Ninlaro

Takeda

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X50

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X X50
Iksazomib
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av iksazomib kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Iksazomib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at iksazomib er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 17.05.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 2,3 mg, 3 mg og 4 mg: Hver kapsel inneh.: Iksazomibsitrat tilsv. iksazomib 2,3 mg, resp. 3 mg og 4 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,3 mg: Rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 3 mg: Svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 4 mg: Gult, rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

I kombinasjon med lenalidomid og deksametason til behandling av voksne med myelomatose som har mottatt minst én tidligere behandling.

Dosering

Behandlingen må startes opp og overvåkes av lege med erfaring i håndtering av myelomatose.
Voksne: Anbefalt startdose av iksazomib er 4 mg 1 gang i uken på dag 1, 8 og 15 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for lenalidomid er 25 mg daglig på dag 1-21 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for deksametason er 40 mg på dag 1, 8, 15 og 22 i en 28-dagers behandlingssyklus. Se doseringsplan under. Før oppstart av en ny behandlingssyklus bør absolutt antall nøytrofile være ≥1 × 109/liter, antall blodplater være ≥75 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet, basert på legens vurdering, generelt være gjenopprettet til pasientens baseline eller ≤grad 1. Behandlingen bør fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Behandling med iksazomib kombinert med lenalidomid og deksametason i >24 sykluser skal være basert på en individuell nytte-/risikovurdering, siden data for toleranse og toksisitet utover 24 sykluser er begrenset. Anbefalt doseringsplan i kombinasjon med lenalidomid og deksametason (28-dagers syklus):

 

Dag 1

Dag 2-7

Dag 8

Dag 9-14

Dag 15

Dag 16-21

Dag 22

Dag 23-28

Iksazomib

4 mg

 

4 mg

 

4 mg

 

 

 

Lenalidomid

25 mg

25 mg

25 mg

25 mg

25 mg

25 mg

 

 

Deksametason

40 mg

 

40 mg

 

40 mg

 

40 mg

 


Anbefalte doseendringer: En alternerende doseendring anbefales for iksazomib og lenalidomid ved overlappende toksisitet med trombocytopeni, nøytropeni og utslett. For disse toksisitetene er 1. doseringstrinn å holde tilbake/redusere lenalidomid. Det henvises til preparatomtalen for lenalidomid for dosereduksjon ved disse toksisitetene. Anbefalte tiltak og doseendringer (se også tabell for reduksjon av iksazomibdosen):

Toksisitet

Anbefalte tiltak

Hematologisk toksisitet:

 

Antall blodplater <30 × 109/liter

Hold tilbake iksazomib og lenalidomid til antall blodplater ≥30 × 109/
liter. Ved bedring, gjenoppta lenalidomid på neste lavere dosenivå og gjenoppta iksazomib på samme dosenivå. Hvis antall blodplater faller til <30 × 109/liter igjen, hold tilbake iksazomib og lenalidomid til antall blodplater er ≥30 × 109/liter. Ved bedring, gjenoppta iksazomib på neste lavere dosenivå og gjenoppta lenalidomid på samme dosenivå.a

Absolutt antall nøytrofile <0,5 × 109/liter

Hold tilbake iksazomib og lenalidomid til absolutt antall nøytrofile er ≥0,5 × 109/liter. Vurder å legge til G-CSF iht. kliniske retningslinjer. Ved bedring, gjenoppta lenalidomid på neste lavere dosenivå og gjenoppta iksazomib på samme dosenivå. Hvis absolutt antall nøytrofile faller til <0,5 × 109/liter igjen, hold tilbake iksazomib og lenalidomid til absolutt antall nøytrofile er ≥0,5 × 109/liter. Ved bedring, gjenoppta iksazomib på neste lavere dosenivå og gjenoppta lenalidomid på samme dosenivå.a

Ikke-hematologisk toksisitet:

Utslett:

 

Grad 2 eller 3

Hold tilbake lenalidomid til utslett bedres til ≤grad 1. Ved bedring, gjenoppta lenalidomid på neste lavere dosenivå. Hvis utslett av grad 2 eller 3 oppstår igjen, hold tilbake iksazomib og lenalidomid til utslettet bedres til ≤grad 1. Ved bedring, gjenoppta iksazomib på neste lavere dosenivå og gjenoppta lenalidomid på samme dosenivå.a

Grad 4

Avbryt behandlingsregimet.

Perifer nevropati:

 

Grad 1 med smerte eller grad 2

Hold tilbake iksazomib til perifer nevropati bedres til ≤grad 1 uten smerte eller til pasientens baseline. Ved bedring, gjenoppta iksazomib på samme dosenivå.

Grad 2 med smerte eller grad 3

Hold tilbake iksazomib. Toksisitet bør, etter legens vurdering, generelt bedres til pasientens baseline eller ≤grad 1 før iksazomib gjenopptas. Ved bedring, gjenoppta iksazomib på neste lavere dosenivå.

Grad 4

Avbryt behandlingsregimet.

Annen ikke-hematologisk toksisitet:

Grad 3 eller 4

Hold tilbake iksazomib. Toksisitet bør, etter legens vurdering, generelt bedres til pasientens baseline eller høyst grad 1 før iksazomib gjenopptas. Hvis det tilskrives iksazomib, gjenoppta iksazomib på neste lavere dosenivå etter bedring.

aVed ytterligere tilfeller, alterner doseendring av lenalidomid og iksazomib.Reduksjon av iksazomibdose:

Anbefalt startdoseb

1. reduksjon til

2. reduksjon til

Avbryt behandling

4 mg

3 mg

2,3 mg

 

bAnbefalt redusert dose på 3 mg ved tilfeller av moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ESRD som krever dialyse.
Legemidler som inntas samtidig: Antiviral profylakse skal vurderes for å redusere risikoen for reaktivering av herpes zoster. Tromboseprofylakse er anbefalt og bør baseres på en vurdering av pasientens underliggende risikoer og kliniske status. For andre legemidler som det kan være nødvendig å ta samtidig, henvises det til preparatomtalen for lenalidomid og deksametason.
Forsinkede/uteblitte doser eller oppkast: Ved forsinket eller uteblitt dose av iksazomib, bør dosen kun tas hvis det er ≥72 timer til neste planlagte dose. En uteblitt dose skal ikke tas innenfor 72 timer før neste planlagte dose. Det skal ikke tas dobbelt dose som erstatning for en uteblitt dose. Ved oppkast etter å ha tatt en dose, bør ikke pasienten ta en ny dose, men fortsette med dosering ved tidspunkt for neste planlagte dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Redusert dose på 3 mg anbefales ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Redusert dose på 3 mg anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom som krever dialyse. Iksazomib er ikke dialyserbart og kan derfor gis uten å ta hensyn til tidspunkt for dialyse. Det henvises til preparatomtalen for lenalidomid for doseanbefalinger ved nedsatt nyrefunksjon. Barn: Ingen tilgjengelige data. Eldre: Visse bivirkninger (hjertearytmier) forekommer hyppigere hos eldre ≥75 år.
Administrering: Bør tas til omtrent samme tidspunkt på dag 1, 8 og 15 i hver behandlingssyklus, minst 1 time før eller minst 2 timer etter mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke knuses, tygges eller åpnes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Les preparatomtalene for samtidig administrerte legemidler med tanke på ytterligere kontraindikasjoner.

Forsiktighetsregler

Preparatomtalene for lenalidomid og deksametason må leses før behandlingsoppstart. Trombocytopeni: Trombocytopeni kan forekomme, vanligvis mellom dag 14-21 i hver 28-dagers syklus, med bedring til baseline blodplatetall ved starten av neste syklus. Blodplatetallet skal måles hyppig (minimum hver måned) under behandling. Trombocytopeni kan håndteres med doseendring eller blodplateoverføringer. Gastrointestinal toksisitet: Diaré, forstoppelse, kvalme og oppkast er rapportert, noen ganger med behov for antiemetika og antidiarroika samt støttebehandling. Dosen bør justeres ved alvorlige (grad 3-4) symptomer. Ved alvorlige tilfeller anbefales overvåkning av serumkaliumnivået. Perifer nevropati: Perifer nevropati er rapportert. Symptomer på perifer nevropati skal overvåkes. Ved ny eller forverret perifer nevropati, kan doseendring være nødvendig. Perifert ødem: Perifert ødem er rapportert. Underliggende årsaker skal evalueres, og støttebehandling gis etter behov. Deksametasondosen skal justeres iht. preparatomtalen for deksametason eller iksazomib ved symptomer av grad 3 eller 4. Kutane reaksjoner: Utslett er rapportert. Støttebehandling eller doseendring ved symptomer ≥grad 2. Levertoksisitet: Leverskader, hepatocellulær skade, hepatisk steatose, kolestatisk hepatitt og hepatotoksisitet er rapportert. Hepatiske enzymer skal overvåkes jevnlig, og dosen justeres ved grad 3 eller 4. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): PRES har forekommet. Avbryt behandling med iksazomib ved mistanke om PRES. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner ved fatigue eller svimmelhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X50
Samtidig inntak av rifampicin reduserer Cmax for iksazomib med 54% og AUC med 74%. Samtidig inntak av CYP3A4-induktorer anbefales ikke. Når iksazomib tas samtidig med deksametason, skal risikoen for redusert effekt av perorale prevensjonsmidler vurderes. Kvinner som bruker hormonell prevensjon må bruke barriereprevensjon i tillegg.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Mannlige og kvinnelige fertile pasienter skal bruke effektiv prevensjon under og i 90 dager etter behandling. Anbefales ikke til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Graviditet: Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet. Kan forårsake føtal skade. Kvinner skal unngå å bli gravide under behandling. Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid forårsaker alvorlige og livstruende fødselsdefekter. Se preparatomtalen for lenalidomid.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.
Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, forstoppelse. Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Utslett. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Perifer nevropati. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Perifert ødem, fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon, hjertesvikt. Infeksiøse: Herpes zoster. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon inkl. enzymforandringer. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øye: Tåkesyn, tørt øye, konjunktivitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombotisk trombocytopenisk purpura. Hud: Akutt febril nøytrofil dermatose (Sweets syndrom), Stevens-Johnsons syndrom. Infeksiøse: Fungal og viral lungebetennelse. Nevrologiske: Transvers myelitt, PRES. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Utilstrekkelig informasjon.
Behandling: Overvåk pasienten og gi egnet støttebehandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Selektiv og reversibel proteasomhemmer. Binder og hemmer fortrinnsvis chymotrypsinlignende aktivitet av beta 5-subenheten av 20S-proteasomet.
Absorpsjon: Tmax ca. 1 time. Oral biotilgjengelighet er 58%. AUC øker doseproporsjonalt i doseringsområdet 0,2-10,6 mg. Inntak sammen med måltid med høyt fettinnhold reduserer AUC med 28% sammenlignet med inntak etter å ha fastet over natten.
Proteinbinding: 99%.
Fordeling: Vd 543 liter.
Halveringstid: Systemisk clearance ca. 1,86 liter/time. Terminal t1/2 9,5 dager.
Metabolisme: Metaboliseres av multiple CYP-enzymer og ikke-CYP-proteiner.
Utskillelse: 62% (<3,5% uforandret) i urin og 22% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 20.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ninlaro, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,3 mg3 stk. (blister)
590825
H-resept
-
93099,50CSPC_ICON
3 mg3 stk. (blister)
086649
H-resept
-
93099,50CSPC_ICON
4 mg3 stk. (blister)
479991
H-resept
-
93099,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatose (hudsykdom): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.