Nurofen

Reckitt Benckiser

NSAID.

ATC-nr.: M01A E01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 M01A E01
Ibuprofen
 
PNEC: 1 μg/liter
Salgsvekt: 30 325,3109 kg
Miljørisiko: Bruk av ibuprofen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ibuprofen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ibuprofen brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 27.06.2017) er utarbeidet av McNeil.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml med appelsinsmak og 40 mg/ml med jordbærsmak: 1 ml inneh.: Ibuprofen 40 mg, flytende maltitol, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, natriumklorid, sakkarinnatrium, polysorbat 80, domifenbromid, glyserol, xantangummi, renset vann. Appelsinsmak (inneh. hvetestivelse) eller jordbærsmak (inneh. propylenglykol).


TYGGEKAPSLER, myke 100 mg: Hver tyggekapsel inneh.: Ibuprofen 100 mg, glukose, sukrose, soyalecitin, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172). Appelsinsmak.


Indikasjoner

Mikstur: Kortvarig symptomatisk behandling av milde til moderate smerter. Kortvarig symptomatisk behandling av feber. Tyggekapsler: Febernedsettende og smertestillende ved milde til moderate smerter hos barn 7-12 år som veier 20-40 kg.
Reseptfri bruk: Mikstur: Barn 1-12 år: Korttidsbehandling av milde til moderate smerter (f.eks. hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine, muskelsmerter, leddsmerter) og/eller feber (f.eks. ved forkjølelse, influensa). Tyggekapsler: Barn 7-12 år (20-40 kg): Korttidsbehandling av milde til moderate smerter (f.eks. hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine, muskelsmerter, leddsmerter) og/eller feber (f.eks. ved forkjølelse, influensa).

Dosering

Kun korttidsbruk. Lege kontaktes dersom det er behov utover 3 dager eller symptomene forverres. Bivirkninger kan minimeres ved å bruke laveste effektive dose for å kontrollere symptomene, i kortest mulig tid.
Mikstur: Barn >6 måneder-12 år (7-40 kg): 20-30 mg/kg kroppsvekt pr. dag fordelt på flere doser (3-4 doser), se tabell. Dosen gis ca. hver 6.-8. time.

Barnets vekt (alder)

Enkeltdose

Antall doser pr. døgn

7-9 kg (6-11 måneder)*

1 × 1,25 ml (50 mg)

3-4

10-15 kg (1-3 år)

1 × 2,5 ml (100 mg)

3

16-19 kg (4-5 år)

1 × 3,75 ml (150 mg)

3

20-29 kg (6-9 år)

1 × 5 ml (200 mg)

3

30-40 kg (10-12 år)

1 × 7,5 ml (300 mg)

3

*Kun reseptbelagt bruk.Bruk anbefales ikke hos barn <6 måneder eller som veier <7 kg.
Tyggekapsler: Barn 7-12 år (20-40 kg): 5-10 mg/kg kroppsvekt som enkeltdose, se tabell. Dosen gis ca. hver 6.-8. time (minst 6 timers intervall mellom hver dose).

Barnets vekt (alder)

Enkeltdose

Maks. daglig dose

20-29 kg (7-9 år)

2 kapsler (200 mg)

6 kapsler (600 mg)

30-40 kg (10-12 år)

3 kapsler (300 mg)

9 kapsler (900 mg)

Maks. døgndose 20-30 mg/kg kroppsvekt. Skal ikke gis til barn <7 år eller som veier <20 kg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon ved lett til moderat nedsatt funksjon. Kontraindisert ved alvorlig lever- eller nyresvikt. Se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.
Administrering: Mikstur: Skal svelges. Vedlagt måleutstyr (oral sprøyte) skal brukes. Tas med mat ved sensitiv mage. Tyggekapsler: Skal tygges før svelging. Kan tas uten vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ved tidligere overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. bronkospasme, astma, rhinitt, angioødem eller urticaria) ved bruk av acetylsalisylsyre (ASA), ibuprofen eller andre NSAID. Tidligere gastrointestinal blødning eller perforasjon ved bruk av NSAID. Aktivt eller tidligere tilbakevendende magesår/blødning (≥2 adskilte påviste hendelser). Cerebrovaskulær eller annen aktiv blødning. Alvorlig lever- eller nyresvikt. Alvorlig hjertesvikt (NYHA-klasse IV). Uavklarte forstyrrelser i blodcelledannelsen. Graviditet i 3. trimester. Alvorlig dehydrering (forårsaket av oppkast, diaré eller utilstrekkelig væskeinntak). Tyggekapsler: Soya- eller peanøttallergi.

Forsiktighetsregler

Systemisk lupus erythematosus (SLE) og blandet bindevevssykdom: Forsiktighet skal utvises pga. økt risiko for aseptisk meningitt. Ved forstyrret porfyrinmetabolisme: Forsiktighet skal utvises. Lever: Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Kirurgiske inngrep: Forsiktighet skal utvises umiddelbart etter større kirurgiske inngrep. Allergiske reaksjoner: Forsiktighet skal utvises ved høysnue, nesepolypper eller kols og ved tidligere allergiske reaksjoner overfor andre substanser, pga. økt risiko for allergiske reaksjoner (inkl. astmaanfall, Quinckes ødem eller urticaria). Ved alvorlige, akutte allergiske reaksjoner skal behandlingen seponeres og lege oppsøkes ved første tegn på allergisk reaksjon. Nødvendige medisinske tiltak igangsettes av helsepersonell. Respiratorisk: Bronkospasme kan utløses ved tidligere bronkialastma eller allergiske sykdommer. Mage-tarm: Gastrointestinale blødninger, sår eller perforasjoner (som kan være fatale), har forekommet for NSAID på ethvert tidspunkt under behandling, med eller uten varselsymptomer eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Risiko for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon er høyere med økende doser, ved tidligere sår (spesielt komplisert av blødning eller perforasjon) og hos eldre. I slike tilfeller bør behandlingen startes med laveste dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse, og hos pasienter med behov for samtidig behandling med lavdose ASA eller andre legemidler som kan øke gastrointestinal risiko. Pasienter, særlig eldre med tidligere gastrointestinal toksisitet, bør kontakte lege ved uvanlige abdominale symptomer (spesielt gastrointestinal blødning), særlig ved behandlingsstart. Forsiktighet utvises ved samtidig behandling med legemidler som gir økt risiko for sår eller blødning, f.eks. perorale kortikosteroider, antikoagulantia, SSRI eller platehemmere. Behandlingen seponeres hvis gastrointestinal blødning eller sår oppstår. Pasienten skal seponere behandlingen og oppsøke lege ved kraftige smerter i øvre del av abdomen, melena eller hematemese. Gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) pga. mulig forverring. Hud: Alvorlige hudreaksjoner kan forekomme. Risikoen er høyest tidlig i behandlingen, og reaksjon starter oftest i 1. behandlingsmåned. Behandling seponeres ved første tegn på hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Varicella kan være årsak til alvorlige infeksiøse komplikasjoner i hud og bløtvev. Forverring ved bruk av NSAID kan ikke utelukkes, og bruk frarådes derfor ved varicella. Kardio-/cerebrovaskulære effekter: Forsiktighet skal utvises ved tidligere hypertensjon og/eller hjertesvikt pga. risiko for væskeretensjon og ødem. Studier indikerer at bruk av ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg/dag) kan være forbundet med økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Økt risiko er ikke sett ved lave doser (f.eks. <1200 mg/dag). Ved ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt (NYHA-klasse II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom bør behandling kun igangsettes etter nøye vurdering, og høye doser (2400 mg/dag) bør unngås. Langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), spesielt med høye doser (2400 mg/dag), skal kun igangsettes etter nøye vurdering. Blod/lymfe: Det bør utvises forsiktighet ved idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) og blødningsdiatese. Ved forlenget administrering: Leververdier, nyrefunksjon og blodcelletall skal kontrolleres regelmessig. Legemiddelutløst hodepine (MOH): Langvarig bruk av smertestillende legemidler mot hodepine kan forverre hodepinen; ved slike tilfeller bør behandling seponeres. MOH bør mistenkes ved hyppig/daglig hodepine på tross av/pga. regelmessig bruk av legemidler mot hodepine. Nyrer: Forsiktighet utvises ved nedsatt nyrefunksjon pga. risiko for forverring. Vanemessig inntak av analgetika, spesielt kombinasjon av ulike virkestoff med analgetisk effekt, kan gi vedvarende nyreskade med risiko for nyresvikt (analgetisk nefropati). Risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder flytende maltitol. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke bruke denne miksturen. Flytende maltitol, kan ha en mild lakserende effekt. Inneholder hvetestivelse. Hvetestivelse kan inneholde gluten, men kun spormengder, det er derfor ansett som sikkert ved cøliaki. Inneholder 28,09 mg natrium pr. 15 ml suspensjon, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Tyggekapsler: Inneholder glukose og sukrose. Bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E01
Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, bør unngås pga. økt risiko for bivirkninger. Samtidig bruk av ASA anbefales vanligvis ikke pga. økt risiko for bivirkninger. Det kan ikke utelukkes at regelmessig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser ASA. Ingen påvirkning er sannsynlig ved sporadisk bruk av ibuprofen. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av antihypertensiver (ACE-hemmere, betablokkere og angiotensin II-antagonister). Diuretika kan øke risikoen for nefrotoksisitet av NSAID. Ved nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter/eldre med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig bruk av ACE-hemmer, betablokker/angiotensin II-antagonist og COX-hemmere forverre nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt, vanligvis reversibel nyresvikt. Forsiktighet bør derfor utvises ved kombinasjonsbehandling, spesielt hos eldre. Ved nedsatt nyrefunksjon bør pasientene være adekvat hydrerte og nyrefunksjonen bør overvåkes etter igangsetting av samtidig behandling og deretter regelmessig. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika kan gi hyperkalemi. Samtidig bruk av digoksin, metotreksat, fenytoin eller litium kan øke serumnivåene av disse legemidlene. NSAID bør ikke brukes 8-12 dager etter bruk av mifepriston, da NSAID kan redusere effekten av mifepriston. Samtidig bruk av takrolimus eller ciklosporin øker risikoen for nefrotoksisitet. Økt risiko for gastrointestinale sår eller blødninger ved samtidig bruk av kortikosteroider. NSAID kan forsterke effektene av antikoagulantia. Samtidig bruk av platehemmere og SSRI gir økt risiko for gastrointestinal blødning. Ved samtidig bruk av sulfonylurea anbefales kontroll av blodglukoseverdier. Økt risiko for hemartrose og hematom hos hiv-positive blødere som får samtidig zidovudinbehandling. Samtidig bruk av probenecid eller sulfinpyrazon kan forsinke utskillelsen av ibuprofen. Ved samtidig bruk av baklofen kan baklofentoksisitet utvikles. Ritonavir kan øke plasmakonsentrasjonen av NSAID. NSAID kan redusere utskillelsen av aminoglykosider. Samtidig bruk av kinoloner kan gi økt risiko for kramper. Reduksjon av ibuprofendosen bør vurderes ved samtidig bruk av potente CYP2C9-hemmere, spesielt dersom høye doser med ibuprofen gis samtidig med vorikonazol/flukonazol. Ibuprofen kan hemme kaptoprils effekt på natriumutskillelsen. Ibuprofenabsorpsjonen er forsinket og redusert (25%) ved samtidig bruk av kolestyramin. Legemidlene bør tas med få timers mellomrom. Alkohol: Virkestoffrelaterte bivirkninger kan være økt ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Epidemiologiske studier antyder økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis ved bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i graviditeten. I dyrestudier gir prostaglandinsyntesehemmere økt pre- og postimplantasjonstap og embryoføtal letalitet, samt økt risiko for misdannelser. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester med mindre det er strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav som mulig og behandlingsvarigheten så kort som mulig.
Amming: Kun små mengder av ibuprofen/dets metabolitter går over i morsmelk. Ingen skadelige effekter på spedbarn er hittil kjent. Ikke nødvendig å avbryte amming ved korttidsbruk og anbefalte doser.
Fertilitet: Legemidler som hemmer cyklooksygenase/prostaglandinsyntesen kan gi nedsatt fertilitet hos kvinner ved effekt på ovulasjonen. Effekten er reversibel ved seponering.
Ibuprofen

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, kvalme, dyspepsi, diaré, flatulens, konstipasjon, halsbrann, oppkast, mindre gastrointestinalt blodtap som unntaksvis kan gi anemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Sår, perforasjon, blødning, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom, gastritt. Hud: Ulike hudutslett. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner1, urticaria og pruritus. Nevrologiske: Forstyrrelser i CNS som hodepine, svimmelhet, søvnløshet, agitasjon, irritabilitet, tretthet. Øye: Synsforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nyre/urinveier: Nyrevevsskade (papillær nekrose), økt ureaserumkonsentrasjon, økt urinsyreserumkonsentrasjon. Undersøkelser: Nedsatt hemoglobinnivå. Øre: Tinnitus. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hematopoetiske sykdommer (anemi, leukopeni, trombocytopeni, pancytopeni, agranulocytose) som gir feber, sår hals, overflatiske munnsår, influensalignende symptomer, kraftig utmattelse, blødning i nese og hud, blåmerker. Gastrointestinale: Øsofagitt, dannelse av intestinale, diafragmalignende strikturer, pankreatitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, palpitasjoner, ødem, myokardinfarkt, hypertensjon, vaskulitt. Hud: Alvorlige former for hudreaksjoner som bulløse reaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse, alopesi. Immunsystemet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner som hevelse i ansikt, tunge og svelg, dyspné, takykardi, hypotensjon (anafylaksi, angioødem, alvorlig sjokk). Forverret astma. Infeksiøse: Forverring av infeksjonsrelaterte betennelser, som utvikling av nekrotiserende fasciitt, alvorlige komplikasjoner i hud og bløtvev ved varicellainfeksjon. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon, leverskade, spesielt ved langtidsbehandling, leversvikt, akutt hepatitt. Nevrologiske: Aseptisk meningitt som gir nakkestivhet, hodepine, kvalme, oppkast, feber eller tåketilstand hos pasienter med autoimmune sykdommer (som systemisk lupus erythematosus, blandet bindevevssykdom). Nyre/urinveier: Ødem (spesielt ved arteriell hypertensjon/nedsatt nyrefunksjon), nefrotisk syndrom, interstitiell nefritt som kan gi akutt nyresvikt. Psykiske: Psykotiske reaksjoner, depresjon. Ukjent frekvens: Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS-syndrom). Immunsystemet: Luftveisforstyrrelser inkl. astma, bronkospasme, dyspné. 1Kan omfatte ikke-spesifikk allergisk reaksjon og anafylaksi, luftveisforstyrrelser inkl. astma, forverret astma, bronkospasme eller dyspné, hudforstyrrelser, inkl. utslett, pruritus, urticaria, purpura, angioødem og mer sjeldent, eksfoliative og bulløse dermatoser (inkl. toksisk, epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mikstur: Kvalme, oppkast, abdominalsmerter, diaré, nystagmus, tåkesyn, tinnitus, hodepine, gastrointestinale blødninger. Ved alvorlig forgiftning vertigo, svimmelhet, døsighet, opphisselse, desorientering, tap av bevissthet, koma, kramper, hyperkalemi, metabolsk acidose, forlenget protrombintid/INR, akutt nyresvikt, leverskade, hypotensjon, respirasjonsdepresjon, cyanose, forverret astma hos astmatikere. Tyggekapsler: Kvalme, oppkast, epigastrisk smerte, diaré, tinnitus, hodepine, gastrointestinale blødninger. Ved alvorlig forgiftning døsighet, opphisselse, desorientering eller koma, metabolsk acidose, kramper, forlenget protrombintid/INR, akutt nyresvikt, leverskade, forverret astma hos astmatikere.
Behandling: Symptomatisk og støttende behandling etter behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemming av prostaglandinsyntesen. Smerte, hevelser og feber forårsaket av betennelse reduseres. Reversibel hemmende effekt på trombocyttaggregering.
Absorpsjon: Delvis i magen og deretter fullstendig i tynntarmen. Tmax: 1-2 timer etter inntak av peroral ibuprofen i fast form med umiddelbar frisetting.
Proteinbinding: Ca. 99%.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 hos friske/ved lever-/nyresykdom: 1,8-3,5 timer.
Metabolisme: Hepatisk (hydroksylering, karboksylering, konjugering).
Utskillelse: Hovedsakelig renalt (90%), også via gallen.

Pakninger uten resept

Mikstur: 100 ml er unntatt reseptplikt. Tyggekapsler: 12 stk. er unntatt reseptplikt.

Sist endret: 12.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Mikstur: 08.10.2018

Tyggekapsler: 12.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nurofen, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml med appelsinsmak100 ml
141532		Blå resept
-		*FSPC_ICON
40 mg/ml med jordbærsmak100 ml
462492		Blå resept
-		*FSPC_ICON

Nurofen, TYGGEKAPSLER, myke:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg12 stk. (blister)
528357		-
-		*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatose (hudsykdom): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

idiopatisk trombocytopenisk purpura (immunologisk trombocytopeni, itp, primær immun trombocytopeni): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.