Numeta

Baxter

Parenteral ernæring i trekammerpose.

ATC-nr.: B05B A10

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, emulsjon G13E: Numeta G13E 300 ml består av en blanding av 60 ml fettemulsjon (12,5 g/100 ml), 160 ml aminosyreoppløsning med elektrolytter (5,9 g/100 ml) og 80 ml glukoseoppløsning (50 g/100 ml). 300 ml inneh.: Renset olivenolje (ca. 80%), renset soyaolje (ca. 20%) 7,5 g, alanin 0,75 g, arginin 0,78 g, aspartinsyre 0,56 g, cystein 0,18 g, glutaminsyre 0,93 g, glysin 0,37 g, histidin 0,35 g, isoleucin 0,62 g, leucin 0,93 g, lysinmonohydrat 1,15 g (tilsv. lysin 1,03 g), metionin 0,22 g, ornitinhydroklorid 0,30 g (tilsv. ornitin 0,23 g), fenylalanin 0,39 g, prolin 0,28 g, serin 0,37 g, taurin 0,06 g, treonin 0,35 g, tryptofan 0,19 g, tyrosin 0,07 g, valin 0,71 g, kaliumacetat 0,61 g, kalsiumkloriddihydrat 0,55 g, magnesiumacetattetrahydrat 0,1 g, hydrert natriumglyserofosfat 0,98 g, glukosemonohydrat 44 g (ekvivalent med vannfri glukose 40 g), eplesyre, saltsyre, renset eggfosfatid, glyserol, natriumoleat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. 300 ml inneh.: Lipider 7,5 g, aminosyrer 9,4 g, nitrogen 1,4 g, glukose 40 g. Elektrolytter: Na+ 6,6 mmol, K+ 6,2 mmol, Mg2+ 0,47 mmol, Ca2+ 3,8 mmol, fosfat 3,8 mmol, acetat 7,2 mmol, klorid 9,3 mmol, malat 3,2 mmol. Osmolaritet: 1150 mosmol/liter, pH 5,5. Energiinnh.: Totalt 273 kcal, ikke-protein 235 kcal, glukose 160 kcal, lipid 75 kcal.


INFUSJONSVÆSKE, emulsjon G16E: Numeta G16E 500 ml består av en blanding av 124 ml fettemulsjon (12,5 g/100 ml), 221 ml aminosyreoppløsning med elektrolytter (5,9 g/100 ml) og 155 ml glukoseoppløsning (50 g/100 ml). 500 ml inneh.: Renset olivenolje (ca. 80%), renset soyaolje (ca. 20%) 15,5 g, alanin 1,03 g, arginin 1,08 g, aspartinsyre 0,77 g, cystein 0,24 g, glutaminsyre 1,29 g, glysin 0,51 g, histidin 0,49 g, isoleucin 0,86 g, leucin 1,29 g, lysinmonohydrat 1,59 g (tilsv. lysin 1,42 g), metionin 0,31 g, ornitinhydroklorid 0,41 g (tilsv. ornitin 0,32 g), fenylalanin 0,54 g, prolin 0,39 g, serin 0,51 g, taurin 0,08 g, treonin 0,48 g, tryptofan 0,26 g, tyrosin 0,1 g, valin 0,98 g, natriumklorid 0,3 g, kaliumacetat 1,12 g, kalsiumkloriddihydrat 0,46 g, magnesiumacetattetrahydrat 0,33 g, hydrert natriumglyserofosfat 0,98 g, glukosemonohydrat 85,25 g (ekvivalent med vannfri glukose 77,5 g), eplesyre, saltsyre, renset eggfosfatid, glyserol, natriumoleat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. 500 ml inneh.: Lipider 15,5 g, aminosyrer 13 g, nitrogen 2 g, glukose 77,5 g. Elektrolytter: Na+ 12 mmol, K+ 11,4 mmol, Mg2+ 1,6 mmol, Ca2+ 3,1 mmol, fosfat 4,4 mmol, acetat 14,5 mmol, klorid 13,8 mmol, malat 4,3 mmol. Osmolaritet: 1230 mosmol/liter, pH 5,5. Energiinnh.: Totalt 517 kcal, ikke-protein 465 kcal, glukose 310 kcal, lipid 155 kcal.


INFUSJONSVÆSKE, emulsjon G19E: Numeta G19E 1000 ml består av en blanding av 225 ml fettemulsjon (12,5 g/100 ml), 392 ml aminosyreoppløsning med elektrolytter (5,9 g/100 ml) og 383 ml glukoseoppløsning (50 g/100 ml). 1000 ml inneh.: Renset olivenolje (ca. 80%), renset soyaolje (ca. 20%) 28,1 g, alanin 1,83 g, arginin 1,92 g, aspartinsyre 1,37 g, cystein 0,43 g, glutaminsyre 2,29 g, glysin 0,91 g, histidin 0,87 g, isoleucin 1,53 g, leucin 2,29 g, lysinmonohydrat 2,82 g (tilsv. lysin 2,51 g), metionin 0,55 g, ornitinhydroklorid 0,73 g (tilsv. ornitin 0,57 g), fenylalanin 0,96 g, prolin 0,69 g, serin 0,91 g, taurin 0,14 g, treonin 0,85 g, tryptofan 0,46 g, tyrosin 0,18 g, valin 1,74 g, natriumklorid 1,79 g, kaliumacetat 3,14 g, kalsiumkloriddihydrat 0,56 g, magnesiumacetattetrahydrat 0,55 g, hydrert natriumglyserofosfat 2,21 g, glukosemonohydrat 210,65 g (ekvivalent med vannfri glukose 191,5 g), eplesyre, saltsyre, renset eggfosfatid, glyserol, natriumoleat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. 1000 ml inneh.: Lipider 28,1 g, aminosyrer 23 g, nitrogen 3,5 g, glukose 192 g. Elektrolytter: Na+ 45,8 mmol, K+ 32 mmol, Mg2+ 2,6 mmol, Ca2+ 3,8 mmol, fosfat 9,4 mmol, acetat 37,1 mmol, klorid 42,6 mmol, malat 8,8 mmol. Osmolaritet: 1460 mosmol/liter, pH 5,5. Energiinnh.: Totalt 1139 kcal, ikke-protein 1047 kcal, glukose 766 kcal, lipid 281 kcal.


Indikasjoner

Parenteral ernæring når oral eller enteral ernæring ikke er mulig, utilstrekkelig eller kontraindisert. G13E: Til premature nyfødte spedbarn. G16E: Til nyfødte spedbarn som er født ved termin og barn opptil 2 år. G19E: Til barn >2 år og ungdom 16-18 år.

Dosering

Avhengig av energiforbruk, pasientens vekt, alder, kliniske status og evne til å metabolisere innholdsstoffene, samt av tillegg av energi eller proteiner gitt oralt/enteralt. Total sammensetning av elektrolytter og makronæringsmidler avhenger av antall aktiverte kamre. Maks. daglig dose bør ikke overskrides. Pga. den statiske sammensetningen av flerkammerpose, er det ikke mulig å oppfylle alle behovene pasienten har for næringsstoffer. Kliniske situasjoner kan foreligge hvor pasienter krever andre mengder næringsstoffer. Infusjonshastighet og infusjonsvolum: Maks. anbefalt infusjonshastighet pr. time og volum pr. dag avhenger av innholdsstoffene. Den første av disse verdiene som nås, angir maks. daglig dose. Maks. anbefalt infusjonshastighet pr. time (ml/kg/time) og volum pr. dag (ml/kg/dag) er:

 

G13E

G16E

G19E

Akt.
2-kp
(240 ml)

Akt.
3-kp
(300 ml)

Akt.
2-kp
(376 ml)

Akt.
3-kp
(500 ml)

Akt.
2-kp
(775 ml)

Akt.
3-kp
(1000 ml)

Maks. inf. hastighet
ml/kg/time

5,1

6,4

5,8

5,5

4,7

4,6

Tilsvarer:

 

 

 

 

 

 

Aminosyre g/kg/time

0,21

0,21

0,21

0,14

0,141

0,11

Glukose g/kg/time

0,85

0,85

0,12

0,85

1,17

0,89

Lipider g/kg/time

0

0,16

0

0,171

0

0,131

Maks. mengde
ml/kg/dag

102,3

127,9

72,3

96,2

64,8

83,6

Tilsvarer:

 

 

 

 

 

 

Aminosyre g/kg/dag

41

41

2,51

2,51

1,9

1,9

Glukose g/kg/dag

17,1

17,1

14,9

14,9

161

161

Lipider g/kg/dag

0

3,2

0

3

0

2,3

Akt. 2-kp = Aktivert 2-kammerpose. Akt. 3-kp = Aktivert 3-kammerpose. 1Begrensende parameter iht. ESPEN-ESPGHAN-retningslinjer.
Tilberedning/Håndtering: Påse at posen og de ikke-permanente forseglingene er intakte. Brukes kun hvis delene for aminosyre og glukose er klare, fargeløse til svakt gule og frie for synlige partikler, lipidemulsjonen homogen og melkeaktig. Kontroller fargen på oksygenindikatoren (hvis slik finnes) før ytterposen åpnes. Forholdet mellom kalsium og fosfat vurderes. For mye tillegg av kalsium og fosfat, særlig i form av mineralsalter, kan føre til dannelse av kalsiumfosfatutfellinger. Tilsetninger: Kapasiteten til posen muliggjør tilsetninger som elektrolytter, sporstoffer, vitaminer og vann til injeksjonsvæsker. Alle tilsetninger (inkl. vitaminer) kan tilsettes rekonstituert blanding. Vitaminer kan også tilføres glukosekammeret før blandingen rekonstitueres. Mengden elektrolytter som allerede finnes i posen må tas i betraktning. For maks. nivåer for elektrolytter og kommersielt tilgjengelige vitamin- og sporstofformuleringer som kan tilsettes, se SPC. Kompatibilitet for andre tilsetninger er tilgjengelig på forespørsel. For sammensetningen av kommersielle sporstoffer og vitaminer brukt i preparatet, se SPC.
Administrering: Pga. høy osmolaritet kan ufortynnet blanding bare administreres gjennom sentral vene. Tilstrekkelig fortynning med vann til injeksjonsvæsker reduserer osmolariteten og muliggjør perifer infusjon. Se SPC eller kontakt Baxter for nærmere informasjon. Infusjonshastigheten økes gradvis 1. time. Ved opphør av infusjon, skal infusjonshastigheten reduseres gradvis i løpet av siste time. Infusjonshastigheten justeres mht. dosen som administreres, daglig voluminntak og infusjonstid. For premature nyfødte spedbarn anbefales det vanligvis kontinuerlig parenteral administrering over 24 timer (gjelder Numeta G13E). Samme pose skal ikke aktiveres, henges opp og administreres i >24 timer. Sykliske infusjoner skal håndteres iht. metabolsk toleranse. Behandling med parenteral ernæring kan fortsette så lenge det er nødvendig i forhold til pasientens kliniske tilstand. Inneholder elektrolytter og kan videre suppleres med kommersielle elektrolyttpreparater iht. legens vurdering og pasientens kliniske behov. Vitaminer og sporstoffer kan tilføres iht. legens vurdering og pasientens kliniske behov.

Kontraindikasjoner

Aktivert tokammerpose: Overfølsomhet for egg, soya eller peanøttprotein, eller for innholdsstoffene eller komponenter i beholderen, medfødt avvik i aminosyremetabolismen, patologisk forhøyede plasmakonsentrasjoner av natrium, kalium, magnesium, kalsium og/eller fosfor, og alvorlig hyperglykemi. I tillegg ved tilførsel av lipider (aktivert trekammerpose): Alvorlig hyperlipidemi, eller alvorlig forstyrret lipidmetabolisme karakterisert av hypertriglyseridemi. Samtidig behandling med ceftriakson hos nyfødte spedbarn født til termin (≤28 dager) (gjelder Numeta G16E) og hos premature nyfødte spedbarn (gjelder Numeta G13E), selv om separate infusjonslanger brukes (risiko for dødelig utfelling av ceftriakson-kalsiumsalt i blodet hos nyfødte (gjelder G16E)).

Forsiktighetsregler

Infusjonen må stanses umiddelbart ved tegn eller symptomer på allergisk reaksjon (som feber, svetting, skjelving, hodepine, hudutslett eller dyspné). Fatale reaksjoner med utfellinger av kalsium-ceftriakson i lunger og nyrer er beskrevet hos nyfødte, født til termin, yngre enn 1 måned (gjelder Numeta G16E) og hos premature nyfødte (gjelder Numeta G13E). Hos pasienter i alle aldre må ceftriakson ikke blandes eller administreres samtidig med kalsiumholdige i.v. oppløsninger inkl. Numeta, selv ikke via forskjellige infusjonsslanger eller på ulike infusjonssteder pga. risiko for utfelling av ceftriakson-kalsiumsalt. Ceftriakson og oppløsninger med kalsium kan imidlertid administreres sekvensielt etter hverandre hos pasienter eldre enn 28 dager, dersom det brukes infusjonsslanger på ulike steder, eller dersom infusjonsslangene blir skiftet ut eller grundig skylt med fysiologisk saltvann mellom infusjonene for å unngå utfelling. Pulmonale vaskulære utfellinger som forårsaker pulmonal vaskulær emboli og åndenød er rapportert ved parenteral ernæring. I noen tilfeller med fatalt utfall. Overdreven tilsetning av kalsium og fosfat øker risikoen for dannelse av kalsiumfosfatutfellinger. Mistenkt dannelse av utfelling i blodet er også rapportert. I tillegg til inspeksjon av oppløsningen, bør infusjonssett og kateter regelmessig kontrolleres for utfellinger. Ved symptomer på åndenød oppstår, bør infusjonen stoppes og medisinsk evaluering igangsettes. Ingen tilsetninger skal gjøres til posen uten først å kontrollere kompatibiliteten, da utfellinger eller destabilisering av lipidemulsjonen kan føre til vaskulær okklusjon. Infeksjon og sepsis kan forekomme som følge av bruk av i.v. katetre ved administrering av parenterale formuleringer eller ved dårlig vedlikehold av katetre. Immunsuppressive effekter av sykdom eller legemidler kan fremme infeksjon og sepsis. Nøye symptom- og laboratorieovervåkning mht. feber/frysninger, leukocytose, tekniske komplikasjoner med tilførselsenheten og hyperglykemi, kan være til hjelp for å oppdage tidlige infeksjoner. Pasienter med behov for parenteral ernæring er ofte predisponert for infeksiøse komplikasjoner pga. feilernæring og/eller underliggende sykdomstilstand. Forekomsten av septiske komplikasjoner kan reduseres ved å legge større vekt på aseptisk teknikk ved kateterplassering og vedlikehold, samt aseptisk teknikk ved tilberedelse av ernæringsformuleringen. Fat overload-syndrom er rapportert for andre parenterale ernæringsprodukter. Redusert eller begrenset evne til å metabolisere lipidene i Numeta kan resultere i fat overload-syndrom. Tilførsel av ernæring til alvorlig underernærte pasienter kan føre til refeeding-syndrom. Dette karakteriseres av intracellulær forskyvning av kalium, fosfor og magnesium når pasienten blir anabolsk. Tiaminmangel og væskeretensjon kan også utvikles. Forsiktig og langsom oppstart av parenteral ernæring anbefales, med nøye overvåkning av væsker, elektrolytter, sporstoffer og vitaminer. Administreres via en sentral vene, unntatt hvis tilstrekkelig fortynning er gjort. Ved tilsetninger til formuleringen, må endelig osmolaritet måles før administrering via perifer vene, for å unngå veneirritasjon. Poser skal ikke kobles i serie, for å unngå luftemboli pga. mulig restluft i primær pose. Lipider, vitaminer, ekstra elektrolytter og sporstoffer skal administreres etter behov. Andre legemidler eller substanser skal ikke tilsettes noen av de 3 kamrene eller rekonstituert oppløsning/emulsjon, uten først å bekrefte forlikelighet og stabilitet til resulterende blanding (spesielt lipidemulsjonen). Vann- og elektrolyttbalanse, serumosmolaritet, magnesium for G13E, serumtriglyserider, syre-/basebalanse, blodglukose, lever- og nyrefunksjon, og blodtelling, inkl. blodplater og koagulasjonsparametre, overvåkes rutinemessig under behandling. I tilfeller av ustabile tilstander (f.eks. etter alvorlige posttraumatiske tilstander, ikke-kompensert diabetes mellitus, akutt fase av sirkulatorisk sjokk, akutt hjerteinfarkt, alvorlig metabolsk acidose, alvorlig sepsis og hyperosmolært koma) skal tilførsel overvåkes og justeres, for å tilfredsstille pasientens kliniske behov. Begrensede data fra bruk av Numeta G13E til premature spedbarn med gestasjonsalder <28 uker. Hjerte/kar: Brukes med forsiktighet ved lungeødem eller hjertesvikt. Væskestatus skal overvåkes nøye. Nyrer: Brukes med forsiktighet ved nyreinsuffisiens. Væske- og elektrolyttstatus (inkl. magnesium for G13E) overvåkes nøye. Alvorlige forstyrrelser i vann- og elektrolyttbalanse, alvorlige væskeoverbelastningstilstander samt alvorlige metabolske forstyrrelser, skal korrigeres før infusjonen startes. Se også Hypermagnesemi (gjelder G16E). Lever/mage-tarmkanal: Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, inkl. kolestase eller forhøyede leverenzymer. Leverfunksjonsparametrene overvåkes nøye. Endokrine/metabolske: Metabolske komplikasjoner kan forekomme hvis næringsinntaket ikke er tilpasset pasientens behov, eller hvis den metabolske kapasiteten for en gitt diettkomponent ikke er nøyaktig evaluert. Metabolske bivirkninger kan oppstå som følge av administrering av utilstrekkelige eller for mye næringsstoffer, eller feil sammensatt blanding for pasientens behov. Serumkonsentrasjonen av triglyserider og evnen til å metabolisere lipider kontrolleres regelmessig. Ved mistanke om avvik i lipidmetabolismen, anbefales overvåkning av serumtriglyserider som klinisk nødvendig. Ved hyperglykemi, må infusjonshastigheten justeres, og/eller insulin administreres. Hematologi: Brukes med forsiktighet ved alvorlige blodkoagulasjonsforstyrrelser. Blodtellings- og koagulasjonsparametre overvåkes nøye. Hypermagnesemi: Numeta G16E gir 0,3 mmol/kg/dag magnesium ved maks. dose. Dette kan muligens føre til hypermagnesemi. Tegn på hypermagnesemi omfatter generell svakhet, hyporefleksi, kvalme, brekninger, hypokalsemi, respirasjonssvikt, hypotensjon og arytmi. Siden tegn på hypermagnesemi kanskje ikke oppdages, anbefales det at magnesiumnivåene spesielt overvåkes ved baseline, og deretter i hensiktsmessige intervaller samt i samsvar med sykehusets kliniske praksis og pasientens behov. Dette er spesielt viktig ved økt risiko for utvikling av hypermagnesemi, inkl. svekket nyrefunksjon, andre legemidler som gir risiko for utvikling av hypermagnesemi, ved inntak av eller man får magnesium fra andre kilder inkl. nyfødte hvor mor har fått magnesium før fødsel. Ved forhøyet serummagnesiumnivå (> normale verdier i referanseområdet) må infusjon av Numeta G16E opphøre eller infusjonshastigheten reduseres slik det vurderes som klinisk hensiktsmessig og trygt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B A10
Farmakodynamiske interaksjonsstudier er ikke utført. Må ikke administreres samtidig med blod gjennom de samme infusjonsslangene pga. risikoen for pseudoagglutinasjon. Hos pasienter i alle aldre (inkl. voksne), må ceftriakson ikke blandes eller administreres samtidig med kalsiumholdige i.v. oppløsninger inkl. Numeta, selv ikke via forskjellige infusjonsslanger eller på ulike infusjonssteder, pga. risikoen for utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt. Ceftriakson og oppløsninger med kalsium kan imidlertid administreres sekvensielt etter hverandre hos pasienter eldre enn 28 dager, dersom det brukes infusjonsslanger på ulike steder, eller dersom infusjonsslanger blir skiftet ut eller grundig skylt med fysiologisk saltvann mellom infusjonene for å unngå utfelling. Olivenolje og soyaolje har et naturlig innhold av vitamin K1 som kan motvirke antikoagulasjonseffekten av kumarin (eller kumarinderivater, inkl. warfarin). Pga. kaliuminnholdet må det utvises spesiell forsiktighet ved samtidig behandling med kaliumsparende diuretika (amilorid, spironolakton, triamteren) eller med ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller immunsuppresiver som takrolimus eller ciklosporin, pga. risiko for hyperkalemi. Lipider kan interferere med resultatet av visse laboratorietester (f.eks. bilirubin, laktatdehydrogenase, oksygenmetning, blodhemoglobin), hvis blodprøven tas før lipidene er utskilt. Lipider utskilles vanligvis etter en periode på 5-6 timer. Samtidig behandling med ceftriakson er kontraindisert hos nyfødte spedbarn født til termin (≤28 dager) (gjelder Numeta G16E) og hos premature nyfødte spedbarn (gjelder Numeta G13E), selv om separate infusjonslanger brukes (risiko for dødelig utfelling av ceftriakson-kalsiumsalt i blodet hos nyfødte).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Ingen data vedrørende bruk hos gravide eller ammende. Legen skal nøye vurdere mulige risikoer og fordeler for hver enkelt pasient før behandling.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi, hyperglykemi, hyperkalsemi, hypertriglyseridemi, hyponatremi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Kolestase. Stoffskifte/ernæring: Hyperlipidemi. Fat overload-syndrom (kan være forårsaket av feil administrering (f.eks. overdose og/eller høyere infusjonshastighet enn anbefalt), men tegn/symptomer kan også forekomme ved administrering iht. instruksjoner). Redusert eller nedsatt evne til å metabolisere lipidene, ledsaget av forlenget plasmaclearance, kan føre til fat overload-syndrom. Dette er forbundet med en plutselig forverring av pasientens kliniske tilstand. Karakteriseres ved hyperlipidemi, feber, fettinfiltrasjon i leveren (hepatomegali), nedsatt leverfunksjon, anemi, leukopeni, trombocytopeni, koagulasjonsforstyrrelser og manifestasjoner i det sentrale nervesystem (f.eks. koma). Syndromet er vanligvis reversibelt når infusjonen stoppes. Pulmonale vaskulære utfellinger (pulmonal vaskulær emboli og åndenød).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved overdose og/eller infusjonshastighet større enn anbefalt, kan kvalme, brekninger, skjelving, elektrolyttforstyrrelser og tegn på hypervolemi eller acidose forekomme, og kan resultere i fatal utgang. Hyperglykemi, glukosuri og hyperosmolarsyndrom kan utvikles hvis glukoseinfusjonshastigheten overskrider clearance. Fat overload-syndrom (se Bivirkninger).
Behandling: Infusjonen stanses umiddelbart. Hvis medisinsk hensiktsmessig kan videre intervensjon være indisert. Intet spesifikt antidot. Nødprosedyrer skal være generelle støttende tiltak, med spesiell oppmerksomhet på det respiratoriske og kardiovaskulære system. I noen alvorlige tilfeller kan hemodialyse, hemofiltrasjon eller hemodiafiltrasjon være nødvendig. Tett biokjemisk oppfølgning er avgjørende og spesifikke abnormiteter skal behandles hensiktsmessig.

Egenskaper

Klassifisering: Ernæringspreparat med aminosyrer, fett, karbohydrater og elektrolytter for i.v. ernæring.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Oppbevares i ytterposen. Kun til engangsbruk. Brukes umiddelbart etter at forseglingene mellom de 2 eller 3 kamrene er åpnet. Rekonstituert blanding er stabil i inntil 7 dager ved 2-8°C, etterfulgt av 48 timer ved høyst 30°C. For spesifikke tilsetninger er stabilitet ved bruk av Numeta påvist for 7 dager ved 2-8°C, etterfulgt av 48 timer ved 30°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt skal blandingen brukes umiddelbart. Hvis blandingen ikke brukes umiddelbart, vil brukeren være ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før bruk, som vanligvis ikke vil overstige 24 timer i kjøleskap (2-8°C), med mindre rekonstituering/fortynning/tilsetning har foregått under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Inneholder kalsiumioner som utgjør ekstra risiko for koagulasjonsutfelling i citratantikoagulerende/konservert blod eller komponenter.

Sist endret: 23.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Numeta, INFUSJONSVÆSKE, emulsjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
G13E10 × 300 ml (trekammerpose m/overpose)
465167
-
-
9981,30CSPC_ICON

Numeta, INFUSJONSVÆSKE, emulsjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
G16E6 × 500 ml (trekammerpose m/overpose)
124522
-
-
7112,00CSPC_ICON

Numeta, INFUSJONSVÆSKE, emulsjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
G19E6 × 1000 ml (trekammerpose m/overpose)
540353
-
-
7977,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.