Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A28

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A28
Belatacept
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 15.01.2018) er utarbeidet av Bristol-Myers Squibb.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Belatacept 25 mg, sukrose, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre (for pH-justering).


Indikasjoner

I kombinasjon med kortikosteroider og en mykofenolsyre (MPA), indisert ved profylakse mot organrejeksjon hos voksne nyretransplanterte. Innledningsvis er det anbefalt å bruke en interleukin (IL)-2-reseptorantagonist i kombinasjon med det belataceptbaserte regimet.

Dosering

Behandling skal kun forskrives og overvåkes av spesialist med erfaring innen immunsuppressiv behandling av nyretransplanterte pasienter. Pasienten trenger ikke premedikasjon før administrering av belatacept. Bør gis i kombinasjon med basiliksimabinduksjon, mykofenolatmofetil og kortikosteroider. Forsiktighet bør utvises ved nedtrapping av kortikosteroiddosen, spesielt hos pasienter med 4-6 HLA-feilparinger.
Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er basert på pasientens kroppsvekt (kg). Dose og behandlingsfrekvens:

Innledningsfasen

Dose

Transplantasjonsdagen, før implantering (dag 1)

10 mg/kg

Dag 5, 14 og 28

10 mg/kg

Slutten av uke 8 og uke 12 etter transplantasjon

10 mg/kg

Vedlikeholdsfasen

Dose

Hver 4. uke (± 3 dager), start ved slutten av uke 16 etter transplantasjon

5 mg/kg

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke anbefalt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter i dialyse. Barn og ungdom (0-18 år): Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data tilgjengelig.
Tilberedning/Håndtering: Praktiske detaljer angående tilberedning er beskrevet i SPC.
Administrering: Kun til i.v. bruk. Fortynnet oppløsning må administreres som en i.v. infusjon med en relativt konstant hastighet i løpet av 30 minutter. Infusjon av 1. dose bør gis i umiddelbar preoperativ periode eller under operasjonen, men før de vaskulære anastomosene til transplantatet er komplette. Bør ikke infunderes i samme intravenøse slange samtidig med andre legemidler. Ingen fysikalske/biokjemiske forlikelighetsstudier er gjennomført.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Transplantatresipienter som er Epstein-Barr-virus (EBV)-seronegative eller har ukjent serostatus.

Forsiktighetsregler

Post-transplantasjon lymfoproliferativ sykdom (PTLD): I fase 2- og 3-studiene (3 studier) var forekomsten av PTLD høyere hos pasienter behandlet med belatacept enn hos pasienter behandlet med ciklosporin. EBV-seronegative resipienter behandlet med belatacept, har økt risiko for PTLD sammenlignet med EBV-positive. EBV-serologi bør fastslås før administrering startes. Resipienter som er EBV-seronegative, eller som har ukjent serostatus, bør ikke få preparatet. Infeksjoner: Kan øke følsomheten for infeksjoner, inkl. dødelige infeksjoner, opportunistiske infeksjoner, tuberkulose og herpes. CMV-profylakse anbefales i minst 3 måneder etter transplantasjon, særlig for pasienter med økt risiko for CMV-infeksjon. Profylakse mot Pneumocystis pneumoni anbefales i minst 6 måneder etter transplantasjon. Progressiv multifokal leukoencefalopati: Da økt risiko for PML og andre infeksjoner har vært assosiert med høye nivåer av samlet immunsuppresjon, bør de anbefalte dosene av belatacept og andre immunsuppressiver som brukes samtidig, herunder MMF eller MPA, ikke overskrides. Pga. risiko for transplantatet, er det anbefalt å redusere eller å seponere immunsuppressiv behandling dersom PML blir påvist. Fjerning av belatacept kan fremskyndes med plasmaferese. Maligniteter: I tillegg til PTLD har pasienter som får immunsuppressiv behandling, inkl. belatacept, en økt risiko for maligniteter, deriblant hudkreft. Eksponering for sollys og ultrafiolett (UV) lys bør begrenses ved å bruke beskyttende klær og solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Graft-trombose: Det er sett økt forekomst av graft-trombose i perioden etter transplantasjon hos resipienter av allografter etter utvidete kriterier. Hos pasienter med andre predisponerende risikofaktorer for trombose i renal allograft, er det sett trombose i renal allograft når den initielle dosen av anti-tymocytt-globulin, som immunsuppressiv induksjon, ble administrert samtidig ved samme/omtrent samme tidspunkt som første dose belatacept. Levertransplantasjon: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, og bruk er ikke anbefalt. Samtidig bruk av andre immunsuppressive legemidler: Ettersom den totale immunsuppresjonsbelastningen er en risikofaktor for maligniteter og opportunistiske infeksjoner, bør høyere enn anbefalte doser av samtidige immunsuppressive legemidler unngås. Nedtrapping av kortikosteroider: Forsiktighet bør utvises ved nedtrapping av kortikosteroiddosen, spesielt hos pasienter med høy immunologisk risikoprofil, som de med 4-6 HLA-feilparinger. Erfaring etter markedsføring viser at bruk av belatacept med basiliksimabinduksjon, mykofenolatmofetil og nedtrapping av kortikosteroid til 5 mg/dag innen uke 6 etter transplantasjon, er assosiert med økt andel akutte avstøtninger, særlig grad III. Disse avstøtningene oppstod hos pasienter med 4-6 feilparinger i HLA. Allergiske reaksjoner: Anafylaksi er rapportert. Ved alvorlig allergisk eller anafylaktisk reaksjon bør behandlingen avbrytes umiddelbart og adekvat behandling igangsettes. Pasienter på kontrollert natriumdiett: Dette legemidlet inneholder 0,65 mmol eller 15 mg natrium pr. hetteglass. Dette tilsvarer 1,95 mmol (eller 45 mg) natrium pr. maks. dose på 3 hetteglass. Dette bør tas i betraktning ved behandling av pasienter på en kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A28
Belatacept er et fusjonsprotein som ikke forventes å bli metabolisert av CYP450-enzymer og UDP-glukuronosyltransferaser. Belatacept synes ikke å ha noen direkte relevante effekter på cytokinnivå, og forventes ikke å påvirke CYP450-enzymer via effekt på cytokiner. Belatacept forventes ikke å avbryte den enterohepatiske resirkuleringen av MPA. Ved en gitt dose mykofenolatmofetil, er MPA-eksponeringen ca. 40% høyere ved samtidig administrering av belatacept enn ved samtidig bruk av ciklosporin. Vaksinering kan være mindre effektiv under behandling med belatacept. Bruk av levende vaksiner bør unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under og opptil 8 uker etter siste dose, siden potensiell risiko for embryo-/fosterutvikling er ukjent. Utilstrekkelige data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på embryo-/fosterutvikling ved doser 16 og 19 ganger større enn en human dose på 10 mg/kg, basert på AUC. Skal ikke brukes av gravide med mindre det er strengt nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det er vist utskillelse i melk hos rotter. Kvinner bør ikke amme under behandling.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, abdominalsmerter. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, CMV-infeksjon, bronkitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitetene. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Proteinuri, økt kreatinin i blodet, dysuri, hematuri. Psykiske: Søvnløshet, uro. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi, hypokalemi, dyslipidemi, hyperkalemi, hyperglykemi, hypokalsemi. Øvrige: Perifert ødem, feber, dysfunksjon av transplantat. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukocytose, polycytemi, lymfopeni. Endokrine: Cushing-symptomer. Gastrointestinale: Dyspepsi, aftøs stomatitt, abdominalt brokk. Hjerte/kar: Takykardi, bradykardi, atrieflimmer, hjertesvikt, angina pectoris, hypertrofi i venstre hjertekammer, sjokk, infarkt, hematom, lymfocele, angiopati, arteriefibrose. Hud: Akne, kløe, alopesi, hudforandring, utslett, nattesvette, hyperhidrose. Immunsystemet: Redusert IgG i blod, redusert IgM i blod. Infeksiøse: Sepsis, lungebetennelse, influensa, gastroenteritt, herpes zoster, sinusitt, herpes simplex, oral candidiasis, pyelonefritt, onykomykose, BK-virusinfeksjon, luftveisinfeksjon, candidiasis, rhinitt, cellulitt, sårinfeksjon, lokalisert infeksjon, herpes virus-infeksjon, soppinfeksjon, inkl. soppinfeksjon i hud. Lever/galle: Cytolytisk hepatitt, unormal leverfunksjonstest. Luftveier: Lungeødem, piping i brystet, hypokapni, ortopné, epistaksis, orofaryngeal smerte. Medfødte og genetiske sykdommer: Hydrocele. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelsvakhet, smerter i ben, opphovnede ledd, intervertebral platelidelse, låsing av ledd, muskelkramper, osteoartritt. Nevrologiske: Tremor, parestesi, cerebrovaskulær skade, svimmelhet, synkope, letargi, perifer nevropati. Nyre/urinveier: Renal tubulær nekrose, nyrevenetrombose, renal arteriestenose, glykosuri, hydronefrose, vesikoureteral refluks, urininkontinens, urinretensjon, nokturi. Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, diabetes mellitus, dehydrering, vekttap, acidose, væskeretensjon, hyperkalsemi, hypoproteinemi. Svulster/cyster: Plateepitelkarsinom i huden, basalcellekreft, hudpapilloma. Undersøkelser: Økt CRP, økt parathyreoideahormon i blodet. Øre: Vertigo, smerter i øret, tinnitus. Øye: Katarakt, okulær hyperemi, tåkesyn. Øvrige: Brystsmerter, fatigue (tretthet), sykdomsfølelse, dårlig tilheling, kronisk allograft nefropati, brokk i operasjonssåret. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Monocytopeni, aplasi av røde blodlegemer, agranulocytose, hemolyse, hyperkoagulasjon. Endokrine: Utilstrekkelig binyrefunksjon. Gastrointestinale: Gastrointestinal sykdom, pankreatitt, sår i tykktarmen, melena, gastroduodenale sår, rektal blødning, obstruksjon i tynntarmen, keilitt, gingival hyperplasi, smerter i spyttkjertler, misfarget avføring. Hjerte/kar: Akutt koronarsyndrom, 2. grads atrioventrikulærblokk, sykdom i aortaklaffen, supraventrikulær arytmi, venetrombose, arterietrombose, tromboflebitt, arteriestenose, claudicatio intermittens, rødme. Hud: Psoriasis, unormal hårvekst, onychoclasis, sår på penis, opphovnet ansikt, trikoptilose. Immunsystemet: Hypogammaglobulinemi, sesongallergi. Infeksiøse: Hypogammaglobulinemi, PML, cerebral soppinfeksjon, CMV-kolitt, polyomavirus-assosiert nefropati, genital herpes, stafylokokkinfeksjon, endokarditt, tuberkulose, bronkiektasi, osteomyelitt, strongyloidiasis, blastocystisinfeksjon, giardiasis, lymfangitt. Kjønnsorganer/bryst: Epididymitt, priapisme, cervixdysplasi, brystforstørrelse, smerter i testikler, sår i vulva, atrofisk vulvovaginitt, infertilitet, scrotumødem. Lever/galle: Gallesten, levercyste, leversteatose. Luftveier: Akutt lungesviktsyndrom, pulmonal hypertensjon, pneumonitt, hemoptyse, bronkopneumopati, smertefull respirasjon, pleural effusjon, søvnapnésyndrom, dysfoni, blemmedannelse i øre/nese/hals. Medfødte og genetiske sykdommer: Hypofosfatasi. Muskel-skjelettsystemet: Forstyrrelser i benmetabolismen, osteitt, osteolyse, synovitt. Nevrologiske: Encefalitt, Guillain-Barrés syndrom, hjerneødem, økt intrakranielt trykk, encefalopati, kramper, hemiparese, demyelinisering, ansiktslammelse, dysgeusi, kognitiv svikt, hukommelsessvikt, migrene, brennende følelse, diabetesnevropati, restless legs-syndrom. Nyre/urinveier: Nyrearterietrombose, nefritt, nefrosklerose, renal tubulær atrofi, cystittblødning, nyrefibrose. Psykiske: Unormale drømmer, humørsvingninger, oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitetslidelser, økt libido. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose, diabetesfot, alkalose, nedsatt appetitt, D-vitaminmangel. Svulster/cyster: EBV-assosiert lymfoproliferativ sykdom, lungekreft, endetarmskreft, brystkreft, sarkom, Kaposis sarkom, prostatakreft, livmorhalskreft, strupehodekreft, lymfom, multippelt myelom, overgangscellekarsinom. Undersøkelser: Økte pankreasenzymer, økt troponin, ubalanse i elektrolytter, økt prostataspesifikt antigen, økt urinsyre i blodet, nedsatt urinutskillelse, nedsatt blodglukose, nedsatt CD4-lymfocytter. Øre: Nedsatt hørsel. Øye: Retinitt, konjunktivitt, øyebetennelse, keratitt, lysømfintlighet, øyelokksødem. Øvrige: Infusjonsrelatert reaksjon, irritabilitet, fibrose, betennelse, tilbakevendende sykdom, varmefølelse, sår, mislykket transplantasjon, transfusjonsreaksjon, sår som åpner seg, fraktur, seneruptur, hypotensjon under prosedyre, hypertensjon under prosedyre, hematom etter prosedyre, smerter under prosedyre, hodepine under prosedyre, kvestelse. Ukjent frekvens: Øvrige: Anafylaksi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser på opptil 20 mg/kg er administrert uten tilsynelatende toksisk effekt. Ved overdosering anbefales det at pasienten overvåkes for tegn eller symptomer på bivirkninger, og at hensiktsmessig symptomatisk behandling igangsettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A A28

Egenskaper

Klassifisering: Et løselig fusjonsprotein som består av et modifisert ekstracellulært domene fra humant cytotoksisk T-lymfocytt-assosiert antigen 4 (CTLA-4) forbundet med en del (hengsel-CH2-CH3-domener) av Fc-domenet fra et humant IgG1-antistoff.
Virkningsmekanisme: Belatacept binder seg til CD80 og CD86 på antigenpresenterende celler. Som et resultat av dette, blokkeres den CD28-medierte kostimuleringen av T-celler, og aktivisering av disse hemmes. Aktiverte T-celler er de dominerende mediatorene av immunologisk respons på den transplanterte nyren. Belatacept, som er en modifisert form av CTLA4-Ig, binder seg lettere til CD80 og CD86 enn det opprinnelige CTLA4-Ig-molekylet som det er avledet fra. Denne økte bindingsevnen fører til et nivå av immunsuppresjon som er nødvendig for å hindre immunmediert allograftsvikt og dysfunksjon.
Fordeling: Ved doser på 5 og 10 mg/kg er Vdss hhv. 0,12 og 0,11 liter/kg.
Halveringstid: Ved doser på 5 og 10 mg/kg hhv. 8,2 og 9,8 dager. Steady state ved uke 8 i den innledende fasen etter transplantasjon, og ved måned 6 i vedlikeholdsfasen. Systemisk clearance, hhv. 0,51 og 0,49 ml/time/kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter rekonstituering: Den rekonstituerte oppløsningen bør umiddelbart overføres fra hetteglasset til infusjonsposen eller -flasken. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk holdbarhet for infusjonsvæsken under bruk er vist i 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes umiddelbart.

Sist endret: 04.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nulojix, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml1 stk. (hettegl.)
109242
-
-
4688,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akutt lungesviktsyndrom (ards, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

basalcellekreft (basalcellekarsinom, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkiektasi: Vedvarende, unormal utvidning av luftrørene.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cmv-infeksjon (cytomegalovirus-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diabetesnevropati (diabetisk nevropati, diabetesnevralgi): Nervesykdommer forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følesans er vanlig, spesielt nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glykosuri (glukosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

onykomykose (neglesopp, neglesoppinfeksjon, tinea unguium): Overfladisk betennelse som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.

osteoartritt (artrose, osteoartrose, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose (veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.