ved PPMS. Reduksjon av lymfocytter er i hovedsak grad 1 og 2. Ca. 1% har lymfopeni grad 3. Økt forekomst av alvorlige infeksjoner under redusert lymfocyttnivå. Reduksjonen av nøytrofile er hovedsakelig forbigående og av alvorlighetsgrad 1 og 2. Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt, influensa. Undersøkelser: Redusert IgM i blod. Øvrige: Infusjonsrelaterte reaksjoner (innen 24 timer etter infusjon), inkl. pruritus, utslett, urticaria, erytem, rødme, hypotensjon, pyreksi, fatigue, hodepine, svimmelhet, halsirritasjon, orofaryngeal smerte, dyspné, faryngealt/laryngealt ødem, kvalme, takykardi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Infeksiøse: Sinusitt, bronkitt, oral herpes, gastroenteritt, luftveisinfeksjon, virusinfeksjon, herpes zoster, konjunktivitt, cellulitt. Herpesinfeksjonene er primært lette til moderate. Luftveier: Hoste, katarr. Undersøkelser: Redusert IgG i blod.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset erfaring. Høyeste dose testet er 2 g, gitt som 2 infusjoner à 1000 mg med 2 ukers mellomrom. Én pasient, som fikk 2 g okrelizumab, døde av systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS) av ukjent etiologi etter MR-undersøkelse, 12 uker etter siste infusjon. En anafylaktoid reaksjon for gadolinium kan ha bidratt til SIRS.
Behandling: Infusjonen avbrytes umiddelbart og pasienten observeres for IRR.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A A36

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant humanisert anti-CD20 monoklonalt antistoff.
Virkningsmekanisme: Bindes selektivt til CD20‑uttrykkende B‑celler. Nøyaktige mekanismer er ikke klarlagt, men immunmodulering ved å redusere antall/funksjon av CD20‑uttrykkende B‑celler antas å være involvert. Depleterer selektivt CD20‑uttrykkende B‑celler via antistoffavhengig cellulær fagocytose, antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet, komplementavhengig cytotoksisitet og apoptose.
Fordeling: Vd er 2,78 liter.
Halveringstid: Konstant clearance: 0,17 liter/dag, med initiell tidsavhengig clearance på 0,0489 liter/dag som synker med t1/2 på 33 uker. Terminal t1/2 er 26 dager.
Metabolisme: Fjernes hovedsakelig ved katabolisme.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. Etter fortynning: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, og deretter 8 timer i romtemperatur, med mindre fortynningen er utført under aseptiske forhold. Hvis infusjonen ikke kan gjennomføres samme dag, skal gjenværende oppløsning kastes.

Sist endret: 29.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ocrevus, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 mg10 ml (hettegl.)
533363
-
-
72608,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

ms (multippel sklerose): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rubella (røde hunder): Røde hunder

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.