Antidiuretikum.

ATC-nr.: H01B A02

 

  Desmopressin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 H01B A02
Desmopressin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 24.04.2018) er utarbeidet av Ferring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SMELTETABLETTER 25 μg og 50 μg: Hver smeltetablett inneh.: Desmopressinacetat tilsv. desmopressin 25 µg, resp. 50 µg, mannitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av nokturi grunnet idiopatisk nattlig polyuri hos voksne.

Dosering

Voksne: Kjønnsspesifikk dosering. Kvinner: 25 µg. Menn: 50 µg.
Dosejustering og seponering: Dersom høyere doser vurderes pga. utilstrekkelig respons, bør andre preparater anvendes. Ved tegn/symptomer på væskeretensjon og/eller hyponatremi bør behandling avbrytes og revurderes. Ved gjenoppstart kreves streng væskerestriksjon og monitorering av serumnatriumnivå.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eldre ≥65 år: Forsiktighet bør utvises, se Forsiktighetsregler. Doseøkning anbefales ikke. Ved manglende terapeutisk effekt etter 3 måneder må videre behandling vurderes nøye.
Administrering: Tas sublingvalt (plasseres under tungen) 1 time før sengetid. Oppløses uten behov for vann. Matinntak kan redusere intensiteten og varigheten av den antidiuretiske effekten.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Habituell eller psykogent betinget polydipsi (døgnurinvolum >40 ml/kg). Kjent eller mistenkt hjertesvikt eller andre tilstander assosiert med væskeoverbelastning tilstrekkelig til å kreve behandling med diuretika, inkl. slike tilstander i anamnesen. Moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt). Kjent hyponatremi i anamnesen. Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon (SIADH).

Forsiktighetsregler

Pasienter, spesielt eldre, bør undersøkes klinisk og utspørres før behandlingsstart, da nattlig polyuri kan være symptom på kardiovaskulære eller andre tilstander assosiert med væskeoverbelastning. Ved mistanke om slike tilstander, anbefales ikke behandling. Væskeinntaket skal begrenses til minst mulig i perioden 1 time før til 8 timer etter inntak. Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til forlenget væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper). Hos pasienter ≥65 år må serumnatriumnivået være i normalområdet før behandlingsstart, den første behandlingsuken (4‑8 dager etter oppstart) og etter 1 behandlingsmåned. Ved dosenivå på 50 µg kan kvinner ha økt risiko for hyponatremi sammenlignet med menn. Bør seponeres ved serumnatriumnivå <135 mmol/liter. Brukes med forsiktighet ved tilstander karakterisert ved væske- og/eller elektrolyttubalanse, og behandlingen bør avbrytes og revurderes ved akutte forbigående tilstander med slike karakteristika (f.eks. systemiske infeksjoner, feber, gastroenteritt). Alvorlige blærelidelser/-forstyrrelser og hindret urinavløp bør vurderes før behandlingsstart. Forsiktighet må utvises ved cystisk fibrose, koronar hjertesykdom, hypertensjon, kronisk nyresykdom og preeklampsi. Ved manglende reduksjon i nattlig urinproduksjon etter påbegynt behandling, bør diagnosen nefrogen diabetes insipidus vurderes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01B A02
Forholdsregler for å unngå hyponatremi, inkl. væskerestriksjon og hyppig monitorering av serumnatrium, må tas ved samtidig behandling med NSAID, oksytocin eller legemidler kjent for å indusere SIADH. Spesiell forsiktighet bør utvises, og monitorering av natriumnivået er påkrevd ved bruk av tiazider eller loopdiuretika for hypertensjon eller andre tilstander ikke assosiert med væskeoverbelastning. Litium kan hemme antidiuretisk effekt. Spesiell forsiktighet bør utvises ved bruk av litium da desmopressin kan maskere tidlige symptomer på litiumindusert nefrogen diabetes insipidus. Anbefales ikke ved mistenkt litiumindusert nefrogen diabetes insipidus. Samtidig behandling med loperamid eller andre legemidler som forsinker intestinal transittid, kan resultere i 3 × økning i desmopressinkonsentrasjonen i serum etter oral administrering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Forsiktighet må utvises. Data fra et begrenset antall gravide og fra dyreforsøk indikerer imidlertid ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn.
Amming: Mengden desmopressin som potensielt kan overføres til barnet, er betydelig mindre enn mengden som må til for å påvirke diuresen. Det anses derfor ikke som nødvendig å avslutte amming.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist nedsatt fertilitet.
Desmopressin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, abdominalt ubehag. Øvrige: Fatigue, perifert ødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering gir forlenget virketid med økt fare for væskeretensjon og hyponatremi.
Behandling: Individuell, men generelt skal desmopressin seponeres og væskerestriksjon igangsettes. Ev. symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01B A02

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk analog av naturlig forekommende antidiuretisk hormon.
Virkningsmekanisme: Etterligner vasopressins antidiuretiske effekt ved å binde seg til V2-reseptorer i samlerørene i nyrene og forårsake reabsorpsjon av vann til kroppen, hvilket gir redusert nattlig urinproduksjon.
Absorpsjon: Moderat til høy intra- og interindividuell variasjon i biotilgjengelighet. Biotilgjengelighet av doser <60 µg er ikke undersøkt.
Fordeling: 2-kompartment distribusjonsmodell. Vd under eliminasjonsfasen er 0,3-0,5 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2,8 timer. Clearance er 7,6 liter/time.
Utskillelse: 52% utskilles uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i blisterpakningen for å beskytte mot fuktighet og lys.

Sist endret: 04.04.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.06.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nocdurna, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 μg30 stk. (blister)
580699
-
-
256,40CSPC_ICON
100 stk. (blister)
526254
-
-
770,10CSPC_ICON
50 μg30 stk. (blister)
198665
-
-
256,40CSPC_ICON
100 stk. (blister)
039809
-
-
770,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antidiuretikum (antidiuretika): Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.